Stikkord: Grønn innovasjon

Møt Miljøfyrtårn på Arendalsuka 2024

Arendalsuka 2024 fra 12. til 16. august:

Møt Miljøfyrtårn!

Arendalsuka. Foto: Mona Hauglid

Foto: Arendalsuka 2023/Mona Hauglid.

Verden står på et vippepunkt og vi står ovenfor mange vanskelige valg fordi det er mange hensyn å ta. Sammen med gode partnere arrangerer Miljøfyrtårn seminarer om ulike dilemmaer knyttet til bærekraftig utvikling. 

Her treffer du oss: 

Hva forventer EU av små og mellomstore bedrifter? Kaffe, kanelboller og bærekraftsrapportering

Tid: Tirsdag 13. august kl. 11
Sted: Toppleiligheten på Det lille hotell, inngang Østre gate 

Store selskaper rigger seg for omfattende rapportering på bærekraft, men hva med de små?    

EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) er nå tatt inn i norsk lov. Regelverket omtales som et paradigmeskifte, og stiller høye forventninger til at banker og store selskaper skal være åpne om hvordan de påvirker miljø, mennesker og samfunn. Hvordan vil det påvirke forventningene til små og mellomstore bedrifters bærekraftsarbeid?    

I samarbeid med Sparebanken Sør tar vi tempen på bærekraftsrapportering. Med blant andre Idar Kreutzer direktør internasjonal i NHO og Maarten Lohne van der Eynden, fagansvarlig bærekraft i Nye Veier.

Følg med her for oppdateringer og stream:

Bærekraftsdilemmas!

Tid: Tirsdag 13. august kl. 15
Sted: Det lille hotell, 1. etasje

Velkommen til lettbeinte og tungt faglige samtaler om aktuelle dilemmaer innen bærekraft. Vi lover ny kunnskap, latter, noe selvinnsikt og rødt kort for svevende synsing.   

Med blant andre Dag Terje Solvang, generalsekretær i DNT, Are Tomasgard, forbundssekretær i LO og Mali Hole Skogen, teknologi – og bærekraftsdirektør i IKT Norge. Arrangert i samarbeid med Virke. 

Følg med her for oppdateringer og stream:

Sommervibber og møteplass for nettverket 

Tid: Tirsdag 13. august kl. 18-20
Sted: Høyer hjørnet Torvgaten og Østre gate

Klimapartnere, Miljøfyrtårn, Grønn Byggallianse og Næring for klima inviterer til noe lett å spise, noe godt i glasset, og ikke minst hyggelige og inspirerende samtaler med andre som er opptatt av bærekraft 

Dilemma og løsninger for en bærekraftig IT-bransje 

Tid: Onsdag 14. august kl. 10
Sted: UiA-teltet 

Digitalisering er ofte svaret når spørsmålet handler om løsninger for klima- og naturkrisen. Men IT-bransjen står selv for enorme klimagassutslipp (samlet sett mer enn all flytrafikk!) og naturødeleggelser.  

Sammen med UiA og Møller Mobility Group inviterer vi til samtale om hvordan IT-bransjen kan drive bærekraftig selv, og hvordan den kan bidra til å skape et bærekraftig samfunn. Statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (AP) i Klima- og miljødepartementet svarer på hvordan regjeringen legger til rette for bærekraftig digitalisering.  

Følg med her for oppdateringer og stream:

Oversikten blir oppdatert fortløpende med flere paneldeltakere. Seminarene streamesMiljøfyrtårns facebookside. 

Les mer

Fremoverlent og erfaren

Fremoverlent og erfaren

Miljøfyrtårn utruster bedriftene til å møte fremtida

Med sine konkrete verktøy er Miljøfyrtårns sertifiseringsordning en erfaren veiviser gjennom skogen av rapporteringskrav som kommer.

EUs grønne giv rulles ut i et høyt tempo, men Miljøfyrtårns konkrete styringsverktøy gjør det enkelt å overholde rapporteringskravene som kommer. Med 20 års erfaring er Miljøfyrtårn godt plassert for å hjelpe bedrifter med å møte framtida.

– Vi er tett på det som skjer i EU, og påvirker der vi kan for å tilpasse til norske forhold. Vår fremste visjon er å gjøre bærekraftsregulering konkret og enkelt for små og mellomstore bedrifter, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Grønt nytt år i offentlige anskaffelser
Fra nyttår blir offentlige innkjøp en enda viktigere motor i den grønne omstillingen. Fra 1. januar skal miljø som hovedregel vektes med minst 30% i alle offentlige anskaffelser. Dersom en kommune skal kjøpe inn kantinedrift til sykehjemmet, kan klimavennlig mat og rutiner for matsvinn vektlegges tyngre når de skal vurdere tilbyderne.

– Dette har en miljøsertifisert bedrift allerede kontroll på. Virksomheter som er sertifisert vet hva som er deres vesentlige fotavtrykk og jobber alt systematisk med forbedring. De har mye bedre forutsetninger for å svare ut miljøkrav enn de som ikke er sertifisert, sier Ytreberg.

Leverandørkjeden blir viktig
Fra 2025 må de største børsnoterte selskapene levere omfattende rapporter på hele ESG-området. Dermed må de begynne å samle data allerede i 2024. Rapporteringssystemet vil så rulles ut til å omfatte virksomheter med mer enn 250 ansatte, dernest børsnoterte mellomstore og mindre selskaper. Det betyr likevel ikke at mindre selskapene kan skyve dette foran seg.

– De store selskapene har krav på seg til å innhente tall fra sin leverandørkjede, derfor bør mindre selskap også komme i gang. Fordi bankene må svare for hvor stor andel av utlånsporteføljen som går til grønne økonomiske aktiviteter, må mindre virksomheter vise til sitt bærekraftsarbeid når de skal ha lån i banken, forklarer Ytreberg.

Så selv om de fleste norske bedrifter foreløpig ikke blir pålagt av EU å rapportere på bærekraft, anbefaler hun likevel alle å komme i gang.

Miljøfyrtårn påvirker EFRAG
Det er EFRAG som utarbeider standarden som selskapene må rapportere etter, og for virksomheter med over 250 ansatte ligger standarden alt klar. Men for de mindre selskapene er disse rapporteringskravene altfor omfattende. For tiden jobbes det derfor med å forenkle standarden slik at den ikke knekker ryggen på de små selskapene. Miljøfyrtårn sitter i referansegrupper og deltar i arbeidet med å justere disse kravene.

– Vi jobber også med å oversette de nye rapporteringskravene til våre praktiske styringsverktøy, slik at bedriftene slipper å sette seg inn i tusen regler. Målet er å tilpasse oss slik at om du følger Miljøfyrtårns kriterier og bruker vårt styringsverktøy, har du svart ut de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers til leverandørkjeden, sier Ytreberg.

Hun forklarer at standarden først er klar om et års tid, og at Miljøfyrtårn følger arbeidet tett. Målet er å være klare før de mindre virksomhetene merker at de trenger den. 

Grønne påstander forbys
I 2024 skjerper EU sin innsats mot grønnvasking. I disse dager vedtas et direktiv som gjør det lettere for forbrukerne å ta grønne valg. Regelverket kommer til Norge via EØS, og vil etter hvert også gjelde her. Reglene gjør at bedrifter må være mye mer spesifikke og etterrettelige når de kommuniserer om bærekraft.

– Du kan ikke lenger bare komme med påstander om hvor grønn og bærekraftig bedriften din er, påstanden må kunne dokumenteres og verifiseres av en tredjepart. Vi håper derfor at bedriftene kan vise til Miljøfyrtårn når de skal kommunisere sitt miljøarbeid, sier Ytreberg.

EU utvikler også detaljerte krav til merkeordninger og miljøsertifiseringsordninger, om at de skal være vertifisert av tredjepart. Hvilket utfall regelverket vil få praksis er foreløpig uklart. Men hun forsikrer at Miljøfyrtårn er i dialog med Europakommisjonen, og jobber med å påvirke reglene til norske forhold.

Veiviser
EUs taksonomi definerer hva som en grønn økonomisk aktivitet, og består av mange tusen sider med spesifikke verdier. Miljøfyrtårns leder ønsker å ta en rolle som veiviser i et landskap som forandrer seg fryktelig fort.

– Miljøfyrtårn skal være den som gjør alt dette forståelig. Vi skal være oversetteren fra alt som er komplisert og uoversiktlig til å bli konkret og relevant for norsk næringsliv. Det må være vår rolle, sier Ytreberg.

Hun er likevel tydelig på at økt tempo i omstillingen er helt nødvendig, og at EUs grønne giv gir muligheter og konkurransekraft.

– Tempoet må opp hvis vi skal nå målene om å bevare natur og å kutte klimagassutslippene med 55% innen 2030, og 90% innen 2050. Vi har masse igjen, og alle må bidra. Det er bedriftene som må gjøre jobben, men Miljøfyrtårn skal bidra og være en akselerator for endring, sier Ytreberg.

Tekst: Kristin Øygarden

Les mer

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Utkonkurreres av større selskaper

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Av Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn og Kristian Wengen, daglig leder Tinkr. 

Debattinnlegget er publisert i Nationen (27.11.2023)

Vi er svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene gjør at små og mellomstore bedrifter over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper.

Det er avgjørende med strengere krav til bærekraft i næringslivet for at vi skal nå klima- og naturmålene. Samtidig er vi svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene, og stor dokumentasjonsbyrde, gjør at små og mellomstore bedrifter (SMB) over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper. Ikke nødvendigvis fordi de er mindre bærekraftige, men fordi de er små.

Mange snakker om en tsunami av miljøkrav på vei mot næringslivet. Vi opplever allerede uro hos mange SMB-er. «Hva svarer vi når store kunder spør hvordan vi jobber med bærekraft?», «Hvilken bærekraftsdokumentasjon trenger Innovasjon Norge og andre for at vi skal få støtte?»

Det er først i 2024 den store bølgen av reguleringer slår inn. Da vil det stilles strengere krav til bærekraft i offentlige anskaffelser, og bærekraft blir viktigere for å få finansiering på gode vilkår. I tillegg må store bedrifter følge EUs nye regelverk for rapportering om bærekraft, og vil stille krav til sine små underleverandører.

Norske og internasjonale reguleringer er avgjørende for å øke omstillingshastigheten, men det er et stort behov for tilrettelegging for landets små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør hele 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Det er mye bærekraft i å sikre at de bygger grønn konkurransekraft.

SMB-ene står for brorparten av verdiskapingen i Distrikts-Norge. Mange er langt fremme på bærekraft, men opplever det som utfordrende å dokumentere det. De fleste har ikke, og vil aldri få, en egen bærekraftsavdeling. Mange har lav kompetanse på å formalisere bærekraft. De kjenner ikke kravene som kommer eller hvordan de kan tilfredsstilles.

Når mange i tillegg har begrensede ressurser til å sikre god dokumentasjon oppleves det hele uoverkommelig. Konsekvensen? De som er best på formalisering vil vinne anbud. Ikke nødvendigvis de som er best på bærekraft.

Vi har et felles ansvar for å sikre at de små bedriftene kan følge med i omstillingen. De trenger rammebetingelser som sikrer levedyktighet og lokal verdiskaping samtidig som de får dokumentert sitt bærekraftsarbeid på en effektiv og tilpasset måte. Vi trenger en felles dugnad for å sikre vår fremtidige verdiskaping.

Her er hva vi mener må gjøres:

  • Det må bli en lavere terskel for å få på plass et miljøstyringssystem. Det offentlige bør delfinansiere bedriftenes kostnader ved å bli miljøsertifisert.
  • Større bedrifter må ta et aktivt ansvar for å hjelpe underleverandører til å bli mer bærekraftig og få det dokumentert.
  • DFØ og norske innkjøpere må sikre at lokale små bedrifters behov vektlegges i de nye anskaffelsesrutinene. I tillegg er forutsigbarhet og tidlig kommunikasjon om nye krav avgjørende for at små og mellomstore bedrifter skal få forberedt og tilpasset seg. Her har både DFØ og alle norske innkjøpere et ansvar.
  • Små bedrifter må tilbys tilpassede løsninger, modeller og verktøy. Her må konsulenter, bedriftsklynger og organisasjoner bidra.

For å få til reell omstilling må vi få med oss alle, og det må gjøres på en måte som gjør at ingen faller utenfor. Vi skal gjøre vår del av jobben.

FAKTA

Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

  • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
  • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
  • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
  • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
  • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

Slik blir du sertifisert

Les mer

Årets inspirasjon 2023 – finalister

Hvem fortjener årets inspirasjonspris?

Stem på din favoritt

Her kan du stemme!

Stem på din favoritt!

Avstemmingen foregår fra tirsdag 28. november til mandag 4. desember kl. 16:00. 

Nærmere 90 virksomheter er nominert i konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2023. Nå kan du stemme på din favoritt i kategorien «Årets inspirasjon 2023». Les mer om de seks inspirerende finalistene nedenfor – og vær med å avgjøre hvem som vinner! Les mer om konkurransen her.

Se hvem som vant i 2022 her. 

Dette er finalistene:

Amfi Valdres

kjøpesenter

Har du tenkt over hvordan et kjøpesenter kan ta sin del av ansvaret, og bli bedre på bærekraft? Amfi Valdres på Leira i Valdres har virkelig tatt grep, og blant annet investert over syv millioner i bærekraftstiltak de siste årene.

Her er noen av tiltakene de er mest stolte av å ha gjennomført:

  • Hatt egen bruktbutikk med fokus på miljø og gjenbruk
  • Redusert Co2 avtrykket siste to år med 72 tonn
  • Stort fokus på avfallshåndtering, og en sorteringsgrad på over 70 prosent.
  • Byttet ut all belysning, utvendig og innvendig, til LED (inkludert mer enn 750 lysarmatur i butikkene).
  • Jobbet med energieffektivisering og -styring. Blant annet fjernet oljefyring, etablert 11 energibrønner med varmepumpe og byttet ut vifter, dette ga en strømbesparelse på 130.000 kWh første driftsår
  • Solceller på taket, etablert mai 2023, produserer mye strøm
  • Gjennomført flere grønne markedskampanjer

Les mer her

Bergans

Handel

Har du hørt om «Tour de Sy»? Vår neste finalist er den velkjente klesprodusenten Bergans. De har hatt fokus på kvalitet og reparasjon siden etableringen i 1908, og siden 2018 har de hatt en egen tjeneste, Tour de Sy, der de reiser rundt og reparerer turklær. De har også en egen systue på hovedkontoret i Asker, som reparerer for kunder i hele landet. Slik sikrer de at klær som i utgangspunktet er laget for å leve lenge, får enda lenger levetid.

Bergans jobber med bærekraft over hele linja:

  • De er opptatt av handelsaktørers unike rolle i det grønne skiftet, ved å både påvirke egen verdikjede og legge til rette for at forbrukerne kan ta bærekraftige valg
  • Lager produkter som er ment å vare (og verdt å reparere), og bruker stadig mer bærekraftige materialer (resirkulert, økologisk, samt krav til dyrevelferd)
  • Samler inn produkter via en panteordning, og selger brukte produkter i deres forretninger. Har også produkter til utleie
  • Bergans’ elektriske sybil og sy-crew har siden 2018 besøkt nærmere 100 ulike steder i Norge, og har gitt tusenvis av produkter et lenger liv

Les mer her


Henriksen Snekkeri AS

Trearbeidende industri

Byggematerialer krever mange ressurser, og hva er da bedre enn å gjenbruke mest mulig? Henriksen Snekkeri har vært en pådriver for ombruk og resirkulering i byggbransjen, og er opptatt av at dette er mulig å få til uten at det skal gå utover design.

Snekkeriet er opptatt av bærekraft i alle ledd, og her er noe av det viktigste de har gjort:

  • Optimalisert produksjonslokalene for å redusere energibruk, og har totalt sett redusert CO2-utslippet drastisk
  • Har varmegjenvinning, energibrønner og varmepumper
  • Byttet ut materialer og stoffer til de mest miljøvennlige alternativene
  • Er en pådriver for omstilling i bransjen, og bruker tid på formidling av dette. Var med å grunnlegge “Tre på Agder”, der bransjeomstilling og ombruk står sentralt. Har også hatt flere spennende prosjekter med ombruk av trevarer og interiørdesign, og også markedsført dette på blant annet Arendalsuka
  • Kjører kun elbiler og har solcellepanel på taket

Les mer her


Thon Partner Hotel Norge

Hotell

Er du opptatt av bærekraft når du er på reise? Thon Partner Hotel Norge i Kristiansand var det aller første hotellet som ble Miljøfyrtårn. De ble faktisk sertifisert allerede i 1997, som virksomhet nummer tre(!).

Men selv om Hotel Norge var tidlig ute så har ikke hotellet ligget på latsiden siden. Bærekraft var i nemlig helt i høysetet da hotellet gjennomgikk en totalrenovering i 2019.

Dette har gitt resultater:

  • Strømforbruket er halvert sammenliknet med 2007
  • Vannforbruket er redusert fra 16.211 kubikkmeter i 2007 til 9.689 kubikkmeter i 2022
  • Gass på kjøkkenet er fjernet, og fjernvarmeanlegg etablert
  • De var et av de første hotellene med solcelleanlegg, og energien herfra har redusert utslippene med over fem tonn CO2.
  • Bruker topp moderne kommunikasjonsteknologi for å styre energibruk og ventilasjonsanlegg
  • Reduserer matsvinn, blant annet gjennom informasjon, fleksibel og tilpasset mattilberedning og avtale med «Too Good To Go»
  • Stort fokus på sosial bærekraft, blant annet gjennom arbeidstrening, utplassering, varig tilrettelegging og ansettelser av personer med nedsatt funksjonsevne

Les mer her


Huset på Haugen

Kommunal, enkle serveringssteder

Syns egentlig ungdommen det er kult med økologisk vegetarmat, ombruk og byttemarked? Ja, absolutt, skal vi tro fritidstilbudet Huset på Haugen på St.Hanshaugen i Oslo. Det er et nyopprettet tilbud for ungdom mellom 13 til 19 år som tilbyr en rekke forskjellige aktiviteter.

Huset på Haugen er opptatt av bærekraft i alle ledd:

  • Gir ungdom opplæring i hvordan de kan tilberede sunn og bærekraftig mat
  • Serverer kun vegetarmat og en høy andel økologisk mat
  • Kaster minst mulig mat. Menyen endrer seg etter hvilke råvarer og rester som er tilgjengelig
  • Arrangerer «overskuddsbord» med overskuddsmat fra nærliggende restauranter/butikker
  • Alle møbler er lokalproduserte og laget for et langt livsløp
  • Stort fokus på ombruk, gjenbruk og resirkulering
  • Har blant annet gjennomført moteshow i samarbeid med UFF, byttemarked og aktiviteter for redesign

Les mer her


Würth Norge AS

Handel

Vi i Miljøfyrtårn tilbyr verktøy for miljøledelse, men har du tenkt over om verktøyet du bruker er miljøvennlig? Würth Norge er leverandør av verktøy, utstyr og forbruksmateriell til håndverkere over hele Norge, og jobber aktivt med å gjøre klimakutt i alle ledd. Ikke minst legger de vekt på at alle de 700 ansatte, 59 butikkene, hovedkontoret og lageret stadig skal bli enda mer bærekraftig. Og sånt blir det effekt av!

Her er noe av det Würth Norge er mest stolte av:

  • Hatt stort fokus på å miljøsertifisere alle butikker i kjeden, og har gjennom en 3-års periode sertifisert alle sine 58 butikker
  • Produkter: Legger vekt på kvalitet og tilstreber seg å levere stadig mer bærekaftige produkter. Bruker miljøvennlig emballasje og pakkesystem
  • Stiller krav til at samarbeidspartnere er miljøsertifiserte
  • Økt sorteringsgraden kontinuerlig, og har nå 90 % sorteringsgrad på avfallet fra hovedkontor, og over 85% i butikkene samlet
  • Installert Nittedals største solcelleanlegg på hovedkontoret, samt innlagt grunnvarme gjennom en brønnpark – de er på god vei mot å bruke kun ren fornybar energi til egen drift
  • Byttet ut halvparten av bilparken sin til el-biler, og har planlagt å bytte ut resten. Har etablert hurtigladere som er forbeholdt kunder

    Les mer her

    Her kan du stemme!

    Les mer

    Bjørn-Helge Vik, Daglig leder i Slettvoll og Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll

    Her er de nye grønne forretningsmodellene

    Slettvoll endrer forretningsmodellen for klimaet
    – En risiko vi er villig til å ta

    Her er de nye grønne forretningsmodellene.

    FN alarmerer «kode rød», som betyr at alle må omstille seg, også virksomheter – og det raskt. Men å løse klimautfordringene uten å tape inntjening krever både gode ideer og nye måter å tenke på.

    Stadig flere virksomheter utfordrer etablerte forretningsmodeller med grønnere konsepter. Eksempler kan være å gå fra salg av nye klær til bruktklær, gå fra tradisjonelle energikilder til produksjon av fornybar energi, eller begynne med utleie i stedet for salg.

    Mens nyetablerte virksomheter i større grad inkluderer bærekraft fra dag en, må en rekke eksisterende virksomheter endre den nåværende forretningsmodellen for å være levedyktig i fremtiden.

    Slettvoll er blant de som nå gjør store endringer. Møbelkjeden er kjent for å pryde vakre hjem og kontorlokaler med luksuriøse kvalitetsmøbler, men det har hittil bare vært mulig å kjøpe møblene. Nå har møbelkjeden begynt med leasing.

    –  Klima- og miljø har vært i DNAet til Slettvoll hele veien, da vi helt fra 1951 har produsert kvalitetssmøbler som er ment for å vare.  Men for et år siden ble vi Miljøfyrtårn-sertifisert og satte bærekraft ordentlig på styreagendaen. Samtidig så vi at trendene i markedet endret seg og at kundene ble mer tilbøyelige til å leie, forteller Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll.

    Fløtre fortsetter.

    – 
    Sirkulære forretningsmodeller er noe som er mye diskutert i møbelbransjen, og det å legge til rette for økt levetid, høy kvalitet og enklere andregangsbruk av møbler vil være viktig i fremtiden.

    Leasing er godt etablert i bilbransjen, men er nå i ferd med å vokse frem i andre bransjer. Slettvoll lanserte leasingløsningen mot bedriftsmarkedet tidligere i år, og mot slutten av 2021 er planen å tilby løsningen også til privatmarkedet.  

    Møblene blir designet med mulighet for reparasjon og mulighet for å gi produktet et nytt liv.

    – Vi håper og tror kundene går mer og mer fra en linær til en sirkulær tankegang, hvor produktet blir tatt bedre vare på. Vi produserer nå møbler slik at det skal være enkelt å eksempelvis skifte putetrekk eller reparerer deler av møblementet, forteller Fløtre.

    Forenkler kjøpsprossen

    Slettvoll ønsker å forenkle kjøpsprosessen ved å spare kunden for tid- og ressursbruk. De tilbyr skreddersydd innredning, leverer, monterer og setter alt på plass, og tar med seg den resirkulerbare emballasjen tilbake igjen. I etterkant får kunden hjelp til vedlikehold og veiledning til tekstilen og møblementet de har valgt.

    – Vi ser at kunder ønsker en enkel hverdag, og ved denne løsningen gjør vi det enkelt for dem, forteller Fløtre.

    Grønne forretningsmodeller handler om å legge til rette for et fornuftig forbruk, men samtidig opprettholde lønnsomhet. For Slettvoll er løsningen mer bærekraftig, men samtidig finansielt gunstig for den som leier. Ved hjelp av leasing kan bedrifter frigjøre driftskapital, samtidig som at renten er gunstigere enn ved nedbetaling.

    Slettvoll er Miljøfyrtårn-sertifisert, og forteller at det ble lettere å jobbe konkret med bærekraft når de fikk satt alt i system og sett de faktiske tallene på sine utslipp.

    –  Miljøfyrtårn-sertifisering har vært utrolig nyttig for oss. Det har gjort at vi jobber for konkrete mål, og da blir det lettere å skape et fokus og fotfeste i hele organisasjonen, forteller Fløtre.

    – Et modig, men viktig valg

    Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, roser Slettvoll for en forretningsmodell som skaper en mer sirkulær fremtid, og har troen på at leasing vil bli mer og mer vanlig i fremtiden. 

    –  Et viktig moment i grønne forretningsmodeller er at forretningsmodellen må være lønnsom. Det er ikke levedyktig med et «markedsstunt» som ikke frembringer inntjening over sikt. Da vil bedriften kanskje bli tvunget til å gå tilbake til mindre bærekraftige forretningsmodeller, og hele poenget blir borte. Slettvoll sin leasing-modell fremstår levedyktig og godt gjennomtenkt, at det applauderer jeg, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

    Slettvoll innrømmer at det alltid vil være en risiko ved å endre en forretningsmodell.

    Grønne forretningsmodeller:

    • Ved å integrere bærekraft i forretningsmodellen kan bedrifter bidra til å skape verdi både for samfunnet og miljøet.
    • Norsk politikk og virkemiddelapparat er i ferd med å stille strengere klima- og miljøkrav krav til virksomheter.
    • Grønn omstilling åpner opp for enorme innovasjonsmuligheter i næringslivet.

    Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll. Foto: Slettvoll

    En av Slettvoll sine utstillingsbutikker.  Foto: Slettvoll

    –  Dette er et modig, men viktig valg. Det vil alltid være en risiko ved å endre en forretningsmodell, men vi har tatt ned risikoen så mye vi kan. Vi har utviklet konseptet over tid, og sørget for at vi har god kompetanse internt og avtaler med lokale møbelrepratører. Et viktig moment er at vi har sikret et godt samarbeid med Sparebank 1, som var essensielt for å få leasing på plass. I motsetning til bilbransjen, hvor bilen har registreringsnummer, har ikke møbler noe lignende. For å identifisere møblet har vi derfor valgt å chipe dem. Da kan vi lokalisere eierskapet og minimere risikoen, avslutter Fløtre.

    Selger brukte mobiler

    En annen virksomhet som har bærekraft som utgangspunkt i forretningsmodellen er mobilselskapet Release. I motsetning til Slettvoll har Release en kortere fartstid, da selskapet ble etablert for et år siden.  Forretningsideen er rendyrket av gjenbruk og går ut på å selge og leie ut brukte mobiler. Mobilene er like gode som nye mobiler, men billigere – og bedre for kloden.

    – Tanken er at vi nordmenn og hele verden kjøper ekstremt mange nye mobiler. Og det mange ikke vet er at telefonen i seg selv er bygget opp av en del grunnstoffer som det begynner å gå tomt for i verden. Vi ønsker at i stedet for å hige etter den aller nyeste iPhonen, vil vi etablere det forståelig og enkelt at du i stedet kjøper eller leier en telefon som oppfattes som helt ny, men som er brukt, forteller Lene Briseid, i Release.

    En brukt mobil trenger ikke gå på bekostning av kvaliteten eller brukeropplevelsen. Mobilene Release selger og leier ut har full batterikapasitet og er helt uten riper og skader.

    • 1

    • 2

    Mobilene fra Release blir pakket inn i en mer miljøvennlig emballasje. Foto: Miljøfyrtårn

    Noen har kanskje en erfaring ved å kjøpe brukt fra privatpersoner, også har det vært en ripe eller lignende som har gjort at du kvier deg til å kjøpe en brukt mobil igjen. Alle mobiler som selges eller leies ut hos Release, er pusset opp, satt i stand og kvalitetssikret i eget verksted. Våre telefoner framstår som nye, samtidig som de har hatt minst ett tidligere liv. Ambisjonen er at alle telefoner skal ha 3-5 liv. Vi heier stort på «Right to Repair»-prinsippet, forteller Briseid.

    «Right to Repair» er ment for å hjelpe forbrukere med å få tilgang til verktøy for reparasjoner. Det handler om å produsere produkter på en måte som gjør at de kan repareres, og tilby reparering i stedet for at forbrukeren må kjøpe et nytt produkt. Det kan også være å selge reservedeler om deler av produktet har forsvunnet.

    – En mobiltelefon er noe alle har, og det er noe alle må ha.  Vi ønsker å få brukt telefon markedet opp og frem. Vi leier hus og leiligheter, hvorfor ikke mobiltelefoner? Og hvorfor må mobilen du velger være helt ny? Det trenger ikke gå på bekostning av kvalitet, det er ingen som forventer at du i 2021 løper rundt med en klapptelefon fra tidlig 2000-tallet, forteller en ivrig Briseid.

    –  Grønn vekst gir lønnsomme muligheter

    Til likhet med Slettvoll er Release Miljøfyrtårn-sertifisert. Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbrede sine miljøpresentasjoner, som gir virksomheter gode forutsetninger for å bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

    Daglig leder i Miljøfyrtårn tror det blir helt avgjørende at virksomheter omstiller seg i en grønn retning for å være levedyktig i fremtiden.

    – Jeg håper bedriftsledere der ute blir inspirert av å se virksomheter som Slettvoll og Release sitte i førersetet. Grønn vekst gir lønnsomme muligheter, så ikke sitt på gjerdet – ta tak, og det nå.

    Når det gjelder forretningsmodellen til Release og Slettvoll har hun flere refleksjoner:

    – Vi må gå vekk fra tanken om at det vi kjøper må være nytt. Det er jo helt «normalt» å kjøpe brukte boliger og brukte biler, men det fins et enormt mulighetsrom der ute for andre produkter.  Jeg tror det handler mye om vaner og at virksomheter går i bresjen for å få disse forretningsmodellene opp og frem. Under korona var hele Norge på fjellet, norgesferie eller på skiturer – og mange trengte friluftsutstyr de ikke hadde fra før. Da var det mange som benyttet seg av lokale lånetilbud. Hvis du står på slalåm to ganger i året, hvorfor skal du kjøpe nytt? Spesielt til barna som så raskt vokser ut av det?

    Ytreberg fortsetter.

    – En god forretningsmodell metter et marked, og gjerne på en enkel og appellerende måte for forbrukeren. Ta klær som eksempel – det har vært en enorm vekst og større aksept for å kjøpe bruktklær de siste årene. Tise, Fjong og Skapet mestrer å tilby mer bærekraftig klær, men på en smakfull måte. Det har blitt «in» og er trendy å handle der. Jo flere tilbydere vi får som selger brukte produkter eller tilbyr leie, jo mer akseptert blir det fra folket. Dette er noe jeg håper vi ser mye av de neste årene, på tvers av bransjer.

    En fornøyd gjeng fra Release mottok Miljøfyrtårn-sertifikatet. Foto: Release

    Dame med armene i kors poserer med bybakgrunn

    Slik kan bærekraft påvirke bunnlinjen

    Bærekraft er ikke bare lønnsomt for miljøet. Det kan være lønnsomt for bedriften også.

    Bærekraft er blitt en hygienefaktor som bedrifter i stadig større grad må forholde seg til. I tillegg strammes regelverket inn, og både myndigheter, innkjøpere og forbrukere forventer økt bruk av dokumentasjon på at bedriften tar ansvar.

    Å justere selskapets drift i en bærekraftig retning kan oppleves som en utgift. Likevel finnes det flere eksempler på smarte bedrifter som har vist at bærekraft ofte er bra for bunnlinja.

    – Det å sikre at grønne tiltak resulterer i sorte tall krever tålmodighet og noen ganger en dose innovasjon. Undersøkelser viser at jo tettere på selskapets kjernevirksomhet de grønne tiltakene er,  jo mer sannsynlig er det at man klarer å skape lønnsomhet, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

    Hvordan kan miljøvennlige løsninger bidra til å kutte utslipp og samtidig redusere kostnader og øke lønnsomhet?

    Miljøfyrtårn har oppskriften:

    1. Mindre energi, bærekraftig transport og logistikk
    = lavere regning

    Klarer man å identifisere tiltak som reduserer energibruken, så reduseres også strømregningen – parallelt med miljøbelastningen. Det kan være enkle ting som å bytte ut gammeldagse pærer til LED-pærer eller mer omfattende tiltak som å bytte ut fossile kjøretøy til elektrisk drevne kjøretøy. Selskapet Transport-Formidlingen tok det enda lenger og inkorporerte elektrifisering som en del av forretningsmodellen gjennom konseptet sitt Dønn Grønn. Selskapet har klart å posisjonere seg som en 100% elektrisk og miljøvennlig budtjenste, og har dermed tiltrukket seg en lang rekke kunder som ønsker miljøvennlige leverandører. Oppsiden har dermed vært at den grønne satsningen både reduserer driftskostnadene og gir selskapet en konkurransefordel.

    Vi skal være grønnere i tankegangen hver eneste dag. Du kan spørre hva små grep betyr når du ser på det store bildet. Svaret på det er at alle grep har betydning, sier Per-Jørgen Melnes, daglig leder i Transport-Formidlingen til Miljøfyrtårn.

    Dersom bilene kjører 200 kilometer om dagen, sparer Dønn grønn-bilene  Oslo for 50 tonn Co2 per år, legger han til.

    Les mer: Slik har miljøsatsing blitt gull verdt for Oslos største transportsentral.
    Les mer: Disse fem stegene må du gjennom for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

    2. Bærekraft gjør bedriften mer tiltrekkende

    Viser du frem din grønne profil, øker du sjansen for at kundene kommer din vei. Nei, det betyr ikke at du skal bedrive uredelig grønnvasking. Det må være ekte og troverdig!  Undersøkelser viser nemlig at forbrukere vil heller legge igjen penger i forretninger som har fokus på bærekraft. Ja, de vil faktisk legge igjen mer penger hos en bærekraftig aktør enn en ikke-bærekraftig aktør. Det vil si at et dokumentert bevis på din miljøinnsats kan gi deg slag på kassa. Kom derfor gang med det grønne skiftet.

    Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus på Alna i Oslo forteller at det er helt konkurransekritisk at selskapet viser et dokumentert miljøansvar.

    Vi har en målgruppe som er en veldig miljøbevisste. Våre kunder er stort sett kvinner mellom 18 og 35 år. De undersøker produktene grundig og legger strenge kriterier til grunn når de skal ut å handle. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en leverandør med miljøfokus, forteller han.

    Les mer: Derfor ønsker kundene å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus.

    3. Selg samme produkt flere ganger

    Det er like enkelt som det er genialt. Løvaas Maskiner selger samme produkt flere ganger til de samme kundene. Det høres kanskje suspekt ut, men i realiteten er det et eksempel på smart gjenbruk. Selskapet har nemlig ansvaret for å strø vinterglatte vestlandsveier. I stedet for å kaste singelet hver vår, samles dette opp og brukes på nytt neste vinter. Tidligere ble småsteinen levert som spesialavfall med en påfølgende kostnad.

    Selskapet gikk grundig gjennom hele sin virksomhet i forbindelse med sin Miljøfyrtårn-sertifisering, og har klart å innlemme bærekraft i flere av sine forretninger – og dermed også skapt nye forretninger. For eksempel samler Løvaas inn tonnevis med trevirke og kvist langs veiene, i stedet for å kaste dette, brukes avfallet i dag til flisfyring og forsyner både Løvaas egne bygg, samt andre bygg, med vannbåren og miljøvennlig varme. Her går innovativ forretningsutvikling og miljøfokus hånd i hånd.

    Les mer: Løvaas Maskin er Årets Miljøfyrtårn 2017.

    4. Ikke kast ting som kan brukes

    Å bruke en ting to eller flere ganger, er billigere enn å bruke den bare én gang. Det er ganske logisk. Likevel kaster flere norske selskaper tonnevis av fullt brukbare materialer og utstyr under en lav sko. Styrelederen faller kanskje ikke av stolen av summene som kan spares på små prosjekter isolert sett, men som en vis mann engang sa: Mange bekker små blir en stor å. Og akkumulert over tid, kan summene bli formidable.

    Blomsterkjeden Mester Grønn satte i gang et system for å gjenbruke engangsbøtter som brukes til å frakte blomster. I stedet for å bruke bøttene én gang klarte de å gjenbruke de opptil fem til seks ganger før de måtte kastes. Dermed ble plastavfallet redusert til et minimum – sammen med kostnadene.

    Mester Grønn ble faktisk mester i grønt, og kåret til Årets Miljøfyrtårn 2019, for alle sine mange smarte til tak. Et av tiltakene som kan virke ubetydelig, men som har enormt stor effekt på naturen, er kutt i bruken av ikke-nedbrytbare produkter i buketter og kranser. Ved at blomsterkjeden kutter ut bruk av glitter, plasttråder og ulike typer silkebånd kan de nå garantere 100 % nedbrytbare produkter, og har dermed satt en ny standard i bransjen.

    Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene, understreker Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.

    Les mer: Norges største blomsterkjede tar grep om en stor miljøutfordring.

    5. Still sterkere i anbud

    Ingen blir ikke grønnere enn sine underleverandører. Flere og flere aktører setter stadig høyere miljøkrav til leverandørene sine. Derfor ser vi at selskaper med anerkjente miljøsertifiseringer er de som stikker av med flest offentlig anbud.

    Elementsør opererer i en tradisjonelt «skitten» bransje, nemlig betong. Ved å ta solide grep i hele selskapet og produksjonsprosessen klarte selskapet å markere seg som én av bransjens grønneste. Dette har gjort at de har klatret til topps i flere anbudskonkurranser.

    Å tenke grønt har åpnet mange nye dører for oss, og det er veldig gledelig å se. Vi ser at det er et betydelig økt fokus på det å tenke mer miljøvennlig, og vi får flere og flere forespørsler fra blant annet offentlige aktører som ønsker å handle med de som er grønnest, sier Christian Berthelsen, som er daglig leder i Elementsør.

    Les mer: Investerte millioner for å bli pionér i en «skitten» bransje.

     

    Her er vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2019

    Det er fjerde gang Miljøfyrtårn kårer Årets Miljøfyrtårn. I 2019 har juryen vurdert nærmere 60 kandidater, og valgt å dele ut priser til tre virksomheter, som alle har utmerket seg gjennom sin fremoverlente innsats for miljøet og evne til å skape grønne resultater.

    Dette er vinnerne:

    Årets Miljøfyrtårn 2019 – konsern og store virksomheter: MESTER GRØNN AS

    Årets Miljøfyrtårn 2019 – små og mellomstore virksomheter: FORBO FLOORING AS

    Årets Inspirasjon 2019: LØVAAS MASKIN AS

    Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, mener alle prisvinnerne utmerker seg på to sentrale punkter: tydelig og fremoverlent lederskap og innovative bærekraftige løsninger. Norge må gjennom en grønn omstilling, og for å lykkes må alle bedrifter lære av de beste.

    Dersom verden skal oppnå den nødvendige grønne omstillingen, er næringslivets innsats avgjørende. Vi trenger ambassadører som lykkes med konkrete og effektive miljøtiltak. Derfor ønsker vi å hedre fremtidsrettede Miljøfyrtårn som viser at alle bransjer kan bidra til å redusere sin negative miljøpåvirkning – og øke den positive, sier Ytreberg.

    Stiftelsen Miljøfyrtårn og juryen gratulerer virksomhetene med prisene!

    Juryen: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og nestleder Camilla Gramstad (VIRKE).


    Juryens begrunnelse:

    Mester Grønn AS

    Norges største blomsterkjede har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen, og har Miljøfyrtårn-sertifisert alle kjedens 129 butikker.

    Suksessen til Mester Grønn, og bakgrunnen for prisen, skyldes blant annet den særdeles fremoverlente toppledelsen, som setter miljø høyt på agendaen, har klare mål, og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter.

     Her er en noen av tiltakene som har gitt resultater:

    • Plastreduksjon: Mester Grønn sparer miljøet for over 30 tonn svøpeplast i året gjennom bruk av gjenbruksseil. De har bygget et eget bøttevaskeri på hovedkontoret slik at alle bøtter som tidligere var engangsbøtter, nå kan brukes flere ganger. Effekten av dette er at bøttene kan gjenbrukes 5-7 ganger før de resirkuleres til nye bøtter.
    • Intern forankring av miljøarbeidet: Det er gjennomført over 2000 miljøkurs for samtlige ansatte. I tillegg fremstår administrerende direktør som en fanebærer for miljø og bærekraft og sikrer strategiske valg som drar selskapet stadig videre i den grønne omstillingen.
    • Avfall: På hovedkontoret sorteres over 90 % av alt avfall, på 17 forskjellige fraksjoner. Dette har redusert kopipapirforbruket med om lag 4 millioner ark.
    • Energi: Butikkenes energiforbruk er fra 2018 til 2019 redusert med over 300 000 kilowattimer.
    • Transport: 92 % av all transport ble gjort med mer miljøvennlige lastebiler (EURO 5 og 6) og det benyttes sertifisert biodrivstoff i alle biler.
    • Arbeidsmiljø: Digitalisert HR-prosesser, betydelig fokus på intern opplæring i miljørutiner.
    • Produktportefølje:
      • Mester Grønn har besluttet å fjerne glitter fra alle varer for å redusere utslipp av mikroplast til naturen. I 2019 selges inngåtte avtaler og lager ut. Etter nyttår kjøpes det ikke inn noen produkter med glitter på.
      • Mester Grønn har lansert en helt ny kolleksjon med nedbrytbart sorgbinderi, som løser et stort miljøproblem på gravstedene.
      • Det jobbes kontinuerlig med å forbedre produktporteføljen slik at både planter og annet har et så lavt klimafotavtrykk som mulig.

    Tar standpunkt
    Som del av en betydelig detaljhandelsbransje som står overfor store utfordringer knyttet til både bærekraft og omstilling i kundemønster, er juryen imponert over kjedens dyktige og fremoverlente lederskap, som tar et tydelig standpunkt og ansvar for å bevege seg mot en gradvis omstilling til grønn og sirkulær forretningsmodell. Dette bidrar både til å dytte resten av bransjen i en riktig retning, men ikke minst til å bevisstgjøre alle de 1500 ansatte til å ta små grønne valg hver dag, som til sammen gir store miljøeffekter.


    Forbo Flooring AS

    Med en godt forankret strategi for å bli en ledende leverandør av bærekraftige gulvløsninger til sine kunder, er Forbo Flooring en viktig driver for grønn omstilling i byggebransjen, som tenker miljø og bærekraft i alle deler av organisasjonen. Virksomheten leverer gulvløsninger til yrkesbygg, til både offentlige og private byggherrer.

    Sirkulærøkonomi og bærekraftig produktutvikling
    Forbo Flooring er en fremoverlent virksomhet som gjennom de siste årene har jobbet målrettet med å styre virksomheten i en mer bærekraftig retning, og med å transformere forretningsmodellen fra en lineær modell til en sirkulærøkonomisk modell, f.eks. ved å ha fokus på å optimalisere for ombruk, gjenbruk og resirkulering av materialer. Forbo involverer seg i hele verdikjeden for å få aktørene til å bidra aktivt til å redusere negative miljøeffekter, samtidig som de jobber systematisk med bærekraftig produktutvikling. Det å tilby bærekraftige produkter innebærer alt fra å sikre god og riktig kvalitet når det gjelder råvarer, til å tenke metoder for mest mulig miljøvennlig rengjøring, bruk av hele gulvsystemer og god kundeveiledning. Forbo strekker seg langt ved å gjennomføre uavhengige livssyklusanalyser for å belyse de ulike materialenes miljøpåvirkning, bruke informasjonen til å redusere eget fotavtrykk, et arbeid som går langt utover «hva loven krever».

    Strategi og forankring
    Bærekraft står helt sentralt i virksomhetens kjernestrategi og legger føringer for alt av produkter som utvikles og for hvordan driften videreutvikles. Strategien er solid forankret i hele organisasjon, gjennom stort fokus på informasjon, opplæring og diskusjoner om bærekraft. Dette har bidratt til motiverte og engasjerte ansatte, som gir kunder kompetente råd om bærekraft. Juryen er imponert over måten Forbo jobber målrettet og systematisk med klima og miljø, ved bruk av FNs bærekraftsmål som fundament for virksomhetens retningslinjer og aktiviteter. Samtidig bruker de Miljøfyrtårn-sertifiseringen som verktøy for å sette klare mål, utarbeide handlingsplan og følge opp arbeidet regelmessig.

    Innkjøp og miljøkrav
    Videre har juryen latt seg imponere av måten Forbo aktivt jobber for at Miljøfyrtårn skal bli etterspurt i anskaffelser. Virksomheten oppfordrer offentlige og private aktører til å vektlegge miljøledelsessystem i sine anbud, og styrer alle sine innkjøp mot leverandører som også er Miljøfyrtårn. I tillegg deltar virksomheten i en rekke fora og debatter om innkjøp og miljøkrav. Forbo går foran som en pådriver for at miljøkravene i bransjen bør bli strengere, og de ønsker å påvirke markedet til å velge bærekraftig og å stimulere til grønn omstilling.

    Redusert miljøbelastning
    Flere år med helhetlig miljøarbeid har gitt gode resultater og en betraktelig reduksjon i virksomhetens klima- og miljøbelastning. Flyreiser er redusert til nærmest null, reiser er erstattet med videomøter, offentlig transport er benyttet i stor utstrekning, og det er gjort alle mulige tiltak for å holde energiforbruket på laveste mulige nivå.

    Foregangsbedrift
    Forbo viser på en forbilledlig måte at utfordringer knyttet til miljø og bærekraft kan løses gjennom helhetlig miljøledelse, god forankring og fremoverlent lederskap. Virksomheten søker bevisst å fremme grønn konkurransekraft og å dytte hele bransjen i grønn retning.


    Løvaas Maskin AS

    Løvaas Maskin la ned en enorm innsats for å forbedre sine miljøprestasjoner da de ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, og ble kåret til Årets Miljøfyrtårn samme året som følge av det imponerende krafttaket for å løfte miljø frem i alle ledd i produksjonen. De to siste årene har likevel ikke vært noen hvilepute for den miljøbevisste maskinentreprenøren, som leverer et bredt spekter av vedlikeholdstjenester til både privat og offentlig sektor.

    Kontinuerlig miljøforbedring
    Juryen mener måten Løvaas Maskin har fortsatt arbeidet med å ytterligere redusere sitt miljøavtrykk og forbedre sine miljøprestasjoner er til stor inspirasjon for alle virksomheter i Norge. De har ikke bare gjort grep for å effektivisere egen drift, men gått aktivt inn for å tilby enda bedre produksjonsløsninger for at også oppdragsgivere skal oppleve positive tiltak som reduserer miljøavtrykket.

    Kontrakt med Bymiljøetaten
    Juryen er også imponert over hvordan Løvaas aktivt har tatt initiativ i forbindelse med den betydelige kontrakten de ble tildelt av Bymiljøetaten, som omfatter renhold i Bergen sentrum, med daglig kosting, tømming og drift av 400 avfallsbeholder, mellomlagring og transport til sluttdeponering. Løvaas ønsket å iverksette flere miljøgrep enn leveransen krevde, og inviterte dermed oppdragsgiveren til et møte for å fremlegge ytterligere tiltak som kan redusere miljøavtrykket. For å drifte denne leveranse har Løvaas bygget opp en egen avdeling lokalisert i sentrum, der det i dag er 12 ansatte som om betjener kjøretøyer og flere kostemaskiner.

    En arbeidsgruppe er opprettet og har jobbet frem en tiltaksliste på 60 punkter der det i dag er implementert 30 konkrete tiltak. Her er noen eksempler som har gitt resultater:

    • Ny innkjøpsavtale for leveranse av søppelsekker: Sekkene er produsert av resirkulert plast, som gir 26 tonn redusert Co2 pr år. Leveransen kommer uten emballasje, og blir levert fossilfritt. Løvaas er også i dialog med underleverandør for å ytterligere redusere posenes klimaavtrykk.
    • Komprimering av avfall: Leveransen bygget på en containerløsning der det var stipulert mer enn 20 transporter per måned til sluttdeponering. Løvaas har valgt å etablere et eget mellomlager med komprimeringsløsning som gir et betydelig redusert transportbehov (4 transporter pr måned).
    • Bruk av biodrivstoff: Løvaas har etablert bruk av HVO100 fossilfritt bærekraftig drivstoff på alle kjøretøy og kostemaskiner, som gir ca. 60-70% reduksjon av Co2 utslipp. Drivstoffet er ikke produsert av palmeolje.
    • Elektrisk drift av kjøretøy: Løvaas har gjennomført en kartlegging av leverandører og funnet elektriske kjøretøy som kan implementeres i driften for innsamling av søppel. De jobber nå med å finne en driftsmodell som kan implementeres innen kort tid.
    • Elektrisk drift av kostemaskiner: Løvaas har holdt seg oppdatert med flere av Europas produsenter av el-kostemaskiner i mangel av tilgjengelig el-kostemaskiner i Norge. Etter å ha testet kostemaskiner fra ulike leverandører fra utlandet, skal den første kostemaskin være i drift i Bergen fra våren 2020.
    • Elektrisk støvsuger: Etablert og økt bruk av elektrisk støvsuger til rengjøring av gateplan i sentrumsnære områder.
    • Ny strategi for avfallshåndtering: Har gjennomført møte med klimasjefen i Bergen kommune, og fått gode tilbakemeldinger ifm. å starte opp et prosjekt for å etablere en mer målrettet strategi for avfallshåndtering. Målet er å redusere antall avfallsbeholdere og redusere transportbehovet knyttet til tømming av disse.
    • Miljøvennlige rengjøringsmetoder for tilgrising av graffiti i Bergen: Løvaas har inngått innkjøpsavtale med leverandør av biologisk nedbrytbar kjemi for fjerning og forebygging av graffiti. De har også etablert en metode for oppsamling av vaskevann som leveres hos godkjent sluttdeponi. Og ikke minst har de startet et omfattende arbeid for å unngå unødvendig kjemikaliebruk ved rengjøring av annen infrastruktur.

    Ledende miljøaktør i bransjen
    Løvaas Maskin har virkelig etablert seg som en ledende miljøaktør i bransjen, og viser gang på gang at det lønner seg å tenke nytt og grønt, og å arbeide målrettet og systematisk med kontinuerlig miljøforbedring. De nøyer seg ikke med tingenes tilstand, og utfordrer seg selv, offentlige oppdragsgivere og leverandører til enda strengere miljøkrav og enda grønnere tenking.

    Haug med blomsterkranser etter gravferd Haug med blomsterkranser etter gravferd

    Norges største blomsterkjede tar grep om en stor miljøutfordring

    Et samarbeid noe utenom det vanlige har ført til at den Miljøfyrtårn-sertifiserte  blomsterkjeden, Mester Grønn, nå tar grep for å få bukt med en miljøutfordring de færreste tenker på i det daglige.

    For ifølge administrerende direktør i Mester Grønn, er håndtering av blomster etter begravelse en stor miljøutfordring for gravferdsetatene rundt om i landet. Derfor lanserer kjeden, i samarbeid med Gravferdsetaten, 100 % nedbrytbare begravelsesprodukter.

    Sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter inneholder både plast og ståltråd, forteller administrerende direktør i Mester Grønn, Erling Ølstad.

    Ifølge Ølstad fører det til at gravferdsetatene får ansvar for en stor sorteringsjobb i etterkant av begravelser, og de sitter igjen med en stor andel restavfall.

    I tillegg ødelegges komposteringsutstyr av ståltråd og plasttråd, som er vanskelig å plukke ut av produktene, fortsetter han.

    Når Mester Grønn i disse dager lanserer et plastfritt og mer miljøvennlig alternativ til blomsterbinding, som samtidig tilfredsstiller blomsterkjedens krav til kvalitet, må det kunne kalles en verdensnyhet.

    Vi er veldig stolte over hva vi har fått til, understreker Ølstad.

    Tradisjonelt sorgbinderi med plast og ståltråd
    Sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter har tradisjonelt blitt laget med materialer av plast og ståltråd. Nå tar Mester Grønn grep for å skape endring i bransjen.

    Klar beskjed fra toppsjefen

    Den miljøengasjerte direktøren er kjent for å være tydelig på tiltakene som skal gjøres, og på de ambisiøse målene som skal nås. Så da Ølstad utfordret internt var budskapet enkelt: Utviklerne hos Mester Grønn fikk klar beskjed om å løse miljøutfordringene med sorgbinderi.

    Ifølge miljøsjef i Mester Grønn, Henrik Jagland, viser grepet at tydelig miljøledelse kan flytte etablerte bransjestandarder.

    Samtidig stimulerer det til innovasjon og utvikling av nye fremtidsrettede løsninger, understreker Jagland, og trekker fram Miljøfyrtårn som en viktig bidragsyter i prosessen.

    Vi har fått god hjelp av Miljøfyrtårns konkrete verktøy og miljøledelsessystem, fortsetter Jagland.

    Han gleder seg like mye som Ølstad over den miljøvennlige nyheten, som ble lansert i desember 2019.

    Gravkrans som er 100 % nedbrytbare materialer og er tydelig merket
    De nye gravkransene fra Mester Grønn er laget av 100 % nedbrytbare materialer og er tydelig merket.

    Hva er 100% nedbrytbart sorgbinderi?

    • Hvert år gjennomføres det rundt  3700 gravferder i Oslo (kilde: Gravferdsetaten), og blomster er en viktig del av seremonien.
    • Større sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter, utføres med en binderiteknikk som krever et underlag for å få ønsket form og utførelse. Hittil har disse underlagene vært laget av plast, og det brukes plasttråd eller ståltråd for å feste blomster og silkebånd.
    • Produktene kan nå lages på et underlag av naturmaterialene halm og mose. Mosen er restavfall fra moseproduksjon som ellers ikke ville blitt utnyttet. Blomstene festes til underlaget med naturtråd. Silkebånd til en siste hilsen er også laget av biologisk nedbrytbart materiale, og båndet festes til produktet med en trepinne. Det vil si at hele produktet kan komposteres.
    • I tillegg til sorgbinderi, er all gravpynt fra Mester Grønn laget 100 % nedbrytbare materialer. Produktene har en tydelig merking som vil gjøre sorteringen enklere for de ansatte i Gravferdsetaten.
    • Det vil ta noe tid å få stor nok produksjon av nedbrytbare underlag til å dekke alle leveranser, men på sikt er målet at alt sorgbinderi Mester Grønn tilbyr skal være 100 % nedbrytbart.
    • Produktene vil selges i alle Mester Grønns butikker over hele landet og i nettbutikken.

    Kultur for grønn omstilling

    Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg trekker fram Mester Grønn, med Erling Ølstad i spissen, som et prakteksempel på hvordan lykkes med forankring av miljøledelse og miljøtiltak.

    Med en fremoverlent toppledelse setter Mester Grønn miljø på agendaen, har klare mål, og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter, slik som nedbrytbart sorgbinderi, sier Ytreberg i Miljøfyrtårn.

    Siden oppstarten i 1983 har Norges største blomsterkjede, Mester Grønn, hele tiden hatt miljø i fokus. Likevel var det først etter at kjedens 129 butikker ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, at de fikk på plass en mer effektiv og systematisert miljøledelse. Det har gjort det enklere å kommunisere og forankre miljøarbeidet bredt ut i organisasjonen.

    Mester Grønn har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen. Nå har miljøsatsingen begynt å bære grønne frukter, mye takket være en engasjert toppledelse med klare mål, som har involvert alle ansatte i miljøarbeidet, understreker Ann-Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn.

    Mester Grønns miljøtiltak:

    • Kjeden har tatt i bruk gjenbruksseil istedenfor svøpeplast på cirka 80 % av transporten. Besparelsen er i overkant av 30 tonn svøpeplast i året.
    • Hovedkontoret med terminalen, som leverer varer til hele butikkjeden, er geotermisk oppvarmet, med 21 brønner, og leverer i tillegg fjernvarme til nabobygget på 22.000 kvm. Neste år installeres solceller på taket.
    • Samtlige ansatte har gjennomført miljøkurs, og samtlige nyansatte pålegges å ta kurset.
    • Hver butikk har valgt sin egen kontaktperson for miljø, og gjennomfører to miljømøter hvert år hvor lokale tiltak besluttes.

    Miljøvennlige juleblomster

    Nå som julen nærmer seg har den Miljøfyrtårn-sertifiserte blomsterkjeden tatt grep for å tilby kundene miljøvennlig dyrkede juleblomster, slik som azalea, tulipaner, roser, orkideer og julerose (helleborus), og blomster uten glitterpynt.

    Av miljøhensyn har Mester Grønn tatt et valg om ikke å selge blomster med det tradisjonelle glitteret denne julen, fordi glitteret inneholder mikroplast. Blomstene får derfor skinne i kraft av seg selv – helt uten glitter, forteller Jagland.

    Ekstra ansvar

    Med den hektiske handleperioden vi nå er inne i, med innkjøp av både gaver og blomster, mener Ølstad det er ekstra viktig å være bevisst sitt miljø- og samfunnsansvar.

    Både virksomheter og individer må gjøre det de kan for å sette et så lite fotavtrykk i naturen som mulig. En av vår tids store miljøutfordringer er avfall og ikke-bærekraftig bruk av ressurser.  Avfall på avveie ødelegger naturen rundt oss, og naturressursene spises opp. Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene, understreker Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.