Bærekraftsrapportering har gått fra å være noe som kun gjennomføres av de største selskapene, til noe også små- og mellomstore bedrifter gjør. Stadig flere investorer, banker og eiere krever nå at selskaper skal rapportere for å kunne vurdere deres evne til å levere langsiktig og bærekraftig avkastning.
Mens finansiell rapportering er velkjent og enkelt å tallfeste, er klima og miljø-indikatorer vanskeligere å måle. Mange av verktøyene og standardene som finnes i markedet er beregnet for de aller største selskapene. Derfor har Miljøfyrtårn, med støtte fra arbeidslivorganisasjonene, jobbet for å tilby et enklere og mer konkret verktøy for måling og rapportering av miljø og klima.
– Det digitale styringsverktøyet som Miljøfyrtårn lanserte nylig, er et godt og effektivt verktøy for måling, rapportering og styring på klima og miljø. Vi vet at mange synes det er krevende å lykkes med systematisk miljøarbeid, men denne løsningen er både intuitiv og faglig gjennomarbeidet. Bedriften får full oversikt og et klimaregnskap på kjøpet.
Bærekraftsrapportering innen klima og miljø handler om å vise at man stadig reduserer sin negative miljø-påvirkning og øker den positive miljøeffekten av sin virksomhet. Bedriften må derfor ha kontroll på avfall og ombruk, energieffektivisering, påvirkning på naturmangfold, transport og innkjøp. Den må også kunne legge frem klimaregnskap og vise til stadig grønnere forretningsmodeller.
– Måling og forbedring på klima og miljø er helt sentralt i god virksomhetsstyring. Men mange opplever at det er utfordrende å få på plass. Vi ønsker med dette digitale verktøyet å gjøre rapporteringsarbeidet effektivt og styringsinformasjonen relevant.
Miljøfyrtårns styringsverktøy er bygd opp av flere moduler for å hjelpe virksomheter med målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på klima og miljø. Hver enkelt modul vil bidra til et systematisk arbeid med å:
Avdekke hvilke aktiviteter som har størst miljøpåvirkning og sette klare mål
Planlegge og følge opp hvordan dere skal nå målene
Samle inn data og rapportere på miljøarbeidet
Få innsikt og se hvilke resultater dere har oppnådd
Få oversikt over virksomhetens miljøpåvirkninger ved hjelp av klimaregnskap
– Det er umulig å lykkes med grønn omstilling uten å være bevisst på bedriftens direkte og indirekte utslipp – og uten å sette tydelige mål og jobbe målrettet med å nå disse. Gevinsten er økt interesse fra kunder og investorer. Det er rett og slett lønnsomt, avslutter Ytreberg.
Viste du at en tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet? Og at beregninger fra Framtiden i våre hender viser at om vi kutter matsvinnet i Norge til null, vil det ha samme klimaeffekt som å fjerne mer enn 400 000 biler fra veiene?
Matsvinn er problematisk. Det fører til unødvendige klimautslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling av mat. Meny har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2012, og ved hjelp av Miljøfyrtårns styringsverktøy har dagligvarekjeden levert et resultat med langt mindre matsvinn enn tidligere.
Torill Gløersen, Leder Trygg Mat og internkonsulent i Meny, trekker frem de største årsakene til at mat kastes: Det skyldes dårlig kvalitet eller at maten har for kort tid igjen av holdbarheten til at kunder vil kjøpe produktene. For at disse produktene skal være mer interessante for kundene, blir produkter som nærmer seg siste holdbarhetsdato nedpriset, med egne etiketter. Dette første tiltaket som kom på plass i 2012, er etterfulgt av flere nye tiltak ute i butikkene. Noen eksempler er:
«Omplassert» frukt og grønt, en ordning der man åpner pakker med flere produkter og pakker om de som er bra. En sekspakning med epler der bare et eple er dårlig, pakkes om og de eplene som er fremdeles er gode beholdes. Slik kastes bare det som er blitt dårlig – ikke hele pakninger.
Gårsdagens brød selges rimelig. Dersom brødet uansett skal toastes, er gårsdagens brød like bra som dagens. Det verdsetter mange kunder.
Dagens småbakst selges billig før stengetid.
Mat som ikke kan selges neste dag blir lagt ut for salg gjennom appen TooGoodToGo.
Overskuddsmat gis til veldedige organisasjoner.
– Alle disse tiltakene er godt mottatt av Meny sine kunder, og det er en vinn-vinn-sak for begge parter. Kundene får god mat for en billig penge, samtidig som de hjelper oss i Meny med å redde mat fra å bli kastet. Vi har også andre tiltak som ikke er like synlige for kundene, som for eksempel god lagerstyring og riktig bestilling, rutiner for varepåfylling og digital datokontroll, sier Gløersen.
Meny selger varer med kort utløpsdato til redusert pris. Foto: www.meny.no
Miljøfyrtårn-sertifisert
Meny har kontinuerlig forbedret seg i sine miljøtiltak, i dag rapporterer Meny-butikkene sine miljøprestasjoner i den årlige klima- og miljørapporten til Miljøfyrtårn. I sist rapport kunne dagligvarekjeden klappe seg på skulderen over et bedre resultat enn noen gang før. Meny kaster hele 24 % mindre mat sammenliknet med hva kjeden kastet i 2015.
– Mange er kanskje beviste på at biler forårsaker klimagassutslipp, men det er ikke sikkert alle er klare over hvilken miljøpåvirkning det har at vi kaster mat. Klimagassutslippene knyttet til matsvinn tilsvarer ca. ¼ av utslippene fra transportbilene i Norge. Det setter det hele i perspektiv. Matsvinntallene må ned, og vi er utrolig stolte over å kunne hjelpe Meny til å kaste mindre mat. Dagligvarekjeden tar dette på alvor, og det står det stor respekt av, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
Måleverktøyene til Miljøfyrtårn gjør det enklere for virksomheter å holde oversikt over effekten av gjennomførte tiltak, og gjør målene lettere å realisere. Etter Meny har levert klima- og miljørapporten, får hver butikk en statistikk som viser utviklingen over tid.
–Dette bidrar til bevissthet hos den enkelte butikk rundt matsvinn og andre gode miljøtiltak som de jobber med. Alle synes at det er inspirerende og gledelig når mengden matsvinn går ned, forteller Gløersen i Meny.
Meny er godt på vei mot å nå målene sine! Foto: www.meny.no
Redder skadet frukt og grønt
Gløersen kan videre fortelle at det nå skal testes ut mer lokaltilpassede løsninger, ettersom de har erfart at ulike ting fungerer i byer og distriktene.
Et tiltak som testes er et samarbeid med UniMat – et kjøkken som drives av Matsentralen i Oslo. Frukt og grønnsaker som ikke kan selges på grunn av støtskader og lignende, blir sortert ut i butikker som har avtale med Matsentralen, for så å bli, kuttet og behandlet hos UniMat. Denne bearbeidede maten blir så delt ut av Matsentralen.
– Arbeidskraften til Matsentralen er personer på arbeidstrening, så dette er vinn-vinn på flere områder. Hvis dette blir suksess, kan det tenkes at andre samarbeidspartnere kan finnes andre steder.
– Alle må være med og jobbe mot et felles mål hvis Meny skal nå målet for 2025, som er å redusere mengden mat som kastes med 50 %, målt mot tall fra 2015. Resultatet så langt har gitt tro på at det er mulig, avslutter Gløersen.
Miljøfyrtårns tips mot matsvinn:
Se, lukt og smak. Ser du endringer på maten, lukter den annerledes, smaker den annerledes eller er konsistensen en annen? Hvis ikke kan det godt hende maten er fullt spisebar, og like god.
Ikke vær redd for å spise «best før – men ikke dårlig etter». Også her gjelder det å se, lukte og smake.
Vei maten som kastes, og jobb systematisk med å få dette tallet ned.
Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato. Da blir det enklere å planlegge riktig mengde innkjøp.
Frys ned frukt og grønnsaker dere ikke rekker å spise før det blir dårlig, så kan det brukes til for eksempel smoothie i etterkant.
Lag retter av restemat eller produkter som er til overs. Det finnes enormt mange oppskrifter der ute.
Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt som kan spises senere dersom det blir igjen rester. Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.
Les mer om MENY sin satsing på Bærekraft og Miljø her. Les om matsvinn her.
CarShine sparer penger og har redusert sykefraværet drastisk med sine miljøgrep.
Kristiansand-bedriften CarShine er det første, og for inntil nylig eneste, bilpleiesenteret som er blitt Miljøfyrtårn-sertifisert. Med sine 15 ansatte og en omsetning på 11 millioner kroner årlig, viser deres klima- og miljørapport at de sparer opptil en halv million kroner i året gjennom hovedsakelig fire viktige miljøtiltak.
– De har vist at det går an å drive seriøst, også i en «skitten» bransje som er preget av negative omtaler rundt arbeidsforhold og svart arbeid. Siden de ble sertifisert i 2002 har de jobbet kontinuerlig for å revolusjonere og forme fremtidens bilpleiebransje, sier leder for kommunikasjon og marked i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Linn Grøtberg.
En virksomhet som er Miljøfyrtårn-sertifisert må dokumentere og oppfylle både lovbestemte krav og krav pålagt av Miljøfyrtårns sertifiseringsordning. Kravene omfatter miljøaspektene energi, avfall, transport, innkjøp og arbeidsmiljø.
Det er 15 år siden CarShine ble sertifisert, og de siste årene har de hatt gode resultater både økonomisk og blant ansatte med sine miljøgrep. Mer enn 6000 biler er innom firmaet hvert år, og blant kundene fordeler halvparten seg på privatmarkedet og resten er bilforhandlere som skal klargjøre nye og brukte biler for salg.
Bernhard Roland, daglig leder og eier i bilpleiefirmaet CarShine, nevner hovedsakelig fire tiltak som har gitt suksess. De har redusert avfallet betydelig, sparer strøm, er bevisst på bruk av kjemikalier og har redusert sykefraværet.
– Vi sparer mellom 400.000-500.000 kroner i løpet av ett år på grunn av den tankegangen Miljøfyrtårn gir oss. Noen eksempler er at vi sparer 70.000 kroner i året ved sortering av søppel, og med å fjerne oljebasert avfetting har vi spart 140.000 kroner, sier Roland og legger til:
– Tidligere brukte vi et kostbart papir til å pusse bilrutene – som ga mye avfall. Nå har vi byttet dem ut med gjenbrukbare mikrokluter, som er billigere i innkjøp og nesten ikke genererer avfall. Vi sparer altså både penger på innkjøp, på mindre avfall – i tillegg til at vi sparer miljøet. Vi søker stadig nye miljøvennlige måter å behandle våre biler på.
Den daglige lederen opplyser også at de sparer opptil 70.000 kroner i året ved å byttet ut spraybokser til vinduene, og kjøper isteden inn konsentrat som bestilles på 10-liters dunker.
Den siste potten er redusert sykefravær. Vi har satt arbeidsmiljøet i fokus, kjøpt inn godt verneutstyr og løftebord, noe som minsker slitasje på nakke og rygg. I 2007 hadde vi et sykefravær på 20 prosent. I 2015 var det på fem prosent, og nå er vi nede på to prosent.
Årsaken til at CarShine i utgangspunktet ønsket endringer i bedriften, var på grunn av økonomien, økt bevisstgjøring av bedriften, men også for å endre negative holdninger folk har overfor bilpleiebransjen.
Det er klart denne bransjen har et dårlig rykte, blant annet på grunn av ulovlige arbeidstagere og svart arbeid. Å drive med bilpleie er en ubeskyttet tittel, hvem som helst kan ta en bøtte og si de vasker biler. Men det kreves mer med dagens lakk og så mye kjemikalier som er i systemet – så du må selvfølgelig ha mer kunnskap enn en bøtte og svamp.
Roland var derfor tidlig ute med ønsket om å vise at de driver seriøst, og at man samtidig kan tjene penger i bilpleiebransjen.
– Vi ønsker å være et fyrtårn i egen bransje. Priskonkurransen i bransjen er knallhard, men vi er opptatt av at ansatte skal ha det bra på jobb med ryddige arbeidsforhold. Vi er også bevisste på hvordan vi fremstår utad og ønsker å være med på å revolusjonere bilpleiebransjen sier Roland.
