Stikkord: offentlige anskaffelser

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader  

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle, trekker frem tre hovedgevinster for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert: bedre ressursstyring, kutting i kostnader og mulighet til å delta i offentlige anbud. Foto: Rune Havn

Miljøfyrtårn-sertifisering gir små og mellomstore bedrifter konkret økonomisk gevinst. For Float AS bidro sertifiseringen til smartere ressursbruk, færre unødvendige turer og bedre dokumentasjon. Samtidig er det en viktig døråpner til offentlige anbud. 

Faktaboks: Float AS 

Bransje: Glassreparasjon  

Sted: Jæren 

Hvorfor Miljøfyrtårn: offentlige anbud og effektiv drift 

Viktigste tiltak: digital problemløsning, færre turer og mer gjenbruk 

Miljøfyrtårn-konsulent: Eli Gilje Bringeland, Helide AS

Float AS ble nylig sertifisert som Miljøfyrtårn. 

— Folk tror at å være Miljøfyrtårn er å drive med elbil, men det er mye mer enn det. Vi har lenge tenkt på miljø i arbeidet vårt og jobber mye med gjenbruk og har fokus på bærekraftig økonomi. Om vi kan bruke ting på nytt, gjør vi det istedenfor å kjøpe nytt, sier daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle.  

Erfaringene fra Float AS viser at det er mulig å både spare miljøet og kutte i kostnader samtidig. Ved å jobbe aktivt med miljøledelse har de fått bedre kontroll på prosesser og færre unødvendige kostnader. 

Miljøfyrtårnsertifisering kan være direkte lønnsomt ved å åpne for nye kontrakter, offentlige anbud og økte markedsmuligheter. 

Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS

— Hovedgrunnen vår for å bli sertifisert, er muligheten til å bli med i offentlige anbud. De stiller ofte krav til å være Miljøfyrtårn

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle. Foto: Rune Havn

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle. Foto: Rune Havn

Økonomisk bærekraft i praksis 

Miljøfyrtårn-sertifisering og miljøledelse handler om å gjøre driften og oppgaver enklere og mer effektive. Float AS kombinerer økonomisk tenkning med miljøhensyn og har gjort en rekke tiltak som sparer tid og ressurser for både bedriften og kunden.  

Blant annet lagrer de måldata i systemer og unngår unødvendige turer ut og løser de enkle oppgaver digitalt. Dette reduserer både timekostnader og transportutgifter. 

— Poenget er økonomisk bærekraft. Vi kombinerer økonomisk tenkning med miljøhensyn, sier Kim Andre Salte Vagle. 

I tillegg har Float AS fokus på gjenbruk. Har kunden et knust glass, gjenbruker de hele eller deler av gode vinduer fremfor å kjøpe nytt. Det gir dem lavere materialkostnader og sparer miljøet. Vagle oppsummerer gevinsten slik: 

— Det lønner seg å være miljøbevisst og å tenke smart. Vi sparer penger på å gjøre miljøtiltakene. Å bruke miljøledelse aktivt, er bra for miljø og økonomi. Arbeidet vi gjør viser at vi er nytenkende og fremoverlente, er det med på å gi et godt inntrykk av bedriften, sier Kim Andre Salte Vagle.  

Tips til deg som vurderer å bli Miljøfyrtårn-sertifisert 

Float AS har siden oppstart vært opptatt av å utvikle seg, være nytenkende og lære av egne feil. For dem var Miljøfyrtårnsertifisering et naturlig steg i den prosessen. Vurderer du å bli Miljøfyrtårn-sertifisert? Da har Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS disse rådene: 

— Tenk nytt og få kontroll på dokumentasjonen. Det er godt for bedrifter å tenke litt annerledes, både økonomisk og miljømessig. Det handler om å bli mer bevisst på valgene du tar. Også må du faktisk gjennomføre tiltakene. 

I tillegg gir Miljøfyrtårn-sertifisering et omdømmemessig løft som kan påvirke rekruttering og kunders førsteinntrykk.  

Ved å dokumentere miljøtiltak har Float AS ikke bare fått bekreftet sitt gode arbeid og spart penger og ressurser, men også fått en tydelig fordel i offentlige anbudsprosesser.   

Lær mer om Miljøfyrtårn-sertifisering

Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS

Å bruke miljøledelse aktivt er bra for miljø og økonomi

Les mer

Til lokalpolitikere: Tre grep for grønn konkurransekraft lokalt

Til lokalpolitikere: Tre grep for grønn konkurransekraft lokalt 

Neste kommunevalgperiode gir store muligheter til å styrke det lokale næringslivet. Arbeidsplasser skapes i kommunene, og når hverdagen preges av stramme budsjetter og global uro blir lokal verdiskaping bli enda viktigere.  

De neste fire årene trenger vi å styrke omstillingsevnen i næringslivet, og politisk ledelse i kommune og fylkeskommune er viktige i overgangen. 

Med små grep kan kommunen og fylkeskommunen legge til rette for et levende lokalt næringsliv og hjelpe bedriftene med å ta ledelsen i den grønne omstillingen.  

Miljøledelse er grunnplanken for nødvendig omstilling, både i bedriften, i kommunen og i fylkeskommunen. Det skaper bevissthet og målrettet handling, reduserer risiko og gjør miljøforbedringer målbare og lønnsomme. En offentlig anerkjent miljøsertifisering (Miljøfyrtårn eller ISO 14001) er et kvalitetsstempel for god miljøledelse.  

Om Miljøfyrtårn

Stiftelsen Miljøfyrtårn ble stiftet i 2003 av en rekke kommuner, fylkeskommuner og arbeidslivsaktører. Miljøfyrtårn er nå Norges mest brukte ordning for miljøledelse med nær 12 000 sertifiserte virksomheter. 

Resultatet er systematisk, målbare utslipps- og kostnadskutt, og lokalsamfunn som bidrar til lave utslipp, mindre sløsing og smartere bruk av ressurser. 

Omkring halvparten av de sertifiserte virksomhetene er små bedrifter. Miljøfyrtårn-sertifisering er offisielt anerkjent av Europakommisjonen. 

1. Still krav om at kommunens leverandører er miljøsertifisert 

Mange kommuner har dette som et standardkrav, og lovverket gir offentlige innkjøpere et stort rom til å forvente at leverandørene har miljøledelse i tråd med anerkjente standarder. Det sikrer at kommunens /fylkeskommunens leverandører er bevisst muligheter og risikoer knyttet til miljø, og systematisk reduserer miljøavtrykket gjennom hele kontraktsperioden.  

Miljøfyrtårn-sertifisering er tilpasset små bedrifter. De kan levere når kravet er forutsigbart. Offentlige anskaffelser skal bidra til «effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser». Et krav om miljøsertifiserte leverandører bidrar til det. 

2. Hjelp små bedrifter med miljøsertifisering 

I løpet av kommunevalgperioden kommer lokale bedrifter til å møte høyere krav til miljøprestasjoner og dokumentasjon. Bedriftene som bygger evne og vilje til omstilling nå, investerer i konkurransekraft. Men korte tidshorisonter og lav kapasitet gjør at mange utsetter å gjøre noe.  

Kommunen og fylkeskommunen har en stor mulighet til å styrke næringslivet ved å gi insentiver til å miljøsertifisere seg. Det er særlig viktig for de små bedriftene. Insentiver kan være samarbeid med lokale næringshager eller -foreninger, finansinstitusjoner eller lokale Miljøfyrtårn-konsulenter, eller økonomisk støtte.  

3. Sørg for at kommunen / fylkeskommunen er miljøsertifisert  

Det er viktig at kommunen og fylkeskommunen går foran som et godt eksempel, tar ansvar for egne utslipp og viser engasjement for miljøforbedringer. Sertifisert miljøledelse gir bedre styring, dokumenterte resultater og bedre ressursbruk.

At kommunen og fylkeskommunen selv er sertifisert, øker troverdigheten i krav til leverandører. Mange innbyggere engasjerer seg for miljø, og både kommune og fylkeskommune kan bygge stolthet rundt lokale miljøtiltak. 

Har du spørsmål? Ta kontakt! 

Mange kommuner og fylkeskommuner viser allerede vei ved å kreve miljøsertifisering fra leverandører, gi insentiver til sertifisering og sørge for selv å drive god miljøledelse.  

Disse tre handlingene spiller sammen og forsterker hverandre. Det bygger stolthet og konkrete resultater for både næringslivet og miljøet.  

Les mer

Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt i EU og EØS

Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt i EU og EØS

Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt i EU og EØS

Innkjøpere skaper usikkerhet om regelverket.

ISO 14001-sertifisering for miljøledelse er verken strengere eller mer verdt enn Miljøfyrtårn-sertifisering i EU og EØS. Lovverket sidestiller de to standardene.

Sidestillingen følger av EUs anerkjennelse av Miljøfyrtårn-standarden (2017) i henhold til EMAS-reguleringens artikkel 45. Lovverk om offentlige anskaffelser viser til denne artikkelen.

Forskrift om offentlige anskaffelser § 16-7 levner ingen tvil: Når oppdragsgiver etterspør tredjepartssertifisert miljøledelse, kan dette dokumenteres med EUs ordning for miljøsertifisering (EMAS) eller sertifisering etter andre standarder som er anerkjent av EU. I praksis betyr det at oppdragsgivere i alle EU- og EØS-land skal sidestille tredjepartssertifisering etter standardene EMAS, ISO14001 og Miljøfyrtårn. Bestemmelsen er en direkte oversettelse av EUs anskaffelsesdirektiv, artikkel 62.

Til tross for et klokkeklart lovverk hender det at oppdragsgivere sår tvil om hvorvidt de vil godta alle de tre anerkjente sertifiseringene. Enkelte leverandører velger å sertifisere seg etter både ISO14001-standarden og Miljøfyrtårn-standarden for å unngå avvisning. Denne typen usikkerhet svekker anskaffelsesregelverkets hovedformål som er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det svekker også konkurransen, ettersom ISO14001-sertifisering er for tung og for dyr for mange små leverandører.  

Sertifisering i henhold til ISO14001 og Miljøfyrtårn-standarden gir samme effekt, men metodikken er ulik.

Begge sertifiseringer er en garanti for at leverandøren har kvalitetssystemer for miljøledelse. Leverandøren skal systematisk forbedre miljøavtrykket på områder der den har vesentlig miljøpåvirkning, det være seg i drift eller i verdikjeder. For en bank vil det blant annet innebære å ta miljøhensyn i investeringene, for et vaskeri å begrense kjemikalie – og vannforbruk, og for en handelsbedrift å gjøre varesortimentet mer miljøvennlig og veilede kundene til bærekraftig bruk og avhending av produktet.

Forskjellen mellom standardene ligger i hvordan prosessen organiseres: En ISO-sertifisert leverandør definerer vesentlige miljøområder selv, mens man gjennom Miljøfyrtårn svarer ut bransjespesifikke kriterier som omhandler bransjens vesentlige miljøpåvirkninger. En ISO 14001-sertifisert leverandør har egne systemer for oppfølging, mens en Miljøfyrtårn-sertifisert leverandør kan benytte Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy.

ISO 14001 kan være verdifullt for selskaper som opererer globalt og som allerede har interne systemer for andre ISO-sertifiseringer. Miljøfyrtårn kan være verdifullt for selskaper som ønsker praktisk veiledning og ikke behøver dokumentasjon utenfor EU/EØS.

I begge tilfeller er det et uavhengig sertifiseringsorgan som vurderer om systemet tilfredsstiller kriteriene for sertifisering og utsteder sertifikat.

Vi har en tydelig oppfordring til landets oppdragsgivere: Nevn både ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn eksplisitt i konkurransegrunnlaget når du etterspør miljøledelsessystem. Standardisering og tredjepartssertifisering gir en felles målestokk og reduserer behovet for beskrivelser som er vanskelige å sammenligne. Med riktig bruk bidrar standarder og sertifiseringsordninger til likebehandling, kvalitet og lavere ressursbruk både for oppdragsgivere og leverandører.

Av Øygunn Sundsbø Brynildsen, leder samfunnskontakt, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO, Anne Kristin Helgeland, styreleder, Næringshagene i Norge, Ulf Isak Leirstein, leder politikk og organisasjon, SMB-Norge og Anita Sundal, leder konkurransevilkår, Virke.

Artikkelen ble først publisert i Anbud 365, 13.10.2025.

Hvorfor bli sertifisert?

Les mer

Miljøfyrtårns fem anbefalinger til ny lov

Miljøfyrtårns anbefalinger til ny lov om offentlige anskaffelser

740 milliarder kroner. Det er det årlige budsjettet til landets offentlige innkjøpere forvalter. Et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser kan gi tydeligere rammer for hvordan pengene skal forvaltes mer bærekraftig.  

Miljøfyrtårn har deltatt i høringen om lovforslaget. Vi anbefaler at innkjøpere skal stille miljøkrav til de som leverer varer og tjenester til det offentlige, og gjøre det på en slik måte at små og mellomstore bedrifter har en sjanse til å nå fram i anbudskonkurransene.  

Her er Miljøfyrtårns fem anbefalinger til ny lov om offentlige anskaffelser:  

  • Ambisjonsnivå: Vi sier et rungende ja til at bærekraft foreslås inn i selve formålet, og til at loven tydeliggjør at hensikten med miljøkrav er grønn omstilling. Vi savner likevel at ambisjonsnivået tydeliggjøres: Den totale klima- og naturbelastningen som følger av en oppdragsgivers totale innkjøpsportefølje bør forventes å minst være i tråd med klima – og naturmålene.  
  • Klima vs. natur: I forslaget til ny lov heter det at «oppdragsgiver skal prioritere å stille krav og kriterier som begrenser anskaffelsens samlede klimaavtrykk», underforstått over andre miljøhensyn. Miljøfyrtårn mener det er uklokt å lovfeste en slik prioritering. Klima og natur henger uløselig sammen, og det kan virke mot sin hensikt å lovfeste at klima skal prioriteres over andre miljøhensyn.  
  • Miljøkrav til leverandøren: Lovforslaget gir innkjøper nødvendig fleksibilitet til å stille miljøkrav der det monner mest, og går langt i å pålegge at oppdragsgiver stiller miljøkrav – og kriterier på ulike trinn av anskaffelsen. Miljøfyrtårn mener at paragrafen om grønn omstilling bør spesifisere at oppdragsgiver også skal stille miljøkrav til leverandøren. Unntak bør begrunnes.  
  • Bruk eksisterende standarder. Standarder forenkler. Vi anbefaler å innføre standardiserte minimumskrav om miljøsertifisering av virksomheter og miljømerking av produkter der det er anerkjente tredjepartsverifiserte standarder er tilgjengelig.   
  • Miljøkrav til SMBer: Ta hensyn til de mindre leverandørene, små- og mellomstore bedriftet, men ikke ved å la være å stille miljøkrav. Vi anbefaler å bruke kontraktsvilkår, sikre forutsigbarhet og benytte standardiserte krav og dokumentasjonskrav.  

Les mer

Relaterte saker