Møkk, miljø og muligheter
Jegersberg gård i Kristiansand har nylig blitt Miljøfyrtårn-sertifisert, en anerkjennelse for den unike rehabiliteringsgården hvor mennesker og miljø står i sentrum. Her kobles rusmestring med ansvar, fellesskap og bærekraft på en måte som inspirerer.
– Det å bli Miljøfyrtårn-sertifisert er en gevinst for oss. Vi har blitt mer bevisste. Det er de små tingene som er viktig. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt, forteller Geir Jønsrud, avdelingsleder ved Jegersberg gård.
Med ansvar følger mestring
Jegersberg gård er bygget på en italiensk modell og tilbyr et treårig rehabiliteringsløp for mennesker med rusutfordringer. Beboerne bor, jobber og deltar i driften – fra kjøkken og gårdsutsalg til dyrestell og birøkt.
Alt arbeidet er en del av et strukturert kvalifiseringsløp, og mentorene – beboere med lengre fartstid – spiller en nøkkelrolle i driften. Ansvar og tillit står sentralt, og i helgene er det mentorene som styrer både kontor, bil og kredittkort.
– Det skulle jo egentlig ikke gå, men det funker veldig bra, sier Jønsrud.
På gården kan beboerne være så lenge de vil, men det anbefales et løp på 3 år.
– På andre rusrehabiliteringssentre er du inne i tre måneder og da er du frisk liksom. Det er ikke alltid det funker sånn, sier Jønsrud.
På Jegersberg handler det om mer enn arbeid og miljø, det handler om å bli sett. Her er beboerne kollegaer, ikke pasienter. Det skaper tilhørighet og stolthet.
– Å bli introdusert som kollega da familien min kom på besøk, gjorde noe med meg. Her blir vi inkludert og verdsatt. Og ja, de ansatte får betalt for å passe på oss, men de strekker seg lenger enn det. Hjertet er på riktig plass, forteller Kent Lindstrøm, en av beboerne.
Gården er et levende fellesskap med over 70 personer innom hver uke, inkludert frivillige, lærlinger, studenter og elever fra det alternative utdanningsprogrammet JegErUng. Det jobbes hele tiden med nye prosjekter – fra hundedagis til forhåpentligvis også snart en zip-line – om den blir godkjent.
Åpenhet og antistigma
Gården er åpen for publikum og byr på både gårdsutsalg, søndagskafé og besøk i dyreområdet.
– Det er antistigma i praksis. Folk spør hvor de narkomane er og ser gjerne for seg mennesker med knekk i knærne og neonfargede boblejakker. Da svarer vi at «vi står jo her, det er vi som serverer vafler». Det gjør noe med fordommene, sier Chris Bjørnå, arbeidsleder for kaféen.
Her viskes skillelinjer ut. Du vet ikke hvem som er beboer, frivillig eller ansatt. Det skaper en varm, inkluderende atmosfære og gjør kaféen og konferansesenteret til mer enn et spisested eller et møterom. Det blir et sted hvor fordommer får utfordringer, og hvor folk blir sett som mennesker – ikke diagnoser eller historier.
Blomster og bier – og alpakka
På gården lever beboerne side om side med alpakkaer, hester, sauer, indiske løpeender og bier, og skaper verdier langt utover det som kan måles i produkter.
– Vi valgte å starte med bier fordi vi forstår hvor avgjørende de er for økosystemet vårt. Mye ville stoppet opp og dødd ut om det ikke var for biene, og livskvaliteten til oss mennesker ville blitt kraftig svekket, forteller Christiane Brekne Holmen, mentor og hovedansvarlig for biene.
Gården startet med fire bikuber i fjor sommer og har nå utvidet til tolv. Honningen ble raskt utsolgt fra gårdsutsalget – det med god grunn. Her produseres en ren og smakfull blanding av sommer- og lynghonning, uten tilsetninger.
Christiane, som får god støtte og hjelp fra Kent og Terje med biene, er snart ferdig med birøkterkurset.
– Det er en glede å holde på med!
Mens biene summer flittig over markene, finnes det også andre dyr på gården som bidrar på sin helt egne måte, med både ull og uforglemmelige øyeblikk.
En bievennlig gjeng: Christiane Brekne Holmen, Terje Fidjestad Andreassen og Kent Lindstrøm.
Gården har i dag ti alpakkaer og er en stor publikumsfavoritt. Men alpakkaene gjør nytte for seg også. All ulla fra dyrene tas i bruk, også den som andre ofte kaster. Den grove ullen blir til hageull, som blant annet holder snegler, rådyr og katter unna planter. Over tid brytes den ned og blir næring til jorden, et naturlig kretsløp i praksis.
Resten av ulla sendes til spinneri i Norge. Selv om det finnes rimeligere alternativer i utlandet, har gården valgt å støtte norsk produksjon.
– Hvert garnnøste kan spores tilbake til den enkelte alpakka, det synes kundene er gøy, forteller Ilja Svensson, fagleder for stall og gårdsdrift.
Der ideene spirer og grønnsakene gror
Gårdsutsalget ble til etter en inspirasjonsdag, der idéene kom fra de viktigste stemmene: beboerne selv.
– Når initiativene vokser frem nedenfra, skapes det eierskap og det merkes. Her produseres det med stolthet, og alt som selges er laget eller dyrket på gården, forteller Jønsrud.
Brød bakes ferskt på kjøkkenet, grønnsaker hentes fra egen kjøkkenhage, og eplemosten kommer fra epler som ble plukket i Drammen. Det er nært, ekte og ærlig, noe kundene setter pris på det. Med en månedlig omsetning på rundt 20 000 kroner og minimalt svinn, fungerer utsalget godt, både økonomisk og sosialt.
Møkk med mening
Med mange dyr, blir det også mye møkk. Men der andre kanskje bare ser problemer, ser Jegersberg gård muligheter.
– Det er ganske meningsløst å spa møkk syv dager i uka hvis det bare skal kastes, sier Svensson.
Tidligere gikk over 180 000 kroner årlig til å kvitte seg med hestemøkk som spesialavfall på grunn av både kraftfôr, smittevern og transport. Det luktet, containerne fløt over, og bekken ved siden av var i fare for forurensning. Det måtte gjøres noe.
Resultatet ble et eget, avansert komposteringsanlegg bygget av gårdens eget arbeidslag på bygg og anlegg. De ble ikke bare kvitt lukten og forurensningsfaren, men har også skapt noe helt nytt: næringsrik kompostjord som kan brukes, selges og gjøre nytte.
Den kalles for pengebingen og det er faktisk det den er. I stedet for at møkka fraktes vekk, kjøres den nå rett inn i egne komposteringsbinger. Der får den ligge i ro under en biohud av høy eller halm, mens temperatur og luftstrøm kontrolleres med avanserte vifter. Dette kalles ASP-kompostering, og metoden er fortsatt uvanlig i Norge.
Fire temperaturmålere må vise over 55 grader i minst 30 dager før det kan kalles ferdig kompost. Går det under, må prosessen begynne på nytt. Oftest måler den over 70 grader. Når den er klar, sendes prøver inn til analyse for e.coli. Hvis alt er i orden, modnes komposten videre til den er helt luktfri og klar for bruk. Resultatet er jordforbedring av høy kvalitet.
MØKK MED MENING: Ilja Svensson, Christiane Brekne Holmen og Dag Hallenstvedt.
– Vi bruker det selv i kjøkkenhagen og det fungerer strålende. Planen er å selge det både til privatpersoner og til kommunen, for bruk i parker og grøntområder. Vi har allerede tenkt ut et abonnementsopplegg: Kjøp en plastbøtte én gang, og hent påfyll så mye du vil – eller kom med henger og last på, forteller Terje Fidjestad Andreassen, fagarbeider på gården.
– Det er kortreist, bærekraftig og helt uten svinn. Vi slipper langtransport, containerleie og miljøkostnader. Vi tjener faktisk mer på å beholde møkka enn å kvitte oss med den. Stipulert gevinst er 280 000 kroner i året. Og det aller beste? Pengene går rett tilbake til gården, til nye prosjekter og fellesskapet vårt, utdyper Jønsrud.
Det er ikke bare møkka som blir verdifull. Hele prosessen – fra idé til ferdig produkt – har vært et felles prosjekt. Ansatte og beboere har dratt på studietur til Stavanger, tegnet, søkt, gravd og bygget sammen. Det har kommet noen sørlandske gloser underveis som «sava» og «hellemyr», men nå står anlegget her – og det virker.
– Nå er det faktisk meningsfylt å stå og spa hestemøkk, forteller en engasjert Svensson.
Og det er kanskje det som beskriver prosjektet best: Det er møkk med mening.
Bærekraft som læring og livspraksis
Espen Gusdal, som er verneombud på gården, fikk jobben som miljøfyrtårnansvarlig – om noe litt motvillig.
– For vanlig dødelige som har hatt et rusproblem og plutselig blir satt til å være superbruker i kjemikalieregisteret og miljøfyrtårnansvarlig, det var voldsomt å sette seg inn i. Jeg har aldri vært en som har tenkt kildesortering og bærekraft, og plutselig skulle jeg sette meg inn i noe jeg aldri har tenkt på før, som rødmerket fisk i Barentshavet, forteller Gusdal.
– Men nå som vi er sertifisert og ser at det begynner å bli satt i system, ser vi jo gevinsten av det. Det gjør at vi kan søke forskjellige typer stønader og ha litt tyngde i det siden vi tenker bærekraftig. Det kostet litt å sertifiseres, men vi tar det igjen når vi får til å videreutvikle oss og gården.
Det hele startet med noe så enkelt som kildesortering. Deretter ble engangsartiklene byttet ut med ordentlige kopper og glass – noe både beboere og besøkende setter pris på. Den største øyeåpneren ble plastforbruket. Overraskende mye av det som leveres til gården er pakket i plast, og det førte til behovet for en egen plastcontainer.
– Vi gjør ikke dette bare for miljøets skyld. Vi gjør det fordi det passer inn i alt vi driver med. Kvalifisering, arbeidstrening, det å lære noe nytt, det er bærekraft det også. Så må vi være litt bevisste på hvem som bor her og hva de har fokus på når de kommer hit, det er ganske mye annet enn miljø, sier Jønsrud.
Et verdig Miljøfyrtårn: Geir Jønsrud, Chris Bjørnå, Espen Gusdal, varaordfører Charlotte Beckmann Finnestad og Christiane Brekne Holmen.
Jønsrud forteller videre at det handler om vaner, om å gjøre små ting som gjør en forskjell. Ikke alt på en gang, men litt og litt.
– Dette går jo inn i kvalifiseringen også. For det er klart at alle som bor her, skal jo flytte ut en gang. Da er de kanskje enda mer bevisst på disse tingene, sier Fidjestad Andreassen.
For Gusdal og resten av gjengen på gården ble sertifiseringen starten på en ny bevissthet. Men det er ikke bare miljøet som nyter godt av innsatsen.
– Det er ikke alltid så viktig for kundene om vi har en sertifisering, men de er opptatt av kortreist, ekte og ærlig mat. Av mennesker og mening. Og det er jo det vi holder på med – hele veien, avslutter Gusdal.
Mye å by på!
Jegersberg gård tenker nytt på flere områder. Her kan du lese mer om noe av det gården har å by på:
JegErUng – En alternativ opplæringsarena for elever som trenger noe annet enn vanlig skolehverdag. Elevene får et individuelt tilpasset opplegg, ofte i kombinasjon med hjemmeskole og gradvis tilbakeføring til skolen. Tilbudet startet i 2019 og har siden blitt et fast innslag i kommunen. Nesten 40 elever har deltatt, med mestring, vekst og sterke historier som resultat. Les mer her.
Bygg og anlegg – Tilbud til private, bedrifter og offentlige instanser. Inkluderer drenering ved hus, planering, belegningsstein, fundamentarbeid, masselevering m.m. I tillegg utføres mindre bygge- og anleggsoppdrag som gjerde- og plattingbygging, maling, gulvlegging, riving, snøbrøyting, busk- og trefelling, plenlegging og avfallshåndtering – med kvalitetsgaranti og fornøyde kunder som mål. Les mer her.
Gårdsleir – En dagsleir der barn får nærkontakt med dyr og natur gjennom gårdsaktiviteter. Inkluderer stell og fôring, ridning, tur, lek og kreative oppgaver. Barna deles i små grupper med gruppeledere, og dagene følger en fast rutine fra avlevering tidlig morgen til henting ettermiddag. Les mer her.
Hundedagis – Et tilbud der hundeeiere kan levere hunden om morgenen og hente den på ettermiddagen. Hundene får tur, stell og kos gjennom dagen. I dag benytter ni ulike hunder tilbudet i løpet av uken – noen én dag, andre hele uka. Det er plass til flere. Les mer her.
Hestehold – Her er det plass til både egne hester og hester fra privatpersoner. Det gir et godt og aktivt hestemiljø. Oppstallørene steller hestene selv, mens fôring, utslipp og daglig tilsyn ivaretas av gården. Per i dag står det ti oppstallørhester og sju egne hester på gården. Les mer her.
