Stikkord: Grønn omstilling

AKY test

SpareBank 1 SMN lanserer støtteordning for miljøfyrtårnsertifisering

Setter av tre millioner kroner:

SpareBank 1 SMN lanserer støtteordning for miljøfyrtårnsertifisering

AKY test

Stor bærekraftsundersøkelse viser behov for tiltak i små og mellomstore bedrifter. Sammen med stiftelsen Miljøfyrtårn vil SpareBank 1 SMN hjelpe bedrifter i Midt-Norge med bærekraftig omstilling. 

– Vi applauderer denne verdifulle støtteordningen fra Sparebank 1 SMN. Det er svært gode nyheter for lokalt næringsliv i Midt-Norge, og vil bidra til å skape mer grønn omstilling og lønnsomhet i hele landet, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Norges største bærekraftsundersøkelse, Bærekraftsbarometeret fra SpareBank 1 SMN, viser tydelig at det er behov for et taktskifte. Derfor oppretter SpareBank 1 SMN en ny støtteordning for å hjelpe små og mellomstore bedrifter i hele Midt-Norge med å oppnå Miljøfyrtårnssertifisering. Banken setter av 3 millioner kroner til dette formålet.


Samarbeid er nøkkelen

– Vi har et kunnskapsgrunnlag som viser at det er behov for et takstskifte; Vi vil bidra til å bygge regionen og få med oss folk og bedrifter flest. Som pådriver for grønn omstilling ønsker vi å utvikle regionen og bygge lokalsamfunn som er endra bedre å leve, arbeide og bo i. Samarbeid er nøkkelen. Vi gir med denne ordningen konkret starthjelp, men bedriftene må gjøre jobben, sier Jan-Eilert Nilsen, bærekraftsansvarlig i SpareBank 1 SMN.

Næringslivet møter stadig strengere krav til bærekraft, noe som er utfordrende selv for de alle største aktørene. Små og mellomstore bedrifter står for nær halvparten av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk næringsliv. Mange lokale arbeidsplasser er avhengige av at bedriften vinner lokale anbud og det er en bekymring at økende dokumentasjonskrav svekker småbedriftenes konkurransekraft. For å møte dette trenger de konkrete verktøy.

– Bedriftsledere etterspør støtteordninger til miljøsertifisering, ikke nødvendigvis fordi de er dårlige på bærekraft, men fordi miljøledelse og bærekraftsrapportering krever kompetanse. Med en Miljøfyrtårnsertifisering blir bedriften utstyrt med styringsverktøy som ivaretar norske og internasjonale standarder, sier Ytreberg.

Samfunnsutbytte gjør det mulig

Mer enn 40 % av banken eies av lokalsamfunnet. Derfor går også en rettmessig andel av overskuddet tilbake til samfunnsnyttige formål. Gjennom å dele ut samfunnsutbytte til organisasjoner og gode tiltak i Midt-Norge, kan SpareBank 1 SMN bidra til levende og bærekraftige lokalsamfunn.

– Vårt samfunnsutbytte gir oss mulighet til å bidra, og dette er et konkret eksempel på det. Denne ordningen og samarbeidet med stiftelsen Miljøfyrtårn er et viktig bidrag til å hjelpe de mindre bedriftene i Midt-Norge i gang. Og det er jo nettopp slik: Kortsiktige endringer og tiltak gir langsiktig effekt – det handler om å komme i gang! Avslutter leder for samfunnsutbytte i SpareBank 1 SMN, Hilde Sem Lykke.

Om støtteordningen

  • Støtteordningen er åpen for bedrifter i Midt-Norge med inntil 50 millioner i omsetning. 
  • Bedrifter kan få inntil 30.000 kroner i støtte til å bli miljøfyrtårnsertifisert gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. 
  • Støtte kan dekke oppstartskostnader, bruk av konsulent og sertifisør. Du står fritt til å velge egen konsulent, men det er en forutsetning for å motta støtte at du støtter lokalt næringsliv og velger en lokal konsulent. 
  • Støtten blir utbetalt etter at du har blitt sertifisert av Stiftelsen Miljøfyrtårn og sender oss dokumentasjon på dette, sammen med kopi av utlegg/fakturaer.
  • For mer informasjon om sertifiseringen, se SpareBank1 SMN sine hjemmesider.

Les mer

Møt Miljøfyrtårn på Arendalsuka 2024

Arendalsuka 2024 fra 12. til 16. august:

Møt Miljøfyrtårn!

Arendalsuka. Foto: Mona Hauglid

Foto: Arendalsuka 2023/Mona Hauglid.

Verden står på et vippepunkt og vi står ovenfor mange vanskelige valg fordi det er mange hensyn å ta. Sammen med gode partnere arrangerer Miljøfyrtårn seminarer om ulike dilemmaer knyttet til bærekraftig utvikling. 

Her treffer du oss: 

Hva forventer EU av små og mellomstore bedrifter? Kaffe, kanelboller og bærekraftsrapportering

Tid: Tirsdag 13. august kl. 11
Sted: Toppleiligheten på Det lille hotell, inngang Østre gate 

Store selskaper rigger seg for omfattende rapportering på bærekraft, men hva med de små?    

EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) er nå tatt inn i norsk lov. Regelverket omtales som et paradigmeskifte, og stiller høye forventninger til at banker og store selskaper skal være åpne om hvordan de påvirker miljø, mennesker og samfunn. Hvordan vil det påvirke forventningene til små og mellomstore bedrifters bærekraftsarbeid?    

I samarbeid med Sparebanken Sør tar vi tempen på bærekraftsrapportering. Med blant andre Idar Kreutzer direktør internasjonal i NHO og Maarten Lohne van der Eynden, fagansvarlig bærekraft i Nye Veier.

Følg med her for oppdateringer og stream:

Bærekraftsdilemmas!

Tid: Tirsdag 13. august kl. 15
Sted: Det lille hotell, 1. etasje

Velkommen til lettbeinte og tungt faglige samtaler om aktuelle dilemmaer innen bærekraft. Vi lover ny kunnskap, latter, noe selvinnsikt og rødt kort for svevende synsing.   

Med blant andre Dag Terje Solvang, generalsekretær i DNT, Are Tomasgard, forbundssekretær i LO og Mali Hole Skogen, teknologi – og bærekraftsdirektør i IKT Norge. Arrangert i samarbeid med Virke. 

Følg med her for oppdateringer og stream:

Sommervibber og møteplass for nettverket 

Tid: Tirsdag 13. august kl. 18-20
Sted: Høyer hjørnet Torvgaten og Østre gate

Klimapartnere, Miljøfyrtårn, Grønn Byggallianse og Næring for klima inviterer til noe lett å spise, noe godt i glasset, og ikke minst hyggelige og inspirerende samtaler med andre som er opptatt av bærekraft 

Dilemma og løsninger for en bærekraftig IT-bransje 

Tid: Onsdag 14. august kl. 10
Sted: UiA-teltet 

Digitalisering er ofte svaret når spørsmålet handler om løsninger for klima- og naturkrisen. Men IT-bransjen står selv for enorme klimagassutslipp (samlet sett mer enn all flytrafikk!) og naturødeleggelser.  

Sammen med UiA og Møller Mobility Group inviterer vi til samtale om hvordan IT-bransjen kan drive bærekraftig selv, og hvordan den kan bidra til å skape et bærekraftig samfunn. Statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (AP) i Klima- og miljødepartementet svarer på hvordan regjeringen legger til rette for bærekraftig digitalisering.  

Følg med her for oppdateringer og stream:

Oversikten blir oppdatert fortløpende med flere paneldeltakere. Seminarene streamesMiljøfyrtårns facebookside. 

Les mer

Økodesign – EU med miljøkrav til produktdesign

Økodesign

EU med miljøkrav til produktdesign  

Hvordan et produkt er designet har stor betydning for miljøet. Designet kan faktisk avgjøre opp til 80% av produktets miljøpåvirkning.  

5. desember kom EU-institusjonene til enighet om et nytt regelverk for bærekraftige produkter: Økodesignforordningen. Denne stiller betydelig strengere krav til hvordan et produkt skal utformes for å leve lengst mulig.

Det har lenge vært krav til økodesign av energirelaterte produkter. Den nye forordningen skal erstatte de eksisterende reglene. Kravene vil gjelde alle fysiske varer som selges i EUs indre marked – med unntak av mat, fôr og medisiner.

Strenge krav til holdbarhet og gjenbruk 
Det nye regelverket stiller strengere krav til miljøhensyn i produktdesign. Målet er å minske produktets miljøavtrykk gjennom hele livssyklusen. Hovedpunkter i regelverket er krav til: 

  • Holdbarhet og pålitelighet: produkter skal vare lenger. For eksempel vil det bli lenger garantitid på mobiltelefoner.  
  • Ombruk og gjenvinning: man skal ha mulighet til å bruke produkter om igjen, enten i opprinnelig form eller ved at materialene benyttes i andre produkter.  
  • Reparasjon: produkter skal kunne repareres, oppgraderes og vedlikeholdes for å forlenge levetiden. 
  • Innhold av stoffer og materiale: produkter skal ha inneholde mindre miljøfarlige stoffer og mer materialgjenvunnet råvare.  

Målet med en ny økodesignforordning er at produkter skal vare lenger, være enklere å reparere, og at materialene eller råvarene i et produkt enkelt skal kunne gjenvinnes og brukes på nytt.  

Økodesignforordningen er EØS-relevant, noe som betyr at kravene etter all sannsynlighet vil tas inn i EØS-avtalen og bli gjeldende også i Norge.

Reglene vil gjelde for alle produkter som markedsføres i EU, uavhengig av om de er produsert i EU eller EØS eller om de er importert.

Prioriterte produktgrupper
Økodesignforordningen er et overordnet rammeverk. Detaljerte produktsspesifikke krav til økodesign vil komme i underliggende rettsakter. EU prioriterer produkter med høy miljøpåvirkning og stort forbedringspotensial. Eksempler på høyt prioriterte produktkategorier er: 

  • Tekstiler 
  • Møbler 
  • Madrasser 
  • Dekk 
  • Rengjøringsmidler 
  • Maling 
  • Jern 
  • Stål 
  • Aluminium  

Produktpass skal gjøre miljøinformasjon tilgjengelig for alle 
En viktig del av økodesignforordningen er at informasjon om produkter skal gjøres lett tilgjengelig. Gjennom å etablere digitale produktpass for alle produkter vil den viktigste miljøinformasjonen bli tilgjengelig for både forbruker og produsent. Det kan hjelpe forbrukere med å ta miljøvennlige valg.  

Gjennom produktpass skal man enkelt kunne skanne en QR-kode eller et vannmerke for å få informasjon om produktets klimaavtrykk og innhold av visse materialer. Passet skal også informere om hvordan produkter kan gjenbrukes eller repareres.  

Digitale produktpass vil kreve at alle produsenter, leverandører og importører må oppgi informasjon om produkter som selges i EU.  

Elektroniske produkter er den første produktkategorien som må ha digitale produktpass for å kunne selges i EU. For eksempel vil data om en mobiltelefon deles på tvers av hele produktets verdikjede. Dette vil gi alle aktører, inkludert forbrukerne, forståelse og innsikt i mobiltelefonens produksjonsprosess og miljøpåvirkning.  

Produktpasset skal ikke erstatte, men komme i tillegg til ikke-digital informasjon. 

Reaksjoner på økodesignforordningen  
Små og mellomstore bedrifter kan dra stor nytte av økt etterspørsel etter bærekraftige produkter, men de kan også møte utfordringer og kostnader knyttet til kravene.  

Næringslivsorganisasjoner har ytret seg positivt om at omfanget av regelverket for økodesign utvides, men peker også på mulige utfordringer. 

  • SME United, en organisasjon for små og mellomstore bedrifter på europeisk nivå, uttrykker for eksempel at økodesignforordningen vil være positivt for små og mellomstore reparatørbedrifter. Samtidig sier de tydelig at økte krav vil få betydning for bedrifter som produserer disse produktene, og for de som leverer komponenter til større produsenter. De etterspør støtte til SMBer for å leve opp til regelverket. 
  • NHO Service og Handel uttrykker støtte til regelverk som bremser bruk og kast, men peker på at forbrukernes holdninger og kunnskap må endres drastisk for å lykkes.  
  • BusinessEurope er en viktig stemme for europeisk næringslivs overfor EU-institusjonene. De stiller seg positive til økodesignforordningen, men frykter at enkelte krav ikke bidrar til sirkulærøkonomi og at slike krav legger unødig store byrder på aktører i leverandørkjedene.   

Ifølge Europakommisjonen vil tiltak som retningslinjer, opplæring og økonomisk bistand dempe mulige negative innvirkninger på SMB-er.  

I tillegg forventes det at produsenter som legger om til mer miljøvennlig produksjon vil øke markedsandelen i EU og styrke konkurranseevnen.  

Tidslinje

Les mer

Konseptbilde som viser en vektskål dekket i blader og med en grafisk bakgrunn av ikoner som illustrerer elementer av bærekraft

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Fra 2024 er offentlige innkjøpere pålagt å stille miljøkrav i anskaffelser. Da er det klokt å være miljøsertifisert.

Om lag 740 milliarder kroner brukes årlig på offentlige anskaffelser i Norge. De politiske føringene er klokkeklare: Bruken av disse pengene skal bidra til å nå klima- og naturmålene.  

Fra og med 1. januar 2024 er hovedregelen at innkjøper skal vekte miljø med minst 30 prosent opp mot pris og/eller kvalitet. Unntaksregelen er at innkjøper kan velge stille miljø som et absolutt krav til varen eller tjenesten som anskaffes. Innkjøper må da vise at det gir bedre miljøeffekt enn å vekte miljø. 

Fire ulike måter å stille miljøkrav på i offentlige anskaffelser

Kvalifikasjonskrav:

Dette er et krav til leverandøren. Det stilles for å sikre at leverandøren har de kvalifikasjonene som trengs for å gjennomføre oppdraget. For eksempel at leverandøren er miljøsertifisert. Leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav må avvises. 

Kontraktsvilkår:

Dette er krav som fastsettes i kontrakten. For eksempel at leverandøren skal miljøsertifiseres innen et visst antall måneder etter at kontrakten er inngått.

Tildelingskriterium / vekting:

Dette er kriterier som gir poeng etter hvor godt leverandøren oppfyller dem. Eksempel for innkjøp av IKT-utstyr: Leverandørens løsningsforslag for ombruks- og gjenvinningstjenester for IKT- utstyr som ikke lenger kan benyttes av oppdragsgiver. (Hentet fra DFØs kriterieveiviser.) 

Kravspesifikasjon:

Dette er krav til varen eller tjenesten som anskaffes. For eksempel at varen skal være miljømerket. Eller at transporten skal være utslippsfri. 

Innkjøpere etterspør miljøledelse 
Miljøledelse er mest brukt som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår.  

Innkjøpere kan i enkelte tilfeller bruke miljøledelse som tildelingskriterium, altså gi poeng for bruk av miljøledelse under utførelsen av kontrakten.  

Innkjøper kan velge å gi poeng for elementer innen miljøledelse, for eksempel innholdet i miljøpolicy, rutiner for å redusere miljøpåvirkning som er av særlig betydning for oppdraget eller andre spesifikke elementer. 

Miljøsertifisering ruster deg for andre miljøkrav
Når regelverket endres, vil leverandører møte mange ulike miljøkrav fra ulike innkjøpere. Da kan det være en fordel å være miljøsertifisert.   

En miljøsertifisering innebærer at du gjør en vurdering av hva som er de viktigste miljøpåvirkningene i virksomheten din. Du må jobbe aktivt for å forbedre miljøpåvirkningen der det monner.   

En miljøsertifisering betyr med andre ord at du allerede jobber systematisk med det innkjøper trolig stiller krav om i din bransje, for eksempel: 

  • matsvinn og klimavennlig meny hvis du driver innenfor måltidstjenester 
  • nullutslippskjøretøy og ruteoptimalisering hvis du driver innen transport 
  • eller produktutvalg, levetid og reparasjon hvis du driver innen handelsbransjen 

📌 Les om miljøledelse i innkjøp, informasjon til leverandører. 


Mulig å benytte miljøledelse som tildelingskriterium
Som tidligere nevnt kan Innkjøper i enkelte tilfeller benytte miljøledelse som tildelingskriterium. For eksempel er det mulig å be om en beskrivelse av hvordan leverandøren benytter miljøledelse ved gjennomføring av kontrakten. Dette er rettslig prøvet i EU. En lignende formulering vant frem i KOFA.  

Miljøfyrtårn anbefaler likevel å stille miljøledelse som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår. Blant annet fordi  

  • Miljøfyrtårn har fått tilbakemelding fra leverandører om at innkjøpers vurdering av beskrivelser kan oppleves skjønnsmessig og tilfeldig.  
  • En KOFA-avgjørelse konkluderer at tredjepartssertifisert miljøledelsessystem var et ulovlig tildelingskriterium i en konkret anskaffelse.  
     
    Dommen legger vekt på at det er selve sertifiseringen som gir uttelling, ikke de underliggende egenskapene leverandøren må ha for å oppnå sertifisering. KOFA skriver: «Egenskapene som ligger til grunn for sertifiseringen kan i utgangspunktet være egnet til å evaluere tilbudets sterke og svake sider».  

Miljøledelse kan benyttes som dokumentasjon på tildelingskriterier der sertifiseringen dekker kriteriene du oppstiller. 

📌 Her er vår ressursside for offentlige innkjøpere: Hvorfor og hvordan stille krav om miljøledelse i innkjøp  


Miljøfyrtårn mener: Kombinasjon av miljøkrav gir størst effekt
 
Miljøfyrtårn støtter intensjonen bak endringen i regelverket, men vil fraråde et overdrevet fokus på vekting av miljø. 

– Det er viktig at innkjøpere pålegges å stille miljøkrav, men de bør har frihet til å gjøre det på den måten de mener gir høyest mulig miljøeffekt, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun fortsetter:

– Det beste er ofte en kombinasjon av ulike miljøkrav, herunder krav om miljøledelse.

I høringen som ledet frem til regelverksendringen, foreslo Miljøfyrtårn å pålegge innkjøpere å stille minst ett miljøkrav til varen eller tjenesten de anskaffer, og minst ett miljøkrav til den som leverer anskaffelsen.

📌 Les høringssvaret vårt her. 

Forside Offentlige anskaffelser

Forslag til ny lov vektlegger miljøeffekt  
I 2023 mottok regjeringen et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Denne foreslår ytterligere utvidelser av innkjøpernes plikt til å stille miljøkrav, og går langt i å pålegge innkjøpere å stille miljøkrav på flere trinn i anskaffelsesprosessen.  

– Det er særlig positivt at lovforslaget vektlegger effekten av miljøkravene som stilles i offentlige anbud, sier Ytreberg. 

Høringsfristen på lovforslaget går ut 10. februar 2024.  

Les mer

Fremoverlent og erfaren

Fremoverlent og erfaren

Miljøfyrtårn utruster bedriftene til å møte fremtida

Med sine konkrete verktøy er Miljøfyrtårns sertifiseringsordning en erfaren veiviser gjennom skogen av rapporteringskrav som kommer.

EUs grønne giv rulles ut i et høyt tempo, men Miljøfyrtårns konkrete styringsverktøy gjør det enkelt å overholde rapporteringskravene som kommer. Med 20 års erfaring er Miljøfyrtårn godt plassert for å hjelpe bedrifter med å møte framtida.

– Vi er tett på det som skjer i EU, og påvirker der vi kan for å tilpasse til norske forhold. Vår fremste visjon er å gjøre bærekraftsregulering konkret og enkelt for små og mellomstore bedrifter, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Grønt nytt år i offentlige anskaffelser
Fra nyttår blir offentlige innkjøp en enda viktigere motor i den grønne omstillingen. Fra 1. januar skal miljø som hovedregel vektes med minst 30% i alle offentlige anskaffelser. Dersom en kommune skal kjøpe inn kantinedrift til sykehjemmet, kan klimavennlig mat og rutiner for matsvinn vektlegges tyngre når de skal vurdere tilbyderne.

– Dette har en miljøsertifisert bedrift allerede kontroll på. Virksomheter som er sertifisert vet hva som er deres vesentlige fotavtrykk og jobber alt systematisk med forbedring. De har mye bedre forutsetninger for å svare ut miljøkrav enn de som ikke er sertifisert, sier Ytreberg.

Leverandørkjeden blir viktig
Fra 2025 må de største børsnoterte selskapene levere omfattende rapporter på hele ESG-området. Dermed må de begynne å samle data allerede i 2024. Rapporteringssystemet vil så rulles ut til å omfatte virksomheter med mer enn 250 ansatte, dernest børsnoterte mellomstore og mindre selskaper. Det betyr likevel ikke at mindre selskapene kan skyve dette foran seg.

– De store selskapene har krav på seg til å innhente tall fra sin leverandørkjede, derfor bør mindre selskap også komme i gang. Fordi bankene må svare for hvor stor andel av utlånsporteføljen som går til grønne økonomiske aktiviteter, må mindre virksomheter vise til sitt bærekraftsarbeid når de skal ha lån i banken, forklarer Ytreberg.

Så selv om de fleste norske bedrifter foreløpig ikke blir pålagt av EU å rapportere på bærekraft, anbefaler hun likevel alle å komme i gang.

Miljøfyrtårn påvirker EFRAG
Det er EFRAG som utarbeider standarden som selskapene må rapportere etter, og for virksomheter med over 250 ansatte ligger standarden alt klar. Men for de mindre selskapene er disse rapporteringskravene altfor omfattende. For tiden jobbes det derfor med å forenkle standarden slik at den ikke knekker ryggen på de små selskapene. Miljøfyrtårn sitter i referansegrupper og deltar i arbeidet med å justere disse kravene.

– Vi jobber også med å oversette de nye rapporteringskravene til våre praktiske styringsverktøy, slik at bedriftene slipper å sette seg inn i tusen regler. Målet er å tilpasse oss slik at om du følger Miljøfyrtårns kriterier og bruker vårt styringsverktøy, har du svart ut de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers til leverandørkjeden, sier Ytreberg.

Hun forklarer at standarden først er klar om et års tid, og at Miljøfyrtårn følger arbeidet tett. Målet er å være klare før de mindre virksomhetene merker at de trenger den. 

Grønne påstander forbys
I 2024 skjerper EU sin innsats mot grønnvasking. I disse dager vedtas et direktiv som gjør det lettere for forbrukerne å ta grønne valg. Regelverket kommer til Norge via EØS, og vil etter hvert også gjelde her. Reglene gjør at bedrifter må være mye mer spesifikke og etterrettelige når de kommuniserer om bærekraft.

– Du kan ikke lenger bare komme med påstander om hvor grønn og bærekraftig bedriften din er, påstanden må kunne dokumenteres og verifiseres av en tredjepart. Vi håper derfor at bedriftene kan vise til Miljøfyrtårn når de skal kommunisere sitt miljøarbeid, sier Ytreberg.

EU utvikler også detaljerte krav til merkeordninger og miljøsertifiseringsordninger, om at de skal være vertifisert av tredjepart. Hvilket utfall regelverket vil få praksis er foreløpig uklart. Men hun forsikrer at Miljøfyrtårn er i dialog med Europakommisjonen, og jobber med å påvirke reglene til norske forhold.

Veiviser
EUs taksonomi definerer hva som en grønn økonomisk aktivitet, og består av mange tusen sider med spesifikke verdier. Miljøfyrtårns leder ønsker å ta en rolle som veiviser i et landskap som forandrer seg fryktelig fort.

– Miljøfyrtårn skal være den som gjør alt dette forståelig. Vi skal være oversetteren fra alt som er komplisert og uoversiktlig til å bli konkret og relevant for norsk næringsliv. Det må være vår rolle, sier Ytreberg.

Hun er likevel tydelig på at økt tempo i omstillingen er helt nødvendig, og at EUs grønne giv gir muligheter og konkurransekraft.

– Tempoet må opp hvis vi skal nå målene om å bevare natur og å kutte klimagassutslippene med 55% innen 2030, og 90% innen 2050. Vi har masse igjen, og alle må bidra. Det er bedriftene som må gjøre jobben, men Miljøfyrtårn skal bidra og være en akselerator for endring, sier Ytreberg.

Tekst: Kristin Øygarden

Les mer

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Utkonkurreres av større selskaper

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Av Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn og Kristian Wengen, daglig leder Tinkr. 

Debattinnlegget er publisert i Nationen (27.11.2023)

Vi er svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene gjør at små og mellomstore bedrifter over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper.

Det er avgjørende med strengere krav til bærekraft i næringslivet for at vi skal nå klima- og naturmålene. Samtidig er vi svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene, og stor dokumentasjonsbyrde, gjør at små og mellomstore bedrifter (SMB) over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper. Ikke nødvendigvis fordi de er mindre bærekraftige, men fordi de er små.

Mange snakker om en tsunami av miljøkrav på vei mot næringslivet. Vi opplever allerede uro hos mange SMB-er. «Hva svarer vi når store kunder spør hvordan vi jobber med bærekraft?», «Hvilken bærekraftsdokumentasjon trenger Innovasjon Norge og andre for at vi skal få støtte?»

Det er først i 2024 den store bølgen av reguleringer slår inn. Da vil det stilles strengere krav til bærekraft i offentlige anskaffelser, og bærekraft blir viktigere for å få finansiering på gode vilkår. I tillegg må store bedrifter følge EUs nye regelverk for rapportering om bærekraft, og vil stille krav til sine små underleverandører.

Norske og internasjonale reguleringer er avgjørende for å øke omstillingshastigheten, men det er et stort behov for tilrettelegging for landets små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør hele 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Det er mye bærekraft i å sikre at de bygger grønn konkurransekraft.

SMB-ene står for brorparten av verdiskapingen i Distrikts-Norge. Mange er langt fremme på bærekraft, men opplever det som utfordrende å dokumentere det. De fleste har ikke, og vil aldri få, en egen bærekraftsavdeling. Mange har lav kompetanse på å formalisere bærekraft. De kjenner ikke kravene som kommer eller hvordan de kan tilfredsstilles.

Når mange i tillegg har begrensede ressurser til å sikre god dokumentasjon oppleves det hele uoverkommelig. Konsekvensen? De som er best på formalisering vil vinne anbud. Ikke nødvendigvis de som er best på bærekraft.

Vi har et felles ansvar for å sikre at de små bedriftene kan følge med i omstillingen. De trenger rammebetingelser som sikrer levedyktighet og lokal verdiskaping samtidig som de får dokumentert sitt bærekraftsarbeid på en effektiv og tilpasset måte. Vi trenger en felles dugnad for å sikre vår fremtidige verdiskaping.

Her er hva vi mener må gjøres:

  • Det må bli en lavere terskel for å få på plass et miljøstyringssystem. Det offentlige bør delfinansiere bedriftenes kostnader ved å bli miljøsertifisert.
  • Større bedrifter må ta et aktivt ansvar for å hjelpe underleverandører til å bli mer bærekraftig og få det dokumentert.
  • DFØ og norske innkjøpere må sikre at lokale små bedrifters behov vektlegges i de nye anskaffelsesrutinene. I tillegg er forutsigbarhet og tidlig kommunikasjon om nye krav avgjørende for at små og mellomstore bedrifter skal få forberedt og tilpasset seg. Her har både DFØ og alle norske innkjøpere et ansvar.
  • Små bedrifter må tilbys tilpassede løsninger, modeller og verktøy. Her må konsulenter, bedriftsklynger og organisasjoner bidra.

For å få til reell omstilling må vi få med oss alle, og det må gjøres på en måte som gjør at ingen faller utenfor. Vi skal gjøre vår del av jobben.

FAKTA

Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

  • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
  • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
  • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
  • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
  • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

Slik blir du sertifisert

Les mer

Årets inspirasjon 2023 – finalister

Hvem fortjener årets inspirasjonspris?

Stem på din favoritt

Her kan du stemme!

Stem på din favoritt!

Avstemmingen foregår fra tirsdag 28. november til mandag 4. desember kl. 16:00. 

Nærmere 90 virksomheter er nominert i konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2023. Nå kan du stemme på din favoritt i kategorien «Årets inspirasjon 2023». Les mer om de seks inspirerende finalistene nedenfor – og vær med å avgjøre hvem som vinner! Les mer om konkurransen her.

Se hvem som vant i 2022 her. 

Dette er finalistene:

Amfi Valdres

kjøpesenter

Har du tenkt over hvordan et kjøpesenter kan ta sin del av ansvaret, og bli bedre på bærekraft? Amfi Valdres på Leira i Valdres har virkelig tatt grep, og blant annet investert over syv millioner i bærekraftstiltak de siste årene.

Her er noen av tiltakene de er mest stolte av å ha gjennomført:

  • Hatt egen bruktbutikk med fokus på miljø og gjenbruk
  • Redusert Co2 avtrykket siste to år med 72 tonn
  • Stort fokus på avfallshåndtering, og en sorteringsgrad på over 70 prosent.
  • Byttet ut all belysning, utvendig og innvendig, til LED (inkludert mer enn 750 lysarmatur i butikkene).
  • Jobbet med energieffektivisering og -styring. Blant annet fjernet oljefyring, etablert 11 energibrønner med varmepumpe og byttet ut vifter, dette ga en strømbesparelse på 130.000 kWh første driftsår
  • Solceller på taket, etablert mai 2023, produserer mye strøm
  • Gjennomført flere grønne markedskampanjer

Les mer her

Bergans

Handel

Har du hørt om «Tour de Sy»? Vår neste finalist er den velkjente klesprodusenten Bergans. De har hatt fokus på kvalitet og reparasjon siden etableringen i 1908, og siden 2018 har de hatt en egen tjeneste, Tour de Sy, der de reiser rundt og reparerer turklær. De har også en egen systue på hovedkontoret i Asker, som reparerer for kunder i hele landet. Slik sikrer de at klær som i utgangspunktet er laget for å leve lenge, får enda lenger levetid.

Bergans jobber med bærekraft over hele linja:

  • De er opptatt av handelsaktørers unike rolle i det grønne skiftet, ved å både påvirke egen verdikjede og legge til rette for at forbrukerne kan ta bærekraftige valg
  • Lager produkter som er ment å vare (og verdt å reparere), og bruker stadig mer bærekraftige materialer (resirkulert, økologisk, samt krav til dyrevelferd)
  • Samler inn produkter via en panteordning, og selger brukte produkter i deres forretninger. Har også produkter til utleie
  • Bergans’ elektriske sybil og sy-crew har siden 2018 besøkt nærmere 100 ulike steder i Norge, og har gitt tusenvis av produkter et lenger liv

Les mer her


Henriksen Snekkeri AS

Trearbeidende industri

Byggematerialer krever mange ressurser, og hva er da bedre enn å gjenbruke mest mulig? Henriksen Snekkeri har vært en pådriver for ombruk og resirkulering i byggbransjen, og er opptatt av at dette er mulig å få til uten at det skal gå utover design.

Snekkeriet er opptatt av bærekraft i alle ledd, og her er noe av det viktigste de har gjort:

  • Optimalisert produksjonslokalene for å redusere energibruk, og har totalt sett redusert CO2-utslippet drastisk
  • Har varmegjenvinning, energibrønner og varmepumper
  • Byttet ut materialer og stoffer til de mest miljøvennlige alternativene
  • Er en pådriver for omstilling i bransjen, og bruker tid på formidling av dette. Var med å grunnlegge “Tre på Agder”, der bransjeomstilling og ombruk står sentralt. Har også hatt flere spennende prosjekter med ombruk av trevarer og interiørdesign, og også markedsført dette på blant annet Arendalsuka
  • Kjører kun elbiler og har solcellepanel på taket

Les mer her


Thon Partner Hotel Norge

Hotell

Er du opptatt av bærekraft når du er på reise? Thon Partner Hotel Norge i Kristiansand var det aller første hotellet som ble Miljøfyrtårn. De ble faktisk sertifisert allerede i 1997, som virksomhet nummer tre(!).

Men selv om Hotel Norge var tidlig ute så har ikke hotellet ligget på latsiden siden. Bærekraft var i nemlig helt i høysetet da hotellet gjennomgikk en totalrenovering i 2019.

Dette har gitt resultater:

  • Strømforbruket er halvert sammenliknet med 2007
  • Vannforbruket er redusert fra 16.211 kubikkmeter i 2007 til 9.689 kubikkmeter i 2022
  • Gass på kjøkkenet er fjernet, og fjernvarmeanlegg etablert
  • De var et av de første hotellene med solcelleanlegg, og energien herfra har redusert utslippene med over fem tonn CO2.
  • Bruker topp moderne kommunikasjonsteknologi for å styre energibruk og ventilasjonsanlegg
  • Reduserer matsvinn, blant annet gjennom informasjon, fleksibel og tilpasset mattilberedning og avtale med «Too Good To Go»
  • Stort fokus på sosial bærekraft, blant annet gjennom arbeidstrening, utplassering, varig tilrettelegging og ansettelser av personer med nedsatt funksjonsevne

Les mer her


Huset på Haugen

Kommunal, enkle serveringssteder

Syns egentlig ungdommen det er kult med økologisk vegetarmat, ombruk og byttemarked? Ja, absolutt, skal vi tro fritidstilbudet Huset på Haugen på St.Hanshaugen i Oslo. Det er et nyopprettet tilbud for ungdom mellom 13 til 19 år som tilbyr en rekke forskjellige aktiviteter.

Huset på Haugen er opptatt av bærekraft i alle ledd:

  • Gir ungdom opplæring i hvordan de kan tilberede sunn og bærekraftig mat
  • Serverer kun vegetarmat og en høy andel økologisk mat
  • Kaster minst mulig mat. Menyen endrer seg etter hvilke råvarer og rester som er tilgjengelig
  • Arrangerer «overskuddsbord» med overskuddsmat fra nærliggende restauranter/butikker
  • Alle møbler er lokalproduserte og laget for et langt livsløp
  • Stort fokus på ombruk, gjenbruk og resirkulering
  • Har blant annet gjennomført moteshow i samarbeid med UFF, byttemarked og aktiviteter for redesign

Les mer her


Würth Norge AS

Handel

Vi i Miljøfyrtårn tilbyr verktøy for miljøledelse, men har du tenkt over om verktøyet du bruker er miljøvennlig? Würth Norge er leverandør av verktøy, utstyr og forbruksmateriell til håndverkere over hele Norge, og jobber aktivt med å gjøre klimakutt i alle ledd. Ikke minst legger de vekt på at alle de 700 ansatte, 59 butikkene, hovedkontoret og lageret stadig skal bli enda mer bærekraftig. Og sånt blir det effekt av!

Her er noe av det Würth Norge er mest stolte av:

  • Hatt stort fokus på å miljøsertifisere alle butikker i kjeden, og har gjennom en 3-års periode sertifisert alle sine 58 butikker
  • Produkter: Legger vekt på kvalitet og tilstreber seg å levere stadig mer bærekaftige produkter. Bruker miljøvennlig emballasje og pakkesystem
  • Stiller krav til at samarbeidspartnere er miljøsertifiserte
  • Økt sorteringsgraden kontinuerlig, og har nå 90 % sorteringsgrad på avfallet fra hovedkontor, og over 85% i butikkene samlet
  • Installert Nittedals største solcelleanlegg på hovedkontoret, samt innlagt grunnvarme gjennom en brønnpark – de er på god vei mot å bruke kun ren fornybar energi til egen drift
  • Byttet ut halvparten av bilparken sin til el-biler, og har planlagt å bytte ut resten. Har etablert hurtigladere som er forbeholdt kunder

    Les mer her

    Her kan du stemme!

    Les mer

    Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

    Næringslivet støtter SV-krav: Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv!

    Næringslivet støtter SV-krav:

    – Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv

    Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

    SV foreslår 30 millioner kroner til en støtteordning for miljøsertifisering av små og mellomstore bedrifter. Både LO, SMB-Norge og Næringshagene i Norge støtter forslaget, og mener det kan være avgjørende for omstilling i små og mellomstore bedrifter.

    Fra 2024 møtes næringslivet med strengere krav til bærekraft. Bedrifter må blant annet kunne dokumentere bærekraftsarbeidet sitt, og miljø skal vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Mange frykter for småbedriftenes konkurransekraft – ikke nødvendigvis fordi de er dårlige på bærekraft, men fordi rapportering krever kompetanse.

    – Små og mellomstore bedrifter står for nær halvparten av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk næringsliv. For å sikre grønn næringsutvikling i alle kommuner vil støtte til miljøsertifisering være helt nødvendig. Dette er faktisk et være eller ikke være for mange av småbedriftene, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

    Bedriftsledere etterspør støtteordninger

    Mer enn halvparten av bedriftsledere sier at manglende incentiver fra myndighetene (for eksempel støtteordninger) er et hinder for grønn omstilling i deres virksomhet. Dette kommer frem av en undersøkelse utført for Klima- og miljødepartementet i 2021.

    – Hvis man mener alvor med grønn omstilling kan man ikke overse et så tydelig signal. Mange lokale arbeidsplasser er avhengige av at bedriften vinner lokale anbud. Uten målrettede støtteordninger frykter SMB-Norge for konkurranseevnen i hverdagsnæringslivet, sier Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB- Norge.

    En annen som støtter forslaget er Anne Kristin Helgeland. Hun er styreleder i Næringshagene Norge og daglig leder i Næringshagen Rogaland Ressurssenter, og forteller at Næringshagene Norge har en storsatsing på bærekraft, blant annet sammen med Miljøfyrtårn.

    – Støtte til miljøsertifisering vil være avgjørende for å skape grønn lønnsomhet i hele landet. Vi ser allerede at mange mindre bedrifter strever med å henge med i den grønne omstillingen, sier hun.

    Motvirker grønnvasking

    Miljøsertifisering stiller krav til at bedrifter setter seg konkrete mål og innfører tiltak der det virkelig monner. For en transportbedrift eller en bank holder det ikke å kildesortere på kontoret. De må forbedre miljøavtrykket fra selve transporten og fra utlån og investeringer.

    – Miljøsertifisering vil motvirke grønnvasking i næringslivet, noe som bare blir viktigere fremover. Gode sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn sikrer kvaliteten i den grønne transformasjonen og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, LO-sekretær og styreleder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

    De mest bærekraftige kan bli utkonkurrert

    Selskapet Tinkr har hovedkontor i Vadsø og rådgir mange små bedrifter i hele landet på bærekraft.

    – Vi ser at mange små bedrifter er svært bærekraftige, men de har ikke kompetanse eller ressurser til å få på plass nødvendig dokumentasjon på sitt bærekraftsarbeid. For å unngå at de små og mellomstore bedriftene skal bli taperne fremover, er det behov for støtte til å innføre gode og enkle miljøledelsessystemer, sier Kristian Wengen, daglig leder i Tinkr AS.

    En pott som skal gå til miljøsertifisering, som SV foreslår, er avgjørende for mange av de små og mellomstore virksomhetene. LO, SMB Norge og Næringshagene forventer derfor at denne potten blir med i det endelige statsbudsjettet.

    Les pressemeldingen på NTB Kommunikasjon her.


    Les mer

    Dame med armene i kors poserer med bybakgrunn

    Slik kan bærekraft påvirke bunnlinjen

    Bærekraft er ikke bare lønnsomt for miljøet. Det kan være lønnsomt for bedriften også.

    Bærekraft er blitt en hygienefaktor som bedrifter i stadig større grad må forholde seg til. I tillegg strammes regelverket inn, og både myndigheter, innkjøpere og forbrukere forventer økt bruk av dokumentasjon på at bedriften tar ansvar.

    Å justere selskapets drift i en bærekraftig retning kan oppleves som en utgift. Likevel finnes det flere eksempler på smarte bedrifter som har vist at bærekraft ofte er bra for bunnlinja.

    – Det å sikre at grønne tiltak resulterer i sorte tall krever tålmodighet og noen ganger en dose innovasjon. Undersøkelser viser at jo tettere på selskapets kjernevirksomhet de grønne tiltakene er,  jo mer sannsynlig er det at man klarer å skape lønnsomhet, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

    Hvordan kan miljøvennlige løsninger bidra til å kutte utslipp og samtidig redusere kostnader og øke lønnsomhet?

    Miljøfyrtårn har oppskriften:

    1. Mindre energi, bærekraftig transport og logistikk
    = lavere regning

    Klarer man å identifisere tiltak som reduserer energibruken, så reduseres også strømregningen – parallelt med miljøbelastningen. Det kan være enkle ting som å bytte ut gammeldagse pærer til LED-pærer eller mer omfattende tiltak som å bytte ut fossile kjøretøy til elektrisk drevne kjøretøy. Selskapet Transport-Formidlingen tok det enda lenger og inkorporerte elektrifisering som en del av forretningsmodellen gjennom konseptet sitt Dønn Grønn. Selskapet har klart å posisjonere seg som en 100% elektrisk og miljøvennlig budtjenste, og har dermed tiltrukket seg en lang rekke kunder som ønsker miljøvennlige leverandører. Oppsiden har dermed vært at den grønne satsningen både reduserer driftskostnadene og gir selskapet en konkurransefordel.

    Vi skal være grønnere i tankegangen hver eneste dag. Du kan spørre hva små grep betyr når du ser på det store bildet. Svaret på det er at alle grep har betydning, sier Per-Jørgen Melnes, daglig leder i Transport-Formidlingen til Miljøfyrtårn.

    Dersom bilene kjører 200 kilometer om dagen, sparer Dønn grønn-bilene  Oslo for 50 tonn Co2 per år, legger han til.

    Les mer: Slik har miljøsatsing blitt gull verdt for Oslos største transportsentral.
    Les mer: Disse fem stegene må du gjennom for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

    2. Bærekraft gjør bedriften mer tiltrekkende

    Viser du frem din grønne profil, øker du sjansen for at kundene kommer din vei. Nei, det betyr ikke at du skal bedrive uredelig grønnvasking. Det må være ekte og troverdig!  Undersøkelser viser nemlig at forbrukere vil heller legge igjen penger i forretninger som har fokus på bærekraft. Ja, de vil faktisk legge igjen mer penger hos en bærekraftig aktør enn en ikke-bærekraftig aktør. Det vil si at et dokumentert bevis på din miljøinnsats kan gi deg slag på kassa. Kom derfor gang med det grønne skiftet.

    Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus på Alna i Oslo forteller at det er helt konkurransekritisk at selskapet viser et dokumentert miljøansvar.

    Vi har en målgruppe som er en veldig miljøbevisste. Våre kunder er stort sett kvinner mellom 18 og 35 år. De undersøker produktene grundig og legger strenge kriterier til grunn når de skal ut å handle. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en leverandør med miljøfokus, forteller han.

    Les mer: Derfor ønsker kundene å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus.

    3. Selg samme produkt flere ganger

    Det er like enkelt som det er genialt. Løvaas Maskiner selger samme produkt flere ganger til de samme kundene. Det høres kanskje suspekt ut, men i realiteten er det et eksempel på smart gjenbruk. Selskapet har nemlig ansvaret for å strø vinterglatte vestlandsveier. I stedet for å kaste singelet hver vår, samles dette opp og brukes på nytt neste vinter. Tidligere ble småsteinen levert som spesialavfall med en påfølgende kostnad.

    Selskapet gikk grundig gjennom hele sin virksomhet i forbindelse med sin Miljøfyrtårn-sertifisering, og har klart å innlemme bærekraft i flere av sine forretninger – og dermed også skapt nye forretninger. For eksempel samler Løvaas inn tonnevis med trevirke og kvist langs veiene, i stedet for å kaste dette, brukes avfallet i dag til flisfyring og forsyner både Løvaas egne bygg, samt andre bygg, med vannbåren og miljøvennlig varme. Her går innovativ forretningsutvikling og miljøfokus hånd i hånd.

    Les mer: Løvaas Maskin er Årets Miljøfyrtårn 2017.

    4. Ikke kast ting som kan brukes

    Å bruke en ting to eller flere ganger, er billigere enn å bruke den bare én gang. Det er ganske logisk. Likevel kaster flere norske selskaper tonnevis av fullt brukbare materialer og utstyr under en lav sko. Styrelederen faller kanskje ikke av stolen av summene som kan spares på små prosjekter isolert sett, men som en vis mann engang sa: Mange bekker små blir en stor å. Og akkumulert over tid, kan summene bli formidable.

    Blomsterkjeden Mester Grønn satte i gang et system for å gjenbruke engangsbøtter som brukes til å frakte blomster. I stedet for å bruke bøttene én gang klarte de å gjenbruke de opptil fem til seks ganger før de måtte kastes. Dermed ble plastavfallet redusert til et minimum – sammen med kostnadene.

    Mester Grønn ble faktisk mester i grønt, og kåret til Årets Miljøfyrtårn 2019, for alle sine mange smarte til tak. Et av tiltakene som kan virke ubetydelig, men som har enormt stor effekt på naturen, er kutt i bruken av ikke-nedbrytbare produkter i buketter og kranser. Ved at blomsterkjeden kutter ut bruk av glitter, plasttråder og ulike typer silkebånd kan de nå garantere 100 % nedbrytbare produkter, og har dermed satt en ny standard i bransjen.

    Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene, understreker Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.

    Les mer: Norges største blomsterkjede tar grep om en stor miljøutfordring.

    5. Still sterkere i anbud

    Ingen blir ikke grønnere enn sine underleverandører. Flere og flere aktører setter stadig høyere miljøkrav til leverandørene sine. Derfor ser vi at selskaper med anerkjente miljøsertifiseringer er de som stikker av med flest offentlig anbud.

    Elementsør opererer i en tradisjonelt «skitten» bransje, nemlig betong. Ved å ta solide grep i hele selskapet og produksjonsprosessen klarte selskapet å markere seg som én av bransjens grønneste. Dette har gjort at de har klatret til topps i flere anbudskonkurranser.

    Å tenke grønt har åpnet mange nye dører for oss, og det er veldig gledelig å se. Vi ser at det er et betydelig økt fokus på det å tenke mer miljøvennlig, og vi får flere og flere forespørsler fra blant annet offentlige aktører som ønsker å handle med de som er grønnest, sier Christian Berthelsen, som er daglig leder i Elementsør.

    Les mer: Investerte millioner for å bli pionér i en «skitten» bransje.

     

    Rekordmange bedrifter blir Miljøfyrtårn-sertifisert

    Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg, er positivt overrasket over at Miljøfyrtårn opplever rekordvekst, på tross av koronasituasjonen: – Det er over all forventning!
    Portrett Ann-Kristin Ytreberg

    Ifølge Ytreberg kan det virke som mange bruke dagens situasjon til å øke sin grønne konkurransekraft. 

      Aldri før har så mange bedrifter satset på bærekraft. Det er et svært smart greppåpeker hun. 

     – Selv om det har vært en tøff vår for mange virksomheter, og mye fortsatt er usikkert på grunn av koronapandemien, mener vi nå er tiden for å tenke langsiktig, til å få fart på den grønne omstillingen, og til å ta steget mot en lønnsom og bærekraftig fremtid. Mange ser ut til å mene det sammeetter alle nye Miljøfyrtårn-sertifikatene å dømme. 

    Ytreberg viser til følgende resultater så langt i år (per august 2020):

    • 568 bedrifter har blitt sertifisert (det tilsvarer en økning på 14 % fra fjoråret). 
    • 996 nye virksomheter har startet prosessen mot  sertifisering (det tilsvarer en økning på 22 % fra fjoråret). 
    • Totalt er det nå godt over 6800 gyldige Miljøfyrtårn-sertifikater i Norge!

    Slik blir du sertifisert som Miljøfyrtårn.  

    Hvorfor Miljøfyrtårn? 

    Årsaken til den gledeligegrønne tendensen er at Miljøfyrtårn gir miljøeffekter og styrker konkurransekraften. Gjennom helt konkrete verktøy for å jobbe helhetlig og systematisk med bærekraft, får man gode forutsetninger for å bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål, i tillegg til å oppnå mange lønnsomme fordeler. 

    Miljøfyrtårns kundeundersøkelse blant private virksomheter viser at: 

    • 81 % opplever i stor eller svært stor grad miljøforbedringer. 
    • 45 % opplever i stor eller svært stor grad styrket konkurransekraft. 
    • 57 % opplever i stor eller svært stor grad å bidra til grønn omstilling. 
    • 64 % opplever i stor eller svært stor grad omdømmeforbedring. 
    • 55 % opplever i stor eller svært stor grad økt stolthet blant ansatte. 
    • 95 % av nye Miljøfyrtårn-virksomheter vil anbefale andre å bli sertifisert. 

    Les mer om fordelene med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

    – Vi er ydmyke og stolte over at så mange bruker Miljøfyrtårn som et konkret verktøy for å oppnå grønn omstilling. Den høye aktiviteten viser at markedet i stadig større grad etterspør miljøansvar der man handler varer og tjenester. Det viser også at norske virksomheter ønsker å ta ansvar, og være en del av løsningen, sier Ytreberg.  

    Les om Miljøfyrtårn-virksomheter som lykkes med bærekraft. 

    Heldigitale løsninger 

    Virksomheter kan nå bli sertifisert via 100 % nettbaserte kurs eller digital rådgivning. Det betyr at hele prosessen med å implementere miljøledelse kan igangsettes trygt og effektiv fra eget kontor eller der det måtte passe. Man blir guidet gjennom prosessen steg for steg, og får tilgang til digitale styringsverktøy som hjelper virksomheten med å planlegge og iverksette lønnsomme miljøforbedringer.

     

     

     

    Profilbilde av Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg

    – Klimakrisen vil kreve større omstilling enn koronakrisen. Ikke vent med bærekraft!

    Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg, mener klima og miljøutfordringene vil kreve enda større omstilling av norske bedrifter enn det koronakrisen gjør. Derfor er det avgjørende at alt det gode bærekraftsarbeidet som har startet i norske bedrifter ikke legges på is.

    Heldigvis er det positive tendenser den siste tiden, i følge Ytreberg:

    Vi ser at det aldri har vært så mange bedrifter som satser på Miljøfyrtårn-sertifisering, og at det er mange som bruker dagen situasjon til å øke sin grønne konkurransekraft.

    Hun viser til at det nå i år er nesten 250 bedrifter som har blitt sertifisert, noe som er en økning på 17 % fra fjoråret. Årsaken er at Miljøfyrtårn er konkret, det gir miljøeffekter og det styrker konkurransekraften. Les mer om fordelene med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

    Ikke vent

    I stedet for å sette bærekraft på vent, har mange bedrifter nå en god anledning til å tenke enda mer langsiktig og til å få fart på den grønne omstillingen, med nye og mer bærekraftige løsninger. Det dreier seg ikke bare om ressurs- og naturforvaltning, men å sikre alle ledd i verdikjeden, hindre forurensning og forsøpling, redusere egne utslipp, sirkulærøkonomi og produkt- og tjenesteinnovasjon. Miljøfyrtårn gir bedrifter veiledning og konkrete verktøy for å jobbe helhetlig og systematisk med bærekraft, og dermed gode forutsetninger for bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

    Alle bedrifter kan bidra og spille en viktig rolle, sier Ytreberg.

    Les om Miljøfyrtårn-virksomheter som lykkes med bærekraft. 

    Heldigitale løsninger

    Som følge av koronasituasjonen har Miljøfyrtårn sørget for at virksomheter nå kan bli sertifisert via 100 % nettbaserte kurs eller digital rådgivning. Det betyr at hele prosessen med å implementere miljøledelse kan igangsettes trygt og effektiv fra eget kontor eller der det måtte passe. Man blir guidet gjennom prosessen steg for steg, og får tilgang til digitale styringsverktøy som hjelper virksomheten med å planlegge og iverksette lønnsomme miljøforbedringer.

    Slik kommer du i gang med sertifisering.

    Her er vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2019

    Det er fjerde gang Miljøfyrtårn kårer Årets Miljøfyrtårn. I 2019 har juryen vurdert nærmere 60 kandidater, og valgt å dele ut priser til tre virksomheter, som alle har utmerket seg gjennom sin fremoverlente innsats for miljøet og evne til å skape grønne resultater.

    Dette er vinnerne:

    Årets Miljøfyrtårn 2019 – konsern og store virksomheter: MESTER GRØNN AS

    Årets Miljøfyrtårn 2019 – små og mellomstore virksomheter: FORBO FLOORING AS

    Årets Inspirasjon 2019: LØVAAS MASKIN AS

    Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, mener alle prisvinnerne utmerker seg på to sentrale punkter: tydelig og fremoverlent lederskap og innovative bærekraftige løsninger. Norge må gjennom en grønn omstilling, og for å lykkes må alle bedrifter lære av de beste.

    Dersom verden skal oppnå den nødvendige grønne omstillingen, er næringslivets innsats avgjørende. Vi trenger ambassadører som lykkes med konkrete og effektive miljøtiltak. Derfor ønsker vi å hedre fremtidsrettede Miljøfyrtårn som viser at alle bransjer kan bidra til å redusere sin negative miljøpåvirkning – og øke den positive, sier Ytreberg.

    Stiftelsen Miljøfyrtårn og juryen gratulerer virksomhetene med prisene!

    Juryen: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og nestleder Camilla Gramstad (VIRKE).


    Juryens begrunnelse:

    Mester Grønn AS

    Norges største blomsterkjede har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen, og har Miljøfyrtårn-sertifisert alle kjedens 129 butikker.

    Suksessen til Mester Grønn, og bakgrunnen for prisen, skyldes blant annet den særdeles fremoverlente toppledelsen, som setter miljø høyt på agendaen, har klare mål, og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter.

     Her er en noen av tiltakene som har gitt resultater:

    • Plastreduksjon: Mester Grønn sparer miljøet for over 30 tonn svøpeplast i året gjennom bruk av gjenbruksseil. De har bygget et eget bøttevaskeri på hovedkontoret slik at alle bøtter som tidligere var engangsbøtter, nå kan brukes flere ganger. Effekten av dette er at bøttene kan gjenbrukes 5-7 ganger før de resirkuleres til nye bøtter.
    • Intern forankring av miljøarbeidet: Det er gjennomført over 2000 miljøkurs for samtlige ansatte. I tillegg fremstår administrerende direktør som en fanebærer for miljø og bærekraft og sikrer strategiske valg som drar selskapet stadig videre i den grønne omstillingen.
    • Avfall: På hovedkontoret sorteres over 90 % av alt avfall, på 17 forskjellige fraksjoner. Dette har redusert kopipapirforbruket med om lag 4 millioner ark.
    • Energi: Butikkenes energiforbruk er fra 2018 til 2019 redusert med over 300 000 kilowattimer.
    • Transport: 92 % av all transport ble gjort med mer miljøvennlige lastebiler (EURO 5 og 6) og det benyttes sertifisert biodrivstoff i alle biler.
    • Arbeidsmiljø: Digitalisert HR-prosesser, betydelig fokus på intern opplæring i miljørutiner.
    • Produktportefølje:
      • Mester Grønn har besluttet å fjerne glitter fra alle varer for å redusere utslipp av mikroplast til naturen. I 2019 selges inngåtte avtaler og lager ut. Etter nyttår kjøpes det ikke inn noen produkter med glitter på.
      • Mester Grønn har lansert en helt ny kolleksjon med nedbrytbart sorgbinderi, som løser et stort miljøproblem på gravstedene.
      • Det jobbes kontinuerlig med å forbedre produktporteføljen slik at både planter og annet har et så lavt klimafotavtrykk som mulig.

    Tar standpunkt
    Som del av en betydelig detaljhandelsbransje som står overfor store utfordringer knyttet til både bærekraft og omstilling i kundemønster, er juryen imponert over kjedens dyktige og fremoverlente lederskap, som tar et tydelig standpunkt og ansvar for å bevege seg mot en gradvis omstilling til grønn og sirkulær forretningsmodell. Dette bidrar både til å dytte resten av bransjen i en riktig retning, men ikke minst til å bevisstgjøre alle de 1500 ansatte til å ta små grønne valg hver dag, som til sammen gir store miljøeffekter.


    Forbo Flooring AS

    Med en godt forankret strategi for å bli en ledende leverandør av bærekraftige gulvløsninger til sine kunder, er Forbo Flooring en viktig driver for grønn omstilling i byggebransjen, som tenker miljø og bærekraft i alle deler av organisasjonen. Virksomheten leverer gulvløsninger til yrkesbygg, til både offentlige og private byggherrer.

    Sirkulærøkonomi og bærekraftig produktutvikling
    Forbo Flooring er en fremoverlent virksomhet som gjennom de siste årene har jobbet målrettet med å styre virksomheten i en mer bærekraftig retning, og med å transformere forretningsmodellen fra en lineær modell til en sirkulærøkonomisk modell, f.eks. ved å ha fokus på å optimalisere for ombruk, gjenbruk og resirkulering av materialer. Forbo involverer seg i hele verdikjeden for å få aktørene til å bidra aktivt til å redusere negative miljøeffekter, samtidig som de jobber systematisk med bærekraftig produktutvikling. Det å tilby bærekraftige produkter innebærer alt fra å sikre god og riktig kvalitet når det gjelder råvarer, til å tenke metoder for mest mulig miljøvennlig rengjøring, bruk av hele gulvsystemer og god kundeveiledning. Forbo strekker seg langt ved å gjennomføre uavhengige livssyklusanalyser for å belyse de ulike materialenes miljøpåvirkning, bruke informasjonen til å redusere eget fotavtrykk, et arbeid som går langt utover «hva loven krever».

    Strategi og forankring
    Bærekraft står helt sentralt i virksomhetens kjernestrategi og legger føringer for alt av produkter som utvikles og for hvordan driften videreutvikles. Strategien er solid forankret i hele organisasjon, gjennom stort fokus på informasjon, opplæring og diskusjoner om bærekraft. Dette har bidratt til motiverte og engasjerte ansatte, som gir kunder kompetente råd om bærekraft. Juryen er imponert over måten Forbo jobber målrettet og systematisk med klima og miljø, ved bruk av FNs bærekraftsmål som fundament for virksomhetens retningslinjer og aktiviteter. Samtidig bruker de Miljøfyrtårn-sertifiseringen som verktøy for å sette klare mål, utarbeide handlingsplan og følge opp arbeidet regelmessig.

    Innkjøp og miljøkrav
    Videre har juryen latt seg imponere av måten Forbo aktivt jobber for at Miljøfyrtårn skal bli etterspurt i anskaffelser. Virksomheten oppfordrer offentlige og private aktører til å vektlegge miljøledelsessystem i sine anbud, og styrer alle sine innkjøp mot leverandører som også er Miljøfyrtårn. I tillegg deltar virksomheten i en rekke fora og debatter om innkjøp og miljøkrav. Forbo går foran som en pådriver for at miljøkravene i bransjen bør bli strengere, og de ønsker å påvirke markedet til å velge bærekraftig og å stimulere til grønn omstilling.

    Redusert miljøbelastning
    Flere år med helhetlig miljøarbeid har gitt gode resultater og en betraktelig reduksjon i virksomhetens klima- og miljøbelastning. Flyreiser er redusert til nærmest null, reiser er erstattet med videomøter, offentlig transport er benyttet i stor utstrekning, og det er gjort alle mulige tiltak for å holde energiforbruket på laveste mulige nivå.

    Foregangsbedrift
    Forbo viser på en forbilledlig måte at utfordringer knyttet til miljø og bærekraft kan løses gjennom helhetlig miljøledelse, god forankring og fremoverlent lederskap. Virksomheten søker bevisst å fremme grønn konkurransekraft og å dytte hele bransjen i grønn retning.


    Løvaas Maskin AS

    Løvaas Maskin la ned en enorm innsats for å forbedre sine miljøprestasjoner da de ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, og ble kåret til Årets Miljøfyrtårn samme året som følge av det imponerende krafttaket for å løfte miljø frem i alle ledd i produksjonen. De to siste årene har likevel ikke vært noen hvilepute for den miljøbevisste maskinentreprenøren, som leverer et bredt spekter av vedlikeholdstjenester til både privat og offentlig sektor.

    Kontinuerlig miljøforbedring
    Juryen mener måten Løvaas Maskin har fortsatt arbeidet med å ytterligere redusere sitt miljøavtrykk og forbedre sine miljøprestasjoner er til stor inspirasjon for alle virksomheter i Norge. De har ikke bare gjort grep for å effektivisere egen drift, men gått aktivt inn for å tilby enda bedre produksjonsløsninger for at også oppdragsgivere skal oppleve positive tiltak som reduserer miljøavtrykket.

    Kontrakt med Bymiljøetaten
    Juryen er også imponert over hvordan Løvaas aktivt har tatt initiativ i forbindelse med den betydelige kontrakten de ble tildelt av Bymiljøetaten, som omfatter renhold i Bergen sentrum, med daglig kosting, tømming og drift av 400 avfallsbeholder, mellomlagring og transport til sluttdeponering. Løvaas ønsket å iverksette flere miljøgrep enn leveransen krevde, og inviterte dermed oppdragsgiveren til et møte for å fremlegge ytterligere tiltak som kan redusere miljøavtrykket. For å drifte denne leveranse har Løvaas bygget opp en egen avdeling lokalisert i sentrum, der det i dag er 12 ansatte som om betjener kjøretøyer og flere kostemaskiner.

    En arbeidsgruppe er opprettet og har jobbet frem en tiltaksliste på 60 punkter der det i dag er implementert 30 konkrete tiltak. Her er noen eksempler som har gitt resultater:

    • Ny innkjøpsavtale for leveranse av søppelsekker: Sekkene er produsert av resirkulert plast, som gir 26 tonn redusert Co2 pr år. Leveransen kommer uten emballasje, og blir levert fossilfritt. Løvaas er også i dialog med underleverandør for å ytterligere redusere posenes klimaavtrykk.
    • Komprimering av avfall: Leveransen bygget på en containerløsning der det var stipulert mer enn 20 transporter per måned til sluttdeponering. Løvaas har valgt å etablere et eget mellomlager med komprimeringsløsning som gir et betydelig redusert transportbehov (4 transporter pr måned).
    • Bruk av biodrivstoff: Løvaas har etablert bruk av HVO100 fossilfritt bærekraftig drivstoff på alle kjøretøy og kostemaskiner, som gir ca. 60-70% reduksjon av Co2 utslipp. Drivstoffet er ikke produsert av palmeolje.
    • Elektrisk drift av kjøretøy: Løvaas har gjennomført en kartlegging av leverandører og funnet elektriske kjøretøy som kan implementeres i driften for innsamling av søppel. De jobber nå med å finne en driftsmodell som kan implementeres innen kort tid.
    • Elektrisk drift av kostemaskiner: Løvaas har holdt seg oppdatert med flere av Europas produsenter av el-kostemaskiner i mangel av tilgjengelig el-kostemaskiner i Norge. Etter å ha testet kostemaskiner fra ulike leverandører fra utlandet, skal den første kostemaskin være i drift i Bergen fra våren 2020.
    • Elektrisk støvsuger: Etablert og økt bruk av elektrisk støvsuger til rengjøring av gateplan i sentrumsnære områder.
    • Ny strategi for avfallshåndtering: Har gjennomført møte med klimasjefen i Bergen kommune, og fått gode tilbakemeldinger ifm. å starte opp et prosjekt for å etablere en mer målrettet strategi for avfallshåndtering. Målet er å redusere antall avfallsbeholdere og redusere transportbehovet knyttet til tømming av disse.
    • Miljøvennlige rengjøringsmetoder for tilgrising av graffiti i Bergen: Løvaas har inngått innkjøpsavtale med leverandør av biologisk nedbrytbar kjemi for fjerning og forebygging av graffiti. De har også etablert en metode for oppsamling av vaskevann som leveres hos godkjent sluttdeponi. Og ikke minst har de startet et omfattende arbeid for å unngå unødvendig kjemikaliebruk ved rengjøring av annen infrastruktur.

    Ledende miljøaktør i bransjen
    Løvaas Maskin har virkelig etablert seg som en ledende miljøaktør i bransjen, og viser gang på gang at det lønner seg å tenke nytt og grønt, og å arbeide målrettet og systematisk med kontinuerlig miljøforbedring. De nøyer seg ikke med tingenes tilstand, og utfordrer seg selv, offentlige oppdragsgivere og leverandører til enda strengere miljøkrav og enda grønnere tenking.

    Blomstereng

    FN varsler klimakatastrofe – her er oppskriften på bærekraft

    Ekstreme tiltak må til for å redde verden fra en klimakatastrofe, i følge ny FN-rapport. Nå haster det med grønn omstilling!

    Klimapanelets rapport viser at utslippskutt og grønn omstilling i næringslivet er viktigere enn noensinne for å kjempe for en bærekraftig fremtid. Alle må bidra, men bedriftsledere bør handle raskt. Omstilling er krevende, men tvingende nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen, og for å overleve i morgendagens markeder, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

    Men det er håp, og det nytter å gjøre endringer. Mange virksomheter går foran og viser at fremtidens løsninger er bærekraftige. Det er likevel mange bedriftsledere som er usikre på hva de faktisk kan gjøre og hvordan de skal få til grønn omstilling i egen virksomhet. Ytreberg trekker frem miljøledelse som et konkret virkemiddel og verktøy for å lykkes med bærekraft.

    Miljøfyrtårn-sertifisering er oppskriften på hvor man skal starte for å oppnå bærekraft innenfor sin bransje, og det skaper positive ringvirkninger fordi man stiller miljøkrav til sine leverandører og andre samarbeidspartnere.

    Vil du fortsette å være en del av problemet, eller bli en del av løsningen? Vi hjelper deg å gjøre bærekraft konkret og lønnsomt.

    Du kan fortsatt rekke å bli Miljøfyrtårn i 2018.