Jegersberg gård:
Møkk, miljø og muligheter
Jegersberg gård i Kristiansand har nylig blitt Miljøfyrtårn-sertifisert, en anerkjennelse for den unike rehabiliteringsgården hvor mennesker og miljø står i sentrum. Her kobles rusmestring med ansvar, fellesskap og bærekraft på en måte som inspirerer.
– Det å bli Miljøfyrtårn-sertifisert er en gevinst for oss. Vi har blitt mer bevisste. Det er de små tingene som er viktig. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt, forteller Geir Jønsrud, avdelingsleder ved Jegersberg gård.
Med ansvar følger mestring
Jegersberg gård er bygget på en italiensk modell og tilbyr et treårig rehabiliteringsløp for mennesker med rusutfordringer. Beboerne bor, jobber og deltar i driften – fra kjøkken og gårdsutsalg til dyrestell og birøkt.
Alt arbeidet er en del av et strukturert kvalifiseringsløp, og mentorene – beboere med lengre fartstid – spiller en nøkkelrolle i driften. Ansvar og tillit står sentralt, og i helgene er det mentorene som styrer både kontor, bil og kredittkort.
– Det skulle jo egentlig ikke gå, men det funker veldig bra, sier Jønsrud.
På gården kan beboerne være så lenge de vil, men det anbefales et løp på 3 år.
– På andre rusrehabiliteringssentre er du inne i tre måneder og da er du frisk liksom. Det er ikke alltid det funker sånn, sier Jønsrud.
På Jegersberg handler det om mer enn arbeid og miljø, det handler om å bli sett. Her er beboerne kollegaer, ikke pasienter. Det skaper tilhørighet og stolthet.
– Å bli introdusert som kollega da familien min kom på besøk, gjorde noe med meg. Her blir vi inkludert og verdsatt. Og ja, de ansatte får betalt for å passe på oss, men de strekker seg lenger enn det. Hjertet er på riktig plass, forteller Kent Lindstrøm, en av beboerne.
Gården er et levende fellesskap med over 70 personer innom hver uke, inkludert frivillige, lærlinger, studenter og elever fra det alternative utdanningsprogrammet JegErUng. Det jobbes hele tiden med nye prosjekter – fra hundedagis til forhåpentligvis også snart en zip-line – om den blir godkjent.
Åpenhet og antistigma
Gården er åpen for publikum og byr på både gårdsutsalg, søndagskafé og besøk i dyreområdet.
– Det er antistigma i praksis. Folk spør hvor de narkomane er og ser gjerne for seg mennesker med knekk i knærne og neonfargede boblejakker. Da svarer vi at «vi står jo her, det er vi som serverer vafler». Det gjør noe med fordommene, sier Chris Bjørnå, arbeidsleder for kaféen.
Her viskes skillelinjer ut. Du vet ikke hvem som er beboer, frivillig eller ansatt. Det skaper en varm, inkluderende atmosfære og gjør kaféen og konferansesenteret til mer enn et spisested eller et møterom. Det blir et sted hvor fordommer får utfordringer, og hvor folk blir sett som mennesker – ikke diagnoser eller historier.
Blomster og bier – og alpakka
På gården lever beboerne side om side med alpakkaer, hester, sauer, indiske løpeender og bier, og skaper verdier langt utover det som kan måles i produkter.
– Vi valgte å starte med bier fordi vi forstår hvor avgjørende de er for økosystemet vårt. Mye ville stoppet opp og dødd ut om det ikke var for biene, og livskvaliteten til oss mennesker ville blitt kraftig svekket, forteller Christiane Brekne Holmen, mentor og hovedansvarlig for biene.
Gården startet med fire bikuber i fjor sommer og har nå utvidet til tolv. Honningen ble raskt utsolgt fra gårdsutsalget – det med god grunn. Her produseres en ren og smakfull blanding av sommer- og lynghonning, uten tilsetninger.
Christiane, som får god støtte og hjelp fra Kent og Terje med biene, er snart ferdig med birøkterkurset.
– Det er en glede å holde på med!
Mens biene summer flittig over markene, finnes det også andre dyr på gården som bidrar på sin helt egne måte, med både ull og uforglemmelige øyeblikk.
– Men nå som vi er sertifisert og ser at det begynner å bli satt i system, ser vi jo gevinsten av det. Det gjør at vi kan søke forskjellige typer stønader og ha litt tyngde i det siden vi tenker bærekraftig. Det kostet litt å sertifiseres, men vi tar det igjen når vi får til å videreutvikle oss og gården.
Det hele startet med noe så enkelt som kildesortering. Deretter ble engangsartiklene byttet ut med ordentlige kopper og glass – noe både beboere og besøkende setter pris på. Den største øyeåpneren ble plastforbruket. Overraskende mye av det som leveres til gården er pakket i plast, og det førte til behovet for en egen plastcontainer.
– Vi gjør ikke dette bare for miljøets skyld. Vi gjør det fordi det passer inn i alt vi driver med. Kvalifisering, arbeidstrening, det å lære noe nytt, det er bærekraft det også. Så må vi være litt bevisste på hvem som bor her og hva de har fokus på når de kommer hit, det er ganske mye annet enn miljø, sier Jønsrud.
