Stikkord: Handel

Kjøledisk med nedprisede varer

MENY har redusert mengden mat som kastes med 24 %

MENY har en klar målsetning om å være gode på bærekraft og miljø, og innså tidlig at det å ha en sertifisering som Miljøfyrtårn kan bidra positivt i det arbeidet.

Dagligvarekjeden MENY har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2012, og har dermed jobbet systematisk med rapportering, måling og kontinuerlig forbedring over flere år ved hjelp av Miljøfyrtårns styringsverktøy. Butikkene rapporterer blant annet sine miljøprestasjoner i den årlige klima- og miljørapporten.

– Statistikken som hver butikk får etter levert rapport viser utviklingen over tid. Dette bidrar til bevissthet hos den enkelte butikk rundt matsvinn og andre gode miljøtiltak som de jobber med. Alle synes at det er inspirerende og gledelig når mengden matsvinn går ned, forteller Torill Gløersen, Leder Trygg Mat og internkonsulent i MENY.

Flere tiltak – fornøyde kunder

Gløersen trekker frem de største årsakene til at mat kastes: dårlig kvalitet eller for kort tid igjen av holdbarhet til at kunder vil kjøpe produktene. For at disse produktene skal være mer interessante for kundene, blir produkter som nærmer seg siste holdbarhetsdato nedpriset, med egne etiketter. Dette nedprising-tiltaket satte MENY i system i 2012, og det har siden blitt innført flere tiltak som er tatt i bruk hos flere av butikkene. Noen eksempler er:

  • Omplassert frukt og grønnsaker. Dette er fortsatt gode produkter tatt ut fra flerpakker hvor noen av enhetene har blitt dårlige.
  • Gårsdagens brød.
  • Dagen småbakst selges billig før stengetid.
  • Salg gjennom appen TooGoodToGo.
  • Overskuddsmat til veldedige organisasjoner.

Alle disse tiltakene er godt mottatt av MENY sine kunder, og det er en vinn-vinn-sak for begge parter. Kundene får god mat for en billig penge, samtidig som de hjelper oss i MENY med å redde mat fra å bli kastet. Vi har også andre tiltak som ikke er like synlige for kundene, som for eksempel god lagerstyring og riktig bestilling, rutiner for varepåfylling og digital datokontroll, sier Gløersen.

Motiverende å nå målene

Dagligvarekjeden har en målsetning om å redusere mengde mat som kastes med 50 % i 2025, målt mot tall fra 2015. Et delmål på veien var 25 % reduksjon i 2020. Når regnskapet for 2020 nå er summert, viser dette en reduksjon på 24 %.

MENY er veldig fornøyd med å være nesten på delmålet. Resultatet gir stor motivasjon og inspirasjon til videre innsats, sier Gløersen.

Miljøfyrtårn gleder seg også over MENY sine resultater med å redusere matsvinnet, som både har en miljømessig og etisk plusside, ifølge Geir Morten Holtan, seniorrådgiver og produktansvarlig hovedkontor i Miljøfyrtårn.

Vi vil først og fremst gratulere MENY! Det er gøy å se at en virksomhet som MENY, som var tidlig ute med å ta i bruk Miljøfyrtårns hovedkontormodell, lykkes i dette arbeidet ved hjelp av våre måleverktøy. Alle deres dagligvarebutikker kan enkelt holde oversikt over effekten av gjennomførte tiltak, bl.a. på matsvinn, gjennom årlig klima- og miljørapport. Slik måling over tid er viktig i arbeidet med kontinuerlig forbedring for å oppnå resultater i tråd med ønskede mål. Vi i Miljøfyrtårn heier på MENY og deres viktige arbeid videre med å redusere matsvinnet, sier Holtan.

Plakat med info om bærekraft i Meny
Meny er godt på vei mot å nå målene sine! FOTO: www.meny.no

Gløersen kan videre fortelle at det nå skal testes ut mer lokaltilpassede løsninger, ettersom de har erfart at ulike ting fungerer i byer og distriktene.

Redder skadet frukt og grønt

Et tiltak som testes er et samarbeid med UniMat – et kjøkken som drives av Matsentralen i Oslo. Frukt og grønnsaker som ikke kan selges på grunn av støtskader og lignende, blir sortert ut i butikker som har avtale med Matsentralen, for så å bli finpusset, kuttet og behandlet hos UniMat. Denne bearbeidede maten blir så servert / delt ut av Matsentralen.

Arbeidskraften til Matsentralen er personer på arbeidstrening, så dette er vinn-vinn på flere områder. Hvis dette blir suksess, kan det tenkes at andre samarbeidspartnere kan finnes andre steder.

– Alle må være med og jobbe mot et felles mål hvis MENY skal nå målet for 2025. Resultatet så langt har gitt tro på at det er mulig, avslutter Gløersen.

  • Les mer om MENY sin satsing på Bærekraft og Miljø her.
  • Les om matsvinn her.

Bilder: www.meny.no

Miljøsjef i Vinmonopolet sitter på en benk ute

– Målet er en mer bærekraftig vinverden

På Vinmonopolet sikrer åtte interne miljøhelter at miljøarbeidet vedlikeholdes i hele organisasjonen. Nå jobber selskapet for at miljøbevisstheten spres videre ut i verdikjeden.

Vi ønsker å gjøre en forskjell, og har blitt rågode på å følge de interne tiltakene våre. Neste skritt er å påvirke verdikjeden. Det er den aller viktigste jobben vi har foran oss, sier Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet.

Interne miljørutiner

Vinmonopolets 340 butikker er alle sertifiserte Miljøfyrtårn, og selskapet har som mål å være den beste varehandelen i Norge på miljøvennlig drift. I forbindelse med sertifiseringen ble det gjennomført en fullstendig miljøkartlegging av driften, og resultatene viste at energibruk og avfallshåndtering utgjorde den største klimabelastningen internt.

Vi innførte rutiner for bedre avfallshåndtering og redusert energibruk. Alt fra å bruke papir på begge sider og unngå post-it-lapper, til å redusere energibruken med flere hundre tusen kilowattimer i året. Det ble en stor samlepakke med tiltak som satte i gang de ansattes modenhet for miljøtankegang, sier miljøsjefen.

Dame som stabler vinflasker i hyller på Vinmonopolet
Miljøfyrtårn-sertifiseringen har modnet de ansattes miljøtankegang. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

Les mer: Disse fem stegene må du gjennom for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Åtte miljøhelter

For å overvåke og utvikle miljøarbeidet, har Vinmonopolet utnevnt åtte interne miljøhelter, en fra hvert distrikt, som har ansvar for å følge opp sine butikker.

Disse er superengasjerte miljøkonsulenter som svarer på alle spørsmål rundt sertifisering, og foreslår forbedringer for butikkene. I tillegg har vi utviklet et digitalt verktøy for å monitorere hver enkelt butikk, der vi måler alt fra avfallshåndtering og energibruk, til antall printerutskrifter og HMS-arbeid, sier Eriksen.

Han tror det var viktig å feie for egen dør først, før de rettet blikket mot verdikjeden.

Vi overtar ikke produktene før de står i butikk, så i utgangspunktet utelukket vi verdikjeden i vår første miljøkartlegging. Men i ettertid har vi tatt større ansvar for denne også, for produktene vi selger står tross alt for mer enn 97 prosent av klimafotavtrykket vårt, sier han.

Dette bildet kan Miljøfyrtårn bekrefte.

Det som skjer før en vare kommer i en butikk og det som skjer med avfall og emballasje etter bruk, er ofte det vesentligste brikkene i bedriftens miljøpåvirkning, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Derfor lanserte ordningen nye verktøy og sertifiseringskriterier for handelsbedrifter i år. Disse skal gjøre bedriftene i stand til å påvirke verdikjeder i langt større grad.

Tunge glassflasker

Det er de ærverdige vinflaskene som er de største miljøsynderne. Tunge glassflasker er energikrevende å produsere, og i Vinmonopolets sortiment finnes vinflasker som veier opp mot 1,4 kilo, uten innhold.

Vinflasker i vinkjeller

I mange tilfeller teller gamle tradisjoner mer enn praktiske hensyn. Jeg skulle gjerne sagt at alle flasker må være på 380 gram, som våre letteste flasker veier, men som monopol er vi forpliktet til å likebehandle alle leverandørene våre. Derfor er det begrenset hvilke krav vi kan stille til produksjon og emballasje. Heldigvis kan vi påvirke de omlag 600 grossistene våre. Jeg opplever at det foregår et skifte i verdikjeden, men det går langsomt, og etter kundens takt. Det tar tid, og jeg er nok litt utålmodig, innrømmer miljøsjefen.

Vinflasker med pant

Til nye produkter som kjøpes inn kan Vinmonopolet derimot være strengere, og fra januar 2019 stilte de et miljøkrav om at varer som koster under 150 kroner må ha lettvektemballasje. Og alle nye plastflasker og aluminiumsbokser skal kunne pantes.

Vi har allerede rundet 60 prosent pantbare vinflasker av plast. Det har vært en kjempesuksess, og har blitt veldig godt mottatt av kundene våre. Det er litt jobb for leverandørene, for det stilles strenge krav til produksjonen av flaskene, men det sikrer at de kan gjenvinnes igjen og igjen, slik at vi får et høyt resirkuleringstall. Snart gjelder dette også flere av spritflaskene våre, der er det en rivende utvikling akkurat nå, forteller Eriksen.

Bilder av tre flaskeetiketter med beskrivelse
Pantbare vinflasker har blitt veldig godt mottatt av Vinmonopolets kunder. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

Ned 40 % innen 2030

Nedfelt i Vinmonopolets miljøstrategi er å redusere CO2-utslippene relatert til drift og salg med 40 prosent innen 2030. Et hårete mål, som miljøsjefen tror de kan klare hvis alle spiller på lag.

Toppledelsen er med, det samme er styret, og det er satt av egne ressurser til etisk handel og miljøarbeid. Jeg er veldig glad for at ansatte i butikkene er så positive til jobben vi gjør, og det er mange med et stort miljøengasjement. Samtidig tror jeg at nøkkelen er å gjøre det såpass praktisk at selv de som ikke er så ivrige også blir med, sier han.

Øverst på Eriksens ønskeliste for de neste årene er å få bærekraft inn som et punkt på agendaen i alle kundemøter, slik at klimafotavtrykk blir like naturlig å diskutere som jordsmonn, mineraler og druetype.

Vi er på ballen og har laget en plan som vi nå skal følge steg for steg. Ambisjonen vår er å gjøre vinverden mer bærekraftig. Vi vil at kundene skal ønske dette, og se på det som en naturlig del av produktet de kjøper, sier han.


OM VINMONOPOLET:

  • Vinmonopolet er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og har enerett på detaljomsetning av vin, brennevin og sterkøl i Norge.
  • Selskapet har 2000 ansatte fordelt på omlag 340 butikker i hele landet, og har mer enn 26 000 ulike produkter i salg fra 443 leverandører i 87 land.
  • I 2019 var 35,5 prosent av vinflaskene solgt på vinmonopolet laget av miljøsmartemballasje, og salget av produkter med pantemerke økte med 70 prosent.
  • Vinmonopolet vant Virkets handelspris i 2019 for sin satsning på kundeservice, faghandel og samfunnsansvar.
FOTO av Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet (øverst i saken).
Dame foran Barnas Hus butikk

Derfor ønsker kundene å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus

Barnas Hus opplever økte kundekrav, og tror Miljøfyrtårn-sertifiseringen vil bli lagt merke til.

  Det var både etiske og moralske grunner til at vi ønsket å gjennomføre en Miljøfyrtårn-sertifisering. Vi hadde også som mål å være først ute i vår bransje, og det har vi klart, sier HR-sjef Fride Lea i barneutstyrskjeden Barnas Hus.

Det å kunne imøtekomme kundenes forventninger var også avgjørende for å igangsette et systematisk og helhetlig miljøarbeid.

Vi har en målgruppe som er veldig miljøbevisst. Våre kunder er stort sett kvinner mellom 18 og 35 år. De undersøker produktene grundig og legger strenge kriterier til grunn når de skal ut å handle. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus, forteller Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus Alna.

Han tror helt klart at selskapets dokumenterte bærekraftsfokus og Miljøfyrtårn-sertifisering påvirker butikkens konkurransekraft.

Vi ønsker å vise at vi har en bevissthet rundt miljøvern, og at vi jobber med bærekraft i daglige rutiner og med hele driften av selskapet.

Vårt mål er å drive så bærekraftig som mulig og minimere vårt fotavtrykk, både her hjemme og i de områdene vi produserer varene våre Vi må ta vår del av ansvaret for å ta vare på planeten til de som skal overta den. Det finnes ingen planet B, legger Lea til.

En mann som står i en klesbutikk
MILJØBEVISST MÅLGRUPPE: – Vi har en målgruppe som er en veldig miljøbevisste. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en leverandør med miljøfokus, forteller Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus på Alna i Oslo. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

Økt engasjement og stolthet

Da Barnas Hus hadde sin årlige strategisamling i 2018, ble det besluttet at selskapet skulle ha noen tilleggsverdier som var knyttet til bærekraft.

Nærbilde av dameansikt
HR-sjef Fride Lea i Barnas Hus (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

Vi ønsket å være et godt eksempel. Vi ville bidra til å forme den bransjen vi er en del av. Derfor bestemte vi oss for å miljøsertifisere Barnas Hus, forteller Lea.

Vi syntes Miljøfyrtårn var en veldig bra miljøsertifiseringsordning å gjøre dette med. Vi opplevde at deres sertifisering var veldig godt rettet mot hva vi kunne gjennomføre, sier hun. Dermed satte ledergruppen i gang med den betydelige prosessen med å sertifisere alle kjedens 26 butikker, samt nettbutikk.

Å bli Miljøfyrtårn-sertifisert har vært et ganske stort prosjekt, innrømmer HR-sjefen.

Sertifiseringen innebærer blant annet å anskaffe dokumentasjon, endre avtaler med leverandører og endre både ansattes og lederes rutiner. For å gjennomføre sertifiseringen på en smidig måte, ble det bestemt å jobbe med to pilot-butikker først, deretter rulle ut nye rutiner og prosesser til resten av butikkene. Med god hjelp fra en dyktig miljøfyrtårnkonsulent, ble de guidet gjennom prosessen på en svært god måte, og kom i mål på fastsatt tid. Men Lea kan fortelle at prosessen med å sertifisere en så stor kjede, krever en del av de ansatte. Mange må endre rutiner og jobbe på en annen måte, og det kommer på toppen av en allerede hektisk arbeidsdag. Men etter hvert som selskapet var godt i gang, økte engasjementet.

Vi har mange engasjerte ansatte, de fleste har jobbet i selskapet i flere år. Jeg tror de ansatte er veldig stolte av at vi har fått til dette her, sier Lea.

Dame kikker på klær i butikk
STOLTE MEDARBEIDERE: Thale Rand er stolt av å jobbe i en butikkjede som tar miljøet på alvor. Hun jobber i en av Barnas Hus aller største butikker på Alna i Oslo. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

Grønne forretningsmuligheter

Tidligere i år høynet Miljøfyrtårn sertifiseringskriteriene for handelsbransjen. Hensikten er å sette større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Disse kriteriene vil gjelde når Barnas Hus skal re-sertifisere seg om halvannet år, men Lea kan fortelle at selskapet allerede er i gang med prosjekter for å levere på de nye kriteriene, og flere planer er på vei.

Vi er svært opptatt av gjenbruk og at produktene våre skal vare så lenge som mulig. Derfor har vi blant annet vårt eget verksted hvor vi tilbyr kundene våre hjelp til å reparere klær, barnevogner og bilstoler, forteller Fride Lea. Videre har Barnas Hus satt opp et program for å samle inn brukte Beckmann-skolesekker som de gir videre til Fattighuset, så barn fra familier med dårlig råd kan få gode skolesekker. Barnas Hus sender også årlig klær til barnehjem via SAS sitt Julefly.

Vi får stadig nye ideer. Sånne ideer gir ofte enda flere ideer. Så vi jobber veldig aktivt med dette i hele salgsapparatet vårt, forteller hun.

Effektivisert drift

Lea legger til at prosessen med å Miljøfyrtårn-sertifisere selskapet har tvunget gjennom en bevisstgjøring av en del rutiner som tidligere har gått på auto-pilot. Dette har ført til at en del prosesser og dokumenter har blitt digitalisert, som dermed også har effektivisert hverdagen en hel del.

Vi har implementert elektroniske løsninger for å møte kravene for å forenkle hele driftsapparatet vårt. Blant annet har vi implementert et elektronisk HMS-system og avvikssystem, elektronisk dokumentarkiv, elektronisk personalhåndbok, e-læringsplattform og vi har laget en elektronisk driftshåndbok, sier hun.

Med andre ord har dette vært en helt åpenbar vinn-vinn-situasjon, legger hun til.

Dame kikker på klær i butikk
NYE RUTINER: Hverdagen til Karen Lopez er blitt litt annerledes etter at Barnas Hus ble miljøsertifisert, men visse rutiner er blitt digitalisert og dermed også mer effektive enn før. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

FAKTA: 

  • Barnas Hus er Norges største faghandel innenfor klær og utstyr til barn og baby.
  • 26 egeneide butikker i Norge, fra Kristiansand i sør – til Tromsø i nord.
  • Omsetning på 600 millioner.
  • 325 medarbeidere, fordelt på 170 årsverk.
  • Produserer sitt eget varemerke, Reflex.
  • Eies av HTS-gruppen
Ann-Kristin og Harald Jachwitz Andersen i Jernia butikk

Miljøfyrtårn høyner bransjestandarden for bærekraft i handel: – En “game changer”!

Miljøfyrtårns nye sertifiseringskriterier for handelsbransjen gir butikker, dagligvareforhandlere og grossister konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftige og konkurransedyktige. Nå blir det større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Gledelig og helt nødvendig, mener bransjen selv.

Norsk handel må strekke seg for å bli en del av den sirkulære økonomien. Derfor skulle det også bare mangle at sirkulær økonomi gjenspeiles i kravene for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Dette blir en game-changer vi i Virke håper mange handelsaktører vil dra nytte av i å skape fremtidens handel, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel.

Nettopp hvordan fremtidens handel skal se ut er et spørsmål mange stiller seg. Det at handelsnæringen må ta grep for å overleve morgendagens konkurranse, er åpenbart. Detaljhandel omsetter for over 500 milliarder kroner årlig, og øker stadig.

Varehandelen står for et av våre store bærekraftsparadoks. Økt forbruk og mersalg er rett og slett uforenlig med grønn omstilling. Derfor er denne lanseringen så viktig, fordi bransjen trenger et konkret verktøy som gjør det lønnsomt å jobbe med grønn omstilling. Nå har vi endelig en oppskrift på hvordan handelsvirksomheter skal øke sin grønne konkurransekraft og møte fremtidens krav fra både kunder og myndigheter, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Grønne forretningsmuligheter

Fordi handelsbransjens miljøaspekter favner både bredt og dypt, følger også et betydelig miljøansvar.

Selv om mange handelsvirksomheter tar grep når det gjelder de direkte miljøaspektene i egen drift, som energi, avfall og transport, ligger hovedvekten av de fleste handelsvirksomheters miljøaspekter likevel i de produktene som produseres, selges, kjøpes og brukes – nemlig de indirekte miljøaspektene, forklarer Jan Halvor Bransdal, miljøfaglig rådgiver i Miljøfyrtårn.

Han har selv bakgrunn fra handelsbransjen, og har vært sentral i utviklingen av de nye kriteriene. Det er stort potensial for grønne forretningsmuligheter ved å jobbe mye mer helhetlig med bærekraft, ifølge Bransdal:

–  Miljøperspektivet må inn i alle deler av verdikjeden; helt fra produktidé og innkjøp, til bruk og avhending av produktet. Og ikke minst i markedskommunikasjonen ut til forbrukerne. Dette er en langsiktig og kontinuerlig forbedringsprosess, der man også må våge å teste ut grønne innovasjoner og alternativer, som for eksempel utleie i stedet for salg, eller tilbud av reparasjon i stedet for nytt.

Optimisme og endringsvilje

Både Bransdal og Ytreberg er optimistiske for fremtiden, ettersom mange i bransjen viser stor vilje til å gå gjennom en grønn omstilling og til å redusere klimafotavtrykket. Blant flere Miljøfyrtårn-sertifiserte handelsvirksomheter, er engasjementet for endring stor, og lanseringen kjærkommen.

– Jernia ser frem til å være en av de første til å ta Miljøfyrtårn sine nye handelskriterier i bruk. Vi er i gang med prosessen for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert, og et utvidet fokus på bærekraft innen handel gjør dette prosjektet enda mer relevant for oss. Vi kan nå i større grad koble arbeidet med Miljøfyrtårn på vårt øvrige bærekraftsarbeid. Kriteriene utfordrer oss og andre bedrifter innen varehandel til å få kontroll på verdikjeden når det gjelder alt fra produksjon til logistikk til avfallshåndtering hos sluttbrukeren. Vi ser frem til en lærerik prosess med de nye kriteriene, og til å dele våre erfaringer med Miljøfyrtårn og andre handelsbedrifter som brenner for bærekraft, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Han får støtte av flere store aktører fra bransjen, som alle har bidratt i utviklingen av kriteriene.

De nye handelskriteriene for hovedkontor vil styrke og bidra positivt til det målrettede arbeidet innen miljø og bærekraft i Servicegrossistene AS. Handelskriteriene understøtter virksomhetens målsetninger innen samfunnsansvar, og aktsomhetsvurdering av leverandører og miljømål. De vil også hjelpe bransjen å sette konkrete mål i det viktige arbeidet innen miljø og samfunnsansvar, sier John Helge Selliseth, kvalitetsleder i Servicegrossistene AS.

Mester Grønns visjon er å skape glede i alle hjem. Vi ønsker derfor å ta de gode miljøvennlige valgene, fordi vi som selger en bit av naturen og har et ekstra ansvar for å ta vare på den. Det er på høy tid at varehandelen tar et større ansvar for å gi kunden mulighet til å velge et naturlig produkt med høy kvalitet. Derfor ser vi frem til at de nye kriteriene som pusher oss i en enda grønnere retning – særlig hva gjelder grønnere innkjøp til kundens beste. Miljøfyrtårn-sertifiseringen hjelper oss dermed til å ta riktigere valg som skaper glede i alle hjem, sier Henrik Jagland, miljøansvarlig i Mester Grønn.


FAKTA:

Handelsbransjen i Norges sysselsetter hele 370.000 personer og utgjør ca. 9 % av den samlede verdiskapningen på fastlands-Norge. Bransjens rolle og påvirkningskraft gjør den til en sentral aktør dersom Norge skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn og møte en stadig økende klimarisiko. Veikartet for grønn handel 2050 gjenspeiler noe av den retning og ansvar som ligger på handelsbransjen.

23. september 2020 lanserte Miljøfyrtårn nye sertifiseringskriterier for handel (inkludert butikk, dagligvare og engros), for å sikre at kravene til ansvarlighet og økt bærekraft i bransjen ivaretas.

De nye kriteriene har en helhetlig tilnærming til aktiviteter både oppstrøms (leverandører og produsenter) og nedstrøms (forbruker) i virksomhetens verdikjede. Indirekte miljøaspekter, sirkulær økonomi og sosial bærekraft er noen av aspektene som har fått et større fokus.

Målet er å gi handelsvirksomheter enda bedre verktøy for å kunne:

  • forbedre miljøpolicy innenfor virksomhetens virksomhetsområder og fastsette tydelige mål.
  • forbedre styringen av hvilke produkter virksomheten produserer og/eller forhandler.
  • forbedre styringen av de indirekte miljøaspektene i sin verdikjede.
  • stimulere til mer miljø- og klimasmart adferd.
  • bedre måle resultatene av gjennomførte tiltak.
  • forbedre rapporteringen og evalueringen av sitt klima- og miljøarbeid.

>> Les mer om handelskriteriene (e-læring).
>> Når og hvordan skal nye handelskriteriene tas i bruk.
>> Se handelskriteriene.


 

FOTO: Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel og Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.