Miljøfyrtårn og SINTEF Digital gjør bærekraftig KI mer praktisk for virksomheter
Kunstig intelligens (KI) tas i bruk i full fart, men mange virksomheter mangler god informasjon om miljøpåvirkningen og hva de bør prioritere. SINTEF Digital og Miljøfyrtårn har derfor utviklet konkrete forslag til mål og tiltak for sertifiserte virksomheter. Forslagene ligger nå i bærekraftsverktøyet LUMA og skal gjøre det lettere å jobbe systematisk med mer ressurseffektiv KI uten at du må bygge avanserte målesystemer fra dag én.
KI gir nye muligheter i alt fra kundeservice til programmering og tekstprosessering. Samtidig har KI en bakside som ofte er vanskelig å få tak på i praksis. Bruken av KI bidrar til å øke energibruken fra digitale tjenester og produkter.
Erik Johannes Husom i SINTEF Digital beskriver situasjonen slik:
– Mange virksomheter er fortsatt i eksperimenteringsmodus og bruker KI ganske fritt. Uten å tenke så mye på miljøpåvirkningen eller hvorvidt man får en målbar verdiskapende effekt.
Det er utgangspunktet for samarbeidet mellom SINTEF Digital og Miljøfyrtårn. Sammen har de utviklet konkrete forslag til mål og tiltak for å gjøre KI-bruken i virksomheter mer bærekraftig.
Husom er forsker i SINTEF Digital og jobber i gruppen Trustworthy Green IoT Software og har kompetanse innen anvendt maskinlæring, forklarbar KI og bærekraftig KI. Han er opptatt av å gjøre forskningen på miljøpåvirkningen fra KI lett tilgjengelig og anvendelig.
Er du usikker på hvor du skal starte? Her finner du et lite utvalg av tips for å komme i gang:
Slik kan du jobbe i praksis med bærekraftig bruk av KI
1) Still miljøkrav ved innkjøp av KI-tjenester
Mange virksomheter kjøper KI-funksjonalitet som del av en større programvare eller som egne tjenester. Innkjøp er et viktig styringspunkt.
2) Vurder om KI er nødvendig før dere bygger eller kjøper
KI blir lett et standardsvar. Vurder alltid om KI er nødvendig før dere bygger eller kjøper en løsning. Ofte kan enklere metoder gi samme nytte med lavere ressursbruk.
3) Gi ansatte enkel opplæring i mer ressurseffektiv KI-bruk
Når KI brukes i mange små oppgaver, er det ofte de daglige valgene som avgjør retning og omfang.
Det er krevende for virksomheter å måle «alt» riktig. Husom påpeker at det viktigste er å starte med det dere kan måle og bygge videre på det.
– Mål det dere faktisk kan måle, og ta bevisste valg om modell, bruk og drift, avslutter han.
Flere tips i LUMA
Alle forslagene kan du finne i Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy LUMA. Her får virksomheter støtte til å sette mål og følge opp tiltak over tid.
Stine Vintervoll, seniorrådgiver i Miljøfyrtårn, har samarbeidet med Husom i utviklingen av mål og tiltak.
Til vanlig har hun ansvaret for Miljøfyrtårns sertifiseringskriterier for IT-bransjen. Hun er også styremedlem i tankesmien GoForIT som jobber for en mer bærekraftig bruk og utvikling av teknologi.
– LUMA er det perfekte stedet for å kommunisere mål og tiltak på en enkel måte. Vi lukker rett og slett gapet mellom ny forskning og arbeidshverdagen til virksomheter over hele landet.
Vintervoll forteller at virksomheter kort tid etter lansering har valgt å jobbe med målene og tiltakene.
– Det sier noe om interessen, og at forslagene treffer modenhetsnivået blant virksomheter i Norge.
Rundt 2500 virksomheter har fått tilgang til målene og tiltakene fra SINTEF i LUMA.
Innholdet er særlig relevant for sektorene informasjonsteknologi, bygg og anlegg, varehandel, eiendom, transport og faglig/vitenskapelig/teknisk tjenesteyting.
Vil du gjøre KI-bruken mer ressurseffektiv i praksis?
