Klima- og miljørapport

Går det riktig vei med klima- og miljøarbeidet?

Med årlig klima- og miljørapportering får du svaret!

Rapporten er et smart styringsverktøy som gir god oversikt over dine miljøprestasjoner, og hjelp til å finne ut om pilene peker i riktig retning. Miljøfyrtårn-virksomheter er forpliktet til å jobbe kontinuerlig med forbedring, og skal dokumentere sine miljøprestasjoner i årlig klima- og miljørapport innen 1. april hvert år.

På denne siden finner du alt du trenger å vite om klima- og miljørapportering (klikk på ønsket tema):


Hva er klima- og miljørapporten?

Klima- og miljørapporten er et digitalt styringsverktøy som hjelper deg med å få oversikt over virksomhetens positive og negative miljøeffekter.

Ved å fylle ut et digitalt skjema med ulike miljødata, får du nyttig innsikt i dine miljøprestasjoner, som hjelper deg med å forstå nå-situasjonen og identifisere hvor du bør målrette din miljøinnsats for å oppnå de største forbedringene. Klima- og miljørapporten inkluderer også et eget avsnitt for utarbeidelse av en handlingsplan, slik at alt klima- og miljøarbeid i virksomheten samles på ett sted.

Du får rett og slett et bedre grunnlag for å kunne ta smarte og lønnsomme miljøvalg, og for å styre virksomheten mot kontinuerlig forbedring.

Rapporten består av tre deler som må fylles ut:

1. Tall/miljødata for fjoråret ↓

Du rapporterer inn tall/miljødata på en rekke miljøindikatorer, både på Miljøfyrtårns standard og bransjespesifikke miljøindikatorer. I tillegg kan du også definere egne miljøindikatorer, f.eks. for å kunne måle på helt spesifikke, vesentlige miljøaspekter for din virksomhet. Miljøindikatorene bygger på de samme temaene som i Milljøfyrtårns sertifiseringskriterier:

Arbeidsmiljø – Avfall – Energi – Innkjøp – Transport.

    

Etter at rapporten er levert blir statistikken/talldataene fremstilt grafisk i ulike grafer slik at du enkelt og effektivt kan se om utviklingen går i riktig retning, og hvor det er rom for forbedring.

Basert på innrapporterte tall på energibruk, transport og restavfall får du også et klimaregnskap som viser total og prosentvis fordeling av CO2-utslippet for din virksomhet. Med dette kan du se hvordan virksomheten påvirker klimaet, og hvordan dere best klarer å redusere fotavtrykket.

2. Gjennomførte tiltak for fjoråret ↓

Du logger gjennomførte tiltak slik at du kan se om resultatene gjenspeiler innsatsen som er lagt ned. Fungerte det? Hva bør vi endre og gjøre i år?

3. Handlingsplan for inneværende år ↓

Du registrerer konkrete klima- og miljøtiltak som virksomheten planlegger å gjennomføre i handlingsplanen. I Miljøfyrtårns Idebanken med over 300 miljøtips for ulike bransjer, kan du finne inspirasjon til nye tiltak.

Hva er nytt i 2022?

Vi gleder oss over å kunne dele følgende nyheter for 2022 – som gir et betydelig løft og nye muligheter i rapporteringsarbeidet:

NYHET: Endringer i indikatorer – bedre og mer relevante data ↓

Klima- og miljørapporten er nå blitt bedre og mer relevant for enda flere.

En vesentlig oppgradering i indikatortyper* og oppdaterte omregningsfaktorer* for klimaregnskap vil gi mer nøyaktige og relevante data for flere virksomheter. Endringene er etterspurt av både virksomheter og partnere, og er viktige bidrag for å forbedre Miljøfyrtårns styringsverktøy og løfte rapportens datakvalitet. Alt i alt vil det gi deg bedre innsikt i dine klima- og miljødata.

OBS: For noen kan nok endringene føre til at utfyllingen oppleves litt uvant. Derfor oppfordrer vi til å lese forklaringene i hjelpetekstene til hver enkelt indikator i klima- og og miljørapporten, og til å se veiledningsvideo nr. 4 som viser hvordan du fyller den ut.

Oppsummert er dette de viktigste endringene:

Gjelder alle (obligatorisk):

  • Avfallsfraksjonene i indikatoren for avfallsmengder vil være i henhold til Norsk Standard.
    (Se tips til utfylling i FAQ)
  • Ny indikator på drivstofforbruk inkluderer flere drivstofftyper, og det differensieres mellom personbil/varebil, lastebiler/buss, anleggsmaskiner og skipsfart.

Valgfritt:

  • Virksomheter som ønsker det, kan nå rapportere på flere frivillige indikatorer for å få et mer fullstendig klimaregnskap (i henhold til den internasjonale GHG-protokollen). Dette gjelder blant annet for flere typer tjenestereiser i tillegg til flyreiser, frakt og ansattes reise til og fra jobb. Virksomheter som derimot ikke trenger eller ønsker dette, kan bare kan la være å fylle ut disse indikatorene. 

For spesielt interesserte: Se detaljert oversikt over endringene her (PDF).

Har du fremdeles spørsmål, kontakt din konsulent eller Miljøfyrtårn direkte.


*Indikator: En verdi eller data som kan beskrive miljøeffekten i en bedrift basert på aktiviteter og forbruk (eksempel vekt på ulike typer avfall, energiforbruk fra ulike typer energikilder).
*Omregningsfaktorer: En standardisert formel som omregner et spesifikt forbruk til CO2-ekvivalenter, altså et klimaregnskap.
NYHET: Mulighet for å legge til egne indikatorer – og få dypere innsikt ↓

Virksomheter har nå mulighet til å opprette egne indikatorer i klima- og miljørapporten!

Egne indikatorer gjør at virksomheter kan måle på aktiviteter som er enda mer spesifikke for sin virksomhet enn det som er standard fra Miljøfyrtårn. Dette kan gi bedre miljøledelse og dypere innsikt i virksomhetens miljøarbeid – og et enda bedre grunnlag for å lykkes med å måle, vurdere og følge opp reelle mål og tiltak.

NB: Egne indikatorer kommer i tillegg til standardindikatorene og er frivillige å fylle ut. De vil ikke erstatte indikatorene som er standard/obligatoriske å fylle ut.

Lurer du på om din virksomhet har behov for å opprette egne indikatorer?

Standardindikatorene i klima- og miljørapporten er relevante og gir god innsikt i flere sentrale aktiviteter for de fleste virksomheter, for eksempel innen strømforbruk, drivstofforbruk og avfallsmengder. Noen virksomheter har derimot aktiviteter med vesentlige påvirkninger som ikke fanges opp av standardindikatorene, men som kan være verdifulle å måle og følge opp i tillegg.

Hvordan kommer din virksomhet i gang med å opprette egne indikatorer?

Ta kontakt med din konsulent for å få hjelp til å opprette egne indikatorer.

Det er kun kvalifiserte konsulenter som har fullført e-læringskurs, som kan bruke den nye funksjonen for å opprette indikatorer, og videre hjelpe virksomheter med dette.

NB: Internrådgivere i større konsern/kommuner har også mulighet til å ta e-læringskurset, for å kunne opprette egne indikatorer på vegne av sitt hovedkontor og sine underenheter. Ta kontakt med din kontaktperson (KAM) i Miljøfyrtårn.

Hvordan bruker du rapporten smart?

Med klima- og miljørapporten har du både målinger, tiltak og planer samlet på én plass, noe som gir deg et godt grunnlag for å få maksimalt ut av ditt klima- og miljøarbeid – og til å lykkes med grønn omstilling. 

Her er syv tips til hvordan du bruker rapporten smart:

1. Mål effekten av miljøarbeidet ↓

Bruk statistikken til å få oversikt over hva dere har oppnådd i miljøarbeidet. Se om pilene peker i riktig retning. Viser grafene negativ eller positiv utvikling? Har dere gjort en ekstra innsats på noen miljøområder? Vurder om nødvendige tiltak bør iverksettes for å snu en negativ utvikling.

NYHET: I januar 2022 ble det lansert en ny funksjon som gir virksomheter muligheten til å legge til egne indikatorer i klima- og miljørapporten, for å kunne få dypere innsikt i sine klima- og miljødata. Les mer over (Hva er nytt i 2022?).  

2. Se om utslippene reduseres ↓

Bruk klimaregnskapet til å se prosentvis fordeling av CO2-utslippet for din virksomhet. Vurder om det er miljøområder dere kan gjøre forbedringer, og hvor det vil ha størst effekt å iverksette tiltak for å redusere utslipp.

3. Ta ut relevante miljødata ↓

Er det et spesielt miljøfokus i bransjen eller viktige nøkkeltall du vil se nærmere på? Ønsker du å vise frem bestemte miljøprestasjoner? Bruk funksjonen for å “lage egen graf” til å dykke dypere ned i relevante miljøområder i virksomheten. Se tips og video her.

4. Dykk dypere ned i statistikken ↓

Virksomheter som er sertifisert etter hovedkontormodellen har tilgang til detaljert konsernstatistikk (drilldown), som gir god oversikt over alle underenhetenes prestasjoner i en samlet graf og tabelloversikt. Bruk statistikken til å se hvor skoen trykker, og hvor det er muligheter for forbedring. Bruk også konsernstatistikken, med både aggregerte tall for hele konsernet og gjennomsnittlig tall, til å få oversikt over hva konsernet har oppnådd i miljøarbeidet totalt. 

5. Sammenligne resultatene ↓

Er dere bedre eller dårligere enn andre i bransjen? Se hvordan virksomheten ligger an i forhold til virksomheter som er sertifisert etter samme hovedkriteriesett. 

6. Utforsk forbedringsmuligheter ↓

Finn ut hvor skoen trykker. Hvor kan dere bli bedre? Bruk innsikten fra statistikken, klimaregnskapet, egne grafer og sammenligning til å planlegge nye tiltak for å oppnå effektive miljøforbedringer og reduserte utslipp.

Måling og planlegging vil hjelpe dere med å skape lønnsomme resultater! I Miljøfyrtårns idébank kan du hente inspirasjon til nye tiltak, fra over 300 konkrete miljøtips fordelt på 80 bransjer.

7. Del rapporten – vær åpen, ærlig og transparent ↓

Klima- og miljørapporten skal være offentlig tilgjengelig. Du kan enkelt hente en link til rapporten som kan deles på nettsiden, i årsrapporten og andre aktuelle kanaler. Fortell konkret om hva dere har gjort, hvilke planer dere har og hva som kan bli bedre i deres miljøarbeid. Dette skaper tillit og bidrar til å inspirere og stimulere andre til grønne handlinger. Åpenhet og transparens bidrar også til å motvirke grønnvasking (dvs. virksomheter som fremstiller seg mer bærekraftige enn de egentlig er).

Hvordan ser rapporten ut?

Her er noen eksempler på grafiske fremstillinger og grafer fra klima- og miljørapporten:

 

Trenger du hjelp til rapportering?

E-læring

Videoveiledning

Gjennom en serie med videoer blir du guidet gjennom hvordan du rapporter, og får tips og råd til hvordan du kan få mest mulig nytte av dine klima- og miljødata. Merk spesielt video nr. 4 som forklarer hvordan du fyller ut nye indikatorer.

HOVEDKONTOR

Veiledning

Miljøfyrtårn har smarte verktøy for utfylling og innhenting av tall og data for hovedkontor:

Spørsmål?

Kontakt din konsulent eller Miljøfyrtårn på: post@miljofyrtarn.no / 38 00 80 60.

Problemer med innlogging?
Trykk på “Glemt passord?” på innloggingssiden til Miljøfyrtårnportalen.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Her finner du aktuelle spørsmål og svar knyttet til klima- og miljørapporteringen for 2021:


Leveringsfrist og unntak ifm. korona

2021 var et unntaksår – må jeg likevel fylle ut klima- og miljørapporten for dette året? ↓

Ja, klima- og miljørapporten er en del av sertifiseringsgrunnlaget og skal leveres innen 1. april hvert år. Dette gjelder også for 2021 på tross av den ekstraordinære situasjonen som har vært. Samtidig har vi forståelse for at dataene for 2021 ikke vil være representative for driften og den grønne utviklingen i mange virksomheter.

Se spørsmål og svar under ang. manglende tall, samt tips til hvordan du kan bruke rapporten for 2021. 

Kan jeg få utsettelse på levering av klima- og miljørapporten? ↓

Har du helt spesielle grunner for å be om utsettelse, må du søke om dette ved sende en e-post til: post@miljofyrtarn.no.

Angi årsak til hvorfor du trenger utsettelse, og når du forventer å kunne ferdigstille klima- og miljørapporten.

Jeg har ikke fylt ut fjorårets rapport ennå – må jeg fylle ut begge rapporter før leveringsfristen? ↓

Fjorårets rapport bør du levere så raskt som mulig. Årets rapport må du fylle ut før leveringsfristen 1. april.

Vi minner om at årlig klima- og miljørapportering er en del av sertifiseringsgrunnlaget for Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter.

Virksomheten har måttet permittere ansatte som følge av korona – hvordan rapporterer jeg på årsverk? ↓

Antall årsverk gjelder alle som har vært tilknyttet virksomheten i 2021. Dersom ansatte har blitt permittert, skal de dermed inkluderes i statistikken over antall årsverk, ettersom de fremdeles har vært tilknyttet virksomheten. Ved oppsigelser skal årsverk utelates.

Du kan gjerne spesifisere i kommentarfeltet hvor mange årsverk som har vært permittert.

Siden 2021 i liten grad representerer et normal driftsår – bør jeg bruke estimerte tall? ↓

Nei, du bør ikke estimere tall ut ifra hvordan du forventer året ville ha sett ut med normal drift.

Tallene du fyller inn skal være den faktiske aktiviteten til din virksomhet, sånn som de har vært i 2021.

Se spørsmål og svar under ang. manglende tall, samt tips til hvordan du kan bruke rapporten for 2021. 

Virksomheten har hatt mye hjemmekontor – hvordan rapporterer jeg dette? ↓

Du rapporterer på den gjeldende aktiviteten som har vært på virksomhetens ordinære driftslokasjoner, f.eks. strømforbruk og oppvarming.

Aktiviteter som har blitt gjort i hjemmet hos de ansatte skal ikke inkluderes i klima- og miljørapporten, dette gjelder f.eks. avfall og strømforbruk.

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, bruker du estimatet for de periodene veiingene er representative for. Er veiingene f.eks. gjennomført i en periode der alle ansatte var tilbake på kontoret, så skal disse veiingene kun representere tilsvarende perioder, og ikke perioder med hjemmekontor.

Virksomheten har vært nedstengt deler av året – hvordan rapporterer jeg dette? ↓

Noen virksomheter har i perioder av 2021 måttet stenge ned virksomheten, som for eksempel serveringssteder mfl. For de stengte periodene skal du i rapporteringen inkludere den aktiviteten som fremdeles har vært på virksomhetens lokasjoner, for eksempel strømforbruk og oppvarming.

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, bruker du estimatet for de periodene veiingene er representative for. For eksempel, om virksomheten gjennomførte veiinger om sommeren når den holdt åpent, men som ellers var stengt i perioder på våren og høsten, skal den bruke disse veiingene som beregningsgrunnlag for periodene virksomheten holdt åpent. 


Utfylling og bruk av rapport

Virksomheten sorterer ikke avfall i henhold til de nye indikatorene – hvordan rapporter jeg? ↓

Her er noen eksempler:

For avfallskategorien «Papir, papp og kartong», kan virksomheter nå rapportere på flere detaljerte fraksjoner. Noen virksomheter sorterer i henhold til denne typen detaljnivå, andre ikke. Dersom du for eksempel er en kontorbedrift som ikke har detaljsortering av papir, papp og kartong, kan du velge samlekategorien «blandet papp og papir», og la være å huke av for og rapportere på de fraksjonene som ikke er aktuelle for deg.

Det samme gjelder for de andre kategoriene, for eksempel glass. Dersom du ikke har egen sortering på vindusglass, laminert glass eller pryd og bruksglass, huker du bare av for «blandet glass».

TIPS: Les forklaringene i hjelpetekstene i selve rapporten, og se veiledningsvideo nr. 4 som viser hvordan du fyller ut rapporten.

Jeg har problemer med å finne tall for 2021 – hvordan rapportere jeg? ↓

For mange virksomheter har driften i 2021 ikke vært som den pleier, noe som kan gjøre innsamling av data til rapporteringen vanskelig. Her svarer vi på noen av utfordringene knyttet til dette. 

I utgangspunktet skal rapporteringen gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig.

  • Om du ikke har data i det hele tatt, skal det rapporteres blankt, og det bør da fremgå i kommentarfeltet at datamangel er årsaken til at du ikke har fylt inn tall for denne indikatoren.
  • Manglende data kan også skyldes at det ikke har vært gjennomført aktiviteter i 2021 knyttet til en bestemt indikator. Det betyr at dersom det faktiske forbruket er 0, skal du rapportere “0” eller “nei” avhengig svartypen som påkreves. Dette kan f. eks. være aktuelt om virksomheten ikke har hatt noen flyreiser.

Klima- og  miljørapporten er et verktøy som virksomheten kan bruke til å følge med på utvikling av sine miljøpåvirkninger og effektene av tiltakene. Det er derfor viktig at du vurderer hva som er mest hensiktsmessig å rapportere. Det vil si:

  • I noen situasjoner vil det gi mest mening å rapportere blankt.
  • I noen situasjoner vil det gi mest mening å gi et realistisk estimat. 

Se svar ang. spesifikke eksempler/indikatorer under.

Virksomheten har ikke gjennomført regelmessige avfallsveiinger – hvordan estimerer jeg avfallsmengde? ↓

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, så skal du bare bruke estimatet for de periodene veiingene er representative for.

F.eks. dersom veiingene er gjennomført i en periode der alle ansatte var tilbake på kontoret eller en salong/serveringssted holdt åpent, så skal disse tallene kun representere tilsvarende perioder – og ikke perioder med bruk av hjemmekontor eller nedstenging av virksomheten. 

Virksomheten har ikke hatt mulighet til å lese av strømmåleren – hvordan rapporterer jeg på strømforbruk? ↓

Rapporteringen skal gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig. Om du ikke har data i det hele tatt, skal det rapporteres blankt. Får du i ettertid mulighet for å innhente aktuelle data, kan du kontakte Miljøfyrtårn for å be om at din klima- og miljørapport låses opp, slik at du kan fylle ut disse tallene. 

Virksomheten har matservering med lite aktivitet – hvordan rapporterer jeg på antall økologiske produkter? ↓

Rapporteringen skal gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig. Dersom forbruket her er 0 (eller lavt), rapporterer du dette. Du kan gjerne skrive en forklaring i kommentarfeltet på hvor mye av matserveringen som var redusert i 2021.

Tallene for 2021 er lite representative for virksomhetens generelle drift – hvordan bruker jeg rapporten? ↓

For mange virksomheter har 2021 vært et krevende år, der driften har vært betydelig annerledes enn vanlig, og mange av de vanlige aktivitetene i virksomheten har endret seg eller ikke vært mulig å gjennomføre.

Fra et klima- og miljøperspektiv kan vi likevel ta med oss en del verdifull lærdom videre, når vi forhåpentligvis snart får tilbake en mer normal hverdag. Et eksempel på dette kan være økt bruk av digitale møter og samlinger fremfor å reise. 

Selv om rapporten for 2021 ikke representerer virksomhetens vanlige drift, så kan du likevel bruke tallgrunnlaget til å identifisere hvor stor effekt de endrede aktivitetene har hatt på virksomhetens klima- og miljøpåvirkninger. Vi oppfordrer deg derfor til å dykke ned i resultatene for å finne ut:

  • Hva har endret seg?
  • Er det noen av endringene som har gitt en positiv miljøeffekt?
  • Er det noen av endringene som har gitt en negativ miljøeffekt?
  • Er det noen av endringene, med positiv miljøeffekt, som bør videreføres?

Her er noen eksempler:

  • Som følge av reiserestriksjoner har mange virksomheter vært nødt til å øke bruken av digitale møter som erstatning for fysiske møter. Dette har redusert reisebehovet, og nasjonalt og internasjonalt har vi sett en stor reduksjon i flytrafikken, noe som er svært bra sett fra et klimaperspektiv. Mange virksomheter har blant annet måttet etablere rutiner for digitale møter, endre praksis for kundemøter, sikre datasikkerheten ved hjemmekontor osv. Disse omstillingene har lagt et godt grunnlag som muliggjør og senker terskelen for å gjennomføre digitale møter også i fremtiden – slik at man kan redusere jobbreiser.
  • Noen barnehager har opplevd redusert matavfall som følge av smitteverntiltak knyttet til matpakke og at rester tas med hjem (forhåpentligvis spises restene hjemme). Er dette en praksis som kan videreføres når normal matservering er gjenetablert – kan det lages ordninger for at overskuddsmaten nyttiggjøres?

Har du andre eksempler på hvordan din virksomhet har opplevd positive miljøeffekter som følge av endrede aktiviteter? Del gjerne disse erfaringene med oss.