Lansering: Nye felleskriterier for kommuner og fylkeskommuner

– Kan gjøre kommunene ledende i det grønne skiftet

Bilde av en gruppe mennesker rundt et møtebord med presentasjon på skjerm
| , ,

Miljøfyrtårn lanserer i dag nye felleskriterier for kommuner og fylkeskommuner. De nye kriteriene er tilpasset kommunal sektor og ivaretar bedre det som skiller dem fra det private næringsliv.

– Disse nye kriteriene har tilpasset seg virkeligheten i kommunal sektor, og gir konkrete verktøy til kommuner og fylkeskommuner som ønsker å ta en offensiv del i det grønne skiftet, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Kommunal sektor skiller seg tydelig fra privat sektor på flere områder; de styres av flere lover og forskrifter, det brukes andre ord og begreper om ting, og – sist, men ikke minst – kommunene er politisk styrte.

– Vi har derfor sett behovet for kriterier som er bedre tilpasset deres sektor, noe som også har blitt etterlyst av flere kommuner og fylkeskommuner, uttaler Ytreberg.

Utviklet i samarbeid med kommunene selv

Kommunene har et bredt samfunnsansvar, stor innkjøpsmakt og kan stille krav til både egen forvaltning og samarbeidspartnere.   

– Alle kommuner har potensiale til å være spydspisser i det grønne skiftet. Det sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

De nye kriteriene er utviklet i samarbeid med flere kommuner og er en forlengelse av Miljøfyrtårns arbeid med nye felleskriterier, som ble lansert i juni 2022. Miljøfyrtårn kan med dette tilby kommunal sektor enda mer relevante og konkrete kriterier og verktøy – og et effektivt system for miljøledelse og kontinuerlig forbedring av miljøprestasjoner.

– Vi er derfor veldig stolte over å ha fått på plass sertifiseringskriterier som er skreddersydd for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å jobbe fremtidsrettet med bærekraft, sier Ytreberg.

Hva er nytt?

1) Sertifiseringskriterier som gir økt miljøeffekt ved å:

  •  Adressere det som er relevant og vesentlig i kommunenes verdikjeder
  • Sikre tyngre forankring i administrativ og politisk ledelse, samt effektiv målstyring
  • Gi bedre kontroll på arbeidet med kontinuerlig miljøforbedring

2) Nytt digitalt styringsverktøy som gir:

  • Verdifull styringsinformasjon på miljøarbeidet
  • Full oversikt over mål, tiltak og effekt
  • Grafisk oversikt over prestasjoner inkludert klimaregnskap

Les om styringsverktøyet her. 

Et godt arbeidsverktøy for kommunene som hovedkontor

Monika Solheim Meyer jobber i Helseetaten i Oslo kommune, som har vært en av pilotene i utviklingen av de nye kriteriene.

Jeg har stor tro på at dette kommer til å bli et godt arbeidsverktøy. Spørsmålene og kriteriene er relevante for det vi holder på med i kommunen, det er positivt at det færre kriterier totalt og at de samtidig er mer rettet inn til vårt område, sier hun.

Solheim Meyer har vært ansatt i Oslo kommune siden 90-tallet og ansvarlig for bærekraftsarbeidet i etaten de siste årene. Hun forklarer videre at det er positivt at hovedkontoret nå kan svare ut flere av kriteriene.

Skal forankres politisk

En av de største forskjellene på privat og kommunal sektor er at sistnevnte er politisk styrt. De nye kriteriene sikrer nå at bærekraftsarbeidet blir politisk forankret på høyeste nivå, og at kommuneledelsen blir holdt årlig orientert om utviklingen.

– Det er viktig og riktig at det nå kommer spesifikke kriterier for kommuner og fylkeskommuner, og vi ser frem til å fortsette det gode bærekraftsarbeidet med enda bedre verktøy. Som ordfører ser jeg spesielt hvor viktig det er å sikre at Miljøfyrtårn-arbeidet er politisk forankret, sier Robert Cornels Nordli som er ordfører i Arendal kommune.

Les om Hemsedal som var første kommune som ble sertifisert etter nye kriterier.

Dette sier relevante aktører om lanseringen:

Portrettbilde Ann-Kristin YtrebergPortrettbilde Ann-Kristin Ytreberg

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn:

– Kommunene har en nøkkelrolle i å oppnå et mer bærekraftig lokalsamfunn. De har også en stor påvirkningskraft på næringslivet, blant annet gjennom sin innkjøpsmakt. Jeg er i dag stolt og glad for at vi kan lansere et helt nytt kriteriesett som er tilpasset kommunene, og som ruster dem til å være i førersetet i det grønne skriftet.


Ordfører Robert Cornels Nordli i Arendal kommune, portrettbildeOrdfører Robert Cornels Nordli i Arendal kommune, portrettbilde

Robert Cornels Nordli, ordfører i Arendal kommune:

FOTO: Arendal kommune

– En kommune skiller seg på mange måter fra en vanlig bedrift eller privat virksomhet. Det er derfor viktig og riktig at det kommer spesifikke kriterier for kommuner og fylkeskommuner. Som ordfører ser jeg spesielt hvor viktig det er å sikre at Miljøfyrtårn-arbeidet er politisk forankret.


Kjetil Bjørklund, profilbildeKjetil Bjørklund, profilbilde

Kjetil Bjørklund, KS-representant i Miljøfyrtårns styre:

FOTO: ©Stortingsarkivet/Scanpix.

– Kommuner og fylkeskommuner er nøkkelaktører for at vi skal nå målene Norge har satt seg på klima- og miljøområdet. Det er helt vesentlig at de ulike virksomhetene i kommunene finner de gode tiltakene og at de integreres i det overordnede styringssystemet. At Miljøfyrtårn nå lanserer nye felleskriterier som er spesielt tilpasset denne sektoren, er derfor både viktig og nyskapende. Jeg har stor tro på kommuner og fylkeskommuner som drivkraft i miljø- og klimaarbeidet.


Portrettbilde Ernst Kloosterman i Tromso-kommunePortrettbilde Ernst Kloosterman i Tromso-kommune

Ernst Kloosterman, enhetsleder i seksjon for byutvikling, Klima miljø og landbruk i Tromsø kommune:

– Tromsø er en nysertifisert kommune, og vi har sett at det er helt avgjørende at Miljøfyrtårn-arbeidet er forankret i både administrativ og politisk ledelse. Det er essensielt at kriteriene tar henyn til eksisterende lovverk for kommuner og fylkeskommuner. På flere punkter er de også mer ambisiøse enn lovverket, for eksempel når det gjelder krav til anskaffelser, kommunale bygg og tjenester. Det er viktig – fordi vi velger Miljøfyrtårn for å gjøre noe ekstra og dokumentere det.


Bilde av Oslo kommune rådhusBilde av Oslo kommune rådhus

Monika Solheim Meyer, Miljøkoordinator/eiendomsforvalter, helseetaten Oslo kommune:

– Jeg har stor tro på at dette styringsverktøyet kan bli et godt arbeidsverktøy. Vi opplever at spørsmålene og kriteriene er relevante for det vi holder på med. Det er bra at hovedkontoret kan svare ut flere kriterier enn tidligere, slik at vi slipper unødvendig rapportering fra de underliggende enhetene.


Viser skilt av Hemsedal kommuneViser skilt av Hemsedal kommune

Jørn Magne Forland, miljørådgiver og Miljøfyrtårn-ansvarlig i Hemsedal kommune:

– Det er en klar forbedring med de nye felleskriteriene. Det oppleves mer relevant; Du skal jobbe med det som er viktig og det som er mindre viktig kan du se bort ifra. De nye kriteriene er mer spissa og «to the point».