Endringer i anskaffelses-loven setter miljø i fokus
Stortinget har vedtatt endringer i lov om offentlige anskaffelser. Loven gir innkjøpere stort rom til å stille krav om sertifisert miljøledelse, slik som Miljøfyrtårn-sertifisering.
Foto: Roboflow Universe.
Nylig vedtok Stortinget endringer i lov om offentlige anskaffelser. Endringene gjør det enda tydeligere at offentlige innkjøp skal bidra til grønn omstilling. Bærekraftig ressursbruk blir del av lovens formål, og klima- og miljøhensyn skal ivaretas i alle anskaffelser.
Politikkens retning er ikke til å misforstå:
– Når det stilles krav, utløser det også endring (…). Vi ønsker mer og raskere grønn omstilling. Da må vi stille krav om det, sa næringsminister Cecilie Myrseth under Stortingsdebatten om lovendringene.
Når loven trer i kraft 1. juli, vil alle offentlige oppdragsgivere forventes å ha strategi og rutiner for å ivareta miljøhensyn i anskaffelsene. Offentlige virksomheter som er Miljøfyrtårn-sertifisert, innfrir allerede denne forventningen.
Stor mulighet til å kreve sertifisert miljøledelse
Forskrift om offentlige anskaffelser sier eksplisitt at oppdragsgivere kan kreve at leverandører har sertifisert miljøledelse, og sidestiller Miljøfyrtårn-sertifisering, ISO14001 og EMAS som er EUs egen ordning for tredjepartssertifisert miljøledelse. Sidestillingen følger direkte av EU-direktiv om offentlige anskaffelser.
Innkjøpere har stort rom til å utvise innkjøpsfaglig skjønn når de ber om sertifisert miljøledelse, og mange offentlige innkjøpere har dette som et standard kvalifikasjonskrav.
Anskaffelsesadvokater har ikke funnet at kvalifikasjonskrav om miljøledelse er blitt avvist i norsk rett eller i EU. Tvert imot har de slått fast at et krav om miljøsertifisering ofte er forholdsmessig og relevant, og Stortinget har påpekt at god miljøledelse hos leverandøren i de fleste tilfeller påvirker miljøpåvirkningen til det som leveres.
Skal ivareta små og mellomstore bedrifter
Lovendringene skal gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i anbud.
Utfordringen for mindre bedrifter er ikke miljøkrav i seg selv, men den store variasjonen i hvordan slike krav stilles. Mange opplever at det er lite forutsigbart hvilke miljøtiltak som gir uttelling i anbud. Standarder som Miljøfyrtårn skaper forutsigbarhet for markedet, og bidrar dermed til forenkling for leverandørene.
Standarder forenkler
Stortinget har vedtatt at det kan innføres standard minimumskrav for miljøhensyn i offentlige anbud. Stortingsflertallet fremhevet tredjepartssertifiseringer som et mulig minimumskrav i enkelte bransjer.
Hvis innkjøpere konsekvent etterspør sertifiseringer som Miljøfyrtårn, kan leverandørene være trygge på at sertifisering er en god investering. Å sette sertifisering som vilkår i kontrakten er et godt virkemiddel hvis få eller ingen leverandører er miljøsertifisert. Det gjør det enklere særlig for små bedrifter som da kan investere i sertifisering etter at kontrakten er inngått.
Tredjepartssertifiseringer er også forenklende for innkjøpere ettersom en nøytral aktør har kvalitetssikret miljøledelsessystemet. Innkjøper slipper dermed å vurdere ulike beskrivelser fra leverandørene.
Lovendringene forplikter innkjøperne
Endringene i anskaffelsesloven styrker altså innkjøpernes plikt til å ivareta miljø og klima i anskaffelsene, blant annet ved å ta bærekraft inn i selve formålet med anskaffelsesloven. Det gjør det enda mer relevant å forvente at leverandøren er sertifisert med Miljøfyrtårn eller tilsvarende anerkjent sertifisering for miljøledelse.
Miljøfyrtårn-sertifiserte leverandører har ikke bare et av de mest etterspurte sertifikatene i offentlige anbud. De kan også dokumentere miljøtiltak som er vesentlige for virksomhetens aktiviteter og er dermed godt rustet til å dokumentere miljøeffekten av ytelsene de leverer.
Her kan du lese mer om Miljøfyrtårn-sertifisering som dokumentasjon i anbud:
For innkjøpere: Innkjøper | Stiftelsen Miljøfyrtårn
For leverandører: Leverandør | Stiftelsen Miljøfyrtårn
