Tips kategori: Tekstiler (klær og møbler)

Arbeidstøy og interiørtekstiler: Kontinuerlig forbedring i dialog med leverandør

  • Hvordan kan leverandøren jobbe bedre for å redusere mikroplastutslipp fra plastbaserte klær? Plastbaserte klær er syntetiske tekstiler, ofte polyester eller polyamid.
  • Hvilke tiltak finnes for å bekjempe miljøskader og brudd på arbeidstakerrettigheter i leverandørkjedene? Kan de forbedres?
  • Etterspør merking av forventet levetid på klær
  • Er det mulig å innfarge tekstilene allerede i spinneprosessen? Da reduseres vann- og kjemikalieforbruk i fargeprosessen.
  • Hvordan håndteres usolgte varer og returvarer? Destrueres klærne eller kan de ombrukes eller materialgjenvinnes?

Tiltak for virksomheter som selger klær, sko eller interiørtekstiler

Tiltak

  • Virksomheten bør sette et mål om null overskuddslager.

Bakgrunn

EU-kommisjonen lanserte en strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler i mars 2022 som del av pakken om sirkulærøkonomi. Pakken skal bidra til at EU blir karbonnøytrale innen 2050. Tekstilstrategien setter retning og rammer for hvordan fremtidens produksjon og forbruk av tekstiler skal være i EU og EØS, inkludert Norge.

Et av hovedtiltakene i tekstilstrategien er å forhindre at usolgte/returnerte tekstiler kastes og destrueres. EU-kommisjonen foreslår en plikt for store selskaper om å offentliggjøre antall tekstiler de kaster og hvordan tekstilene håndteres som avfall. Kommisjonen vurderer å forby destruering av usolgte og returnerte tekstiler. De oppmuntrer også til å tilpasse produksjonen til etterspørselen.

Kilde: https://environment.ec.europa.eu/publications/textiles-strategy_en

Tiltak

  • Innfør bruktsalg av egne merker i butikken. Kunder kan pante varer de ikke bruker lenger, som deretter kan selges videre på bruktmarked i butikken til reduserte priser.

Bakgrunn

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, kjøpe brukte varer, og å ta vare på det man har.

Takk til Repairable for tipset!

Tiltak

  • Virksomheten bør ha et system for sporbarhet i leverandørkjeden og være kjent med produksjonsmetodene og arbeidsforhold.
  • Virksomheten burde se til OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. 6-trinns metoden for aktsomhetsvurdering/aktsomhetsvurderingsprosessen og støttetiltak gir en innføring i arbeid med bærekraft i leverandørkjeden. Hele veien fra forankring av ansvarlighet til gjenoppretting og erstatning av skader.

 

Tiltak

  • Tilby vedlikeholdsinformasjon om plagget/skoene i kjøpsøyeblikket.
  • Sørg for god opplæring av medarbeiderne så de kan gi riktig informasjon, og sørg for at de har tid til å gi kundene denne informasjonen muntlig.

Bakgrunn

Noen klær og sko krever en spesiell type vask eller bør vedlikeholdes på en spesiell måte for at produktet skal vare lenger. Selger bør gi denne informasjonen muntlig ved salg av slike plagg. Dette vil tvinge forbrukerne til å lære mer om vedlikehold, det vil gi butikken en sterkere faglig posisjon og det vil redusere sjansen for at produkter blir ødelagt og kastet. Lappen inne i plagget er redusert til svært lite informasjon, som forbrukerne sjelden leser.

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og å ta vare på det man har.

Takk til Repairable for tipset!  

 

Tiltak

  • Informer kunder om at de kan komme tilbake om de trenger vedlikehold, stell eller reparasjoner av klær.
  • Tilby tilpasning av klær til kunden slik at de passer bedre.

Bakgrunn

Passer klærne godt bruker vi de lengre og tar bedre vare på dem. Det legger opp til at plagget tillegges mer verdi enn bare prisen. Butikken kan om de vil tilby rabatter på reparasjon og tilpasning av produkter kjøpt i butikken eller fastpris slik det er lettere tilgjengelig for forbruker.

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og å ta vare på det man har.

Takk til Repairable for tipset!

Arbeidstøy og interiørtekstiler: Bruk og reparasjon

Tiltak

  • Inngå reparasjonsavtale med leverandør. Dere kan også stille krav om at leverandører skal tilby reparasjon i forbindelse med innkjøpet.
  • Sette krav til miljøhåndtering ved bruk av leverandøravtaler med renseri og vaskeri.

Kilde: Framtiden i våre hender

  • Reparer ødelagt arbeidstøy og interiørtekstiler fremfor å kjøpe nytt
  • Gjør det mulig for ansatte å få reparert private klær og sko via arbeidsplassen. For eksempel ved å ha rabattavtaler med lokale skreddere og skomakere. Undersøk om de også kan hente/levere klær og sko direkte på arbeidsplassen.

Informasjon

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe færre tekstiler, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og ta vare på det man har. Noen leverandører av arbeidstøy tilbyr reparasjonsmuligheter på klærne og/eller leie av arbeidstøy inkludert vask og reparasjon, og slike løsninger kan på sikt bidra til å redusere klesforbruket. Det finnes også bedrifter som inngår avtaler med virksomheter om å hente ødelagt tøy på arbeidsplassen, reparere det og levere det tilbake.

Les mer

Arbeidstøy og interiørtekstiler: Innkjøp

Tiltak

  • Ved inngåelse av nye kontrakter anbefales virksomheten å se til EUs kriterieforsalg til anskaffelser, og finne tips til hvilke krav som kan stilles til kjøp av tekstiler. Det finnes også tips til hvilke krav man kan stille til tekstilens robusthet under «Sirkulær økonomi» og «Robuste tekstiler» i kriterieveiviseren til DFØ her.

 

  • Ved innkjøp av tekstiler i ull, lin og bomull (naturfiber)3: Etterspør tekstilfiber som er ubleket. Naturfiber har som regel lyse toner av grått og grågult. Både klær, garn og stoff blekes ofte før de selges som hvite eller fargede. Denne prosessen medfører miljøbelastninger og svekkelse av fibrene.

 

  • Still krav til miljømerkede tekstiler i innkjøp4. F.eks. Svanemerket, GOTS, EU-blomsten og IVN Naturtekstil.

 

  • Kjøp færre og bedre syntetiske klær3. Syntetiske klær er laget av plast, hovedsakelig polyester og polyamid. Det betyr at klærne «loer» mikroplast ved bruk og vask. Alle klær vi kjøper, spesielt de syntetiske, bør ha høy teknisk kvalitet og være laget for lang levetid. Der det er mulig, velg andre materialer enn syntetiske eller med en mindre %-andel syntetisk.OBS: En blanding som brukes mye i institusjoner er bomull/polyester3. Uniformer og institusjonssengetøy er som regel i 65% / 35% eller 50% / 50%. Dette bidrar til en mer økonomisk vask. Sengetøyet blir lettere, sterkere og tørker raskere. Fordi begge er sterke fiber som tåler godt hard vask, er dette en ok blanding.

 

  • Ved behov for tekstiler som lukter lite i bruk: Velg tekstiler som naturlig lukter lite i bruk (f.eks. ull, lin og bomull) fremfor syntetiske tekstiler (f.eks. polyester og polyamid) som har gått gjennom antibakteriell behandling.

 

  • Ved innkjøp av tekstiler i bomull, kan dere vurdere Fairtrade-sertifisert bomull.
    • Fairtrade sertifiserer småskaladyrking av bomull der det stilles krav til både produksjon og handel. Det betyr at bønder og arbeidere har fått bedre handelsbetingelser og råvarene er dyrket etter standarder for trygge arbeidsforhold og bærekraftig jordbruk.
      • Bekjempelse av barnearbeid og tvangsarbeid
      • Høyere og mer stabil råvarebetaling
      • I tillegg til sosialt ansvar stiller Fairtrade krav til klima- og miljø: Integrert plantevern (integrated pest management), forebygging av jorderosjon, ivaretakelse av jordkvalitet, bærekraftig bruk av vannkilder, bærekraftig avfallshåndtering, forbud mot GMO (genmodifisering), beskyttelse av biologisk mangfold, bruk av fornybar energi og redusert CO2-utslipp.
  • Når det er mulig: Unngå tekstiler som er behandlet med flammehemmere. Utnytt heller egenskapene til ulike tekstiler. Tette og tunge tekstiler som ull, modifisert akryl og polyester er mindre antennelige enn tynne og luftige tekstiler som bomull og akryl. Ull er det tryggeste valget ettersom det både er sent til å antenne og ikke smelter.

 

  • Bestilling av profilartikler: Vurder det reelle behovet. Ikke bestill mer enn nødvendig. Velg klær uten årstall og andre kjennetegn som gjør at de lettere kan brukes på nytt på arrangement i ettertid.

 

  • Ta i bruk Møbelfakta3: Dette er en frivilling merkeordning for tekstiler som møbelbransjen bruker. Tekstilene må tilfredsstille krav til slitestyrke, nupping, fargeekthet mot lys, fargeekthet mot gnidning og brennbarhet. Kravene varierer i sammenheng med tenkt bruksområde, for eksempel offentlig miljø/hard bruk. Mange av de større og ledende norske møbelprodusentene er medlemmer. Møbelfakta gir verdifull informasjon om forventet levetid til produktene.

 

  • Husk at miljøinformasjonsloven gir oss alle rett til å få svar på hvilke gifter produkter inneholder og hvordan de kan påvirke oss og miljøet5. Spørsmålet må rettes skriftlig og svar skal komme innen 30 dager; om det er veldig komplisert er fristen 60 dager. Loven gjelder også for importerte varer. Hensikten er at vi alle skal kunne verne miljøet, og verne oss selv mot helseskade.

 

Fakta/informasjon

Kjemikalier reguleres nasjonalt og internasjonalt og forbedres gradvis med hensyn til miljø og helse. Likevel er tekstiler en av produktgruppene det er størst risiko for å finne miljøgifter, ifølge Miljødirektoratet1. En del kjemikalier vaskes ut under produksjonsprosessen og forurenser miljøet på produksjonsstedet2. Andre kjemikalier sitter igjen i tekstilene og medfører eksponering ved bruk, både ved hudkontakt og gjennom luft og husstøv. Ifølge European Chemicals Agency (ECHA) er det blant annet funnet perfluorerte stoff (PFAS) og bromerte flammehemmere (BFH) i tekstiler. Disse kan være kreftfremkallende, gi nedsatt fruktbarhet og fosterskader. En kartlegging gjennomført av Mepex på vegne av Miljødirektoratet viser at tekstiler laget av plast (polyester, polyamid og akryl) kan inneholde miljøgiftene perfluorerte stoffer (PFASer), tungmetaller, bromerte flammehemmere (BFH) og ftalater1.

Antibakeriell behandling tar i bruk ulike typer kjemikalier som sølvsalt, nanosølv og triklosan3. Kjemikaliene er skadelige for livet i elver, innsjøer og havet når de vaskes ut.

Når det gjelder møbelstoffer, gardiner o.l. er plasttypen polysturen (PS) mest aktuell, og kan inneholde miljøgifter som perfluorerte stoffer (PFAS) og bromerte flammehemmere. Kjemikaliebruk i tekstilproduksjon kan dermed utgjøre en risiko for både forbrukere, arbeidstakere som håndterer tekstiler og miljøet.

 

Kilder

1 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/april-2021/norske-landbaserte-kilder-til-mikroplast/

2 https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/t-1573n.pdf

3 Kilde: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettstelt: Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning» (2019)

4 Framtiden i våre hender

5 Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettkledd: Velkledd med lite miljøbelastning» (2020)

Arbeidstøy og interiørtekstiler: Forberedelser til innkjøp

Tiltak: Gjennomfør behovsvurdering

Gjennomfør en behovsvurdering før innkjøp av arbeidstøy og interiørtekstiler.

  • Har vi tekstiler fra før av som kan ombrukes?
  • Er det mulig å inngå leieavtale istedenfor å kjøpe, slik at arbeidstøy og interiørtekstiler kan byttes ut når behovet endres?
  • Hvor mye må kjøpes inn?
    • Husk at ingen fiber som brukes til å lage klær er «miljøvennlige»4. All produksjon av klær belaster miljøet. Fibrene utgjør ikke mer enn 15% (i snitt) av klimabelastningen i produksjon av klær. Forskjellen er ikke såpass stor at den gjør store utslag i regnestykket. Det viktigste vi kan gjøre er å bruke fiber – og alle andre råvarer – til det de virkelig passer til. Da får vi klær som varer, og lavere miljøbelastning. Tekstiler laget av f.eks. bomull og polyester har ulike egenskaper.
  • Vurder medarbeidernes arbeidsoppgaver opp mot det reelle behovet for arbeidstøy. Hvilke egenskaper må tekstilene ha?
    • Kan alle ha samme type arbeidstøy eller er det noen oppgaver som krever spesiell bekledning? For eksempel på grunn av slitasje, sikkerhet eller værforhold. Vurder muligheten for å redusere mengden arbeidstøy med ekstra funksjoner som har vært gjennom etterbehandlinger (intelligente klær/teknisk tøy). Det er ofte våtprosesser som krever vann, energi og kjemikalier3. Eksempler på ekstra funksjoner: Kompresjon, antibakterielle, odørkontrollerende, vind-, vann-, og skittavvisende tekstiler. Vurderingen er viktig for å velge arbeidstøy som fungerer for virksomheten over tid samtidig som tekstilene har minimal miljøbelastning.

Bakgrunn

Kjemikalier reguleres nasjonalt og internasjonalt og forbedres gradvis med hensyn til miljø og helse. Likevel er tekstiler en av produktgruppene det er størst risiko for å finne miljøgifter, ifølge Miljødirektoratet1. En del kjemikalier vaskes ut under produksjonsprosessen og forurenser miljøet på produksjonsstedet2. Andre kjemikalier sitter igjen i tekstilene og medfører eksponering ved bruk, både ved hudkontakt og gjennom luft og husstøv. Ifølge European Chemicals Agency (ECHA) er det blant annet funnet perfluorerte stoff (PFAS) og bromerte flammehemmere (BFH) i tekstiler. Disse kan være kreftfremkallende, gi nedsatt fruktbarhet og fosterskader. En kartlegging gjennomført av Mepex på vegne av Miljødirektoratet viser at tekstiler laget av plast (polyester, polyamid og akryl) kan inneholde miljøgiftene perfluorerte stoffer (PFASer), tungmetaller, bromerte flammehemmere (BFH) og ftalater1.

Treningstøy og annet tøy som behandles mot lukt: Antibakeriell behandling tar i bruk ulike typer kjemikalier som sølvsalt, nanosølv og triklosan3. Kjemikaliene er skadelige for livet i elver, innsjøer og havet når de vaskes ut.

Når det gjelder møbelstoffer, gardiner o.l. er plasttypen polysturen (PS) mest aktuell, og kan inneholde miljøgifter som perfluorerte stoffer (PFAS) og bromerte flammehemmere. Kjemikaliebruk i tekstilproduksjon kan dermed utgjøre en risiko for både forbrukere, arbeidstakere som håndterer tekstiler og miljøet.

Kilder

1 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/april-2021/norske-landbaserte-kilder-til-mikroplast/

2 https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/t-1573n.pdf

3 Kilde: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettstelt: Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning» (2019)

4  Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettkledd: Velkledd med lite miljøbelastning» (2020)

 

Tiltak: Systematiser innkjøpene

  • Kartlegg hvor mye tekstiler som kjøpes inn, og hvor mye av det som brukes på nytt
  • Sett mål for ombruk og reparasjon. For eksempel mål om at en andel av innkjøp skal være miljømerket med Svanemerket, GOTS, EU Ecolabel (EU-Blomsten) eller IVN Naturtextil.

Kilde: Framtiden i våre hender

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter kan opprette egne indikatorer ved hjelp av sin konsulent. Det er nyttig for å følge med på om målene nås.

 

Tiltak: Code of Conduct

Virksomheten burde som et minimum ha Code of Conduct forankret i ledelsen som også ivaretar forventninger til underleverandører (Supplier Code of Conduct). En Code of Conduct er en prinsipperklæring som redegjør for virksomhetens verdier, retningslinjer og prinsipper. I tillegg inneholder Code of Conduct egne forpliktelser, for eksempel til nasjonale og internasjonale lover og avtaler. Supplier Code of Conduct vil i tillegg inneholde krav og forventinger til underleverandørens forpliktelser.

  • Code of Conduct burde som minimum inneholde erklæring om ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner.
  • Code of Conduct burde inneholde en forpliktelse til å jobbe for å oppnå nasjonale og internasjonale klimamål.
  • Virksomheten burde, gjennom sin Code of Conduct, minimum stille krav til sine underleverandører om at de selv skal ha Code of Conduct forankret i ledelsen.

Relaterte saker