Stikkord: Anbud

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Miljøarbeid må kunne dokumenteres

Miljøarbeid må kunne dokumenteres

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle, trekker frem tre hovedgevinster for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert: bedre ressursstyring, kutting i kostnader og mulighet til å delta i offentlige anbud. Foto: Rune Havn

I bygg, anlegg, samferdsel og infrastruktur blir miljøkravene stadig mer konkrete. For virksomheter som skal levere i store prosjekter og verdikjeder, holder det ikke å si at man tar miljø på alvor. Det må kunne dokumenteres.

Store prosjekter er fulle av krav. Krav til kvalitet, sikkerhet, fremdrift, økonomi, HMS og dokumentasjon. Nå stilles det også tydeligere krav til hvordan virksomheter jobber med ytre miljø, og hvordan arbeidet dokumenteres.

Det gjelder ikke bare de største aktørene. Kravene treffer også mindre virksomheter som leverer inn i prosjekter, rammeavtaler og leverandørkjeder.

– Miljøfyrtårn er mer enn en sertifisering. Vi hjelper virksomheter med å jobbe systematisk med miljø, og dokumentere at de faktisk gjør det, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Når miljøarbeid gir bedre flyt

For Float AS på Jæren startet Miljøfyrtårn-sertifiseringen med et konkret mål: De ville kunne delta i flere offentlige anbudskonkurranser.

Men arbeidet ga mer enn et sertifikat.

Glassreparasjonsbedriften fikk bedre oversikt over ressursbruk, færre unødvendige turer og mer gjenbruk av materialer. Enklere oppgaver kunne løses smartere, data ble bedre samlet, og miljøarbeidet ble en del av den daglige driften.

Når du kjører mindre, kaster mindre og bruker materialene bedre, merkes det både på miljøregnskapet og bunnlinjen.

– Miljøarbeid som settes i system, gir også god drift. Det handler ikke om store ord, men om bedre oversikt, smartere valg og dokumentasjon som tåler kravene virksomheten møter, sier Ytreberg.

Ikke bare fint på papiret

Mange virksomheter gjør allerede mye riktig. De sorterer avfall, planlegger bedre, reduserer transport, velger mer bevisste innkjøp og forsøker å bruke ressurser smartere.

Utfordringen er ofte at miljøarbeidet ikke er samlet på en måte som gjør det enkelt å følge opp, måle utvikling og hente frem dokumentasjon når oppdragsgivere eller myndigheter spør.

Det holder ikke lenger å si at man tar miljø på alvor. Virksomheter må kunne vise hva de gjør, hvordan de jobber, og hvilken effekt tiltakene har.

Bevis slår påstand

Miljøfyrtårn er en anerkjent tredjepartssertifisering. Det betyr at virksomheten ikke bare vurderer seg selv eller fyller ut en egenerklæring. Miljøarbeidet kontrolleres av en uavhengig sertifisør før sertifikatet utstedes.

– Tredjepartsrollen er helt sentral. Den gjør miljøarbeidet mer troverdig, både i anbudskonkurranser, leverandørkjeder og markedsføring, sier Ytreberg.

Når en oppdragsgiver ber om dokumentasjon, gir uavhengig kontroll større tillit enn løse miljøpåstander.

Ann-Kristin Ytreberg. Administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Foto: Marius Finckenhagen.

Enklere å svare når kravene kommer

I offentlige anskaffelser skal klima og miljø som hovedregel vektes med minst 30 prosent. For mange virksomheter betyr det at dokumentert miljøarbeid kan påvirke muligheten til å delta i konkurranser og vinne oppdrag.

Samtidig stiller private kunder, større entreprenører og leverandørkjeder flere spørsmål:

Har dere kontroll på avfall?
Hvordan jobber dere med transport og energibruk?
Kan dere dokumentere miljøarbeidet?
Har dere et styringssystem som følges opp over tid?

Med en anerkjent sertifisering på plass kan virksomheten spare tid og krefter. I anbudskonkurranser kan sertifikatet legges frem som dokumentasjon, i stedet for at virksomheten må svare ut alle detaljer fra bunnen av hver gang.

Miljøfyrtårn er anerkjent av EU som miljøledelsessystem etter EMAS-forordningen. Et gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat skal derfor godtas som dokumentasjon på tredjepartssertifisert miljøledelse, på linje med ISO 14001 og EMAS i Norge, EU og EØS.

– Har du systemet på plass, blir det enklere å svare godt når kravene kommer. Da slipper du å starte på nytt hver gang noen ber om dokumentasjon, sier Ytreberg.

Mindre omkamp. Mer framdrift.

Miljøfyrtårn hjelper virksomheter med å gå fra enkelttiltak til systematisk miljøledelse. Det betyr å få oversikt over hva som er viktigst i egen drift, sette mål, gjennomføre tiltak, måle utvikling og forbedre arbeidet over tid.

Avhengig av bransje og virksomhet kan arbeidet handle om alt fra drivstoff, maskinbruk, transport, avfall og innkjøp til kjemikaliehåndtering, energibruk, ombruk, materialutnyttelse, emballasje, underleverandører og dokumentasjon i prosjekter.

I bygg, anlegg og infrastruktur er dette særlig relevant. Ressursbruk, materialvalg, avfall og ombruk er ikke bare miljøtemaer. Det handler også om kostnader, fremdrift og evnen til å levere på kravene i prosjektene.

Poenget er ikke at alle skal gjøre alt. Poenget er å jobbe med det som er relevant, og kunne vise at det faktisk blir gjort.

Gjennom LUMA, Miljøfyrtårns styringsverktøy for miljøledelse, kan virksomheter jobbe med mål, tiltak, klimaregnskap og rapportering på ett sted.

Grønnprat får dårligere vilkår

Fra 2026 skjerpes reglene for miljøpåstander. Generelle formuleringer som ikke kan dokumenteres, blir vanskeligere å bruke. For seriøse virksomheter er det gode nyheter.

Når kravene blir tydeligere, blir det mindre rom for grønnvasking og mer verdi i faktisk dokumentasjon.

Det er særlig relevant i bransjer med store prosjekter, lange leverandørkjeder og betydelig miljøpåvirkning. Da må miljøarbeidet tåle spørsmål fra innkjøpere, kunder, myndigheter og samarbeidspartnere.

– Et sertifikat er ikke målet i seg selv. Verdien ligger i arbeidet bak: systemet, forbedringene og den uavhengige kontrollen. Det er det som skaper tillit, sier Ytreberg.

Fra krav til konkurransekraft

For Float AS ble Miljøfyrtårn en vei inn i flere anbudskonkurranser. Men det ble også en måte å jobbe smartere på.

Det er kjernen for mange små og mellomstore virksomheter: Miljøarbeid trenger ikke være noe som legges oppå driften. Gjort riktig kan det gi bedre kontroll, lavere kostnader og sterkere konkurransekraft.

– De virksomhetene som får orden på miljøarbeidet nå, stiller sterkere når kravene øker. Ikke fordi de sier mest, men fordi de kan vise hva de faktisk gjør. Det handler om konkurransekraft, og om å omstille seg for både miljø og bedre drift, sier Ytreberg.

Kom i gang med sertifiseringen!

Les mer

Anbefaler strengere miljøkrav i offentlige anbud

Anbefaler strengere miljøkrav i offentlige anbud

Anbefaler strengere miljøkrav i offentlige anbud

Stortinget behandler nå lov om offentlige anskaffelser. Miljøfyrtårn foreslår at innkjøpere skal stille krav til leverandøren i tillegg til varen som kjøpes inn.

Når denne stortingsperioden er over, er det kun få måneder igjen til 2030. Da skal vi ha nådd viktige mål for klima og natur.

Av alle trusler verdensøkonomien står overfor, har Verdens økonomiske forum satt miljørelaterte risikoer på de fire øverste plassene.

I denne sammenhengen kunne en tenke at miljøledelse ville være en hygienefaktor i næringslivet. Noe man bare gjør.

  • Fordi det gir lavere utslipp og smartere ressursbruk.
  • Fordi det øker konkurransekraften.
  • Fordi det påvirker miljøavtrykket til varene og tjenestene det offentlige kjøper inn.

Flere stortingsrepresentanter nikket da vi sa det bør være en selvfølge at i hvert fall leverandører til det offentlige viser miljøansvar gjennom helhetlig og systematisk miljøledelse. Et slags seriøsitetskrav på miljø.

Her kan du lese innspillet vårt til Stortinget.

Videoarkiv – Stortinget.

Les mer

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Høringsinnspill:

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Et konseptuelt bilde med en jordklode og ikoner som symboliserer sirkulær økonomi

I 2021 brukte det offentlige 650 milliarder kroner på innkjøp. Disse innkjøpene har stor påvirkning på klimagassutslippene i Norge og på naturen. Hvordan kan vi bruke disse innkjøpene til å nå klima- og naturmålene våre?

Det har vært mye debatt rundt dette temaet den siste tiden. Miljøfyrtårn har sendt sine innspill til Nærings- og fiskeridepartementets høring (8. mars). Les hele høringsinnspillet (regjeringen.no).

Her er en oppsummering av innspillene våre:

Premiere de som gjør en innsats

«Alle» snakker om det grønne skiftet, og om at det haster å omstille norsk næringsliv. Det bør være en selvfølge at det offentlige stiller miljøkrav til de som leverer varer og tjenester. Likevel ser vi at mange bedrifter som jobber med å redusere klima- og naturavtrykket sitt er frustrerte fordi innsatsen ikke premieres i offentlige anbud. Vi er redd for at den manglende etterspørselen etter «grønne» leverandører kan motvirke grønn næringsutvikling, særlig blant små og mellomstore bedrifter.

Vi foreslår derfor at det bør bli obligatorisk å stille miljøkrav, ikke bare til den varen eller tjenesten man kjøper inn, men også til den som leverer det.

Ta hensyn til små og mellomstore leverandører 

Visste du at …

Av nærmere 7400 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter i privat sektor, har over 3200 virksomheter ti eller færre ansatte. Over halvparten av disse er enkeltvirksomheter som ikke er tilknyttet et hovedkontor, men som likvel innfrir miljøkrav!

Offentlige anbud bør ta hensyn til små og mellomstore leverandører – men ikke ved å la være stille miljøkrav. Tvert imot kan miljøkrav til leverandøren gi små bedrifter det incentivet de behøver for å ta fatt på miljøarbeidet.

Disse punktene gjør det enklere for mindre leverandører å innfri miljøkrav

  • Innkjøper kan kreve at den som vinner anbudet oppfyller miljøkravet – for eksempel miljøsertifisering – innen en viss tid etter at kontrakten er signert. Dette gir leverandøren tid til å gjøre investeringene som trengs når de allerede har sikret inntekten gjennom kontrakten.
  • Forutsigbarhet er kanskje særlig viktig for små leverandører. God kommunikasjon med markedet hjelper små og mellomstore bedrifter til å forberede seg på miljøkrav som kommer i fremtiden. Flere kommuner har også støtteordninger som gjør det enklere for lokalt næringsliv å oppfylle miljøkrav, for eksempel støtte til miljøsertifisering.
  • Bruk av standardiserte miljøkrav gjør anbudsprosessen enklere. Det er spesielt viktig for mindre leverandører som ikke har nok ressurser til å forstå og oppfylle ulike miljøkrav fra forskjellige oppdragsgivere. Standardiserte miljøkrav gjør prosessen også enklere for innkjøpere. Krav om miljømerking og miljøsertifisering er eksempler på standardkrav som forenkler og premierer de leverandørene som bidrar til det grønne skiftet.

Gi innkjøpere fleksibilitet

Innkjøpere i det offentlige kan stille miljøkrav på fire forskjellige måter. Hva som gir best effekt for miljø og ressursbruk varierer fra innkjøp til innkjøp. Regjeringen foreslår at innkjøpere bør pålegges å alltid vekte miljøhensyn opp mot pris. Noen ganger vil det være bedre å sette miljøkrav som et minstekrav (for eksempel utslippsfri transport) og velge det billigste tilbudet.

Vi foreslår derfor at innkjøpere skal få sette miljøkrav der de selv mener det passer best i hver enkelt anskaffelse.

Snu risikoen på hodet!

Innkjøpere som ikke følger reglene i anbudsprosesser, kan møte på store bøter og forsinkelser. Innkjøpere sier selv at frykt for å gjøre feil kan hindre dem i å stille gode miljøkrav.  Her må regelverket snus på hodet.

Miljøfyrtårn mener innkjøpere heller bør bekymre seg for at de ikke tar nok hensyn til miljøet når de gjør innkjøp med fellesskapets ressurser. 

Les mer om miljøkrav i innkjøp.

Les mer

Arbeider på byggeplass

Ikke miljøsertifisert? Da kan du få problemer med anbud.

Det kan virke som om alle snakker om miljø og bærekraft, men hva betyr det egentlig konkret for norsk næringsliv?

I følge Sustainable Brand Index sier 6 av 10 at bærekraft påvirker hva de kjøper, mens en måling fra ResponsAnalyse sier at 75% foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter.

Store norske bedrifter har for lengst satt bærekraft øverst på dagsorden. Og med dette kommer også et økt krav om transparens i verdikjedene. Næringslivet vil vite mer om deres underleverandører og stiller krav til miljøsertifisering før kontrakter tegnes.

Stat og kommune går foran

Fra og med 1. januar 2017 er offentlige innkjøpere pålagt å ta hensyn til miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold ved gjennomføringen av sine anskaffelser. Store innkjøpere som Statsbygg og Oslo kommune har allerede gjort dette om til tydelige og konkrete krav til sine leverandører.

Statsbygg krever at leverandører til deres byggeprosjekter har et miljøstyringssystem. Den beste måten å vise at det er på plass er å være miljøsertifisert. Miljørådgiver Lars Petter Bingh i Statsbygg er tydelig på hvorfor det er viktig for dem å gå foran.

– Byggebransjen står i dag for 1/3-del av verdens klimautslipp, og bransjen har mye å gå på når det gjelder å redusere sin klimapåvirkning, avfall og energiforbruk. Som en statlig aktør har Statsbygg et særlig ansvar for å bygge og drifte på en måte som ivaretar miljøet, og ikke minst å være en pådriver og rollemodell for resten av bygge- og anleggsnæringen.

En sertifisering som Miljøfyrtårn er et kvalitetsstempel og et bevis på at virksomheten har tatt konkrete grep i forhold til bærekraft.

Har fått økt konkurransekraft

Posten er en stor aktør som har fått merke hvordan Miljøfyrtårn-sertifisering har gitt dem økt konkurransekraft.

– Mange av våre kunder er store internasjonale aktører med høye miljøambisjoner og bærekraftfokus. Vi opplever at de i økende grad stiller miljøkrav til oss som leverandører, og sertifiseringene er et viktig verktøy for dette. Synliggjøring av bærekraft er omdømmeskapende, og gjør det lettere for oss å selge inn konseptene våre i anbudsrunder, sier Håvard Haagensen, seniorrådgiver hos Posten Norge.

Hva venter du på?

Miljøfyrtårn er et anerkjent, konkret og lønnsomt verktøy gjør det enkelt og effektivt for virksomheter å dokumentere sitt miljøarbeid i anbudsprosesser. Ta kontakt i dag. Det er fortsatt mulig å bli godkjent i løpet av 2018.

 

 

Barekraftsveileder - logoer

Ny bærekraftsveileder er klar

Nå blir det enklere å stille miljøkrav i offentlige innkjøp.

Tirsdag 30. mai 2017 ble den nye veilederen lansert, som skal stimulere offentlige innkjøpere til mer miljøvennlig, økologisk og etiske innkjøp. Miljømerking Norge, Debio, Fairtrade Norge og Stiftelsen Miljøfyrtårn har gått sammen for å utvikle veilederen for å:

  • veilede og betrygge offentlige innkjøpere som ønsker å benytte merker (sosialt, økologi, miljø) og sertifisert miljøledelse som verktøy ved offentlige innkjøp
  • informere og inspirere premissgivere på innkjøp
  • bidra til en tolkning av regelverket for offentlige innkjøpere på området miljøinnkjøp, økologi og rettferdig handel
  • gjøre det økonomisk lønnsomt for leverandører og produsenter å sertifisere virksomheter og produkter med miljøledelse og merkeordninger

Se bærekraftsveilederen.

Sammen for mer bærekraftige offentlige innkjøp

Fairtrade Norge, Miljømerking Norge, DebioInfo og Miljøfyrtårn jobber alle for en bærekraftig vareproduksjon og vil nå styrke sitt samarbeid med veiledning av offentlige innkjøpere. Organisasjonene tilbyr sektoren veiledning for å nå målet om grønnere innkjøp og hvordan anvende anskaffelsesloven.

Daglig leder i Debio, Ole Petter Bernhus: – Dette er et naturlig samarbeid for Debio. Det er naturlig å samarbeide med de som gjennom merkeordninger har de samme mål og ambisjoner som oss. Debios slagord er: Fordi du bryr deg. Denne veilederen gjør det enklere for folk å bry seg, og velge produkter som betyr noe for naturen, dyra og maten vi spiser.

Daglig leder i Fairtrade Norge, Marianne Størseth: – Merkeordninger som Debio, Svanemerket og Fairtrade jobber mot samme mål om mer bærekraftig produksjon og handel. Fairtrade ser frem til et styrket samarbeid ut mot offentlig sektor, slik at offentlige innkjøp kan gå foran i det grønne skiftet og bidra til FNs bærekraftsmål.

Direktør Svanenmerket, Anita Winsnes: – Ved å samarbeide om denne veilederen for offentlige innkjøp setter Debio, Fairtrade, Svanemerket og Miljøfyrtårn kurs mot en mer bærekraftig verden. Det er en krevende oppgave for oss alle, men vi tror veilederen gjør det enklere. Slik kan vi redde verden. Litt hver dag.

Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg: – Det er vanskelig å stille tydelige miljøkrav til sine leverandører. Men det er også meget viktig! Markedsmakten som ligger i gode og presise miljøkrav ved offentlige anskaffelser må aldri undervurderes. Ved å lansere denne veilederen bidrar vi til grønn konkurransekraft i næringslivet. Det blir nå enklere å stille juridisk holdbare miljøkrav for innkjøper og det er lettere å dokumentere for leverandørene.

Fokus på bærekraftsmerker og miljøledelsessystemer

Fra og med 1. januar 2017 har offentlige innkjøpere kunnet benytte anerkjente merkeordninger og miljøledelsessystemer mer offensivt enn før for å sikre seg leveranser med god miljømessig og sosial/etisk standard på anskaffede varer og tjenester. Veilederen fokuserer på bruk av bærekraftsmerker, herunder merker for økologisk produksjon og rettferdig handel som eksempler, samt på bruk av anerkjente miljøledelsessystemer.

I Norge er det per i dag tre anerkjente miljøledelsessystemer. Disse er ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn.

I følge veilderen skiller Miljøfyrtårn seg hovedsakelig ut ved å ha predefinerte bransjekriterier for indre- og ytre miljø for over 70 ulike bransjer. I Miljøfyrtårn inngår også en rekke verktøy for en effektiv sertifiseringsprosess og oppfølging etter sertifisering.

Relaterte saker