Tips kategori: Matsvinn

Registrering av mat utgått på dato

Tiltak:

Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato. Tyveri og fakturafeil holdes utenfor beregningen.

 

Fakta/informasjon:

Tiltaket kan brukes til å beregne svinn-prosenten i virksomheten, og benytte tallene til å iverksette spesifikke tiltak som reduserer matsvinn på grunn av dato.

Slik beregnes svinn-prosenten: mengde (kg) produkter svinnet / butikkens totale omsetning pr. år.  Hvordan butikkene beregner svinnprosenten kan variere, for andre kan det være mer hensiktsmessig å beregne; andel ikke-salgsvare/butikkens omsetning. Det må gjøres likt fra år til år skal det bli sammenlignbart.

Ryddig matvarelager

Tiltak:

  • Hold god orden på innholdet i matvarelager, kjøleskap og frysere. Sørg for at de eldste produktene og åpnede pakninger står lengst fram.
  • God organisering av matlager kan gjøres ved å:
    • Ha faste plasser til alle matvarer, med tydelig merking og et system som medarbeiderne følger opp.
    • Sørge for at nye varer alltid plasseres bakerst ved påfyll av varer.
    • Legge åpnet mat i tette bokser i kjøleskapet, gjerne gjennomsiktige. Boksene kan merkes med dato.
    • Ha en fast rutine for jevnlig gjennomgang av matlageret, og sørge for at maten brukes opp før den blir dårlig.

 

Fakta/informasjon:

Et oversiktlig matvarelager og faste plasser til alle matvarer gjør at man vet hva man har, og sjansen for at mat blir dårlig fordi den blir glemt eller gjemt bort reduseres. Gode rutiner for å bruke opp gammel mat og åpnede forpakninger først er også et matsvinnreduserende tiltak. I tillegg kan en jevnlig gjennomgang av matlageret inspirere til å lage matretter av maten man allerede har.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Inspirasjon til bruk av restemat

Tiltak:

  • Ha møter og samlinger på tvers av avdelinger, og inspirer hverandre til å finne måter å bruke matrester på.
  • Lag et internt oppskriftshefte med restematoppskrifter.
  • Sørg for at gode ideer og oppskrifter fra enkelte medarbeidere og kjøkken blir sett, og del det videre med andre kjøkken/institusjoner i kommunen.

 

Fakta/informasjon:

Utveksling av gode ideer mellom ulike kjøkken og institusjoner bidrar til at flere får glede av gode oppskrifter, og det inspirerer de enkelte medarbeiderne til videre utvikling når forslagene deres blir tatt godt imot. Tilsvarende institusjoner kan også ha samme typer matrester (brødskalker, skorper, kokte poteter, grønnsaker, melk eller andre ting), og kan ha god nytte av tips fra andre. I tillegg kan nye, spennende oppskrifter være til stor glede for beboere og brukere av tjenestene, og det er økonomisk gunstig å bruke opp alle rester.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Måle matsvinn på institusjoner

Tiltak:

  • Mål alt matsvinn fra institusjonen i en hel, representativ uke.
  • Drøft resultatene i etterkant, og finn tiltak som kan gjennomføres for å redusere matsvinnet.
  • Gjennomfør gjerne en ny måling etter en stund, og undersøk om tiltakene har hatt ønsket effekt på mengden matsvinn.

 

Fakta/informasjon:

Det er vanlig at medarbeidere på omsorgsinstitusjoner tror at matsvinnet er lavt, men så blir de overrasket over hvor mye det faktisk blir når det måles. Derfor kan en slik måling være en oppvekker for mange, og det kan inspirere til å ta grep. God oppfølging av resultatene er viktig for å finne ut hvor tiltak vil ha størst effekt. En ny måling etter at tiltakene er iverksatt kan motivere til å redusere matsvinnet så mye som mulig.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Brød til maten

Tiltak:

  • Spør gjestene om de ønsker brød og annet tilbehør til maten, i stedet for å gi det automatisk.

 

Fakta/informasjon:

Restauranter og andre serveringssteder kan redusere matsvinnet og kutte kostnader ved å spørre gjestene om de ønsker brød eller annet tilbehør til maten fremfor å gi det ut automatisk. Miljøfyrtårnsertifiserte Hotell Continental som også deltar i Prosjekt KuttMatsvinn2030 har redusert matsvinnet sitt med hele 31% ved hjelp av enkle tiltak.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

 

Les mer:

Omplassering av frukt og grønt

Tiltak:

Plukk ut frukt og grønt som kan selges fra flerpakninger der noe av innholdet har blitt dårlig, og selg i løsvekt til lavere pris.

 

Fakta/informasjon:

Frukt og grønt utgjør en betydelig del av matsvinnet fra dagligvarebutikker. En måte å redusere dette svinnet på er å sørge for at man ikke kaster hele forpakninger med mat fordi deler av det har blitt dårlig. Løsvektsalg av spiselig frukt som er igjen i flerpakningene vil både redusere matsvinnet og det kan lønne seg økonomisk for butikken og kundene.

 

Les mer:

Kundehistorie fra Meny: https://miljotest.wpengine.com/aktuelt/omplassering-av-frukt-og-gront/

«Best før»-dato

Tiltak: 

  • Husk at det er forskjell på «best før» og «siste forbruksdato». Bruk sansene for å se, smake og lukte på mat som har passert «best før»-datoen for å finne ut om den fortsatt kan spises.
  • Frys ned mat som nærmer seg «siste forbruksdag» hvis dere ikke rekker å spise den opp i tide, så lenge det er en matvare som tåler det. Mat bør fryses ned i god tid før siste forbruksdag.

 

Fakta/informasjon: 

Datoen for «siste forbruksdag» er viktig å overholde, men «best før»-datoen er kun en veiledning. Mange produkter holder mye lenger enn dette, og utløpsdatoen er kun ment som en smaksgaranti. En del produkter merket med «siste forbruksdag» kan fryses og dermed vare lenger, så lenge man husker å fryse dem ned før utløpsdatoen er passert. Husk at mat også kan fryses ned for kort tid hvis man er usikker på om den holder seg.

 

Les mer: 

Rekkefølge på menyen

Tiltak: 

  • Lag ukesmenyer og planlegg innkjøp.
  • Ha en bevisst rekkefølge på menyen slik at rester kan gjenbrukes.

 

Fakta/informasjon: 

Hvis virksomheten serverer mat hver dag kan man redusere matsvinnet ved å legge opp ukesmenyer der man bevisst planlegger hvordan eventuelle rester kan brukes dagen etter. Eksempelvis kan grønnsaksrester brukes i gryterett og pastasaus, pastarester kan brukes i salat, og brød som begynner å bli tørt kan brukes til ostesmørbrød.

 

Les mer: 

Åpning av matvarepakninger

Tiltak: 

  • Ha gode rutiner for å bruke opp en åpnet pakke med mat før man åpner en ny av samme type.

 

Fakta/informasjon: 

Mange matvarer holder seg lenger når de er uåpnet, så derfor bør man ikke åpne en ny pakke før man har forsikret seg om at det ikke allerede finnes en åpnet en. Dette gjelder særlig matvarer man ikke bruker opp med en gang, for eksempel pålegg, sauser og mat på glass. Oppskåret brød blir også fortere tørt, og til og med tørrvarer kan i noen tilfeller holde seg dårligere etter åpning.

 

Les mer: 

Oppbevaring av restemat

Tiltak: 

  • Ha oppbevaringsbokser til restemat for kjøling og frysing enkelt tilgjengelig.
  • Ha god oversikt over maten, gode lagringsrutiner og god merking.
  • Bruk gjerne en egen hylle i kjøleskapet til restemat for å holde oversikt.

 

Fakta/informasjon: 

Enkle løsninger for hvordan restemat kan oppbevares gjør det lettere å ta vare på matrester uavhengig av mengde, noe som kan føre til at mindre mat kastes og mer mat blir spist opp. Gjennomsiktige bokser eller et enkelt system for hvordan boksene merkes med innhold og dato gjør det lettere å bruke restene senere. Hvis man skriver innhold og dato på en lapp og teiper fast i boksen kan boksen også brukes mange ganger uten at det blir forvirring rundt merkingen.

 

Les mer: 

Gjenbruk av rester

Tiltak: 

  • Bruk matrester til å lage ny mat: lag gratenger med rester av grønnsaker og fisk, potetsalat av potetrester, krutonger av tørt brød, tomatsuppe av bløte tomater osv. Det meste kan brukes på nytt.
  • Bruk mest mulig av de spiselige delene av råvarene. Brokkolistilken kan for eksempel brukes i supper og gryteretter.
  • Hent inspirasjon på ulike nettsider for å finne spennende oppskrifter som tar i bruk de matrestene virksomheten har.
  • Husk å oppbevare matrestene kjølig og hygienisk så de kan brukes på nytt.

 

Fakta/informasjon:

En kreativ måte å redusere matsvinnet på er å bruke matrester og annen mat som blir til overs i nye retter. Myke grønnsaker og tørt brød kan fint brukes i mange slags retter, og gjenbruk av rester er både økonomisk og miljøvennlig, i tillegg til at det resulterer i mye god mat. Det finnes mange gode nettsider som har samlet tips og oppskrifter på hvordan man kan bruke all slags restemat.

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet». I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det etiske og miljømessige gode grunner til å unngå å kaste spiselig mat.

 

Les mer: 

Mindre tallerkener

Tiltak: 

  • Bruk mindre tallerkener på buffeter for å redusere mengden tallerkenrester hos gjestene.
  • Server mat fra mindre bakker og fat på buffeter for å redusere mengden mat som blir til overs.

 

Fakta/informasjon: 

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet». I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det etiske og miljømessige gode grunner til å unngå å kaste spiselig mat.

I serveringsbransjen er rester fra tallerkener en viktig grunn til at matsvinn oppstår. Derfor kan enkle tiltak som mindre tallerkener gjøre at gjestene forsyner seg med mindre av gangen, og dermed er det mer sannsynlig at de spiser opp det de forsyner seg med. Det finnes flere eksempler på hoteller som har redusert matsvinnet fra frokostbuffeten med disse tiltakene.

 

Les mer: 

Daglig registrering av matsvinn

Tiltak: 

  • Innfør daglig veiing og registrering av matsvinnet fra virksomheten.
  • Registrer daglig matsvinn i appen Wise Up On Waste for å få statistikk på virksomhetens matsvinn over tid og kostnader knyttet til dette.

 

Fakta/informasjon: 

Daglig registrering av matsvinnet gjør at de ansatte får et forhold til mengden mat som kastes. God måling og registrering gjør det også lettere å sette seg tydelige mål i arbeidet med å redusere matsvinnet, og det kan brukes i konkurranser og liknende som kan virke motiverende for de ansatte. I forbindelse med prosjekt KuttMatsvinn 2020 har Unilever Food Solutions laget appen Wise Up On Waste, der virksomheter kan registrere matsvinn per måltid. Dette gir statistikk på matsvinn per gjest og matsvinn over tid, og virksomheten kan lettere følge med på sin egen utvikling.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

 

Les mer:

Informasjon om matsvinnreduksjon

Tiltak: 

Informer kundene/gjestene om hvilke matsvinnreduserende tiltak som gjøres i virksomheten, og oppfordre dem til å bidra.

 

Fakta/informasjon: 

I serveringsbransjen er en stor andel av matsvinnet tallerkenrester. Informasjon om hvilke tiltak virksomheten gjør for å redusere matsvinnet og hvorfor det gjøres kan bidra til at kundene i større grad bidrar til å redusere eget matsvinn og får økt forståelse for tiltakene som gjøres. Å informere om virksomhetens miljøarbeid kan også bidra til å gi positivt omdømme.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

 

Les mer: 

Beregning av matmengde

Tiltak:

  • Ha gode rutiner for å kjøpe inn riktig mengde mat slik at matsvinnet er minimalt. Planlegg innkjøp til antall barn og voksne og bruk handleliste.
  • Ha rutiner for bruk av restemat, for eksempel nedfrysing.

 

Fakta/informasjon:

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer: 

Måling av matsvinn

Tiltak: 

Gjennomfør målinger av matsvinnet i virksomheten.

 

Fakta/informasjon: 

Formålet med måling er å få en oversikt over matsvinnet i sin egen virksomhet, bli bevisst på hva som kastes av spisbar mat og dermed få et bedre grunnlag til å finne tiltak som kan forebygge og redusere matsvinnet. I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer: 

Distribusjon av overskuddsmat

Tiltak: 

  • Vurder alternative salgs- og distribusjonskanaler for overskuddsmat som overproduserte varer, varer med kort holdbarhet og feilproduserte varer (eksempelvis Holdbart, Verdimat og KompassMat)
  • Selg overskuddsmat fra serveringssteder og ferskvaredisker gjennom appen Too Good To Go.
  • Tilby frivillige organisasjoner utgåtte artikler som ikke blir solgt eller returnert til leverandør.
  • Selg varer som nærmer seg utløpsdato til nedsatt pris, og registrer varene i appen Foodlist så forbrukere og veldedige organisasjoner gjøres oppmerksomme på det.

 

Fakta/informasjon:

Mye mat kastes fordi den har passert «best før»-datoen, utløpsdatoen nærmer seg, den er over- eller feilprodusert, eller det er ferskvarer som ikke har blitt solgt den dagen. Mye av denne maten er fortsatt spiselig, så i stedet for å kaste den kan man selge den til lav pris gjennom alternative distribusjonskanaler for overskuddsmat. Dette gjør at man både reduserer matsvinnet og samtidig tjener litt penger på mat som ellers ville blitt kastet.

Det finnes flere alternative distribusjonskanaler for overskuddsmat fra butikker, næringsmiddelindustri og serveringssteder. Holdbart og Verdimat er dagligvarebutikker som kun selger overskuddsmat, og KompassMat er en cateringbedrift som benytter seg av råvarer som ellers ville blitt kastet. Too Good To Go er en app der man kan selge restemat fra serveringssteder (kafeer, restauranter, hotellfrokoster, bensinstasjoner, ferskvaredisker etc.) som kunder kan hente på slutten av dagen. Foodlist er en app der dagligvarebutikker kan registrere mat med kort holdbarhet som enten selges til nedsatt pris eller doneres til veldedige organisasjoner.

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Av miljømessige, etiske og økonomiske grunner er det derfor essensielt at vi reduserer matsvinnet.

 

Les mer: 

 

Matsentral

Tiltak: 

  • Inngå avtale om redistribusjon av mat med Matsentralen eller lokale veldedige organisasjoner.

 

Fakta/informasjon: 

Matsentralen mottar og sorterer overskuddsmat fra produsenter, grossister og leverandører, som senere hentes og leveres til trengende av veldedige organisasjoner. I Norge finnes det i dag åtte matsentraler i ulike deler av landet, og redistribusjon av matvarer er en god måte å sørge for at spiselig mat blir spist. En gjennomsnittlig forbruker i Norge kaster 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra norsk personbiltransport. Derfor er det miljømessige, etiske og økonomiske årsaker til at matsvinnet må reduseres.

 

Les mer: 

Opplæring i matsvinn

Tiltak: 

Tilby ansatte opplæring/veiledning i hva matsvinn er og hvordan man kan redusere det.

 

Fakta/informasjon: 

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet». I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det gode miljømessige, etiske og økonomiske grunner til å redusere matsvinnet. Det kan enkelt gjøres gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer: 

 

Mat til møter

Tiltak: 

  • Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt (ikke oppskåret) som kan spises senere dersom det blir rester igjen fra møtet.
  • Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.

 

Fakta/informasjon: 

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det gode miljømessige, etiske og økonomiske grunner til å redusere matsvinnet. Det kan enkelt gjøres ved at man ikke kjøper mer mat enn man spiser opp, og hvis det er usikkert hvor mye som trengs kan man velge mat med lengre holdbarhet. I tillegg vil god planlegging og kunnskap om oppbevaring og holdbarhet av mat bidra til å redusere matsvinnet. 

 

Les mer: 

Differensierte porsjonsstørrelser

Tiltak: 

  • Tilby gjestene å velge mellom ulike størrelser på rettene, så porsjonsstørrelsen tilpasses etter gjestenes ønsker og behov.

 

Fakta/informasjon: 

Hensikten med dette tiltaket er å unngå å gi gjestene for store porsjoner, så mindre mat kastes fra tallerkenene. I Norge kastes årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Reduksjon av matsvinn er ønskelig av både miljømessige, økonomiske og etiske grunner.

 

Les mer: 

  • 1
  • 2