Arbeidstøy

Tiltak: Forarbeid

• Vurder medarbeidernes arbeidsoppgaver opp mot det reelle behovet for arbeidstøy
  • Kan alle ha samme type arbeidstøy eller er det noen oppgaver som krever spesiell bekledning? For eksempel på grunn av slitasje, sikkerhet eller værforhold. Vurder muligheten for å redusere mengden arbeidstøy med ekstra funksjoner (intelligente klær). Eksempler på ekstra funksjoner: Kompresjon, antibakterielle, odørkontrollerende, vind-, vann-, og skittavvisende tekstiler. Vurderingen er viktig for å velge arbeidstøy som fungerer for virksomheten over tid samtidig som tekstilene har minimal miljøbelastning. Det er nemlig etterbehandling av tekstiler som medfører de største miljøbelastningene. I praksis betyr dette et høyt forbruk av vann, energi og kjemikaler. Typiske prosesser med høy miljøbelastning er farging, impregnering og overflatebehandling.

Tiltak: Velge arbeidstøy

• Hensyn til sirkulariet
  • Velg arbeidstøy med lang forventet levetid
  • Etterspør informasjon om anbefalt vask og bruk. Videreformidle til medarbeiderne.
  • Finnes det en reparasjonstjeneste for arbeidstøyet? Har leverandøren nødvendig ekstramateriell på lager over tid?
  • Still krav til designet. Formålet er at arbeidstøyet lett lar seg renholde, vedlikeholde, reparere, oppgradere, reprodusere eller redesigne. I tillegg er det viktig at materialene lett kan skilles fra hverandre for ombruk, material- eller energigjenvinning.

• Hensyn til klima- og miljø
  • Sikre at tekstilene ikke er skadelige for mennesker og miljø. Det finnes flere relevante miljømerker for tekstiler som dere kan etterspørre hos leverandør av arbeidstøy. For eksempel Svanemerket og EU Ecolabel (ofte kalt Blomsten). De har omfattende krav til kjemiske stoffer, fargestoffer og tungmetaller.
  • Syntetisk eller naturlig fiber?
    • Syntetiske fiber kan være et godt alternativ når arbeidstøyet skal brukes i situasjoner med stor fare for slitasje. Eksempler på syntetiske fiber: polyester, elastan, polyamid, akryl, nylon og spandex. Fordelene med syntetiske fibre er at de har lavere klimagassutslipp under produksjon sammenliknet med naturmaterialer. Derimot er de laget av olje, tillegg til at de slipper ut mikroplast ved vask. Man regner med at så mye som 20-35% av all mikroplasten i havet kommer fra syntetiske tekstiler (naturvernforbundet.no).
    • Naturlige fiber kan være et godt alternativ når arbeidstøyet skal brukes i situasjoner med mindre risiko for slitasje. Eksempler på naturlige fibre: Bomull, lin, hamp, ull, silke, viskose, rayon og modal. Naturmaterialer er utslippskrevende å produsere. Det krever store mengder både vann og kjemikalier. Plagg produsert av naturfibre gjør riktignok mindre skade om de havner i naturen, og sprer heller ikke mikroplast ved bruk og vask (naturvernforbundet.no).
    • Syntetiske tekstiler laget av plast kan vaskes med en spesiell vaskepose som hindrer utslipp av mikroplast. Dette gjelder polyester, elastan, polyamid, akryl, nylon, spandex med flere. Eksempel på vaskepose: Guppyfriend washing bag.
    • Velg arbeidstøy laget av resirkulerte materialer for å redusere produksjon av nye tekstiler

• Hensyn til sosialt ansvar
  • Velg Fairtrade-sertifisert bomull. Fairtrade sertifiserer småskaladyrking av bomull der det stilles krav til både produksjon og handel. Det betyr at bønder og arbeidere har fått bedre handelsbetingelser og råvarene er dyrket etter standarder for trygge arbeidsforhold og bærekraftig jordbruk.
    • Bekjempelse av barnearbeid og tvangsarbeid
    • Høyere og mer stabil råvarebetaling
    • I tillegg til sosialt ansvar stiller Fairtrade krav til klima- og miljø: Integrert plantevern (integrated pest management), forebygging av jorderosjon, ivaretakelse av jordkvalitet, bærekraftig bruk av vannkilder, bærekraftig avfallshåndtering, forbud mot GMO (genmodifisering), beskyttelse av biologisk mangfold, bruk av fornybar energi og redusert CO2-utslipp.

Tiltak: Kontinuerlig forbedring i dialog med leverandør

• Hvordan kan leverandøren jobbe bedre  for å redusere mikroplastutslipp fra plastbaserte klær?
• Hvilke tiltak finnes for å bekjempe miljøskader og brudd på arbeidstakerrettigheter i leverandørkjedene? Kan de forbedres?
• Etterspør merking av forventet levetid på klær
• Er det mulig å innfarge tekstilene allerede i spinneprosessen? Da reduseres vann- og kjemikalieforbruk i fargeprosessen.
• Hvordan håndteres usolgte varer og returvarer? Destrueres klærne eller kan de ombrukes eller materialgjenvinnes?

Kilder

http://www.tekstilaksjonen.no/

https://naturvernforbundet.no/miljovennlig-tekstil/miljovennlig-klar-og-tekstiler-article39821-3638.html

https://www.fremtidensbygg.no/baerekraftig-arbeidstoy/

https://www.framtiden.no/202106227726/aktuelt/forbruk/er-en-barekraftig-tekstilindustri-mulig.html