Årlig klima- og miljørapport

Går det riktig vei med klima- og miljøarbeidet?

Med årlig klima- og miljørapportering får du svaret! Rapporten er et smart styringsverktøy som gir god oversikt over dine miljøprestasjoner, og hjelp til å finne ut om pilene peker i riktig retning. 

Miljøfyrtårn-virksomheter er forpliktet til å jobbe kontinuerlig med forbedring, og skal dokumentere sine miljøprestasjoner i årlig klima- og miljørapport innen 1. april hvert år.

Har du spørsmål eller trenger hjelp ifm. rapportering for 2020?

Veiledning til utfylling av klima- og miljørapporten og svar på ofte stilte spørsmål (FAQ) finner du nederst på denne siden. Ellers er du alltid velkommen til å kontakte oss på post@miljofyrtarn.no / 38 00 80 60.

Hva er klima- og miljørapporten?

Klima- og miljørapporten er et digitalt styringsverktøy som hjelper deg med å få oversikt over virksomhetens positive og negative miljøeffekter. Ved å fylle ut et digitalt skjema med ulike miljødata, får du nyttig innsikt i dine miljøprestasjoner, som hjelper deg med å forstå nå-situasjonen og identifisere hvor du bør målrette din miljøinnsats for å oppnå de største forbedringene. Klima- og miljørapporten inkluderer også et eget avsnitt for utarbeidelse av en handlingsplan, slik at alt klima- og miljøarbeid i virksomheten samles på ett sted.

Du får rett og slett et bedre grunnlag for å kunne ta smarte og lønnsomme miljøvalg, og for å styre virksomheten mot kontinuerlig forbedring.

Rapporten består av tre deler som må fylles ut:

1. Tall/miljødata for fjoråret

Du rapporterer inn tall/miljødata på en rekke miljøindikatorer, både på Miljøfyrtårns standard og bransjespesifikke miljøindikatorer. I tillegg kan du også definere egne miljøindikatorer, f.eks. for å kunne måle på helt spesifikke, vesentlige miljøaspekter for din virksomhet. Miljøindikatorene bygger på de samme temaene som i Milljøfyrtårns sertifiseringskriterier:

Arbeidsmiljø – Avfall – Energi – Innkjøp – Transport.

Etter at rapporten er levert blir statistikken/talldataene fremstilt grafisk i ulike grafer slik at du enkelt og effektivt kan se om utviklingen går i riktig retning, og hvor det er rom for forbedring.

Basert på innrapporterte tall på energibruk, transport og restavfall får du også et klimaregnskap som viser total og prosentvis fordeling av CO2-utslippet for din virksomhet. Med dette kan du se hvordan virksomheten påvirker klimaet, og hvordan dere best klarer å redusere fotavtrykket.

2. Gjennomførte tiltak for fjoråret

Du logger gjennomførte tiltak slik at du kan se om resultatene gjenspeiler innsatsen som er lagt ned. Fungerte det? Hva bør vi endre og gjøre i år?

3. Handlingsplan for inneværende år

Du registrerer konkrete klima- og miljøtiltak som virksomheten planlegger å gjennomføre i handlingsplanen. I Miljøfyrtårns Idebanken med over 300 miljøtips for ulike bransjer, kan du finne inspirasjon til nye tiltak.

Hvordan bruker du rapporten smart?

Med klima- og miljørapporten har du både målinger, tiltak og planer samlet på én plass, noe som gir deg et godt grunnlag for å få maksimalt ut av ditt klima- og miljøarbeid – og til å lykkes med grønn omstilling. 


1. Mål effekten av miljøarbeidet

Bruk statistikken til å få oversikt over hva dere har oppnådd i miljøarbeidet. Se om pilene peker i riktig retning. Viser grafene negativ eller positiv utvikling? Har dere gjort en ekstra innsats på noen miljøområder? Vurder om nødvendige tiltak bør iverksettes for å snu en negativ utvikling.

NY LØSNING KOMMER: I løpet av 2021 lanseres en ny løsning i klima- og miljørapporten for å kunne definere egne miljøindikatorer. Med dette får du enda bedre muligheter til å måle på helt spesifikke, vesentlige miljøaspekter/nøkkeltall for din virksomhet.

2. Se om utslippene reduseres

Bruk klimaregnskapet til å se prosentvis fordeling av CO2-utslippet for din virksomhet. Vurder om det er miljøområder dere kan gjøre forbedringer, og hvor det vil ha størst effekt å iverksette tiltak for å redusere utslipp.

3. Ta ut relevante miljødata

Er det et spesielt miljøfokus i bransjen eller viktige nøkkeltall du vil se nærmere på? Ønsker du å vise frem bestemte miljøprestasjoner? Bruk funksjonen for å “lage egen graf” til å dykke dypere ned i relevante miljøområder i virksomheten. Se tips og video her.

4. Dykk dypere ned i statistikken

Virksomheter som er sertifisert etter hovedkontormodellen har tilgang til detaljert konsernstatistikk (drilldown), som gir god oversikt over alle underenhetenes prestasjoner i en samlet graf og tabelloversikt. Bruk statistikken til å se hvor skoen trykker, og hvor det er muligheter for forbedring. Bruk også konsernstatistikken, med både aggregerte tall for hele konsernet og gjennomsnittlig tall, til å få oversikt over hva konsernet har oppnådd i miljøarbeidet totalt. 

5. Sammenligne resultatene

Er dere bedre eller dårligere enn andre i bransjen? Se hvordan virksomheten ligger an i forhold til virksomheter som er sertifisert etter samme hovedkriteriesett. 

6. Utforsk forbedringsmuligheter

Finn ut hvor skoen trykker. Hvor kan dere bli bedre? Bruk innsikten fra statistikken, klimaregnskapet, egne grafer og sammenligning til å planlegge nye tiltak for å oppnå effektive miljøforbedringer og reduserte utslipp.
Måling og planlegging vil hjelpe dere med å skape lønnsomme resultater! I Miljøfyrtårns idébank kan du hente inspirasjon til nye tiltak, fra over 300 konkrete miljøtips fordelt på 80 bransjer.

7. Del rapporten – vær åpen, ærlig og transparent

Klima- og miljørapporten skal være offentlig tilgjengelig. Du kan enkelt hente en link til rapporten som kan deles på nettsiden, i årsrapporten og andre aktuelle kanaler. Fortell konkret om hva dere har gjort, hvilke planer dere har og hva som kan bli bedre i deres miljøarbeid. Dette skaper tillit og bidrar til å inspirere og stimulere andre til grønne handlinger. Åpenhet og transparens bidrar også til å motvirke grønnvasking (dvs. virksomheter som fremstiller seg mer bærekraftige enn de egentlig er).

Hvordan ser rapporten ut?

Her er noen eksempler på grafiske fremstillinger og grafer fra klima- og miljørapporten:

Trenger du hjelp til rapportering?

Generell veiledning

FOR HOVEDKONTOR

Miljøfyrtårns har smarte verktøy for utfylling og innhenting av tall og data for hovedkontor.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Her finner du aktuelle spørsmål og svar knyttet til klima- og miljørapporteringen for 2020:


Leveringsfrist og unntak ifm. korona

2020 var et unntaksår – må jeg likevel fylle ut klima- og miljørapporten for dette året?

Ja, klima- og miljørapporten er en del av sertifiseringsgrunnlaget og skal leveres innen 1. april hvert år. Dette gjelder også for 2020 på tross av den ekstraordinære situasjonen som har vært. Samtidig har vi forståelse for at dataene for 2020 ikke vil være representative for driften og den grønne utviklingen i mange virksomheter.

NB: Leveringsfristen for klima- og miljørapporten 2020 er utsatt til 15. april på grunn av nedetiden i Miljøfyrtårnportalen som følge av dataangrepet.

Se spørsmål og svar under ang. manglende tall, samt tips til hvordan du kan bruke rapporten for 2020. 

Kan jeg få utsettelse på levering av klima- og miljørapporten?

Har du helt spesielle grunner for å be om utsettelse, må du søke om dette ved sende en e-post til: post@miljofyrtarn.no.

Angi årsak til hvorfor du trenger utsettelse, og når du forventer å kunne ferdigstille klima- og miljørapporten.

I fjor fikk alle Miljøfyrtårn-virksomheter utsettelse grunnet koronasituasjonen. I år er leveringsfristen utsatt til 15. april på grunn av nedetiden i Miljøfyrtårnportalen som følge av dataangrepet.

Jeg har ikke fylt ut fjorårets rapport ennå – må jeg fylle ut begge rapporter før leveringsfristen?

Fjorårets rapport bør du levere så raskt som mulig. Årets rapport må du fylle ut før leveringsfristen 1. april.

Vi minner om at årlig klima- og miljørapportering er en del av sertifiseringsgrunnlaget for Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter.

Virksomheten har måttet permittere ansatte som følge av korona – hvordan rapporterer jeg på årsverk?

Antall årsverk gjelder alle som har vært tilknyttet virksomheten i 2020. Dersom ansatte har blitt permittert, skal de dermed inkluderes i statistikken over antall årsverk, ettersom de fremdeles har vært tilknyttet virksomheten. Ved oppsigelser skal årsverk utelates.

Du kan gjerne spesifisere i kommentarfeltet hvor mange årsverk som har vært permittert.

Siden 2020 i liten grad representerer et normal driftsår – bør jeg bruke estimerte tall?

Nei, du bør ikke estimere tall ut ifra hvordan du forventer året ville ha sett ut med normal drift.

Tallene du fyller inn skal være den faktiske aktiviteten til din virksomhet, sånn som de har vært i 2020.

Se spørsmål og svar under ang. manglende tall, samt tips til hvordan du kan bruke rapporten for 2020. 

Virksomheten har hatt mye hjemmekontor – hvordan rapporterer jeg dette?

Du rapporterer på den gjeldende aktiviteten som har vært på virksomhetens ordinære driftslokasjoner, f.eks. strømforbruk og oppvarming.

Aktiviteter som har blitt gjort i hjemmet hos de ansatte skal ikke inkluderes i klima- og miljørapporten, dette gjelder f.eks. avfall og strømforbruk.

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, bruker du estimatet for de periodene veiingene er representative for. Er veiingene f.eks. gjennomført i en periode der alle ansatte var tilbake på kontoret, så skal disse veiingene kun representere tilsvarende perioder, og ikke perioder med hjemmekontor.

Virksomheten har vært nedstengt deler av året – hvordan rapporterer jeg dette?

Mange virksomheter har i perioder av 2020 måttet stenge ned virksomheten, som for eksempel frisører, barnehager, serveringssteder mfl. For de stengte periodene skal du i rapporteringen inkludere den aktiviteten som fremdeles har vært på virksomhetens lokasjoner, for eksempel strømforbruk og oppvarming.

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, bruker du estimatet for de periodene veiingene er representative for. For eksempel, en frisørsalong som gjennomførte veiinger om sommeren mens salongen var åpen, men som ellers var stengt i perioder på våren og høsten, skal bruke disse veiingene som beregningsgrunnlag for periodene virksomheten holdt åpent. 


Manglende tall og bruk av rapport

Jeg har problemer med å finne tall for 2020 – hvordan rapportere jeg?

For mange virksomheter har driften i 2020 ikke vært som den pleier, noe som kan gjøre innsamling av data til rapporteringen vanskelig. Her svarer vi på noen av utfordringene knyttet til dette. 

I utgangspunktet skal rapporteringen gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig.

  • Om du ikke har data i det hele tatt, skal det rapporteres blankt, og det bør da fremgå i kommentarfeltet at datamangel er årsaken til at du ikke har fylt inn tall for denne indikatoren.
  • Manglende data kan også skyldes at det ikke har vært gjennomført aktiviteter i 2020 knyttet til en bestemt indikator. Det betyr at dersom det faktiske forbruket er 0, skal du rapportere “0” eller “nei” avhengig svartypen som påkreves. Dette kan f. eks. være aktuelt om virksomheten ikke har hatt noen flyreiser.

Klima- og  miljørapporten er et verktøy som virksomheten kan bruke til å følge med på utvikling av sine miljøpåvirkninger og effektene av tiltakene. Det er derfor viktig at du vurderer hva som er mest hensiktsmessig å rapportere. Det vil si:

  • I noen situasjoner vil det gi mest mening å rapportere blankt.
  • I noen situasjoner vil det gi mest mening å gi et realistisk estimat. 

Se svar ang. spesifikke eksempler/indikatorer under.

Virksomheten har ikke gjennomført regelmessige avfallsveiinger – hvordan estimerer jeg avfallsmengde?

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, så skal du bare bruke estimatet for de periodene veiingene er representative for.

F.eks. dersom veiingene er gjennomført i en periode der alle ansatte var tilbake på kontoret eller en salong/serveringssted holdt åpent, så skal disse tallene kun representere tilsvarende perioder – og ikke perioder med bruk av hjemmekontor eller nedstenging av virksomheten. 

Virksomheten har ikke hatt mulighet til å lese av strømmåleren – hvordan rapporterer jeg på strømforbruk?

Rapporteringen skal gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig. Om du ikke har data i det hele tatt, skal det rapporteres blankt. Får du i ettertid mulighet for å innhente aktuelle data, kan du kontakte Miljøfyrtårn for å be om at din klima- og miljørapport låses opp, slik at du kan fylle ut disse tallene. 

Virksomheten har matservering, men med lite aktivitet – hvordan rapporterer jeg på antall økologiske produkter?

Rapporteringen skal gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig. Dersom forbruket her er 0 (eller lavt), rapporterer du dette. Du kan gjerne skrive en forklaring i kommentarfeltet på hvor mye av matserveringen som var redusert i 2020.

Tallene for 2020 er lite representative for virksomhetens generelle drift – hvordan bruker jeg rapporten?

For mange virksomheter har 2020 vært et krevende år, der driften har vært betydelig annerledes enn vanlig, og mange av de vanlige aktivitetene i virksomheten har endret seg eller ikke vært mulig å gjennomføre.

Fra et klima- og miljøperspektiv kan vi likevel ta med oss en del verdifull lærdom videre, når vi forhåpentligvis snart får tilbake en mer normal hverdag. Et eksempel på dette kan være økt bruk av digitale møter og samlinger fremfor å reise. 

Selv om rapporten for 2020 ikke representerer virksomhetens vanlige drift, så kan du likevel bruke tallgrunnlaget til å identifisere hvor stor effekt de endrede aktivitetene har hatt på virksomhetens klima- og miljøpåvirkninger. Vi oppfordrer deg derfor til å dykke ned i resultatene for å finne ut:

  • Hva har endret seg?
  • Er det noen av endringene som har gitt en positiv miljøeffekt?
  • Er det noen av endringene som har gitt en negativ miljøeffekt?
  • Er det noen av endringene, med positiv miljøeffekt, som bør videreføres?

Her er noen eksempler:

  • Som følge av reiserestriksjoner har mange virksomheter vært nødt til å øke bruken av digitale møter som erstatning for fysiske møter. Dette har redusert reisebehovet, og nasjonalt og internasjonalt har vi sett en stor reduksjon i flytrafikken, noe som er svært bra sett fra et klimaperspektiv. Mange virksomheter har blant annet måttet etablere rutiner for digitale møter, endre praksis for kundemøter, sikre datasikkerheten ved hjemmekontor osv. Disse omstillingene har lagt et godt grunnlag som muliggjør og senker terskelen for å gjennomføre digitale møter også i fremtiden – slik at man kan redusere jobbreiser.
  • Noen barnehager har opplevd redusert matavfall som følge av smitteverntiltak knyttet til matpakke og at rester tas med hjem (forhåpentligvis spises restene hjemme). Er dette en praksis som kan videreføres når normal matservering er gjenetablert – kan det lages ordninger for at overskuddsmaten nyttiggjøres?

Har du andre eksempler på hvordan din virksomhet har opplevd positive miljøeffekter som følge av endrede aktiviteter? Del gjerne disse erfaringene med oss.  

Relaterte saker