Stikkord: Gjenbruk

Dame med armene i kors poserer med bybakgrunn

Slik kan bærekraft påvirke bunnlinjen

Bærekraft er ikke bare lønnsomt for miljøet. Det kan være lønnsomt for bedriften også.

Bærekraft er blitt en hygienefaktor som bedrifter i stadig større grad må forholde seg til. I tillegg strammes regelverket inn, og både myndigheter, innkjøpere og forbrukere forventer økt bruk av dokumentasjon på at bedriften tar ansvar.

Å justere selskapets drift i en bærekraftig retning kan oppleves som en utgift. Likevel finnes det flere eksempler på smarte bedrifter som har vist at bærekraft ofte er bra for bunnlinja.

– Det å sikre at grønne tiltak resulterer i sorte tall krever tålmodighet og noen ganger en dose innovasjon. Undersøkelser viser at jo tettere på selskapets kjernevirksomhet de grønne tiltakene er,  jo mer sannsynlig er det at man klarer å skape lønnsomhet, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Hvordan kan miljøvennlige løsninger bidra til å kutte utslipp og samtidig redusere kostnader og øke lønnsomhet?

Miljøfyrtårn har oppskriften:

1. Mindre energi, bærekraftig transport og logistikk
= lavere regning

Klarer man å identifisere tiltak som reduserer energibruken, så reduseres også strømregningen – parallelt med miljøbelastningen. Det kan være enkle ting som å bytte ut gammeldagse pærer til LED-pærer eller mer omfattende tiltak som å bytte ut fossile kjøretøy til elektrisk drevne kjøretøy. Selskapet Transport-Formidlingen tok det enda lenger og inkorporerte elektrifisering som en del av forretningsmodellen gjennom konseptet sitt Dønn Grønn. Selskapet har klart å posisjonere seg som en 100% elektrisk og miljøvennlig budtjenste, og har dermed tiltrukket seg en lang rekke kunder som ønsker miljøvennlige leverandører. Oppsiden har dermed vært at den grønne satsningen både reduserer driftskostnadene og gir selskapet en konkurransefordel.

Vi skal være grønnere i tankegangen hver eneste dag. Du kan spørre hva små grep betyr når du ser på det store bildet. Svaret på det er at alle grep har betydning, sier Per-Jørgen Melnes, daglig leder i Transport-Formidlingen til Miljøfyrtårn.

Dersom bilene kjører 200 kilometer om dagen, sparer Dønn grønn-bilene  Oslo for 50 tonn Co2 per år, legger han til.

Les mer: Slik har miljøsatsing blitt gull verdt for Oslos største transportsentral.
Les mer: Disse fem stegene må du gjennom for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

2. Bærekraft gjør bedriften mer tiltrekkende

Viser du frem din grønne profil, øker du sjansen for at kundene kommer din vei. Nei, det betyr ikke at du skal bedrive uredelig grønnvasking. Det må være ekte og troverdig!  Undersøkelser viser nemlig at forbrukere vil heller legge igjen penger i forretninger som har fokus på bærekraft. Ja, de vil faktisk legge igjen mer penger hos en bærekraftig aktør enn en ikke-bærekraftig aktør. Det vil si at et dokumentert bevis på din miljøinnsats kan gi deg slag på kassa. Kom derfor gang med det grønne skiftet.

Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus på Alna i Oslo forteller at det er helt konkurransekritisk at selskapet viser et dokumentert miljøansvar.

Vi har en målgruppe som er en veldig miljøbevisste. Våre kunder er stort sett kvinner mellom 18 og 35 år. De undersøker produktene grundig og legger strenge kriterier til grunn når de skal ut å handle. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en leverandør med miljøfokus, forteller han.

Les mer: Derfor ønsker kundene å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus.

3. Selg samme produkt flere ganger

Det er like enkelt som det er genialt. Løvaas Maskiner selger samme produkt flere ganger til de samme kundene. Det høres kanskje suspekt ut, men i realiteten er det et eksempel på smart gjenbruk. Selskapet har nemlig ansvaret for å strø vinterglatte vestlandsveier. I stedet for å kaste singelet hver vår, samles dette opp og brukes på nytt neste vinter. Tidligere ble småsteinen levert som spesialavfall med en påfølgende kostnad.

Selskapet gikk grundig gjennom hele sin virksomhet i forbindelse med sin Miljøfyrtårn-sertifisering, og har klart å innlemme bærekraft i flere av sine forretninger – og dermed også skapt nye forretninger. For eksempel samler Løvaas inn tonnevis med trevirke og kvist langs veiene, i stedet for å kaste dette, brukes avfallet i dag til flisfyring og forsyner både Løvaas egne bygg, samt andre bygg, med vannbåren og miljøvennlig varme. Her går innovativ forretningsutvikling og miljøfokus hånd i hånd.

Les mer: Løvaas Maskin er Årets Miljøfyrtårn 2017.

4. Ikke kast ting som kan brukes

Å bruke en ting to eller flere ganger, er billigere enn å bruke den bare én gang. Det er ganske logisk. Likevel kaster flere norske selskaper tonnevis av fullt brukbare materialer og utstyr under en lav sko. Styrelederen faller kanskje ikke av stolen av summene som kan spares på små prosjekter isolert sett, men som en vis mann engang sa: Mange bekker små blir en stor å. Og akkumulert over tid, kan summene bli formidable.

Blomsterkjeden Mester Grønn satte i gang et system for å gjenbruke engangsbøtter som brukes til å frakte blomster. I stedet for å bruke bøttene én gang klarte de å gjenbruke de opptil fem til seks ganger før de måtte kastes. Dermed ble plastavfallet redusert til et minimum – sammen med kostnadene.

Mester Grønn ble faktisk mester i grønt, og kåret til Årets Miljøfyrtårn 2019, for alle sine mange smarte til tak. Et av tiltakene som kan virke ubetydelig, men som har enormt stor effekt på naturen, er kutt i bruken av ikke-nedbrytbare produkter i buketter og kranser. Ved at blomsterkjeden kutter ut bruk av glitter, plasttråder og ulike typer silkebånd kan de nå garantere 100 % nedbrytbare produkter, og har dermed satt en ny standard i bransjen.

Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene, understreker Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.

Les mer: Norges største blomsterkjede tar grep om en stor miljøutfordring.

5. Still sterkere i anbud

Ingen blir ikke grønnere enn sine underleverandører. Flere og flere aktører setter stadig høyere miljøkrav til leverandørene sine. Derfor ser vi at selskaper med anerkjente miljøsertifiseringer er de som stikker av med flest offentlig anbud.

Elementsør opererer i en tradisjonelt «skitten» bransje, nemlig betong. Ved å ta solide grep i hele selskapet og produksjonsprosessen klarte selskapet å markere seg som én av bransjens grønneste. Dette har gjort at de har klatret til topps i flere anbudskonkurranser.

Å tenke grønt har åpnet mange nye dører for oss, og det er veldig gledelig å se. Vi ser at det er et betydelig økt fokus på det å tenke mer miljøvennlig, og vi får flere og flere forespørsler fra blant annet offentlige aktører som ønsker å handle med de som er grønnest, sier Christian Berthelsen, som er daglig leder i Elementsør.

Les mer: Investerte millioner for å bli pionér i en «skitten» bransje.

 

Tre menn som jobber med gulvbelegg i lokale

Jobber for å trekke resten av byggebransjen i grønn retning

I Forbo Flooring har miljøvennlige løsninger vært normen i mange år. Slik jobber de for å trekke resten av bransjen i grønn retning.

Når Forbo Flooring skal gjøre innkjøp fra leverandører så er det første spørsmålet, uansett, om de er et Miljøfyrtårn.

Er svaret nei, er de i utgangspunktet ikke aktuelle, forteller Morten Aarhus, som er daglig leder i Forbo Flooring.

Han forteller at ved å stille et slikt krav så vet de at leverandøren har vært gjennom en prosess som har ført til at de garantert har redusert sitt fotavtrykk og har orden i sitt HMS-arbeid. Selskapet stiller også strenge krav til dokumentasjon og at tjenestene eller produktet er miljøsertifisert.

På den måten støtter vi opp rundt det å være et Miljøfyrtårn. Da vet vi at selskapet vi skal samarbeide med har gått gjennom en prosess som er bærekraftig og positiv for miljøet og som vi vil identifisere oss med, sier Aarhus.

Gikk til topps i kåring

Selskapet er et sertifisert Miljøfyrtårn, noe Aarhus sier hjelper mye i den daglige driften.

Vi har fått en langt bedre struktur og bevissthet i vårt HMS-arbeid.

Forbo Flooring leverer ulike gulvløsninger direkte fra sine fabrikker, med kontor i Asker like utenfor Oslo. De ble nylig kåret til årets Miljøfyrtårn blant små og mellomstore bedrifter i Norge, og de har i mange år jobbet hardt for å redusere bedriftens miljømessige fotavtrykk.

Å være miljøbevisst ligger i vårt DNA, og våre ansatte tar dette på høyeste alvor, med stor glede. Vi har hatt mange ulike tiltak det siste tiåret og har vel snudd alle stener flere ganger i perioden. Det har gitt resultater, resultatmessig, miljømessig og ikke minst stolthet for våre medarbeidere.

– En foregangsbedrift

I 2019 hadde Forbo Flooring 72 millioner kroner i omsetning, en økning på 20 prosent siden 2015. Det viser at deres innsats for å være så miljøvennlige som mulig, også bærer frukt økonomisk.

Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, sier hun er imponert over jobben Forbo Flooring legger ned.

Det er virkelig en foregangsbedrift, og en viktig driver for grønn omstilling i byggebransjen. De tenker miljø og bærekraft i alle deler av organisasjonen. Arbeidet deres med bærekraftig produktutvikling, ledelsesforankring og grønne innkjøp er helt etter boka. De utfordrer også det offentlige til å stille enda strengere miljøkrav, og bidrar aktivt til å påvirke hele markedet til å velge bærekraftig. De viser at god miljøledelse nytter, sier hun.

Satte høye mål

Det grønne skiftet i Forbo Flooring tok for alvor form i 2010 da Aarhus var leder for et globalt miljøprosjekt som skulle redusere den totale miljøbelastningen. Globalt hadde Forbo høye ambisjoner, og klarte å redusere klimagassutslippene med hele 38 prosent målt i perioden 2009-2015. For det norske selskapet ble det også gjort store endringer.

Vi satte blant annet krav om at alle overnattinger måtte skje på miljømerkede hoteller, og at våre firmabiler ikke skulle slippe ut mer enn 120 gram CO2 per kilometer. Det siste er ikke så vanskelig å få til i dag med alle elbilene som finnes, men i 2010 var det veldig offensivt, forteller Aarhus.

Han sier videre at selskapet innførte kildesortering og reduserte energiforbruket ved blant annet å installere varmepumper og nye panelovner på kontoret. Og de installerte fotoceller på møterommene som gjør at lyset slukkes når de ikke er i bruk.

Andre tiltak er at vi har redusert antall flyreiser til et minimum og heller bruker videomøter, både for nasjonale og internasjonale møter. Dette handler ikke om et forbud eller flyskam, men at vi skal være bevisste på de valgmulighetene vi har.

Mennesker som jubler med blomst og diplom
Morten Aarhus (midten) og Forbo Flooring kunne juble for prisen som årets Miljøfyrtårn blant små og mellomstore bedrifter.

Skal alltid tenke gjenbruk

En sentral del av omleggingen har vært å gå over til en såkalt sirkulær økonomi. Det innebærer at selskapets ressurser skal forbli i økonomien så lenge som mulig, og hos Forbo Flooring betyr dette at de i stor grad satser på ombruk og gjenbruk.

Internt handler det om å bruke så mye som mulig om igjen. Ved renovering nå i 2020 skal vi gjenbruke så mye som mulig i stedet for å kjøpe nytt. Det er et viktig prinsipp. Våre fabrikker har fokus på å produsere materialer som kan brukes om igjen, for eksempel limfrie løsninger. I fjor begynte vi blant annet å tilby et gulvbelegg som kan tas opp igjen etter at det har blitt montert og brukes på nytt i et hvilket som helst lokale fordi det ikke behøver å limes, sier Aarhus med et smil.

Bestilte miljørapport

I 2018 tok Forbo Flooring kontakt med en miljøekspert for å få utarbeidet livsløpsanalyser og livsløpskostnader for materialer til yrkesbygg. Kort fortalt: Så langt har markedet sett på miljøbelastningen til materialene i fasen «vugge-til-port», det vil si alt fra råvarer til materialet er ferdig produsert.

Med den nye standarden som kom i 2019, skal dette vurderes i hele byggets levetid, som i Norge er satt til 60 år. Dette gir et helt annet bilde både for miljøbelastning og kostnader fordi materialene har ulik levetid og noen materialer må skiftes ut langt oftere enn andre.

Mann som legger gulvbelegg i trapp
Forbo Flooring har fått laget en rapport som viser miljøbelastningen til materialene de selger. Resultatet er en øyeåpner for bransjen.

Jeg tror dette er den første rapporten av sin type, og funnene viste at det er store utslag på kostnader og miljøbelastning. Et eksempel er sammenligningen mellom teppefliser og linoleum, to materialer som benyttes ofte i kontormiljøer. Teppefliser har en antatt levetid på ti år, mens linoleum har en levetid på 35 år. Det vil si at teppeflisene må byttes ut fem ganger i løpet av en 60-årsperiode, mens linoleumsgulvet bare trenger å skiftes ut én gang. Dette gir enorme forskjeller. Vår linoleum er også CO2-nøytral i fasen «vugge-til-port» og kommer meget godt ut.

Aarhus forteller at rapporten har blitt veldig godt mottatt av aktørene i bransjen, og at den viser et helt nytt bilde.

Dette er en helt ny måte å se verden på.

Aarhus sier videre at Forbo Flooring har hatt miljøfokus helt siden han begynte i selskapet for 19 år siden. Etter innføringen av BREEAM-NOR, miljøsertifisering av bygg i Norge, og signeringen av Parisavtalen, har han merket en positiv holdningsendring i markedet.

Nå tilbyr vi kurs i bærekraft for hele verdikjeden og det gir resultater, eller rettere sagt; grønn konkurransekraft, avslutter Aarhus.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Tre jenter fra natur og ungdom som sorteres søppel

Øya tar grep i kampen mot plast: fra bruk og kast – til bruk og vask!

I flere år har Øyafestivalen lett etter de mest miljøvennlige alternativene til den brysomme plasten. I fjor ble det forsøkt med drikkebegre av PLA – et komposterbart alternativ til plast laget av mais- og potetstivelse. I år går festivalen enda lenger og kutter all engangsplast, samtidig som engangsglassene erstattes med gjenbruksglass som kan vaskes og gjenbrukes over 100 ganger!

Bruk av gjenbruksglass vil redusere klimagassutslippene til drikkebegrene våre med 94 % – og redusere avfallet med 75 %, sier Ingrid Kleiva Møller, mat- og miljøsjef på Øya.

Beste løsning på engangsplastproblemet

Selv om fjorårets forsøk med å bryte ned og kompostere PLA-glass ble en suksess, erfarer Øya at det i mange tilfeller ikke kun er materialet – men bruken – som er problemet. Derfor slutter festivalen i år med engangsglass til drikkevarer, og går over til solide hardplastglass.

Vi er veldig glad for å være den første festivalen i Norge som bruker disse gjenbruksglassene! De kan leies av alle arrangører – små og store – og vi tror denne løsningen kan erstatte millioner av plastglass på arrangementer bare her i Oslo, sier Møller.

Bardisk med plastglass og servitører og frivillige
Frivillige på Øya 2018. Foto: Bjørnar Elvestad

Ønsker en mer bærekraftig bransje

Som en av Europas grønneste festivaler, jobber Øya hardt med å redusere sitt eget CO2-utslipp for å skape en festival som har så lavt klimaavtrykk som mulig. Den Miljøfyrtårn-sertifisert festivalen har redusert plastbruken med 60 % siden 2016, og jobber kontinuerlig med å finne bærekraftige løsninger innen transport, energibruk, avfallshåndtering og mat. I tillegg vet festivalen å bruke sin tyngde som innkjøper til å skape et marked for miljøvennlige løsninger.

Selv om vi allerede gjøre mange gode miljøtiltak ønsker vi stadig å teste nye løsninger, dele av våre erfaringer og lære av andre innen kunst- og kulturfeltet. Vi ønsker å bidra til en enda mer bærekraftig bransje, sier Møller.

Årets miljøtiltak

På årets festival er det ikke bare engangsglassene som skal bort. All unødvendig engangsplast skal kuttes, i tillegg gjennomføres en rekke andre miljøtiltak:

  • All mat og kaffe på Øya blir servert i 100 % komposterbar emballasje – og blir til kompostjord etter festivalen.
  • Unødvendige éngangsartikler kuttes, slik som sugerør, regnponchoer og give-aways. (Øyas tips: Husk å ta med regnjakke! Hvis du har glemt regnjakka, så finnes det både støvler og regnklær til utlån.)
  • Øya-crewet får egne gjenbruksflasker for å unngå forbruk av flaskevann.
  • Det bygges flere vannpunkter på området så kranvann er lett tilgjengelig.
  • Plast som kommer enten fra produksjon eller utenfra skal kildesorteres og gjenbrukes. Hver avfallspose blir håndsortert, og hver eneste plastbit, fra sneip til strips skal ryddes fra parken etter festivalslutt.
  • Det er strenge begrensninger på hva som kan deles ut og selges i bodene på festivalen.
  • Inspirert av Oslo kommune, får Øya i år en fossilfri anleggsplass, der flere av anleggsmaskinene er el-drevne. Maskiner som ikke er tilgjengelige som el-drevne, går på palmeoljefritt biodrivstoff.
Konsertscene og mennesker som sitter på plen
Festivalgjengerne oppfordres til å begrense plastbruken. Foto: Bjørnar Elvestad

Hjelp til å begrense plastbruken

 Med tanke på alle miljøutfordringene knyttet til plast som kommer på avveie, er den beste måten å unngå problemet å redusere bruken av plast! Der det er behov for engangsartikler finnes det ofte alternativer, sier Møller.

Miljøsjefen gir følgende råd til alle festivalgjengere: – Hjelp oss med å begrense plastbruken ved å returnere gjenbruksglasset ditt til oss etter festivalen – og ved å drikke kranvann istedenfor flaskevann!

Bildet øverst i saken er tatt av Thor Møller.

 

Les hvordan Miljøfyrtårn hjelper virksomheter å kutte plastbruken.