Tips kategori: Matsvinn

Bruk og selg underutnyttede matressurser

Tiltak:

Øk andelen underutnyttede matressurser som blir brukt i mat.

 

Fakta/informasjon:

Norge kunne produsert 15-20 % færre dyr og metta like mange, om vi hadde brukt hele dyret. I tillegg blir 3 millioner høner og 30 000 geitekillinger destruert hvert år, og store mengder grønnsaker går enten til dyrefôr eller blir dumpa på jordet fordi de ikke er pene nok. Vi kunne også spist mye mer norskprodusert bygg og havre, som i dag brukes til dyrefôr. Det vil være betydelige miljøgevinster hvis alle spiselige råvarer som dette kommer fram til forbrukeren og blir spist der. Skal det være mulig må matbransjen og forbrukerne jobbe sammen. Næringsmiddelindustri og mathandel kan bidra med å jobbe for at all maten kommer frem til forbrukeren, helst på en fristende måte. Det kan enten gjøres ved at råvarer som ellers ikke blir brukt til menneskemat blir brukt i matindustriens bearbeidede produkter, eller ved at råvarene selges til forbruker som de er. Selvsagt må dette forutsette at maten er trygg.

 

Kilder/les mer: 

 

Takk til Green House for tipset! 

Matsvinnprosjekt i kommuner

Tiltak:

  • Gjennomfør et prosjekt i kommunen for å redusere matsvinn, for eksempel i sykehjemsetaten. Hør Miljødirektoratets klimapodcast om matsvinn og matvinn i Aurskog-Høland kommune som inspirasjon.
  • Undersøk om kommunen kan bidra til å redusere «skjult matsvinn», for eksempel ved at én av kommunens omsorgsinstitusjoner tar i bruk utsorterte, snåle grønnsaker, kje-kjøtt eller hønekjøtt fra lokale matprodusenter som ellers ikke får omsatt slike råvarer.

 

Informasjon

Podcasten inneholder gode tips til hvordan man planlegger og gjennomfører et prosjekt for å redusere matsvinn, og hvordan man viderefører tiltakene etter prosjektet. Aurskog-Høland klarte å redusere matsvinnet med 27% i løpet av prosjektperioden, og har som mål å redusere med 50% innen 2030. Prosjektet har også ført til mer matglede og matlyst hos beboerne på sykehjemmene.

Hør podcasten på Miljødirektoratets nettsider eller der du hører podcast.

Les om «skjult matsvinn» i Norge i Green House-rapporten Underutnytta matressursar på menyen.

Registrering av mat utgått på dato

Tiltak:

Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato. Tyveri og fakturafeil holdes utenfor beregningen.

 

Fakta/informasjon:

Tiltaket kan brukes til å beregne svinn-prosenten i virksomheten, og benytte tallene til å iverksette spesifikke tiltak som reduserer matsvinn på grunn av dato.

Slik beregnes svinn-prosenten: mengde (kg) produkter svinnet / butikkens totale omsetning pr. år.  Hvordan butikkene beregner svinnprosenten kan variere, for andre kan det være mer hensiktsmessig å beregne; andel ikke-salgsvare/butikkens omsetning. Det må gjøres likt fra år til år skal det bli sammenlignbart.

Måle matsvinn på institusjoner

Tiltak:

  • Mål alt matsvinn fra institusjonen i minimum en hel, representativ uke.
  • Drøft resultatene i etterkant, og finn tiltak som kan gjennomføres for å redusere matsvinnet.
  • Gjennomfør gjerne en ny måling etter en stund, og undersøk om tiltakene har hatt ønsket effekt på mengden matsvinn.

 

Fakta/informasjon:

Det er vanlig at medarbeidere på omsorgsinstitusjoner tror at matsvinnet er lavt, men så blir de overrasket over hvor mye det faktisk blir når det måles. Derfor kan en slik måling være en oppvekker for mange, og det kan inspirere til å ta grep. God oppfølging av resultatene er viktig for å finne ut hvor tiltak vil ha størst effekt. En ny måling etter at tiltakene er iverksatt kan motivere til å redusere matsvinnet så mye som mulig.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Inspirasjon til bruk av restemat

Tiltak:

  • Ha møter og samlinger på tvers av avdelinger, og inspirer hverandre til å finne måter å bruke matrester på.
  • Lag et internt oppskriftshefte med restematoppskrifter.
  • Sørg for at gode ideer og oppskrifter fra enkelte medarbeidere og kjøkken blir sett, og del det videre med andre kjøkken/institusjoner i kommunen.

 

Fakta/informasjon:

Utveksling av gode ideer mellom ulike kjøkken og institusjoner bidrar til at flere får glede av gode oppskrifter, og det inspirerer de enkelte medarbeiderne til videre utvikling når forslagene deres blir tatt godt imot. Tilsvarende institusjoner kan også ha samme typer matrester (brødskalker, skorper, kokte poteter, grønnsaker, melk eller andre ting), og kan ha god nytte av tips fra andre. I tillegg kan nye, spennende oppskrifter være til stor glede for beboere og brukere av tjenestene, og det er økonomisk gunstig å bruke opp alle rester.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Ryddig matvarelager

Tiltak:

  • Hold god orden på innholdet i matvarelager, kjøleskap og frysere. Sørg for at de eldste produktene og åpnede pakninger står lengst fram.
  • God organisering av matlager kan gjøres ved å:
    • Ha faste plasser til alle matvarer, med tydelig merking og et system som medarbeiderne følger opp.
    • Sørge for at nye varer alltid plasseres bakerst ved påfyll av varer.
    • Legge åpnet mat i tette bokser i kjøleskapet, gjerne gjennomsiktige. Boksene kan merkes med dato.
    • Ha en fast rutine for jevnlig gjennomgang av matlageret, og sørge for at maten brukes opp før den blir dårlig.

 

Fakta/informasjon:

Et oversiktlig matvarelager og faste plasser til alle matvarer gjør at man vet hva man har, og sjansen for at mat blir dårlig fordi den blir glemt eller gjemt bort reduseres. Gode rutiner for å bruke opp gammel mat og åpnede forpakninger først er også et matsvinnreduserende tiltak. I tillegg kan en jevnlig gjennomgang av matlageret inspirere til å lage matretter av maten man allerede har.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

Miljøfyrtårns faktaark om matsvinn

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Brød til maten

Tiltak:

  • Spør gjestene om de ønsker brød og annet tilbehør til maten, i stedet for å gi det automatisk.

 

Fakta/informasjon:

Restauranter og andre serveringssteder kan redusere matsvinnet og kutte kostnader ved å spørre gjestene om de ønsker brød eller annet tilbehør til maten fremfor å gi det ut automatisk. Miljøfyrtårnsertifiserte Hotell Continental som også deltar i Prosjekt KuttMatsvinn2030 har redusert matsvinnet sitt med hele 31% ved hjelp av enkle tiltak.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

 

Les mer:

Omplassering av frukt og grønt

Tiltak:

Plukk ut frukt og grønt som kan selges fra flerpakninger der noe av innholdet har blitt dårlig, og selg i løsvekt til lavere pris.

 

Fakta/informasjon:

Frukt og grønt utgjør en betydelig del av matsvinnet fra dagligvarebutikker. En måte å redusere dette svinnet på er å sørge for at man ikke kaster hele forpakninger med mat fordi deler av det har blitt dårlig. Løsvektsalg av spiselig frukt som er igjen i flerpakningene vil både redusere matsvinnet og det kan lønne seg økonomisk for butikken og kundene.

 

Les mer:

Kundehistorie fra Meny

Åpning av matvarepakninger

Tiltak: 

  • Ha gode rutiner for å bruke opp en åpnet pakke med mat før man åpner en ny av samme type.

 

Fakta/informasjon: 

Mange matvarer holder seg lenger når de er uåpnet, så derfor bør man ikke åpne en ny pakke før man har forsikret seg om at det ikke allerede finnes en åpnet en. Dette gjelder særlig matvarer man ikke bruker opp med en gang, for eksempel pålegg, sauser og mat på glass. Oppskåret brød blir også fortere tørt, og til og med tørrvarer kan i noen tilfeller holde seg dårligere etter åpning.

 

Rekkefølge på menyen

Tiltak: 

  • Lag ukesmenyer og planlegg innkjøp.
  • Ha en bevisst rekkefølge på menyen slik at rester kan gjenbrukes.

 

Fakta/informasjon: 

Hvis virksomheten serverer mat hver dag kan man redusere matsvinnet ved å legge opp ukesmenyer der man bevisst planlegger hvordan eventuelle rester kan brukes dagen etter. Eksempelvis kan grønnsaksrester brukes i gryterett og pastasaus, pastarester kan brukes i salat, og brød som begynner å bli tørt kan brukes til ostesmørbrød.

 

Les mer: 

«Best før»-dato

Tiltak: 

  • Husk at det er forskjell på «best før» og «siste forbruksdato». Bruk sansene for å se, smake og lukte på mat som har passert «best før»-datoen for å finne ut om den fortsatt kan spises.
  • Frys ned mat som nærmer seg «siste forbruksdag» hvis dere ikke rekker å spise den opp i tide, så lenge det er en matvare som tåler det. Mat bør fryses ned i god tid før siste forbruksdag.

 

Fakta/informasjon: 

Datoen for «siste forbruksdag» er viktig å overholde, men «best før»-datoen er kun en veiledning. Mange produkter holder mye lenger enn dette, og utløpsdatoen er kun ment som en smaksgaranti. En del produkter merket med «siste forbruksdag» kan fryses og dermed vare lenger, så lenge man husker å fryse dem ned før utløpsdatoen er passert. Husk at mat også kan fryses ned for kort tid hvis man er usikker på om den holder seg.

 

Les mer: 

Oppbevaring av restemat

Tiltak: 

  • Ha oppbevaringsbokser til restemat for kjøling og frysing enkelt tilgjengelig.
  • Ha god oversikt over maten, gode lagringsrutiner og god merking.
  • Bruk gjerne en egen hylle i kjøleskapet til restemat for å holde oversikt.

 

Fakta/informasjon: 

Enkle løsninger for hvordan restemat kan oppbevares gjør det lettere å ta vare på matrester uavhengig av mengde, noe som kan føre til at mindre mat kastes og mer mat blir spist opp. Gjennomsiktige bokser eller et enkelt system for hvordan boksene merkes med innhold og dato gjør det lettere å bruke restene senere. Hvis man skriver innhold og dato på en lapp og teiper fast i boksen kan boksen også brukes mange ganger uten at det blir forvirring rundt merkingen.

 

Les mer: 

Informasjon om matsvinnreduksjon

Tiltak: 

Informer kundene/gjestene om hvilke matsvinnreduserende tiltak som gjøres i virksomheten, og oppfordre dem til å bidra.

 

Fakta/informasjon: 

I serveringsbransjen er en stor andel av matsvinnet tallerkenrester. Informasjon om hvilke tiltak virksomheten gjør for å redusere matsvinnet og hvorfor det gjøres kan bidra til at kundene i større grad bidrar til å redusere eget matsvinn og får økt forståelse for tiltakene som gjøres. Å informere om virksomhetens miljøarbeid kan også bidra til å gi positivt omdømme.

I følge myndighetene kastes det i Norge årlig 454 350 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

I tillegg til det registrerte matsvinnet blir er det store ressurser i «skjult matsvinn» som virksomheter kan bidra til å redusere gjennom å etterspørre dem. Eksempel er snåle grønnsaker, høne, kje og de fleste former for innmat, som blir produsert men i hovedsak ikke spist i dag.

 

Les mer: 

Daglig registrering av matsvinn

Tiltak: 

  • Innfør daglig veiing og registrering av matsvinnet fra virksomheten.
  • Registrer daglig matsvinn i appen Wise Up On Waste for å få statistikk på virksomhetens matsvinn over tid og kostnader knyttet til dette.

 

Fakta/informasjon: 

Daglig registrering av matsvinnet gjør at de ansatte får et forhold til mengden mat som kastes. God måling og registrering gjør det også lettere å sette seg tydelige mål i arbeidet med å redusere matsvinnet, og det kan brukes i konkurranser og liknende som kan virke motiverende for de ansatte. I forbindelse med prosjekt KuttMatsvinn 2020 har Unilever Food Solutions laget appen Wise Up On Waste, der virksomheter kan registrere matsvinn per måltid. Dette gir statistikk på matsvinn per gjest og matsvinn over tid, og virksomheten kan lettere følge med på sin egen utvikling.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

 

Les mer:

Mindre tallerkener

Tiltak: 

  • Bruk mindre tallerkener på buffeter for å redusere mengden tallerkenrester hos gjestene.
  • Server mat fra mindre bakker og fat på buffeter for å redusere mengden mat som blir til overs.

 

Fakta/informasjon: 

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet». I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det etiske og miljømessige gode grunner til å unngå å kaste spiselig mat.

I serveringsbransjen er rester fra tallerkener en viktig grunn til at matsvinn oppstår. Derfor kan enkle tiltak som mindre tallerkener gjøre at gjestene forsyner seg med mindre av gangen, og dermed er det mer sannsynlig at de spiser opp det de forsyner seg med. Det finnes flere eksempler på hoteller som har redusert matsvinnet fra frokostbuffeten med disse tiltakene.

 

Les mer: 

Gjenbruk av rester

Tiltak: 

  • Bruk matrester til å lage ny mat: lag gratenger med rester av grønnsaker og fisk, potetsalat av potetrester, krutonger av tørt brød, tomatsuppe av bløte tomater osv. Det meste kan brukes på nytt.
  • Bruk mest mulig av de spiselige delene av råvarene. Brokkolistilken kan for eksempel brukes i supper og gryteretter.
  • Hent inspirasjon på ulike nettsider for å finne spennende oppskrifter som tar i bruk de matrestene virksomheten har.
  • Husk å oppbevare matrestene kjølig og hygienisk så de kan brukes på nytt.

 

Fakta/informasjon:

En kreativ måte å redusere matsvinnet på er å bruke matrester og annen mat som blir til overs i nye retter. Myke grønnsaker og tørt brød kan fint brukes i mange slags retter, og gjenbruk av rester er både økonomisk og miljøvennlig, i tillegg til at det resulterer i mye god mat. Det finnes mange gode nettsider som har samlet tips og oppskrifter på hvordan man kan bruke all slags restemat.

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet». I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det etiske og miljømessige gode grunner til å unngå å kaste spiselig mat.

 

Les mer: 

Beregning av matmengde

Tiltak:

  • Ha gode rutiner for å kjøpe inn riktig mengde mat slik at matsvinnet er minimalt. Planlegg innkjøp til antall barn og voksne og bruk handleliste.
  • Ha rutiner for bruk av restemat, for eksempel nedfrysing.

 

Fakta/informasjon:

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer: 

Mat til møter

Tiltak: 

  • Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt (ikke oppskåret) som kan spises senere dersom det blir rester igjen fra møtet.
  • Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.

 

Fakta/informasjon: 

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det gode miljømessige, etiske og økonomiske grunner til å redusere matsvinnet. Det kan enkelt gjøres ved at man ikke kjøper mer mat enn man spiser opp, og hvis det er usikkert hvor mye som trengs kan man velge mat med lengre holdbarhet. I tillegg vil god planlegging og kunnskap om oppbevaring og holdbarhet av mat bidra til å redusere matsvinnet. 

 

Les mer: 

Miljøfyrtårns faktaark om matsvinn

Opplæring i matsvinn

Tiltak: 

Tilby ansatte opplæring/veiledning i hva matsvinn er og hvordan man kan redusere det.

Tilby ansatte opplæring/veiledning også i hva som er underutnyttede matressurser i Norge, og hvordan man kan redusere skjult matsvinn ved å slike råvarer.

 

Fakta/informasjon: 

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet». I Norge genereres 85 kg matsvinn per person gjennom et år, hvorav 40 kg hos forbrukerne, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det gode miljømessige, etiske og økonomiske grunner til å redusere matsvinnet. Det kan enkelt gjøres gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

I tillegg til matsvinnet går rundt 30 000 geitekillinger, 3 millioner høner, 70 000 tonn innmat, og mange tusen tonn snåle grønnsaker og spiselig korn, som bygg og havre, til andre formål enn menneskemat – slik som destruksjon, nedpløying og dyrefôr. Dette er underutnyttede matressurser, og faller utenfor matsvinndefinisjonen, men ved å få slik mat i bruk får man omtrent like gevinster som ved matsvinnreduksjon.

 

Les mer: 

 

Matsentral

Tiltak: 

  • Inngå avtale om redistribusjon av mat med Matsentralen eller lokale veldedige organisasjoner.

 

Fakta/informasjon: 

Matsentralen mottar og sorterer overskuddsmat fra produsenter, grossister og leverandører, som senere hentes og leveres til trengende av veldedige organisasjoner. I Norge finnes det i dag åtte matsentraler i ulike deler av landet, og redistribusjon av matvarer er en god måte å sørge for at spiselig mat blir spist. En gjennomsnittlig forbruker i Norge kaster 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra norsk personbiltransport. Derfor er det miljømessige, etiske og økonomiske årsaker til at matsvinnet må reduseres.

 

Les mer: 

Matsentralen Norge

Distribusjon av overskuddsmat

Tiltak: 

  • Vurder alternative salgs- og distribusjonskanaler for overskuddsmat som overproduserte varer, varer med kort holdbarhet og feilproduserte varer (eksempelvis Holdbart, Verdimat og KompassMat)
  • Selg overskuddsmat fra serveringssteder og ferskvaredisker gjennom appen Too Good To Go.
  • Tilby frivillige organisasjoner utgåtte artikler som ikke blir solgt eller returnert til leverandør.
  • Selg varer som nærmer seg utløpsdato til nedsatt pris, og registrer varene i appen Foodlist så forbrukere og veldedige organisasjoner gjøres oppmerksomme på det.

 

Fakta/informasjon:

Mye mat kastes fordi den har passert «best før»-datoen, utløpsdatoen nærmer seg, den er over- eller feilprodusert, eller det er ferskvarer som ikke har blitt solgt den dagen. Mye av denne maten er fortsatt spiselig, så i stedet for å kaste den kan man selge den til lav pris gjennom alternative distribusjonskanaler for overskuddsmat. Dette gjør at man både reduserer matsvinnet og samtidig tjener litt penger på mat som ellers ville blitt kastet.

Det finnes flere alternative distribusjonskanaler for overskuddsmat fra butikker, næringsmiddelindustri og serveringssteder. Holdbart og Plateful er butikker som kun selger overskuddsmat. Too Good To Go er en app der man kan selge restemat fra serveringssteder (kafeer, restauranter, hotellfrokoster, bensinstasjoner, ferskvaredisker etc.) som kunder kan hente på slutten av dagen.

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Av miljømessige, etiske og økonomiske grunner er det derfor essensielt at vi reduserer matsvinnet.

 

Les mer: 

 

  • 1
  • 2

Relaterte saker