Jegersberg gård:

Jegersberg gård i Kristiansand har nylig blitt Miljøfyrtårn-sertifisert, en anerkjennelse for den unike rehabiliteringsgården hvor mennesker og miljø står i sentrum. Her kobles rusmestring med ansvar, fellesskap og bærekraft på en måte som inspirerer.

–  Det å bli Miljøfyrtårn-sertifisert er en gevinst for oss. Vi har blitt mer bevisste. Det er de små tingene som er viktig. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt, forteller Geir Jønsrud, avdelingsleder ved Jegersberg gård.

Med ansvar følger mestring

Jegersberg gård er bygget på en italiensk modell og tilbyr et treårig rehabiliteringsløp for mennesker med rusutfordringer. Beboerne bor, jobber og deltar i driften – fra kjøkken og gårdsutsalg til dyrestell og birøkt.

Alt arbeidet er en del av et strukturert kvalifiseringsløp, og mentorene – beboere med lengre fartstid – spiller en nøkkelrolle i driften. Ansvar og tillit står sentralt, og i helgene er det mentorene som styrer både kontor, bil og kredittkort.

–  Det skulle jo egentlig ikke gå, men det funker veldig bra, sier Jønsrud.

På gården kan beboerne være så lenge de vil, men det anbefales et løp på 3 år.

– På andre rusrehabiliteringssentre er du inne i tre måneder og da er du frisk liksom. Det er ikke alltid det funker sånn, sier Jønsrud.

På Jegersberg handler det om mer enn arbeid og miljø, det handler om å bli sett. Her er beboerne kollegaer, ikke pasienter. Det skaper tilhørighet og stolthet.

– Å bli introdusert som kollega da familien min kom på besøk, gjorde noe med meg. Her blir vi inkludert og verdsatt. Og ja, de ansatte får betalt for å passe på oss, men de strekker seg lenger enn det. Hjertet er på riktig plass, forteller Kent Lindstrøm, en av beboerne.

Gården er et levende fellesskap med over 70 personer innom hver uke, inkludert frivillige, lærlinger, studenter og elever fra det alternative utdanningsprogrammet JegErUng. Det jobbes hele tiden med nye prosjekter – fra hundedagis til forhåpentligvis også snart en zip-line – om den blir godkjent.

Åpenhet og antistigma

Gården er åpen for publikum og byr på både gårdsutsalg, søndagskafé og besøk i dyreområdet.

– Det er antistigma i praksis. Folk spør hvor de narkomane er og ser gjerne for seg mennesker med knekk i knærne og neonfargede boblejakker. Da svarer vi at «vi står jo her, det er vi som serverer vafler». Det gjør noe med fordommene, sier Chris Bjørnå, arbeidsleder for kaféen.

Her viskes skillelinjer ut. Du vet ikke hvem som er beboer, frivillig eller ansatt. Det skaper en varm, inkluderende atmosfære og gjør kaféen og konferansesenteret til mer enn et spisested eller et møterom. Det blir et sted hvor fordommer får utfordringer, og hvor folk blir sett som mennesker – ikke diagnoser eller historier.

Blomster og bier – og alpakka

På gården lever beboerne side om side med alpakkaer, hester, sauer, indiske løpeender og bier, og skaper verdier langt utover det som kan måles i produkter.

– Vi valgte å starte med bier fordi vi forstår hvor avgjørende de er for økosystemet vårt. Mye ville stoppet opp og dødd ut om det ikke var for biene, og livskvaliteten til oss mennesker ville blitt kraftig svekket, forteller Christiane Brekne Holmen, mentor og hovedansvarlig for biene.

Gården startet med fire bikuber i fjor sommer og har nå utvidet til tolv. Honningen ble raskt utsolgt fra gårdsutsalget – det med god grunn. Her produseres en ren og smakfull blanding av sommer- og lynghonning, uten tilsetninger.

Christiane, som får god støtte og hjelp fra Kent og Terje med biene, er snart ferdig med birøkterkurset.

– Det er en glede å holde på med!

Mens biene summer flittig over markene, finnes det også andre dyr på gården som bidrar på sin helt egne måte, med både ull og uforglemmelige øyeblikk.

En bievennlig gjeng: Christiane Brekne Holmen, Terje Fidjestad Andreassen og Kent Lindstrøm. 

Gården har i dag ti alpakkaer og er en stor publikumsfavoritt. Men alpakkaene gjør nytte for seg også. All ulla fra dyrene tas i bruk, også den som andre ofte kaster. Den grove ullen blir til hageull, som blant annet holder snegler, rådyr og katter unna planter. Over tid brytes den ned og blir næring til jorden, et naturlig kretsløp i praksis.

Resten av ulla sendes til spinneri i Norge. Selv om det finnes rimeligere alternativer i utlandet, har gården valgt å støtte norsk produksjon.

– Hvert garnnøste kan spores tilbake til den enkelte alpakka, det synes kundene er gøy, forteller Ilja Svensson, fagleder for stall og gårdsdrift.

Der ideene spirer og grønnsakene gror

Gårdsutsalget ble til etter en inspirasjonsdag, der idéene kom fra de viktigste stemmene: beboerne selv.

– Når initiativene vokser frem nedenfra, skapes det eierskap og det merkes. Her produseres det med stolthet, og alt som selges er laget eller dyrket på gården, forteller Jønsrud.

Brød bakes ferskt på kjøkkenet, grønnsaker hentes fra egen kjøkkenhage, og eplemosten kommer fra epler som ble plukket i Drammen. Det er nært, ekte og ærlig, noe kundene setter pris på det. Med en månedlig omsetning på rundt 20 000 kroner og minimalt svinn, fungerer utsalget godt, både økonomisk og sosialt.

Møkk med mening

Med mange dyr, blir det også mye møkk. Men der andre kanskje bare ser problemer, ser Jegersberg gård muligheter.

– Det er ganske meningsløst å spa møkk syv dager i uka hvis det bare skal kastes, sier Svensson.

Tidligere gikk over 180 000 kroner årlig til å kvitte seg med hestemøkk som spesialavfall på grunn av både kraftfôr, smittevern og transport. Det luktet, containerne fløt over, og bekken ved siden av var i fare for forurensning. Det måtte gjøres noe.

Resultatet ble et eget, avansert komposteringsanlegg bygget av gårdens eget arbeidslag på bygg og anlegg. De ble ikke bare kvitt lukten og forurensningsfaren, men har også skapt noe helt nytt: næringsrik kompostjord som kan brukes, selges og gjøre nytte.

Den kalles for pengebingen og det er faktisk det den er. I stedet for at møkka fraktes vekk, kjøres den nå rett inn i egne komposteringsbinger. Der får den ligge i ro under en biohud av høy eller halm, mens temperatur og luftstrøm kontrolleres med avanserte vifter. Dette kalles ASP-kompostering, og metoden er fortsatt uvanlig i Norge. 

Fire temperaturmålere må vise over 55 grader i minst 30 dager før det kan kalles ferdig kompost. Går det under, må prosessen begynne på nytt. Oftest måler den over 70 grader. Når den er klar, sendes prøver inn til analyse for e.coli. Hvis alt er i orden, modnes komposten videre til den er helt luktfri og klar for bruk. Resultatet er jordforbedring av høy kvalitet.

MØKK MED MENING: Ilja Svensson, Christiane Brekne Holmen og Dag Hallenstvedt.

– Vi bruker det selv i kjøkkenhagen og det fungerer strålende. Planen er å selge det både til privatpersoner og til kommunen, for bruk i parker og grøntområder. Vi har allerede tenkt ut et abonnementsopplegg: Kjøp en plastbøtte én gang, og hent påfyll så mye du vil – eller kom med henger og last på, forteller Terje Fidjestad Andreassen, fagarbeider på gården.

– Det er kortreist, bærekraftig og helt uten svinn. Vi slipper langtransport, containerleie og miljøkostnader. Vi tjener faktisk mer på å beholde møkka enn å kvitte oss med den. Stipulert gevinst er 280 000 kroner i året. Og det aller beste? Pengene går rett tilbake til gården, til nye prosjekter og fellesskapet vårt, utdyper Jønsrud.

Det er ikke bare møkka som blir verdifull. Hele prosessen – fra idé til ferdig produkt – har vært et felles prosjekt. Ansatte og beboere har dratt på studietur til Stavanger, tegnet, søkt, gravd og bygget sammen. Det har kommet noen sørlandske gloser underveis som «sava» og «hellemyr», men nå står anlegget her – og det virker.

– Nå er det faktisk meningsfylt å stå og spa hestemøkk, forteller en engasjert Svensson.

Og det er kanskje det som beskriver prosjektet best: Det er møkk med mening.

Bærekraft som læring og livspraksis

Espen Gusdal, som er verneombud på gården, fikk jobben som miljøfyrtårnansvarlig – om noe litt motvillig.

– For vanlig dødelige som har hatt et rusproblem og plutselig blir satt til å være superbruker i kjemikalieregisteret og miljøfyrtårnansvarlig, det var voldsomt å sette seg inn i. Jeg har aldri vært en som har tenkt kildesortering og bærekraft, og plutselig skulle jeg sette meg inn i noe jeg aldri har tenkt på før, som rødmerket fisk i Barentshavet, forteller Gusdal.

– Men nå som vi er sertifisert og ser at det begynner å bli satt i system, ser vi jo gevinsten av det. Det gjør at vi kan søke forskjellige typer stønader og ha litt tyngde i det siden vi tenker bærekraftig. Det kostet litt å sertifiseres, men vi tar det igjen når vi får til å videreutvikle oss og gården.

Det hele startet med noe så enkelt som kildesortering. Deretter ble engangsartiklene byttet ut med ordentlige kopper og glass – noe både beboere og besøkende setter pris på. Den største øyeåpneren ble plastforbruket. Overraskende mye av det som leveres til gården er pakket i plast, og det førte til behovet for en egen plastcontainer.

– Vi gjør ikke dette bare for miljøets skyld. Vi gjør det fordi det passer inn i alt vi driver med. Kvalifisering, arbeidstrening, det å lære noe nytt, det er bærekraft det også. Så må vi være litt bevisste på hvem som bor her og hva de har fokus på når de kommer hit, det er ganske mye annet enn miljø, sier Jønsrud.

Et verdig Miljøfyrtårn: Geir Jønsrud, Chris Bjørnå, Espen Gusdal, varaordfører Charlotte Beckmann Finnestad og Christiane Brekne Holmen.

Jønsrud forteller videre at det handler om vaner, om å gjøre små ting som gjør en forskjell. Ikke alt på en gang, men litt og litt.

– Dette går jo inn i kvalifiseringen også. For det er klart at alle som bor her, skal jo flytte ut en gang. Da er de kanskje enda mer bevisst på disse tingene, sier Fidjestad Andreassen.

For Gusdal og resten av gjengen på gården ble sertifiseringen starten på en ny bevissthet. Men det er ikke bare miljøet som nyter godt av innsatsen.

– Det er ikke alltid så viktig for kundene om vi har en sertifisering, men de er opptatt av kortreist, ekte og ærlig mat. Av mennesker og mening. Og det er jo det vi holder på med – hele veien, avslutter Gusdal.

Mye å by på!

– blant de første til å resertifisere med LUMA

SG Armaturen var blant de aller første virksomhetene i Norge som resertifiserte seg med Miljøfyrtårns nye bærekraftsverktøy, LUMA.

– Det innebærer en viss risiko å være først ute, men vi så også muligheten til å bidra. Det er litt gøy å være pilot, sier bærekraftsansvarlig Audun Skare.

– Vi har et entreprenør-mindset og liker å gå foran, også når det innebærer litt risiko. Da vi ble invitert til å teste ut LUMA, så vi det som en mulighet til å bidra med ærlige tilbakemeldinger, sier han.

SG har vært sertifisert i en årrekke, og erfaringene med LUMA har vært gjennomgående positive. Spesielt trekker de frem oversikten over krav og kriterier, brukervennligheten – og det at flere aktører kunne jobbe i samme grensesnitt, samtidig.

– Med LUMA kunne både intern prosjektgruppe, ekstern konsulent og sertifisør jobbe parallelt. Det sparte oss for tid og gjorde prosessen mer effektiv, forklarer Audun.

Mer tid til faktisk bærekraftsarbeid

For SG er sertifisering og rapportering en del av et større bilde. – Verktøy som LUMA hjelper oss å jobbe mer effektivt med dokumentasjon og rapportering, slik at vi kan bruke mer tid på det som virkelig teller: tiltakene, menneskene og hverdagsbeslutningene som utgjør forskjellen, sier han. 

Bedriften har hatt årlige utslippskutt siden 2019 – samtidig som omsetningen har økt hvert år. Audun peker på at systematikken som ligger i sertifiseringen og oppfølgingen har vært en viktig driver for dette.

Et verktøy for videre forbedring – og forbedringsforslag

Selv om SG ikke opplevde at LUMA i seg selv bidro til helt nye innsikter, gjorde det arbeidet med resertifiseringen mer oversiktlig og tilgjengelig.

– Vi hadde allerede gjort mye arbeid i forkant, blant annet i forbindelse med CSRD-forberedelser. Men det var nyttig at tidligere data lå inne og kunne visualiseres automatisk. Det gjorde det lettere å kommunisere internt og følge utviklingen over tid.

SG har også gitt utviklingsteamet bak LUMA tilbakemeldinger på rapportfunksjonen, og ser frem til videre utvikling.

Til andre virksomheter: – LUMA er enkelt, ryddig og effektivt å bruke

– LUMA er spesielt relevant for små og mellomstore virksomheter. Du kommer langt uten ekstern hjelp, og det gjør verktøyet både kostnadseffektivt og tilgjengelig, sier Audun. Han understreker samtidig at for SG, som jobber med dype integrasjoner og komplekse dataplattformer, vil LUMA være ett av flere verktøy i en bredere bærekraftsstrategi.

– For oppfølging av Miljøfyrtårn er det helt klart et godt verktøy vi vil fortsette å bruke.

– og forenklet hele prosessen med miljørapportering. 

Selv om de verken var i en resertifiseringsfase eller hadde krav om å ta i bruk det nye verktøyet, valgte Deepinsight å ta i bruk Miljøfyrtårns nye bærekraftsverktøy, LUMA. Hvorfor? Fordi det ga mening. 

Deepinsight er et helseteknologiselskap med en tydelig visjon: å bygge et mer bærekraftig helsevesen gjennom matematikk og kode. Selskapet står bak verktøyet Deepinsight Hero, som hjelper kirurgiske klinikker å planlegge smartere, utnytte ressursene bedre og redusere ventetidene for pasienter. Miljøengasjementet til selskapet ble formalisert med Miljøfyrtårn-sertifisering i 2021 og resertifisering i 2024.  

Da Miljøfyrtårn lanserte nye bransjekriterier for IT- og kommunikasjonsbedrifter, så Deepinsight sin mulighet.
– Vi falt plutselig inn under en ny bransjeinndeling, og selv om vi ikke var pålagt å ta i bruk LUMA allerede nå, ønsket vi å være proaktive, forteller Head of People and Culture, Karoline Fauskanger Andersen. – Vi ønsket et verktøy som var lett å bruke, tilpasset vår bransje, og som kunne støtte både rapportering og det praktiske bærekraftsarbeidet. 

Struktur, flyt og fleksibilitet 

Erfaringene med LUMA har vært svært gode.
– Førsteinntrykket var at det var oversiktlig, ryddig og intuitivt. Verktøyet gir god veiledning underveis, samtidig som det er fleksibelt i bruk. Vi kunne både bruke forslag til mål og tiltak, og legge til egne, forteller Office & Event Manager, Marie E.O. Storlien, som jobber tett med Andersen i bærekraftsarbeidet. 

En stor fordel har vært muligheten til å redigere bærekraftsrapporten visuelt. – Vi kunne sette vårt eget preg på rapporten, legge til logo og bilder, og presentere data på en strukturert og tiltalende måte. Det gjør det lettere å kommunisere både internt og eksternt, og ikke minst mot offentlige oppdragsgivere og kunder som etterspør dokumentasjon, sier Storlien. 

Karoline og Marie synes førsteinntrykket av LUMA er positivt.

Samler og forenkler 

Tidligere jobbet Deepinsight med bærekraft gjennom ulike verktøy og spredte prosesser. – Nå har vi samlet alt på ett sted. Det gir bedre oversikt, tydeligere fremdrift og mindre behov for administrasjon. Innenfor området “Styring” er det nyttig at det finnes felt for ansvarlig, frist og status, noe som gjør det enkelt å følge opp, og styrker eierskapet i organisasjonen, forteller Storlien. 

At LUMA gjør rapporteringen enklere, er også tydelig. – Vi bruker mindre tid på å samle informasjon, og mer tid på faktisk fremdrift. 

Anbefaler LUMA videre 

– Vi vil absolutt anbefale LUMA til andre bedrifter, spesielt de som ønsker å strukturere bærekraftsarbeidet uten å gjøre det unødvendig tungvint. LUMA gir god støtte til å sette mål, dokumentere tiltak og vise fremgang, sier Andersen. 

Samtidig har de noen små forbedringsforslag. – Vi skulle ønske vi kunne merke tiltak som “kontinuerlige”, og at enkelte nye punkter i dataregistreringen ble forklart enda tydeligere. Men alt i alt er vi imponert over hvor godt verktøyet allerede fungerer. 

Og kanskje viktigst av alt: – Der tunge systemer ofte kan motarbeide fremdrift, hjelper LUMA oss å komme videre, avslutter Andersen. 

LUMA oppleves oversiktlig og brukervennlig.

I en tid der kravene til miljøansvar stadig øker, har byggentreprenøren Strøm Sivertsen AS tatt et viktig steg mot en mer bærekraftig fremtid.

Som den første virksomheten som har miljøfyrtårnsertifisert seg ved hjelp av Miljøfyrtårns nye bærekraftsverktøy LUMA, har de gjort seg mange nyttige erfaringer. Administrerende direktør, Per Ove Sivertsen deler raust om både utfordringer og råd til andre virksomheter som vurderer å gjøre det samme.

FAKTA

Les mer om LUMA

Strøm Sivertsen ønsket å bli miljøsertifisert for å tydeliggjøre sitt engasjement for bærekraft og miljøansvar.

– Det er en stadig større forventning fra kunder, samarbeidspartnere og myndigheter om å dokumentere miljøarbeidet vårt. I tillegg ønsker vi å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver og skille oss ut i konkurransen om oppdrag, forklarer Sivertsen.

Praktiske verktøy er verdifullt

For Strøm Sivertsen var valget av Miljøfyrtårn naturlig. Det er en anerkjent og konkret miljøsertifisering som er tilrettelagt for små og mellomstore bedrifter. Prosessen virket oversiktlig, og virksomheten så tidlig at sertifiseringen kunne gi dem praktiske verktøy for å forbedre både arbeidsrutiner og bærekraftige tiltak.

– Vi hadde også hørt om Miljøfyrtårn fra andre virksomheter i byggebransjen. Alt vi hørte var utelukkende positivt. Spesielt at sertifiseringen gir konkrete fordeler og er gjennomførbar uten å kreve for store ressurser, sier Sivertsen. 

En effektiv prosess med små ressurser

Selv om teamet som jobbet med å oppfylle kriteriene i sertifiseringen var lite, klarte de å gjennomføre prosessen effektivt. Sivertsen ledet arbeidet sammen med en prosjektleder og en administrasjonsansvarlig.

– Alle bidro med innspill, men sertifiseringen krevde ikke at vi satte av veldig mange personer, forklarer han. Akkurat dette var viktig for oss, som en relativt liten bedrift med begrensede ressurser. Den  største utfordringen var å samle inn nødvendig dokumentasjon, spesielt om avfallshåndtering og energibruk.

Skreddersydd for bransjen

En positiv overraskelse for Strøm Sivertsen var den gode støtten de fikk gjennom veiledningen. Det unike med Miljøfyrtårns verktøy LUMA, er at veiledningen er tilpasset bransjen og de aktivitetene som skjer hos en byggentreprenør. Det gjorde prosessen både lærerik og mye enklere enn forventet.

– Det var også motiverende å se hvor mange små endringer vi kunne gjøre som faktisk hadde stor effekt, fortsetter Sivertsen. – Verktøyet hjalp oss å avdekke og prioritere det som er mest relevant for vår virksomhet, som avfallsreduksjon og energieffektivisering. Vi fikk også en tydelig plan for tiltakene vi skal jobbe videre med.

Råd til andre virksomheter

Til andre virksomheter som vurderer å bli sertifisert, har Per Ove Sivertsen noen klare råd:

– Start med å kartlegge hva dere allerede gjør som kan telle positivt. Mange har gode rutiner uten å vite det. Involver de ansatte – deres engasjement gjør prosessen lettere og mer motiverende. Og ikke vær redd for å ta kontakt med veiledere eller rådgivere – det er mye hjelp å få.

Veien videre

Med sertifiseringen på plass håper Strøm Sivertsen å oppnå bedre omdømme i markedet og samtidig bidra til en mer bærekraftig drift som kan gi langsiktige besparelser.

– Vi ønsker også at dette skal styrke teamfølelsen internt og vise at vi som virksomheter er fremtidsrettede, avslutter Sivertsen.

Ved å satse på Miljøfyrtårn har Strøm Sivertsen ikke bare fått et synlig bevis på sitt miljøansvar, men også tatt konkrete steg mot en mer bærekraftig og effektiv fremtid.

– Medbroen gårdsbarnehage har på en enestående måte integrert bærekraft i alle deler av sin drift og pedagogikk. Som en enkeltstående barnehage har de utmerket seg ved å skape et helhetlig og sirkulært økosystem som gir barna en dyp forståelse for miljø og matproduksjon – fra jord til bord, sier administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg. 

Inspirasjonsprisen er en publikumspris, og Medbroen gårdsbarnehage er en av seks finalister som deltok i den digitale avstemmingen. Medbroen engasjerte stort og fikk desidert flest stemmer av finalistene. Det gjør Medbroen gårdsbarnehage til vinneren av prisen «Årets inspirasjon 2024».  

–  Det var sterk konkurranse, men vi forstår godt at barnehagen har imponert mange. Medbroen gårdsbarnehage former miljøbevisste fremtidige generasjoner, og deres ringvirkninger strekker seg langt utover barnehagens område, sier Ytreberg.  

På Medbroen gårdsbarnehage er bærekraft mye mer enn bare ord – det er en livsstil. Gjennom gårdens egne ressurser lærer barna om alt fra gjenbruk og naturens kretsløp til økologisk matproduksjon. Her dyrkes det grønnsaker på barnehageåkeren, som barna selv høster og forvandler til måltider sammen med barnehagens kokk. Matrestene? De går i purka Bacon og hønene, som resulterer i null matsvinn og matavfall.

Inspirerende bærekraft i alle ledd 

Juryen viser til Medbroen gårdsbarnehages evne til å tenke bærekraft i alt de gjør: 

• Barna får se hvordan planter vokser, kan høstes og tilberedes – fra jord til bord. Barna er også med på å samle egg fra hønsehuset, hjelpe til med lammingen og klippe sau. Barnehagen ønsker ikke bare å utvikle sunne matvaner, men også en bærekraftig atferd. 
  

• Barnehagen har utviklet, i samarbeid med Norges beste eksperter, sitt eget digitale Akademi Medbroen hvor ansatte får kontinuerlig kompetansepåfyll. Akademiet fokuserer på bærekraftig miljø, natur og selvberging samt gleden ved en hverdag fylt med grønne verdier.
  

• De har egen gjenbruksbutikk og byttebutikk, hvor foreldre kan bytte klær og andre gjenstander. Dette tiltaket reduserer behovet for å kjøpe nytt og fremmer en kultur av gjenbruk og deling. 
  

• Det har blitt gjenbrukt en 100 år gammel driftsbygning til barnehagelokaler. Låven holder passivhusstandard og har et svært moderne energistyringssystem som gjør dem energieffektive. Bygget varmes med vannet fra elva like ved. 
  

• Andre barnehager kommer på studiebesøk fra Norge og hele Europa, i tillegg til forskere og professorer fra hele verden som vil utvikle sine lands barnehagelærerstudier. Universitetet i Vancouver, Canada, har tatt inn bruk av humler i barnehagestudiet etter Medbroen gårdsbarnehages modell, og bruker inspirasjon fra barnehagens samiske innhold som eksempel når de snakker om integrering av inuitten i sine barnehager.  

FOTO: Petter Mollerup, Stjørdal kommune

Jubel og overraskelse 

Da Medbroen gårdsbarnehage fikk nyheten om at de hadde vunnet Årets inspirasjon 2024, var reaksjonene preget av glede, overraskelse og stolthet.  

Foreldrene i Samarbeidsutvalget uttrykte entusiastisk:  
– Vel fortjent! Så gøy! Ikke uten grunn at vi valgte Medbroen for barna våre – dere er så flinke!  

Blant de ansatte ble nyheten mottatt med stor begeistring under et møte:  
– HÆÆÆÆÆÆ????? E de muuulig???!!!, fulgt av en samstemt jubel, klapping og hopping.  

Barna, som er svært opptatt av søppelsortering, reagerte med nysgjerrighet og glede:  
– Miljøfyrtårn?? E de dæm som ska ha søpla vårres? Får vi premie av dæm? 

Reaksjonene reflekterer Medbroens sterke fellesskap og engasjement for miljø og bærekraft, og det er ingen tvil om at gårdsbarnehagen er et forbilledlig eksempel på miljøpedagogikk og en verdig vinner av Årets inspirasjon 2024.  

Miljøfyrtårn gratulerer! 

Årets Miljøfyrtårn 2024 – Små og mellomstore virksomheter:

– Buddy Electric tenker bærekraft både i produksjonen, i innsatsfaktorene og i drift av virksomheten. Og de leverer et produkt som bidrar til mindre fossile utslipp i samfunnet fordi flere velger sykkel. Det er verdt å løfte frem, sier administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Buddy Electric AS er utnevnt til Årets Miljøfyrtårn 2024 for små og mellomstore virksomheter.

Med over 30 års erfaring med elektrisk mobilitet har Buddy Electric vist at de evner å være banebrytende, ikke bare gjennom teknologi, men også ved å fremme bærekraftige verdier. Mange husker dem kanskje som pionerne bak utvikling og produksjon av den lille norske elbilen Buddy. Siden den gang har den brennende interessen for små elektriske kjøretøy vokst videre, og de fortsatte reisen med elsykkel.

Nå utvikler, produserer og distribuerer Buddy Electric elsykler under merkenavnet Buddy Bike, og har et ønske om å være en foregangsbedrift i sin bransje og sette en ny standard for miljøvennlig produksjon av elsykler.

– Buddy tenker virkelig innovativt gjennomgående i hele produktutviklingen og produksjon – inkludert sirkulærøkonomi, og i tillegg er de opptatt av at de som jobber med produksjonen har det bra. De har virkelig imponert juryen, forteller Ytreberg.

Banebrytende teknologi og bærekraft i hver detalj

Juryen viser til Buddy Electrics bærekraftige grep i produktutviklingen og produksjonsarbeidet:

• Buddy Bike X1 er verdens første elsykkel produsert med Water Injection Technology (WIT), en lukket produksjonsmetode som genererer null avfall og utslipp. Vannet som benyttes går i en lukket sløyfe og overskuddsmateriale går tilbake i prosessen. Ingenting går til spille. Produksjonen skjer i en fabrikk i Tyskland som er drevet av 100% solenergi, og metoden er utviklet for å sikre at verken ansatte eller miljøet eksponeres for farlige stoffer.
• Sykkelrammen lages av en blanding av resirkulert karbon, hovedsakelig for bilindustrien (BMW) og polygranulat. Produksjonsmetoden er svært energieffektiv, og en sykkelramme kan produseres i ett sømløst stykke på kun 90 sekunder. Dagens elsykkelrammer i aluminium består gjerne av 10-15 deler som krever energi og manuelt arbeid for å sveises sammen. Sammenliknet med en slik produksjon oppnås både vektfordeler, høyere stivhet og ca. 50% reduksjon i CO2-utslipp. Ingen annen sykkel på markedet har tilsvarende kombinasjonen av egenskaper, miljøvennlighet og lave CO2-utslipp.
• Buddy Electric sikrer at komponentene har kjent opprinnelse, med fokus på materialbruk, HMS, transport og resirkulerbarhet. De prioriterer kvalitet og lang levetid, og komponenter som kan repareres og resirkuleres. Dette forsterkes av verdens første returpantordning for sykler, hvor kundene får 1.000 kroner for å returnere sykkelrammen til resirkulering.
• Buddy Electric har utviklet en sykkel som kombinerer miljøhensyn med brukervennlighet og kvalitet. Sykkelen har et vedlikeholdsfritt beltedriftsystem som forlenger levetiden 3-4 ganger og ikke krever olje, single-speed motor uten gir slik som elbiler har, og en slitesterk ramme – noe som resulterer i 10 års garanti på sykkelen.

Foto: Buddy Bike

Med store ambisjoner for miljøet

– Buddy Electric har vist hvordan en liten virksomhet kan ta store skritt for å redusere miljøpåvirkningen og inspirere bransjen til å følge etter. Med deres elsykkel, Buddy Bike X1, har de utviklet et produkt som både reduserer avhengigheten av fossile brennstoff og demonstrerer hvordan sirkulærøkonomi kan fungere i praksis, sier juryen i sin begrunnelse.

Juryen ønsker å løfte frem Buddy Electric som en rollemodell for hvordan små og mellomstore virksomheter kan utgjøre en forskjell. Virksomheten er et eksempel på at bærekraftig innovasjon ikke bare er mulig, men også kan være en drivkraft for fremtidens verdiskapning.

– Å bli kåret til Årets Miljøfyrtårn 2024 betyr mye for oss i Buddy. Det anerkjenner arbeidet vi har lagt i å utvikle Buddy X1 og motiverer oss til å fortsette utviklingen av mer bærekraftige elsykler, sier daglig leder i Buddy Electric, Eystein Stokstad, og fortsetter:

– Vi tar hensyn til miljøet i produktene og i driften av butikken, og våre medarbeidere ser dette som en felles oppgave. Et felles miljøengasjement er meningsfullt og skaper samhold i bedriften.

Fra Buddy bil til Buddy Bike. Foto: Buddy Bike

Årets Miljøfyrtårn 2024 – Konsern og store virksomheter

– Norsk Kylling har virkelig demonstrert kontinuerlig forbedring og snudd en utfordrende drift til noe langt mer bærekraftig. De er blitt et fyrtårn innen sin bransje, sier administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Norsk Kylling ble miljøfyrtårnsertifisert i 2017 og har i de siste årene gjennomgått en imponerende snuoperasjon, fra tidligere utfordringer til å bli en internasjonalt anerkjent produsent. Virksomheten kombinerer ambisiøse miljømål med konkrete tiltak som har gjort en reell forskjell for både klima og samfunn. Denne helhetlige tilnærmingen gjør Norsk Kylling til en verdig vinner av Årets Miljøfyrtårn for konsern og store virksomheter i 2024.

– Norsk Kylling tenker bærekraft både i kjerneproduktet, i driften og overfor de ansatte og har forbedret seg på alle tre områder, og er i tillegg en foregangsbedrift når det gjelder dyrevelferd, forteller Ytreberg.

En inspirerende snuoperasjon

I sin begrunnelse legger juryen vekt på at Norsk Kylling i de siste årene har tenkt bærekraft i alle ledd og har oppnådd mye i løpet av kort tid. De viser til noen av grepene Norsk Kylling har tatt:

• Har et unikt fornybart energikonsept: Med en frittstående energisentral som deler egenprodusert energi med omkringliggende industri, har selskapet vist hvordan innovasjon kan bidra til reduksjon i lokale utslipp. Resultatene taler for seg: en imponerende reduksjon på 86 % i utslipp fra egne anlegg sammenlignet med 2020.
• Norsk Kylling fører årlig klimaregnskap i tråd med GHG-protokollen, der hele verdikjeden er inkludert i miljøarbeidet. For å være i forkant av nye rapporteringskrav gjennomførte virksomheten i fjor sin første doble vesentlighetsanalyse. Med solid innsikt i egne utslipp og påvirkninger har Norsk Kylling til enhver tid tosifret antall miljøprosjekter, blant annet innen emballasje, avfall, transport og naturmangfold.
• I 2021 flyttet Norsk Kylling inn i et moderne slakteri og foredlingsanlegg, noe som har gitt betydelige forbedringer både for selskapets klimaregnskap og arbeidsmiljøet for de ansatte. En høy grad av automasjon har redusert fysisk belastning, som tunge løft og repetitive oppgaver. I løpet av det siste året har selskapet også gjort investeringer i teknologi og utstyr for å maksimere ressursutnyttelsen av kyllingen. Egne forbedringsgrupper har jobbet målrettet for å redusere både svinn og avfall, noe som har resultert i en tydelig nedgang på begge områder og en økning i sorteringsgraden.
• Norsk Kylling har et moderne visningssenter i sitt slakteri og foredlingsanlegg, med kapasitet til å ta imot opptil 250 besøkende. Her får studenter, politikere, forskere, samarbeidspartnere og andre anledning til å lære om bærekraft matproduksjon og virksomhetens arbeid som gjøres i landbruket og matindustrien. Interessen er stor – i 2023 besøkte nærmere 2500 personer slakteriet, rugeriet og bøndene, noe som understreker verdien av dette initiativet som en arena for kunnskapsdeling og inspirasjon.

Administrerende direktør i Norsk Kylling, Hilde Talseth i produksjon. Foto: Elin Iversen

Leverer bærekraftige resultater

– Norsk Kylling utmerker seg ved å kombinere teknologisk innovasjon, dyrevelferd og bærekraft på en måte som skaper verdier for både miljø og samfunn. Deres evne til å tenke helhetlig og fremoverlent gir dem en unik posisjon i norsk næringsmiddelindustri. Juryen er imponert over selskapets målrettede arbeid, gjennomføringskraft og gode resultater. Dette inspirerer langt utover egen bransje.  

I Norsk Kylling jobber miljøfyrtårnansvarlig og HMS-team kontinuerlig med å styrke miljøarbeidet i organisasjonen. I tillegg har selskapet en dedikert bærekraftsavdeling som iverksetter tiltak for å redusere miljøbelastningen i hele verdikjeden. Med et tydelig fokus på forbedring vil selskapet fortsette arbeidet mot sitt ambisiøse mål om å redusere klimafotavtrykket med 50 prosent innen 2030.

– Norsk Kylling er et godt eksempel på hvordan ansvarlighet og bærekraft kan ligge til grunn for alle beslutninger og initiativer i en virksomhet, sier juryen i sin begrunnelse.

Administrerende direktør i Norsk Kylling, Hilde Talseth, er stolt over utmerkelsen og at Norsk Kylling sitt arbeid blir lagt merke til. – Jeg er utrolig stolt av alt vi har fått til, og av innsatsen til alle de dyktige medarbeiderne i Norsk Kylling, som hver dag bidrar til at vi utvikler oss. Denne anerkjennelsen går til alle som har vært en del av oss de siste årene, og den motiverer oss til å få til enda mer.  

Talseth fremhever også Reitan som eier, som uten tvil har vært avgjørende for alle endringene i selskapet.
– Endring krever vilje, ressurser og innsats. Vi har en eier som tar ansvar og lar oss investere i bærekraftig matproduksjon.  

Hun forteller at ansvar, samarbeid og åpenhet har drevet selskapet fremover, og bidratt til bedre løsninger enn de først så for seg.

– Snuoperasjonen vår startet med en anerkjennelse av at det vi ikke kunne vise frem, måtte vi slutte med. Nå har vi dyrevelferd og kvalitet i verdensklasse, og vi er ledende på innovasjoner som reduserer klimautslippene våre.