Stikkord: Markedsføring

Bilde av en lov-hammer på et bord, og med et EU-flagg i bakgrunnen

Miljøfyrtårn med innspill til EU-krav om bærekraft

Rapportering på bærekraft og grønn markedsføring:

Miljøfyrtårn med innspill til EU-krav om bærekraft

Bilde av en lov-hammer på et bord, og med et EU-flagg i bakgrunnen

Bærekraft står høyt på agendaen hos EU. Om kort tid vil også norsk næringsliv merke strengere krav til åpenhet, dokumentasjon om rapportering. Miljøfyrtårn følger utviklingen tett og har gitt innspill til to nye regelverk: Rapportering på bærekraft og grønn markedsføring.

Rapportering på bærekraft

Vår viktigste kommentar til innføringen av EUs bærekraftsdirektiv i norsk lov er at rapportering primært bør tjene som et verktøy for faktisk omstilling. Små og mellomstore bedrifter trenger gode verktøy og presis veiledning for å bruke ressursene på denne omstillingen, fremfor bare rapporteringen.

Grønne påstander

Med hundrevis av merkeordninger som promoterer grønne produkter, økovennlige råvarer og miljøvennlig virksomheter, er det lett å bli forvirret. EU foreslår nå strammere regler for muligheten til å bruke miljømerker.

Miljøfyrtårn støtter Europakommisjonens intensjon, men vår hovedanbefaling er at det bør være forskjellige krav for merking av enkeltprodukter kontra hele virksomheter. Det er for eksempel svært vanskelig, eller umulig, å måle og dokumentere miljøpåvirkningen i en virksomhets livsløp.

Les mer

Bilde av Miljøfyrtårndiplom på en vegghylle

Er det godt nok å smykke seg med et Miljøfyrtårn-diplom?

Bærekraftskommunikasjon:

– Er det godt nok å smykke seg med et Miljøfyrtårn-diplom?

Bilde av Miljøfyrtårndiplom på en vegghylle

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter har oppfylt en rekke miljøkrav og er forpliktet til kontinuerlig miljøforbedring. Samtidig blir kravene fra EU og myndigheter stadig strengere, og fokuset på sannferdig bærekraftskommunikasjon og grønnvasking øker.

Mange virksomheter er usikre på hvordan de skal kommunisere hva virksomheten gjør på en god, «riktig» og troverdig måte. Noen kvier seg kanskje for å kommunisere og håper det er godt nok å vise frem Miljøfyrtårn-diplomet. Holder det?

Selv om en Miljøfyrtårn-sertifisering er anerkjent og et godt verktøy for å forbedre seg innen klima og miljø, løser det ikke alle problemer og kommuniksjonsutfordringer. Det kan også være vanskelig for kunder å orientere seg i hva sertifiseringen faktisk innebærer.

Her er våre tips til hvordan du skal kommunisere best mulig:

Vær tydelig, konkret og ærlig

Forklar HVA virksomheten gjør og HVORFOR:

  • Forklar hvilke motiver som skal ligger bak valget om å bli en Miljøfyrtårn-virksomhet, og hvorfor dere jobber med klima- og miljøtiltak. Enten det springer ut fra et ønske om å utgjøre en positiv forskjell eller å styrke egen konkurransekraft, fremstår virksomheten mer troverdig når den har et tydelig og relevant formål.
  • Forklar helt konkret hva dere faktisk har gjort i sertifiseringsarbeidet, men også målene dere jobber mot og planene dere har. Kommuniser åpent og ærlig om både fremskritt og utfordringer i arbeidet. Konkret informasjon er mer forklarende enn kun å fremvise sertifiseringsbeviset, og det vil øke tilliten til virksomheten. Husk at virksomhetens resultater og statistikk fra styringsverktøyet skal gjøres offentlig tilgjengelig (iht. kriterium 2163).
  • Vær ærlig og etterrettelig. Ikke fremstill noe som grønt, vakkert og idyllisk uten å samtidig forklare eller dokumentere hva som er blitt gjort. Påstander som «bedre for miljøet» og ord som «øko, bio, grønt, bærekraftig og miljøvennlig», bør brukes med tydelig dokumentasjon. Grønnvaskingsplakaten oppfordrer til konkrete beskrivelser på hva som er gjort for å kutte utslipp og fotavtrykk, fremfor å bruke ord som grønt og bærekraftig.

Vær synlig og tilgjengelig

Vis frem innsatsen og gjør informasjonen tilgjengelig:

  • Fortell stolt og tydelig at virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert og vis frem diplomet eller andre bevis for kunder og besøkende. Selv om Miljøfyrtårn-diplomet ene og alene ikke gir detaljert informasjon om hva og hvorfor, er det et anerkjent kvalitetsstempel som skal være trygt for forbrukeren å gå etter. Det bidrar også til å bygge økt stolthet og miljøbevissthet i virksomheten, noe som igjen vil smitte utad og styrke troverdigheten.
  • Gjør den konkrete informasjonen om hva og hvorfor lett tilgjengelig på nettsiden, i sosiale medier eller andre offentlige kanaler dere bruker – gjerne i kombinasjon med synlig bevis som for eksempel Miljøfyrtårns logomerker og plaketter. Kunder bør enkelt kunne finne frem til dette, gjerne sammen med virksomhetens resultater og statistikk fra styringsverktøyet, som nevnt over.

Profilbilde av adm.dir i Miljøfyrtårn

Det er viktig å være transparent. Vitsen med miljøledelse er at man skal drive med kontinuerlig forbedring. Har man en vei å gå før man er 100 % miljøvennlig, så si gjerne at «vi har en lang vei å gå, men vår ambisjon er å bli stadig bedre og vi har kommet godt i gang med prosessen». Det er mye mer troverdig når man er ærlig i kommunikasjonen. «Show don’t tell»-mantraet er en fin huskeregel: fortell sannheten og vis rapporteringsarbeidet.

– Nye regelverk legger mer og mer vekt på åpenhet rundt hva virksomheter gjør for klimaet og miljøet, og resultatene de oppnår. Offentliggjøring av klimaregnskapet og annen miljøinformasjon er derfor en sentral del av miljøledelse og allerede lagt til rette for i Miljøfyrtårns styringsverktøy. 
Bruk dokumentasjonen dere har og legg alle kortene på bordet – det vil dere tjene på i det lange løp.

Ann-Kristin Ytreberg, adm.dir. i Miljøfyrtårn


Hvordan kommuniserer din virksomhet?

Vi ønsker å trekke frem gode eksempler som kan være til inspirasjon for andre! Del din historie med oss: post@miljofyrtarn.no.

Les mer

Fremtidige krav og reguleringer

Forbud mot engangsplast var bare en smakebit:

Fremtidige krav og reguleringer

Smarte bedrifter rigger seg for fremtidenes krav, og grønn omstilling vil bli helt nødvendig for konkurransekraften. Her er noen av endringene og kravene som vil komme i nær fremtid. 

I fjor sommer braket det løs med forbud mot engangsplast. Forbukerne kunne ikke lenger kjøpe sugerør, engangsbestikk eller Q-tips i plast og klagene lot ikke vente på seg. Rasende McDonalds kunder klagde på at sugerørene løste seg opp eller gjorde at drikken smakte annerledes, og youghurt-entuiaster klagde på engangs-skjeer som bøyde seg, var for korte eller ga uønsket smak. 

På den andre siden sto produsenter uten tilgang på tilsvarende materialer, og testet febrilsk ut ulike materialer som kunne gi samme opplevelse som plast.

– Forbudet vil sørge for flere tusen tonn mindre plast årlig i Norge, og er en seier for miljøet. En viktig milepæl, selv om det i starten er noen utfordringer knyttet til materialbruk og brukeropplevelse. Men her vil både produktutvikling og tilvenning gå fort, forteller administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Selv om detaljene ennå ikke er avgjort, vil de neste årene bli preget av flere endringer. 

EU vil gjøre bærekraftige produkter til standarden. Forslagene på bordet er mange, og selv om mye ikke er vedtatt enda så er retningen tydelig, og nye regler kommer til å bli innført i norsk lov i løpet av få år.


Knapphet på ressurser og flere krav vil tvinge handelsnæringen over til sirkulære forretningsmodeller. Frem til nå har det vært fint å vise til en grønn forretningsplan, men snart blir en reell etterlevelse nødvendig for at virksomheten skal drifte og overleve, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Her er noen av kravene og reguleringene du kan forvente:

Produkter må designes for ombruk og gjenbruk

Når et produkt designes, legges premissene for om og hvordan materialene som inngår i produktet kan brukes på nytt. Nytt lovverk om øko-design vil derfor sette strenge regler til designfasen.

En produktdesigner vil om kort tid måtte designe for ombruk og gjenbruk av ressurser og materialer. For eksempel bør varen designes slik at komponenter lett kan demonteres og gjenbrukes, selv om varen i seg selv ikke kan brukes lenger.

Produkter bør også designes slik at delene blir «rene» når de plukkes fra hverandre. Det er lettere å gjenvinne og enklere for forbruker å kildesortere om varen blir designet eller utviklet av bare ett materiale.

Krav om at produkter kan repareres

Skal vi lykkes med sirkularitet, er muligheten for reparasjon svært viktig. Produkter må derfor designes for å kunne vare og konstrueres på en slik måte at de kan repareres.

Det vil komme krav om at varer innenfor visse varekategorier kan repareres, og strengere krav til informasjon om garantier og hvorvidt en vare kan repareres eller ikke. Det er også et press fra flere aktører innen handelsbransjen om moms-fritak på reparasjoner, men hvordan detaljene vil utforme seg i norsk lov er ikke sikkert enda.

EU er allerede godt i gang med å utarbeide krav til reparerbarhet for forbrukerelektronikk, og det ventes tilsvarende krav for møbler og klær. I Frankrike er det allerede innført en reparerbarhets-score fra én til ti på rekke elektroniske produkter.

I ganske nær fremtid vil dermed lønnsomheten på produkter som kan repareres trolig øke.

Det er viktig å designe produktet slik at det kan repareres og til slutt resirkuleres i rene fraksjoner, men også å produsere kvalitetsprodukter som kan leve lenge og ha flere eiere/leiere. Det er utrolig mange produkter som er sesongbaserte eller brukes få ganger, som snøfreser, motorsag, skiutstyr, høytrykkspyler, telt, hengekøye eller brudekjole, forteller Ytreberg.

Nye regler for rapportering av bærekraft

Andre regler setter ikke noen absolutte miljøkrav til varene du leverer, men krever detaljert rapportering og åpenhet. Dette gjelder for eksempel EUs taksonomi for bærekraft. Taksonomien definerer hva som anses som «grønne» aktiviteter innenfor enkelte bransjer, men stiller ingen krav til at bedrifter faktisk skal holde seg innenfor definisjonen av «grønt».

Finansforetak og store bedrifter må offentliggjøre hvor stor del av kapitalen som inngår i «grønne» aktiviteter. Grunntanken er at åpenhet og informasjon om selskapets miljøprofil vil påvirke både investorer og kunder, og dermed også selskapets lønnsomhet.

I Brussel jobber revisorer og andre nå på spreng for å utarbeide rapporteringsstandarder for både store og små selskaper. Direktivet om rapportering for bærekraft samler mange av rapporteringskravene under EUs grønne giv.  Disse er omfattende og omfatter både miljø, sosiale og styringsmessige forhold.

Ett av kravene som stilles er klimaregnskap. Fra og med 2024 må de største selskapene beregne klimagassutslipp både fra egne aktiviteter og fra det de forårsaker gjennom verdikjeden. En kleskjede vil for eksempel beregne og rapportere utslippene som er forårsaket før klærne kommer til butikken, gjennom produksjon og transport, men også utslippet fra hva som skjer etterpå. For eksempel at klær kastes.

Det vil også komme rapporteringskrav for bærekraft i mindre bedrifter fra 2026. Detaljene utarbeides i disse dager.

Mer utleie

Flere virksomheter har allerede endret forretningsmodellen sin til delvis eller kun å tilby utleie. Eksempler er Slettvoll som tilbyr leasing av møbler og Jernia som leier ut produkter som sjelden brukes. Stadig flere nyoppstartede bedrifter tilbyr utleie helt fra start og har kanskje formet forretningsmodellen med utleie som utgangspunkt.

Utleie er en effektiv tilnærming til å redusere klimagassutslipp. Produksjon, forbruk og avfall knyttet til produkter fører til forurensning og står bak rundt 40 prosent av klimagassutslippene.

Strengere krav til markedsføring av bærekraft

EU har også foreslått nye regler om markedsføring av bærekraft. Forslaget innebærer at virksomheter ikke lenger vil kunne markedsføre produkter som bærekraftig hvis de ikke er «grønnere» enn gjennomsnittet.

Grønnvasking er et utbredt problem, og fremover kommer det trolig strengere krav til å dokumentere påstander du markedsfører. Ord som «øko/bio/grønt/bærekraftig/miljøvennlig» må brukes med tydelig dokumentasjon, og uttalte mål om «netto null» eller andre miljømål må dokumenteres med en plan.

Upålitelig og diffus bærekraftigsmerking vil bli slått hardere ned på, og villedende handelspraksis og markedsføring vil bli raskere lagt merke til. Å oppfylle miljøvennlige lovkrav vil trolig ikke kunne brukes i markedsføring (selv om det er lov å opplyse om det).

Les mer

Bilde av Miljøfyrtårnklistremerke på glassdør

5 tips: Slik profilerer du virksomheten som Miljøfyrtårn

5 tips: Slik profilerer du virksomheten som Miljøfyrtårn

Viser dere frem virksomhetens miljøinnsats for kunder, partnere, ansatte og omverden? Det er flere gode grunner til at det lønner seg. Her er fem konkrete profileringstips som gjør at dere kan få økt nytteverdi av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

1. Plasser synlige bevis i og utenfor lokalene

  • Heng opp Miljøfyrtårn-diplomet på en sentral plass i lokalene deres – gjerne ved inngangsparti eller i besøksområder – som et flott og synlig bevis på virksomhetens miljøengasjement.
  • Bruk også et eller flere av Miljøfyrtårns plaketter, skilter, infoplakater og logoklistremerker for å synliggjøre for besøkende at virksomheten er sertifisert. Under er noen eksempler på ulike settinger der produktene kan brukes, i møterom, på dører, ved sittegrupper, på vinduer og vegger – både ute og inne. 

Visste du at …

75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter.

Ved å vise at dere er Miljøfyrtårn-sertifisert, kan dere bygge en meningsfull merkevare som møter forbrukerens forventninger til etikk, ansvarlighet, bærekraft og lønnsomhet. Bærekraft øker også virksomhetens tiltrekningskraft av nye hoder og er effektiv employer branding. Ikke minst: Dere går foran som et godt eksempel og kan inspirere andre til å ta viktige steg mot grønn omstilling!

  • 7D4A4876

    Klistremerker passer fint på dører, spesielt ved inngangsparti, men gjerne også inn til besøksrom/møterom.

  • 7D4A4826

    Pleksi-plaketter kan brukes enten stående eller med veggfester, og kommer både i transparent, frostet eller hvit variant. 

  • 7D4A4751

    Miljøfyrtårn-diplomet er et flott, varig aluminiumsskilt og synlig bevis på sertifiseringen – som kan bidra til å bygge et godt omdømme i virksomheten.

  • 7D4A4762

    Plasser Miljøfyrtårn-diplomet på en sentral plass i lokalet/kundearealer – som et flott og synlig bevis på virksomhetens miljøengasjement.

  • 7D4A4948

    NYHET:
    Lekre og stilrene aluminium-plaketter i hvit-sort til bruk i ute- eller inneområder.

  • 7D4A4982

    NYHET:
    Stilrene klistremerker i hvit-sort til bruk i ute- eller inneområder.

  • 7D4A4788

    NYHET:
    Sort-hvite aluminium-plaketter fungerer godt på ulike flater – et dekorativt og stilrent skilt/bevis.

  • 7D4A4924

    NYHET:
    Stilrene klistremerker i sort-hvit passer godt på vinduer.

  • 7D4A4918

    Heng opp dekorative og forklarende informasjonsplakater i lokaler og kundearaler.

  • 7D4A4816

    Plasser enkle og informative bordkort i besøksarealer – sittegrupper, møte-/hotellrom, sentralbord og resepsjon.

  • 7D4A4895

    Har du et hyggelig besøksområde eller inngangsparti? Diplom og plaketter kan fint mikses inn i resten av interiøret.

  • 7D4A4906

    Hvorfor ikke plassere en fargerik plakett – som et synlig bevis – midt i rommet der besøkende omgås?

Miljøinformasjon

Alle profileringsartiklene er laget av mest mulig miljøvennlige materialer. Detaljer om materiale og produksjon finner du på hver enkelt produktside i nettbutikken.

Gå til nettbutikk for full oversikt over profileringsartikler.

🌍 Merk at flere av produktene også finnes med engelsk tekst.

2. Bruk Miljøfyrtårn-logoen og fortell om miljøarbeidet på nett

  • Bruk Miljøfyrtårn-logoen eller et av våre mange digitale merker som et synlig gjenkjennbart bevis på nettsiden der dere forteller om virksomhetens klima- og miljøarbeid.
  • Fortell stolt og tydeligat virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert og hvorfor. Forklar konkret hva dere har gjort i sertifiseringsarbeidet, men også hva dere jobber med og kan bli bedre på. Husk at resultater fra den årlige innrapporteringen skal gjøres offentlig tilgjengelig. 
  • Gjør informasjonen lett tilgjengelig. Dette kan for eksempel gjøres ved å bruke Miljøfyrtårn-logoen synlig i en info-/nyhetsseksjon eller i bunnfeltet på forsiden. Brukerne forventer at dere har et standpunkt når gjelder miljø og bærekraft, så gjør det enkelt å finne frem til dette. 
  • Suppler med et av våre digitale bannere med ulike budskap, som et synlig visuelt element på nettsiden. Flere nye varianter kan lastes ned gratis fra nettbutikken. Her er noen eksempler:
  • Banner til web 10 – vi er sertifisert

  • Banner til web 7 – vi er sertifisert

  • Banner til web 4 – vi er sertifisert

  • Banner til web 2 – vi er sertifisert

  • Banner til web 5 – gronn omstilling

  • Banner til web 7 – gronn omstilling

Visste du at …

Miljøfyrtårn-logoen er registrert varemerke.

Miljøfyrtårn-logo i fargerKun virksomheter som har godkjent Miljøfyrtårn-sertifisering* kan benytte logoen i sin markedsføring. Alle sertifiserte Miljøfyrtårn-virksomheter oppfordres derfor til å bruke logoen aktivt – som et anerkjent og synlig gjenkjennbart miljøsertifiseringsbevis. Merk at logoen ikke må misbrukes ved å hentyde noe annet enn at det er selve virksomheten som er sertifisert; den kan for eksempel ikke brukes som produktmerking. Logoen og digitale merker finnes i flere varianter og farger. Les mer om retningslinjer for logobruk.

NB: Sertifiseringen er gyldig i tre år før virksomheten må resertifiseres. Dersom kravene ikke tilfredsstilles må enhver bruk av logoen og digitale merker fjernes. Ved anbudskonkurranser må virksomheter kunne fremvise sitt eget individuelle Miljøfyrtårn-sertifikat. Les mer om retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-sertifikatet i organisasjoner/konsern.

Se utvalg av logoer, tekstforslag og profileringsartikler.

3. Spre informasjonen i digitale kanaler

  • Bruk Miljøfyrtårn-logoen eller digitale merker og bannere i e-post, annonser, nyhetsbrev, sosiale medier etc.,
    for å synliggjøre sertifiseringen og nå ut med miljøbudskapet i flere kanaler.
  • Del gode historier, tips eller miljøtiltak dere er stolte av i sosiale medier.
  • Informer kunder, partner og leverandører, f.eks. via nyhetsbrev, om at virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert
    – og oppfordre de gjerne til å følge etter.
  • Husk å være ærlig i kommunikasjonen og markedsføringen (se TIPS 5). Er det noe dere er spesielt engasjert i eller områder hvor dere kan bli bedre? Åpenhet, transparens og tydelig kommunikasjon styrker troverdigheten.

MicrosoftTeams-image (3)

Mange virksomheter viser stolt frem at de er blitt sertifisert i sosiale medier!
Fortsett å dele gode miljøtips og resultater med følgerne i hverdagen.
Det inspirerer andre og  viser at dere er ansvarlige og engasjerte. 

Se utvalg av logoer, tekstforslag og profileringsartikler.

4. Skap kjennskap og engasjement internt

Ved å synliggjøre miljøarbeidet i interne fellesarealer og digitale kanaler, kan dere styrke engasjementet og skape gode, bevisste holdninger hos ansatte.

Er dere nysertifisert?

  • Marker at dere er i mål med sertifiseringen – for eksempel ved å samle ansatte (og ev. kunder og partnere) til festivitas eller en «kickoff». Dette bidrar til å skape stolthet og fellesskap.
  • Hold et allmøte med ansatte for å informere om at virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert, med hva det innebærer og hva som forventes av de ansatte. Dette styrker ansattes eierskap til miljøarbeidet.
  • Ikke glem å feire gode miljøprestasjoner og innsats i det daglige! Har dere oppnådd et miljømål eller forbedret dere spesielt på et område? Da bør det løftes frem internt – og gjerne også eksternt (se tips 2 og 3).
  • 0E2A2668

    Hold informasjonsmøter og/eller kurs for ansatte om hva sertifiseringen betyr for virksomheten og hvilke mål og planer dere har.

  • Miljøfyrtårn-diplom kontor

    Gjør miljøarbeidet synlige for ansatte også, både i lokalene og i digitale kanaler. 

Har dere blitt resertifisert én eller flere ganger og «glemt bort» å synliggjøre det?

Slik kan dere «booste» miljøengasjementet på nytt:

  • Heng opp synlige bevis som plaketter, skilter, infoplakater og logoklistremerker på ulike plasser i lokalene.
  • Fortell om sertifiseringsarbeidet på intranett eller andre digitale kanaler: hva gjør dere, og hvilken effekt har det. Suppler gjerne med digitale merker og bannere eller Miljøfyrtårn-bilder.

  • Lag eget materiell, for eksempel en roll-up, plakat eller digital presentasjon, med virksomhetens miljøpolicy, miljøverdier eller visjon til bruk i fellesarealer (møterom, inngangsparti, kantine og personalrom).
  • Involver ansatte i miljøarbeidet, for eksempel ved å gjennomføre internopplæring, eller ved å ha ulike møtepunkter for å komme med ideer til tiltak og aktiviteter. La ansatte bidra og føle eierskap til virksomhetens arbeid med klima og miljø.
  • Løft frem og marker gode prestasjoner i det daglige miljøarbeidet (se over).

Se forslag til presentasjon og tips til internt miljøarbeid

5. Vær åpen og ærlig – unngå grønnvasking

Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som mer miljøvennlig enn det som faktisk er tilfelle. 

Her er våre tips for unngå grønnvasking:

  • Signer «Grønnvaskingsplakaten» og forsøk ditt beste til å følge punktene på tvers i virksomheten.
  • Unngå store begreper om det ikke kan dokumenteres. «Bedre for miljøet» er et eksempel på en påstand som bør kunne dokumenteres.
  • Unngå å bruke store summer på markedsføring av små grep, som gjør lite med det vesentlige fotavtrykket. 
  • Lag egne handlingsplaner som er relevant for din virksomhet. Ta utgangspunkt i overordnede punkter, men spiss det ned til ditt produkt eller din virksomhet.
  • Sørg for en helhetlig tilnærming til bærekraft i alle områder av virksomheten.
  • Forhør deg med andre. Sjekk gjerne Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftpåstander i markedsføring. 

  • Vær ærlig og etterrettelig. Ikke fremstill noe som grønt, vakkert og idyllisk uten å samtidig forklare eller dokumentere hva som er blitt gjort.
  • Bruk de etablerte merke- eller sertifiseringsordningene, slik som eksempelvis Miljøfyrtårn, Fairtrade eller Svanemerket. Disse følger strenge krav, og har tydelige forklaringer. Merk at en Miljøfyrtårn-sertifiseringen er gyldig i tre år før virksomheten må resertifiseres. Dersom kravene ikke tilfredsstilles må enhver bruk av logoen og digitale merker fjernes. Ved anbudskonkurranser må virksomheter kunne fremvise sitt eget individuelle Miljøfyrtårn-sertifikat. Les mer om retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-sertifikatet i organisasjoner/konsern.

Les mer om hvordan du unngår grønnvasking.

7D4A4949

– Ikke markedsfør deg selv i grønn drakt med mindre du kan dokumentere at det du reklamerer for har utgjort en positiv forskjell. Om miljøtiltaket er uvesentlig i det totale regnestykket, bør du tenke deg om to ganger før du vektlegger dette i kommunikasjonen.

– Ann Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Les mer

Miljøfyrtårn-sertifisert

Slik unngår du grønnvasking

I et samfunn der etterspørsel etter bærekraftige løsninger er økende, følger annonsørene etter. Det dukker opp stadig flere annonser med lovnader om bærekraft og grønne løfter. Vi ser det på reklamebannere rundt i byene, på bussen, på trikken, på TV-reklamer, og ikke minst; i nesten hver nettbutikk. En jungel av ord som miljøvennlig, klimavennlig, eco friendly og sikkert hundre andre konkrete, eller ukonkrete begreper. Men er alt som lyser grønt alltid like skjønt? Ikke nødvendigvis.

Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som mer miljøvennlig enn det som faktisk er tilfelle. Det kan være vektlegging av miljøfordeler, samtidig som man ser bort i fra ulemper. Eller det kan være å reklamere med begreper det egentlig ikke er dekning for å bruke.

Samtidig som bærekraft får en solid plass i ulike markedsføringer, blir det å ta klimavennlige valg stadig viktigere for forbrukerne. For forbrukerne blir det blir derfor stadig viktigere å både gjenkjenne grønnvasking.

– Fristelsen blir stor fordi bærekraft selger

Bjørn Kjærland Haugland, administrerende direktør i Skift, var en av initiativtakerne bak «Grønnvaskingsplakaten». En veileder som skal gjøre det enklere å unngå grønnvasking.

– Det er mye grønnvasking der ute. Men en del av grønnvaskingen er ikke bevisst grønnvasking. Kanskje virksomheten har gjort en del grep som er gode, men så brukes litt for store ord når det skal kommuniseres. Mye er nok gjort i god tro, men virksomheter må være påpasselig på at de ikke bare løfter frem det som er bra og tåkelegger det som ikke er så bra. De må også være varsomme med bruk av begreper de ikke kan underbygge eller forklare, forteller Haugland.

Grønnvaskingsplakaten tar for seg ti punkter. Et punkt handler om at virksomheter skal være ærlige og etterrettelige, unngå å markedsføre virksomheten kun på bærekraftsmål den er god på eller unngå at bærekraftsarbeidet kun skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen.

– Utfordringen er at mange ønsker å ta gode valg, og det vet de som produserer reklamer med miljøpåstander. Det kan være fristende å legge til «bedre for verden», «bedre for klimaet», eller lignende. De vet at kundene kanskje heller plukker det enn et annet produkt. Fristelsen blir stor fordi bærekraft selger. Grønnvaskingsplakaten er primært en rettesnor for virksomheter som skal lære å posisjonere produktene sine riktig og på en tillitsfull måte, og ikke falle for fristelsen til å gå over streken, forteller Haugland.

Klar oppfordring

Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn, har en klar oppfordring:

– Ikke markedsfør deg selv i grønn drakt med mindre du kan dokumentere at det du reklamerer for har utgjort en positiv forskjell. Om miljøtiltaket er uvesentlig i det totale regnestykket, bør du tenke deg om to ganger før du vektlegger dette i kommunikasjonen.

Ytreberg mener dette fort kan slå tilbake på bedriftens omdømme og troverdighet, da kunden ofte avslører deg dersom om ord og handling ikke samsvarer.

– Sørg for at bærekraftsarbeidet skjer i hele virksomheten. De som har ansvar for bygg og renhold må ta miljøvalg der de er, og det samme gjelder de som jobber med produktutvikling, transport eller hvilken som helst annen del av bedriften. Sertifiser deg gjennom de etablerte sertifiseringsordningene, slik som for eksempel Miljøfyrtårn. Dette er en forsikring mot grønnvasking, og sikrer at du tar grepene som gjør utgjør størst forskjell, avslutter Ytreberg.


Åtte tips for å unngå grønnvasking i virksomheten:

  1. Signer «Grønnvaskingsplakaten» og forsøk ditt beste til å følge punktene på tvers i virksomheten.
  2. Lag egne handlingsplaner som er relevant for din virksomhet. Ta utgangspunkt i overordnede punkter, men spiss det ned til ditt produkt eller din virksomhet.
  3. Sørg for en helhetlig tilnærming til bærekraft i virksomheten. Det blir feil om bærekraft blir mest omtalt i markeds- og kommunikasjonsavdelingen.
  4. Forhør deg med andre, eksempelvis forbrukertilsynet, om du er usikker. Noen ganger er det små endringer som skal til for at det går fra grønnvasking til å bli innafor.
  5. Unngå store begreper om det ikke kan dokumenteres. «Bedre for miljøet» er et eksempel på en påstand som bør kunne dokumenteres.
  6. Unngå å bruke store summer på markedsføring av små grep, som gjør lite med det vesentlige fotavtrykket. Som det står så fint på Grønnvaskingsplakaten: Det hjelper lite om fem prosent av klærne til en kjede er «bærekraftig» om de resterende 95 prosentene er skadelig for klima, miljø og mennesker.
  7. Vær ærlig og etterrettelig. Ikke fremstill noe som grønt, vakkert og idyllisk uten å samtidig forklare eller dokumentere hva man har gjort.
  8. Bruk de etablerte merke- eller sertifiseringsordningene, slik som eksempelvis Miljøfyrtårn, Fairtrade eller Svanemerket. Disse følger strenge krav, og har tydelige forklaringer. Merk at en Miljøfyrtårn-sertifiseringen er gyldig i tre år før virksomheten må resertifiseres. Dersom kravene ikke tilfredsstilles må enhver bruk av logoen og digitale merker fjernes. Ved anbudskonkurranser må virksomheter kunne fremvise sitt eget individuelle Miljøfyrtårn-sertifikat. Les mer om retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-sertifikatet i organisasjoner/konsern.

Som forbruker er det viktig å se etter etablerte merkevarer, og ikke ta alt som fremstilles grønt for god fisk. Se etter dokumentasjon, fakta og gode forklaringer. Det er ikke så lett å finne frem, men ved hjelp av litt undersøking på egenhånd kan det bli lettere å ta valg.


Interessert i å bli et Miljøfyrtårn?

Bilde av dame som henger opp Miljøfyrtårn-skilt

Slik markedsfører du bærekraft

Du kan oppnå konkurransefordel av å være bærekraftig. Men da må du kommunisere hva du gjør og hvorfor.

– I dag er nesten alle interessenter rundt et selskap opptatt av bærekraft, ikke bare kunder, men også leverandører, investorer, det offentlige og ikke minst selskapets egne ansatte. Det er blitt en hygienefaktor å ha en bærekraftig drift.

Nærbilde av mann i dress
Axel Hammer, senior kommunikasjonsrådgiver i MSL Group.

Det sier Axel Hammer, senior kommunikasjonsrådgiver i MSL Group. Han er spesialisert i selskapskommunikasjon innen bærekraft og rådgir noen av landets største merkevarer i hvordan de skal kommunisere bærekraft i markedsføring og PR.

– Et selskap som er opptatt av bærekraft, signaliserer også en tydelig skikkelighet, sier han.

Undersøkelser viser blant annet at kunder flest foretrekker leverandører som driver miljøvennlig og bærekraftig. Dette gjelder ikke bare for selskaper som kommuniserer til sluttkunder (B2C), men også selskaper som utelukkende henvender seg til firmakunder (B2B). Men for å hente inn verdien av bærekraftig drift, må man også fortelle om det i kommunikasjon og markedsføring.

Men hvordan kommuniserer man da sitt miljøfokus best mulig?

– Det aller viktigste tipset er nok at man river seg litt løs fra alle enkelttiltakene og er tydeligere på overbygningen, hvorfor og hvordan bedriften tar bærekraft inn i egen forretningsstrategi, sier Hammer.

– Det holder ikke bare å fortelle at du har bier på taket og har byttet til papirposer. Man må fortelle i klartekst hvor selskapet vil med enkelttiltakene, sette konkrete mål og levere på målene, sier han.

Axel Hammer legger vekt på at en god og tydelig bærekraftskommunikasjon fordrer at bærekraft integreres i forretningsstrategi og merkevare. Alle tiltak og aktiviteter skal trekke i samme retning.

– Det handler jo ikke bare om hva man gjør, men også om hvorfor man gjør det og hvor man vil hen. Hva, hvorfor og hvor er løftene man gir samfunnet og dem rundt seg. Hva man så konkret gjør i selskapet, er bevisene på veien, sier han. Og nettopp bevisene er viktig.

Synlig bevis

Et miljøsertifikat vil være et synlig bevis for virksomhetens bærekraftsfokus. 

Som Miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet har man en anerkjent, pålitelig og enkel etterprøvbar dokumentasjon på sin miljøinnsats, og man er forpliktet til kontinuerlig miljøforbedring.

Det holder nemlig ikke å fortelle at du er miljøbevisst. Du må føre bevis for ditt bærekraftsfokus.

– Miljøfyrtårn gir jo en legitimitet bak påstandene. I tillegg gir de en form for overbygging. En mer systematisk tilnærming enn kun enkeltstående tiltak som man kommuniserer, sier Hammer.

– Ved å sertifisere organisasjonen setter man miljøtiltakene i en større sammenheng.

– Hvis en virksomhet skal gå inn i alle detaljene det innebærer å drive bærekraftig, så blir det veldig krevende for en forbruker å orientere seg. Derfor er det så fint med miljøsertifisering, sier kommunikasjonsrådgiveren.

– Bærekraft er veldig komplisert. Skal man for eksempel pakke en bestemt matvare inn i plast eller ikke? Plast gir også produktet lenger holdbarhet, slik at den ikke blir dårlig og må kastes. Det hensynet må veies opp mot ulempen med forbruket av plast, sier han.

Bærekraft er effektiv employer branding

Portrett bilde av dame med mørk bakgrunn
Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Markedsføring av selskapets satsning innen bærekraft øker også selskapets tiltrekningskraft av nye, kloke hoder. Dette kan gi en ekstra, positiv effekt av markedsføringsaktiviteter.

– Ved å kommunisere bærekraft eksternt vil dette også gi en effekt internt, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg. Denne sideeffekten noteres av flere av selskapene som miljøsertifiseres av Miljøfyrtårn.

– Det blir viktigere og viktigere å holde på gode ansatte. Og den yngre generasjonen er mer og mer opptatt av å jobbe på et sted som driver miljøvennlig og bærekraftig, forteller Ytreberg.

– Skal du få tak i de beste hodene, må man nødt til å ha en tydelig posisjon på bærekraft. Og derfor er det god employer branding å integrere bærekraftsbudskapene i markedsføringen sin.

– Det handler om å bygge stolthet blant de ansatte, legger hun til.

Kampen om de store kontraktene

Det settes også stadig mer fokus på miljø og bærekraft i offentlig anskaffelser. Å ha dokumentasjon på sitt miljøfokus kan være vinn eller forsvinn i konkurransen om de store kontraktene. Anbud er derfor er stor driver for sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn tilbyr.

– Offentlig anskaffelser er pålagt å vektlegge bærekraft i innkjøpene. Skal en skarve innkjøper sette seg inn miljøbelastningen av matsvinn kontra plastemballasje? Det er temaer du kan skrive doktorgradsoppgaver om. Da er det fint å ha noen sertifiseringsordninger å støtte seg på.

Bærekraft er etterhvert blitt en svært viktig differensieringsfaktor for mange bransjer. Og det gjør også at det kommer mange vaktbikkjer på banen. Og de bjeffer fort og høyt når noen trår feil.

– I dag er det jo ikke bare miljøorganisasjoner som er ute med pekefingeren, men Forbrukerrådet og andre tilsyn med autoritet trekker det røde kortet når noen prøver å grønnvaske, sier Hammer.

– Og det gjør at mange kvier seg til å fortelle om hva de gjør innenfor bærekraft, sier han.

Forstå debattene

Det er sentralt at man forstår alle fasettene av miljø og bærekraft. Det er mange stemmer der ute. Det er mange som vil vel, men på ulike måter.

– Derfor er det viktig å kjenne debattene som går i samfunnet. Du må kjenne dialogen og de ulike motsetningene som beveger seg der ute. Enten du snakker om gjenvinning eller utslipp, må du vite litt om de stemmene som er der ute. Hvilke ulike synspunkter og konflikter som er innenfor de ulike sfærene av bærekraft, også må du forstå mye av de ganske kompliserte tekniske sammenhengene, for å trå riktig.

– Har du en hammer, så ser hver utfordring ut som en spiker. Mange har sin tro og sine teknologier de sverger til, sine systemforståelser og politiske forståelser. Du skal trå veldig riktig. Derfor er bedre å moderer seg i budskapene, enn å trå veldig hardt på, sier han.

– Men man skal aldri være redd for å være tydelig på hvor man vil. Ambisjonene må være tydelige, legger Hammer til.

Vær tydelig og ærlig

Når man innlemmer bærekraftsbudskap i egen markedsføring er det viktig at man forteller den fulle og hele sannheten. Påstandene må kunne dokumenteres.

– Det er viktig å være transparent, sier Ann-Kristin Ytreberg.

– Vitsen med miljøledelse er at man skal drive med kontinuerlig forbedring. Har man en vei å gå før man er 100 % miljøvennlig, så si gjerne at «vi har en lang vei å gå, men vår ambisjon er å bli stadig bedre og vi har kommet godt i gang med prosessen». Det er mye mer troverdig når man er ærlig i kommunikasjonen, sier hun.

– Vær ærlig og tydelig – heller enn å komme med hvite løgner. Hvis ikke blir kommunikasjonen veldig hul. Da blir man avslørt og det slår tilbake.

– Gjøre det ekte og nært, samtidig som dere viser at det er tydelig forankret i strategi og retning. Vær et godt eksempel, oppfordrer hun.