Norske produksjonsbedrifter, importører og andre bedrifter forholder seg allerede til regler for økt reparasjon, gjenvinning og sporbarhet. 1. januar 2026 trådte flere regelverk for sirkulærøkonomi i kraft i Norge, og flere er varslet i løpet av året.

• Økodesign: Å produsere for gjenbruk og gjenvinning. Produkter skal designes og produseres for lang levetid, for å kunne repareres og gjenvinnes. Krav til økodesign vil innføres gradvis for ulike produktgrupper. Fra 2026 gjelder økodesignkrav til energirelaterte produkter som varmeovner, mobiltelefoner, nettbrett og elektriske og elektroniske husholdningsapparater og kontorutstyr i Norge. Andre prioriterte produktgrupper er stål og aluminium, tekstiler, møbler, dekk og madrasser.  

• Produsentansvar: Produsentens ansvar når produktet blir avfall.  Produsenter og importører må finansiere miljømessig god avhending når produktene blir avfall. Produsentansvar ble først innført i Norge på 1990-tallet, men nå utvides ansvaret og produktgruppene.  Fra 2026 er det innført utvidet produsentansvar for enkelte engangsartikler i plast og for plast-produkter for fiskeri og akvakultur. Utvidet produsentansvar for tekstiler er forventet i 2026 / 2027.  

• Informasjon og dokumentasjon: Bedrifter må kunne vise til nøyaktige miljødata, digitale produktpass og sporbarhet på materialer. Digitale produktpass blir etter hvert innført for alle produktgrupper som omfattes av krav til økodesign. Produktpassene skal gi leverandører, kunder og myndigheter informasjon hvor, hvordan og av hvem produktet er laget, hva det inneholder, hvordan det kan resirkuleres med mer. Dessuten settes grønnvasking på svartelista i 2026. 
  
  
• Emballasjeforordningen trer i kraft i august 2026. Dette er relevant for produsenter og aktører som setter emballasje på markedet. Hensikten er å redusere avfall fra emballasje, øke ombruk og å forlegne bruken av råvarene som benyttes i emballasjen. Regelverket omfatter hele verdikjeden fra produksjon, via bruk til ombruk og materialgjenvinning, skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.  

Regelverk om sirkulær økonomi skal gjøre Europa mindre avhengig av å importere råmaterialer fra andre land. Ved å bruke materialer om igjen, styrkes Europas forsyningssikkerhet og beredskap i en tid med begynnende ressursknapphet og store politiske spenninger. 

Derfor har EU innført tiltak som skal sikre tilgangen på kritiske råvarer. Critical Raw Material Act skal sikre tilgang til metaller og mineraler som har stor økonomisk og strategisk betydning fordi de behøves til produksjon av eksempelvis batterier og elektronikk.  

Ved inngangen til 2026 var det ikke avgjort om Norge skulle knytte seg til initiativet for kritiske råvarer, men det er et ønske fra den norske regjeringen.  Norsk prosessindustri er den største leverandøren av aluminium og silisium til EU, og de er begge er definert som kritiste råvarer.