Virksomheten skal: (1) ha et system for å måle matsvinn, (2) sette seg mål for reduksjon av matsvinn, (3) beskrive hvilke tiltak som er gjennomført for å redusere matsvinnet.

Presisering

Virksomheten avgjør selv hvilken/hvilke metode(r) de vil bruke for å måle matsvinn. Se Veileder for kartlegging av matsvinn i matindustrien for en beskrivelse av ulike målemetoder. Det skal være mulig å skille mellom nyttbart matavfall (matsvinn) og ikke nyttbart matavfall, og man skal kunne finne ut hvor i produksjonen matsvinnet oppstår. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å bruke ulike målemetoder for ulike produksjonsledd.

Dersom matsvinn er et vesentlig miljøaspekt i virksomheten, skal det gjennomføres kontinuerlige målinger av matsvinnet for å kartlegge årlig matsvinn. Flere målemetoder kan gjerne kombineres, for eksempel ved å gjennomføre enkle målinger kontinuerlig, og mer detaljerte målinger i kortere, representative perioder.

Årlig mengde matsvinn skal rapporteres i klima- og miljørapporten. Basert på målingene skal virksomheten sette seg mål for matsvinnreduksjon, og gjennomføre tiltak for å nå målene. For å identifisere tiltak som gir best effekt, bør matsvinnkartleggingen være detaljert nok til å identifisere hvor i produksjonen det oppstår mest matsvinn, hva slags matsvinn det er mest av, og hva som er hovedårsakene til at matsvinnet oppstår. Tiltak rettet mot disse områdene vil ha størst effekt. 

Dokumentasjon

Virksomheten skal beskrive hvilke ledd i produksjonen det kan oppstå matsvinn, og hvilken/hvilke målemetode(r) de skal bruke for å måle matsvinn fra alle produksjonsledd virksomheten har ansvar for. Kontinuerlig måling av matsvinn skal være innført ved førstegangssertifisering, eventuelt skal det foreligge en forpliktende plan for når og hvordan målinger skal gjennomføres.  

Ved resertifisering skal virksomheten kunne dokumentere:  

1. målt årlig mengde matsvinn 
2. mål for reduksjon av matsvinn 
3. gjennomførte tiltak for reduksjon av matsvinn 

Dersom virksomheten kan dokumentere at den er tilsluttet bransjeavtalen om redusert matsvinn, er dette god nok dokumentasjon på at kriteriet er oppfylt.  

Bakgrunn

Definisjonen på matsvinn er: «Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.» Det vil si at mat produsert som menneskemat regnes som matsvinn dersom det brukes som dyrefôr. Likevel er produksjon av dyrefôr bedre utnyttelse av matsvinnet enn produksjon av biogass eller kompostering, som igjen er bedre utnyttelse enn forbrenning.  

I noen tilfeller er det er uklart om en ressurs regnes som nyttbar som menneskemat. Ressurser som nordmenn kulturelt betinget anser som mat, og ressurser som kan omsettes som mat på det norske markedet eller eksportmarkedet, regnes som nyttbare.  

Se Veileder for kartlegging av matsvinn i matindustrien, som er utviklet av NORSUS (tidligere Østfoldforskning) på oppdrag fra Matvett, for mer informasjon om matsvinn. Det finnes også en kortversjon av veilederen.   

Veiledning til sertifisør

Sertifisør skal kontrollere at målemetode er valgt og plan for gjennomføring av måling foreligger.

Ved resertifisering skal gjennomført måling dokumenteres og tiltak mot matsvinn beskrives under gjennomførte tiltak og i handlingsplanen i årlig klima- og miljørapport.

Prestasjonsindikator på matsvinn og total produksjon i tonn per år skal også være utfylt i klima- og miljørapporten.

Indikatorer

• Matsvinn (tonn per år)
• Total produksjon (tonn per år)

Virksomheten skal identifisere restprodukter fra produksjonen som ikke er matsvinn og vurdere (1) om mengden kan reduseres og (2) om det finnes alternative bruksområder for restproduktene for å unngå at det blir restavfall. Alternative mottakere skal kontaktes og vurderes aktivt.  

Presisering:  

Virksomheten skal identifisere hvilke vesentlige restprodukter som oppstår i sin produksjon, som ikke kan inngå direkte i annen matproduksjon og som heller ikke defineres som matsvinn. Deretter skal virksomheten beskrive hvordan de ulike restproduktene behandles, og vurdere om det finnes alternative mottakere eller bruksområder som holder ressursene på høyest mulig nivå i ressurspyramiden. Prioritert rekkefølge på behandling av restprodukter (lista er ikke uttømmende):  

1. Redusere mengden restprodukt (F.eks. mindre svinn, bedre utnyttelse av råvarene) 
2. Produksjon av dyrefôr
3. Produksjon av biogass, kompostering eller annen materialgjenvinning
4. Forbrenning som restavfall  

Dokumentasjon: 

En beskrivelse av hva slags restprodukter virksomheten har, og hvordan disse behandles. Dersom restproduktet i dag leveres som restavfall, og virksomheten ikke har funnet noen alternative bruksområder ved førstegangssertifisering, skal man beskrive i miljøkartleggingen hvilke alternative mottakere som har blitt kontaktet og hvilke metoder som skal vurderes i løpet av sertifiseringsperioden. 

Bakgrunn:  

Matsvinn er nyttbare deler av mat som kastes eller brukes til andre formål enn menneskemat. Restprodukter er i denne sammenhengen biprodukter eller avfall fra produksjonen som ikke kan inngå direkte i andre typer matproduksjon, og som heller ikke regnes som matsvinn. Dette kan for eksempel være ikke-nyttbare deler av råvarer eller uspiselige biprodukter fra produksjonen.  

Veiledning til sertifisør:  

Sertifisør skal etterspørre hva slags restprodukter virksomheten har, og hvordan disse behandles. Dersom restproduktet i dag leveres som restavfall, og virksomheten ikke har funnet noen alternative bruksområder ved førstegangssertifisering, skal virksomheten beskrive i miljøkartleggingen hvilke alternative mottakere som har blitt kontaktet og hvilke metoder som skal vurderes i løpet av sertifiseringsperioden. 

Virksomheten skal ha skriftlige rutiner for optimalisering av emballasje. 

Presisering: 

Rutinene skal: 

• tydelig vise bruk av emballasje knyttet til transport, ompakking, oppbevaring, fremvisning, salg og eventuell innpakning av produktene 
• vise en handlingsplan for optimalisering av emballasjebruken 
• gjelde både intern bruk av emballasje i virksomheten, og leverandørkjedens oppstrøms og nedstrøms emballasjebruk 
• omhandle mengde og type materialer som brukes til emballasje 
• revideres årlig 
• være i tråd med virksomhetens øvrige miljøpolicy. For enkeltstående virksomheter vil dette være kriterium #1945. For virksomheter knyttet til et hovedkontor vil dette hovedsakelig være knyttet til kriterium #2131 

Bakgrunn: 

Avfallsforskriften og Emballasjedirektivet. 

Dokumentasjon: 

• Skriftlige rutiner som viser:

1. 1. Krav til optimalisering av emballasje. 
   2. Hvordan det stilles krav til eventuelle leverandører. 
   3. Hvor ofte rutinene gjennomgås og eventuelt oppdateres. 

• Handlingsplan
• Eksempel på hvordan virksomheten implementerer rutinene med tilhørende handlingsplan.

Annet 

Emballasjeoptimalisering kan ha en rekke former. Det kan være reduksjon av emballasje, design for gjenvinning, bruk av nye materialer m.m. Ved produksjon og salg av mat- og drikkevarer er også emballering for økt holdbarhet og mindre matsvinn et vesentlig poeng.  

Veiledning til sertifisør:  

Dokumentasjon: 

• Skriftlige rutiner som viser:

1. 1. Krav til optimalisering av emballasje. 
   2. Hvordan det stilles krav til eventuelle leverandører. 
   3. Hvor ofte rutinene gjennomgås og eventuelt oppdateres. 

• Handlingsplan
• Eksempel på hvordan virksomheten implementerer rutinene med tilhørende handlingsplan.

Virksomheten skal ha rutiner for optimalisering av energiforbruket til produksjon. Eventuell overskuddsvarme fra produksjon skal utnyttes hvis mulig.  

Presisering

Kriteriet gjelder energien som brukes i produksjonen fra alle energikilder. Vurderingen kan inneholde både tiltak for å redusere energiforbruket, og tiltak for å bytte til mindre miljøskadelige energikilder dersom det er mulig. 

Dokumentasjon

Skriftlige rutiner for hvordan energiforbruket til produksjonen optimaliseres. Virksomheten skal også beskrive om eventuell overskuddsvarme fra produksjonen utnyttes. 

Veiledning til sertifisør

Dokumentasjon: 

Skriftlige rutiner for hvordan energiforbruket til produksjonen optimaliseres. Virksomheten skal også beskrive om eventuell overskuddsvarme fra produksjonen utnyttes. 

Vannforbruket skal måles månedlig eller oftere. Det skal også beskrives hvilke tiltak som gjøres for å redusere forbruket.

Presisering

Vannforbruket skal måles regelmessig og minst en gang i måneden. Tilhørende indikatorer i den årlige klima- og miljørapporten skal fylles ut. 

Virksomheten skal videre beskrive hvilke vannbesparende tiltak de gjennomfører. Det kan for eksempel være tiltak knyttet til rengjøring, matlaging, oppvask, tekstilvask, bad/basseng eller andre vannkrevende prosesser.  

Dokumentasjon

Utfylt indikator på vannforbruk i klima- og miljørapporten. I tillegg skal det beskrives hvilke tiltak som er planlagt eller iverksatt for å redusere vannforbruket. 

Veiledning til sertifisør

Sertifisør kontrollerer om virksomheten måler vannforbruket sitt og at indikatoren på årlig vannforbruk er fylt ut i klima- og miljørapporten. Videre skal sertifisør kontrollere muntlig hvilke vannbesparende tiltak som er iverksatt.  

Indikatorer

• Vannforbruk i liter eller m3 per år 

Virksomheten skal ha en plan for kartlegging av miljøbelastningen til sine produkter og råvarer. Basert på kartleggingen skal virksomheten aktivt søke etter, og supplere eller erstatte produkter og råvarer med tilsvarende produkter/råvarer som har mindre negativ miljøbelastning. 

Presisering

Kriteriet omfatter alle råvarer virksomheten kjøper inn til bruk i produksjonen, og eventuelt ferdige produkter til videresalg. Virksomheten kan gjøre en vesentlighetsvurdering og beslutte en prioriteringsrekkefølge. Prioriteringen bør gjøres basert på innkjøpsvolumet av hver enkelt råvare og antatt miljøpåvirkning. Ved førstegangssertifisering skal prioriteringsrekkefølgen og en plan for kartlegging være fastsatt, men alle produkter og råvarer må ikke være kartlagt ennå.  

Virksomheten skal også utarbeide en rutine eller plan for hvordan de aktivt skal søke etter produkter med mindre negativ miljøbelastning for å erstatte og/eller supplere produkter med negativ miljøpåvirkning. Dette kan gjøres på flere måter avhengig av hva man produserer. Det kan både være tiltak som reduserer miljøpåvirkningen fra produkter som produseres i dag, og tiltak for å utvikle nye produkter med mindre negativ miljøpåvirkning.  

Eksempler på hva man kan se etter for å vurdere miljøbelastningen til produkter og råvarer:  

• Tredjeparts miljømerkede produkter (anerkjente merkeordninger) 
• Sporbarhet gjennom hele verdikjeden  
• Tester, artikler og annen tredjeparts informasjon 
• Egne tester og undersøkelser  

Dokumentasjon

• Oversikt over kartlagte produkter og råvarer og/eller en plan for når og hvordan kartleggingen skal gjennomføres.  
• Rutine eller plan for å søke etter alternative produkter med mindre miljøbelastning. Omfanget skal stå i rimelig forhold til virksomhetens størrelse og produktene og råvarenes antatte miljøpåvirkning. Dette kan inngå i virksomhetens innkjøpsveileder.  
• Beskrivelse av hva arbeidet konkret har ført til.  

Ved resertifisering skal virksomheten i tillegg vise en oversikt over produkter og råvarer som er kartlagt siden forrige sertifisering, og gjennomførte tiltak i forrige sertifiseringsperiode.  

Bakgrunn

Matproduksjon står for omtrent en fjerdedel av klimagassutslippene globalt, og har også betydelig miljøpåvirkning på andre områder som tap av biologisk mangfold, forurensning, vannforbruk og dyrevelferd. Den største klima- og miljøpåvirkningen fra mat kommer fra hva slags råvarer som benyttes og hvordan disse er produsert. Næringsmiddelindustrien kan derfor bidra til å redusere miljøpåvirkningen fra produktene de selger ved å prioritere leverandører som tar miljøansvar og ved å bruke mer råvarer med lavt miljøavtrykk. Å kartlegge produktene og leverandørene som brukes i dag er vesentlig for å identifisere hvilke områder det vil ha størst effekt å iverksette tiltak.  

Annet

Det kan være nyttig å gjøre en vurdering av hvor en kartlegging har mest effekt. Bruk gjerne en risikobasert tilnærming som vurderer produktet i seg selv og/eller råvarene som brukes i produksjonen. Det anbefales å starte kartleggingen med viktige produkter (basert på salgsvolum og/eller omsetning), og produkter man vet med rimelig sikkerhet det er knyttet stor risiko til i produksjonsland. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger anbefales som metode for dette arbeidet. Miljøfyrtårn har også samlet en liste over spørsmål som kan være nyttig i en slik prosess. 

Veiledning til sertifisør

Dokumentasjon:  

• Oversikt over kartlagte produkter og råvarer og/eller en plan for når og hvordan kartleggingen skal gjennomføres.  
• Rutine og plan for å søke etter alternative produkter med mindre miljøbelastning. Omfanget skal stå i rimelig forhold til virksomhetens størrelse og produktene og råvarenes antatte miljøpåvirkning. Dette kan inngå i virksomhetens innkjøpsveileder.  
• Beskrivelse av hva arbeidet konkret har ført til.  

Ved resertifisering skal virksomheten i tillegg vise en oversikt over produkter og råvarer som er kartlagt siden forrige sertifisering, og gjennomførte tiltak i forrige sertifiseringsperiode.  

Indikatorer

• Antall økologiske produkter til videresalg 

• Antall produkter med annen tredjeparts miljømerking til videresalg 

• Totalt antall produkter til videresalg  

• Andel økologiske råstoffer brukt i produksjonen (i prosent) 

   

Hjelpemidler

• Liste over nyttige spørsmål i kartleggingsprosessen  
• Miljøtips  

Virksomheten skal ha en plan for kartlegging av sosial bærekraft i oppstrøms verdikjede. Basert på kartleggingen skal virksomheten iverksette tiltak for økt sosial bærekraft i verdikjeden. 

Presisering

Gjelder virksomheter som produserer og/eller importerer produkter fra land utenfor Norge til videresalg eller som råvarer til egen produksjon. 

Virksomheten skal på sertifiseringspunktet ha en plan med konkrete tiltak som viser: 

• Hvordan det jobbes med kartlegging av verdikjeden. 
• Hvordan det jobbes med tiltak og forbedringer for økt sosial bærekraft i verdikjeden. Tiltakene og forbedringene kan implementeres internt og/eller eksternt. 

Produkter som er produsert i risikoland* med tanke på brudd på miljø- og arbeidsmiljølovgivning og menneskerettigheter skal prioriteres. 

Kartlagte leverandører kan befinne seg på ulike nivå i produktenes verdikjede, men bør som et minimum inkludere siste produksjonsledd. 

Virksomheten skal ved resertifisering vise til: 

• Oversikt over kartlagte leverandører, med markering av de som er kartlagt siden forrige sertifisering. 
• Status på iverksatte tiltak, og oversikt over nye tiltak i handlingsplanen. 

Tiltak som planlegges og/eller iverksettes kan være rettet direkte eller indirekte mot verdikjede og/eller leverandør. 

Dokumentasjon

Ved førstegangssertifisering: 

• Handlingsplan med tiltak 

Ved resertifisering: 

• En oversikt over kartlagte leverandører, med markering av de som er kartlagt siden forrige sertifisering. 
• Status på iverksatte tiltak, og oversikt over nye tiltak i handlingsplanen. 

Dersom virksomheten oppfyller dokumentasjonskravene for medlemskap i Etisk Handel Norge, Sedex, BSCI (amfori), Ethical Trading Initiative UK (ETI) eller tilsvarende organisasjon som har til formål å implementere en systematisk tilnærming til innkjøp, er det tilfredsstillende dokumentasjon. Dokumentert implementering av prinsippene i ISO 20400 Bærekraftige innkjøp, er også tilfredsstillende dokumentasjon. 

Bakgrunn

For å kunne kommunisere, samarbeide og gjennomføre prosjekter og tiltak som gjør produksjon/tilvirkning av produktene mer bærekraftig, er det viktig å vite hvordan verdikjeden ser ut. Det være seg sosiale og klima- og miljømessige prosjekter og tiltak. Forbedringstiltak begynner gjerne i egen virksomhet. Ofte kan tiltak som gjøres internt i virksomheten gi gode ringvirkninger i leverandørkjeden og utgjøre god prioritering av ressurser. Eksempel: ved å omstrukturere slik at en kan bestille varer noe tidligere eller tillate noe lenger leveringstid, lettes presset på leverandørkjeden. Det betyr igjen mindre behov for overtid, mindre risiko for feilproduksjon og større sannsynlighet for punktlig levering. 

OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. 

Annet

Det kan være nyttig å gjøre en vurdering av hvor en kartlegging har mest effekt. Bruk gjerne en risikobasert tilnærming som vurderer produktet i seg selv og/eller materialene det består av. Det anbefales å starte kartleggingen med viktige produkter (basert på salgsvolum og/eller omsetning), og produkter man vet med rimelig sikkerhet det er knyttet stor risiko til i produksjonsland. Eventuelt egne merkevarer bør prioriteres ved første kartlegging. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger anbefales som metode for dette arbeidet. Miljøfyrtårn har også samlet en liste over spørsmål som kan være nyttig i en slik prosess. 

Andre ressurser: 

CATO Institute – Human Freedom Index 

FN – Salient Human Rights Issues 

Yale Universtiy – Environmental Performance Index (EPI) 

*- Anbefaler å bruke International Trade Union Confederation (ITUC) Global Rights Index for identifisering av risikoland, eller tilsvarende. 

Veiledning til sertifisør:  

Dokumentasjon: 

Ved førstegangssertifisering: Handlingsplan med tiltak som viser: 

• Hvordan det jobbes med kartlegging av verdikjeden. 
• Hvordan det jobbes med tiltak og forbedringer for økt sosial bærekraft i verdikjeden.  

Ved resertifisering: 

• En oversikt over kartlagte leverandører, med markering av de som er kartlagt siden forrige sertifisering. 
• Status på iverksatte tiltak, og oversikt over nye tiltak i handlingsplanen. 

Dersom virksomheten oppfyller dokumentasjonskravene for medlemskap i Etisk Handel Norge, Sedex, BSCI (amfori), Ethical Trading Initiative UK (ETI) eller tilsvarende organisasjon som har til formål å implementere en systematisk tilnærming til innkjøp, er det tilfredsstillende dokumentasjon. Dokumentert implementering av prinsippene i ISO 20400 Bærekraftige innkjøp, er også tilfredsstillende dokumentasjon. 

Indikatorer: 

• Antall fairtrade-produkter til videresalg 
• Antall produkter med annen tredjeparts miljømerking til videresalg 
• Totalt antall produkter til videresalg 

Virksomheten skal ha oversikt over sitt kjemikalieforbruk og kjemikaliebruken skal dokumenteres regelmessig (minst årlig). Bruken av miljø- eller helsefarlige kjemikalier skal reduseres mest mulig. Alle kjemikalier/produkter skal være vurdert iht. substitusjonsplikten i produktkontrollovens § 3a. 

Presisering

Enhver virksomhet har et ansvar for å forebygge skadevirkninger fra kjemikalier/produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Dette inkluderer bruk av kjemikalier i virksomhetens drift så vel som bruk av kjemikalier som komponent i et sluttprodukt virksomheten fremstiller. 

For å kunne oppfylle dette ansvaret må virksomheten ha en oversikt over hvilke kjemikalier/produkter som brukes og hvor mye. Målet skal være å redusere bruken av farlige kjemikalier/produkter mest mulig. Med en god oversikt over samtlige kjemikalier og produkter er det også lettere å kartlegge behovet for bruken av stoffene, og finne alternativer som er mindre skadelige. 

Substitusjonsplikten i produktkontrollovens § 3a er en generell forebyggende strategi for å redusere risikoen forbundet med bruk av kjemikalier/produkter i samfunnet. Substitusjonsplikten gjelder for alle virksomheter som bruker kjemikalier/produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, både produksjonsvirksomheter og tjenesteytende virksomheter, og både i privat og offentlig sektor. 

Les mer om subsitusjonsvurderinger i vår detaljerte veiledning. Her finner du også maler som kan brukes til å substitusjonsvurdere kjemikalier. 

NB! Dersom virksomheten ikke bruker eller fremstiller kjemikaliene selv, men kun videreselger disse, er det tilstrekkelig at virksomheten etterspør substitusjonsvurderingen fra importør/grossist. 

Dokumentasjon

Virksomheten skal ha en skriftlig oversikt over samtlige farlige kjemikalier/produkter som brukes og/eller fremstilles, og alle stoffene skal være vurdert iht. § 3a i produktkontrolloven. Ved videresalg av kjemikalier/produkter skal virksomheten dokumentere at leverandør har substitusjonsvurdert disse. 

Det skal også lages en skriftlig rutine for hvordan substitusjonsvurderinger gjennomføres. Denne rutinen skal beskrive hvem som er ansvarlig for innkjøp av kjemikalier/produkter, når vurderingene foretas og av hvem samt med hvilken metode (f.eks. med hjelp av software eller manuelt osv.). 

Veiledning til sertifisør

Sertifisør skal sjekke at virksomheten har skriftlig oversikt over kjemikaliene som brukes eller omsettes. Det skal være gjennomført substitusjonsvurderinger for kjemikalier som brukes/fremstilles, og virksomheten skal ha en skriftlig rutine for hvordan vurderingene utføres, og når og av hvem. Dokumentasjon er enten utfylt mal til Miljøfyrtårn (eller tilsvarende), eller at virksomheten viser i elektronisk stoffkartotek hvorvidt og hvordan substitusjonsvurderinger er gjennomført. For virksomheter som videreselger kjemikalier/produkter kan dokumentasjonen være bekreftelse fra leverandør. 

Indikator

• Forbruk av kjemikalier (liter per år) 

Virksomheten skal ha skriftlige rutiner for optimalisering av varetransport. 

Presisering

Rutinene skal vise hvordan virksomheten jobber for å redusere sin miljø- og klimabelastning knyttet til transport. 

• Gjelder både virksomheter med egne transportløsninger og virksomheter som kjøper transporttjenester. 
• Gjelder både varer som går inn og ut fra virksomheten. 
• Gjelder leveringer til kunde/forbruker og frakt av returvarer. 
• Gjelder både internasjonal oversjøtransport og norsk innenlands transport. 
• Gjelder alle forsendelser som er aktuelle for virksomheten, fra container og bulk til servicepakke, brevpakke osv. En vesentlighetsvurdering kan brukes, om hensiktsmessig. 
• Rutinen kan omhandle transportmetode, transportlengde, hyppighet, fyllingsgrad og andre områder. 
• Rutinene skal oppdateres årlig. 

Dokumentasjon

Skriftlige rutiner som viser:

1. Krav til optimalisering av transport. 
2. Hvordan det stilles krav til eventuelle leverandører.
3. Hvor ofte rutinene gjennomgås og eventuelt oppdateres. 

Eksempel på hvordan virksomheten implementerer rutinene.

Bakgrunn

Transport bidrar til nesten 30 % av globalt utslipp av klimagasser. Transport utgjør altså en vesentlig del av kostnader, utslipp av klimagasser og lokale miljøutfordringer knyttet til handel. Mer effektiv og smartere transport, i tillegg til overgang til transportmetoder med mindre utslipp av klimagasser er viktige tiltak. 

Annet

• Transportmetode, transportlengde, hyppighet, fyllingsgrad kan være aktuelle områder. 
• Stikkord til tips: Samlasting, slow steaming, ledetid, kortreist, type kjøretøy, miljøledelse osv. 

Veiledning til sertifisør

Dokumentasjon:

Skriftlige rutiner som viser:

1. Krav til optimalisering av transport. 
2. Hvordan det stilles krav til eventuelle leverandører. 
3. Hvor ofte rutinene gjennomgås og eventuelt oppdateres. 

Eksempel på hvordan virksomheten implementerer rutinene.

Virksomheten skal ha rutiner for måling og kontroll av de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene som for eksempel støy, vibrasjoner, støv, kjemikalier, gass, og røyk. 

Presisering

Virksomhetene skal gjennom risikovurdering og kartlegging avdekke om hva som er de mest vesentlige arbeidsmiljøfaktorene og hvor det trengs rutiner for måling og oppfølging. Kriteriet er hjemlet i flere forskrifter, for eksempel:  

• Arbeidsmiljøloven §4-4 
• Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 
• Forskrift om utførelse av arbeid  
• Arbeidsplassforskriften  

Dokumentasjon 

Beskrivelse av hvilke fysiske arbeidsmiljøfaktorer som er vesentlige i virksomheten, og skriftlige rutiner for måling og oppfølging av disse. 

Veiledning til sertifisør:  

Dokumentasjon:  

Beskrivelse av hvilke fysiske arbeidsmiljøfaktorer som er vesentlige i virksomheten, og skriftlige rutiner for måling og oppfølging av disse. 

Virksomheten skal ha bedriftshelsetjeneste i henhold til FOR 2011-12-06 nr 1355: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, §13-1. Bedriftshelsetjenesten skal være godkjent i henhold til FOR-2011-12-06-1360, Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger), kap.2. 

Presisering

Kriteriet gjelder bransjene som er pålagt bedriftshelsetjeneste. Se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 for oversikt over hvilke bransjer dette gjelder.  

Dokumentasjon

Beskrivelse av hva slags medlemskap som er inngått med bedriftshelsetjeneste og hvilke tjenester som inngår. Virksomheten skal også beskrive hvordan bedriftshelsetjenesten benyttes aktivt for å ivareta helsen til de ansatte. 

Veiledning til sertifisør

Dokumentasjon:  

Beskrivelse av hva slags medlemskap som er inngått med bedriftshelsetjeneste og hvilke tjenester som inngår. Virksomheten skal også beskrive hvordan bedriftshelsetjenesten benyttes aktivt for å ivareta helsen til de ansatte. 

Virksomheten skal ha innført arbeidsrullering eller en annen form for organisering som sikrer at arbeidsoppgavene blir så varierte som mulig. De ansatte skal kunne medvirke til hvordan arbeidet organiseres. 

Presisering  

Hvor mye variasjon som er mulig varierer selvsagt mellom ulike virksomheter og stillinger. Dersom det ikke er mulig med arbeidsrullering eller andre tiltak som gir nok variasjon i arbeidsoppgavene, må det legges inn mulighet for hvile. Se Arbeidstilsynets temaside om ensformig arbeid for mer informasjon.  

Det varierer også hvor stor mulighet de ansatte har til å påvirke egen arbeidssituasjon, men det er viktig at de ansatte kan komme med innspill og at innspillene blir hørt. Eksempler på områder der de ansatte bør bli hørt er hvordan en arbeidsrullering kan gjennomføres, hvor lenge det er forsvarlig å jobbe med en oppgave før det trengs variasjon, hvordan arbeidsoppgaver kan gjøres mer effektivt eller mindre belastende, og hvordan en eventuell turnusordning settes opp.  

Dokumentasjon

En beskrivelse av hvordan virksomheten sikrer variasjon i arbeidsoppgavene, og hvordan de ansatte involveres i organiseringen av arbeidet.  

Bakgrunn

I næringsmiddelindustrien er ensformig arbeid og liten mulighet til å påvirke arbeidsoppgavene identifisert som betydelige risikofaktorer for arbeidsmiljøet. Det varierer selvsagt hvor mye medbestemmelse det er mulig å gi, men noen enkle grep kan gi økt sikkerhet og motivasjon på jobb.  

Ensformig arbeid er belastende både fysisk og psykisk. Ensformig, manuelt arbeid gir høy risiko for muskel- og skjelettplager. Ensformig arbeid uten utfordringer kan også bli kjedelig og svekke de ansattes motivasjon og konsentrasjon. Dersom arbeidet medfører risiko, kan ukonsentrerte ansatte også utgjøre en sikkerhetsrisiko.  

Muligheten til medbestemmelse over egen arbeidssituasjon øker motivasjonen og trivselen, og er med på å ansvarliggjøre de ansatte. Det er også nyttig for arbeidsgiver å lytte til de ansattes kunnskap og erfaringer med hvordan arbeidsprosesser kan gjøres mer effektive eller sikrere.  

Se verktøyet En bra dag på jobb fra Stami for mer informasjon om arbeidsmiljørisikoer og tiltak i næringsmiddelindustrien. Verktøyet er utarbeidet for kjøtt- og fiskeindustrien, men mye av innholdet er generelt og kan også være nyttig for andre industrier.  

Veiledning til sertifisør

Dokumentasjon: 

En beskrivelse av hvordan virksomheten sikrer variasjon i arbeidsoppgavene, og hvordan de ansatte involveres i organiseringen av arbeidet.  

Virksomheten skal informere Miljøfyrtårn ved alvorlige avvik fra offentlig tilsynsmyndighet som er relatert til arbeidsmiljø og/eller ytre miljø. Rapport fra tilsynsmyndighet skal dokumenteres. 

Eksempler på tilsynsmyndighet

• Miljødirektoratet
• Arbeidstilsynet
• Fylkesmannen
• Mattilsynet etc.

Eksempel på alvorlige avvik kan f.eks. være:

• ulovlig utslipp
• fraværende eller svært mangelfullt internkontrollsystem
• bruk eller salg av forbudte kjemikalier
• avfallslagring eller behandling av farlig avfall

Tilsynsrapport skal lastes opp i miljøkartleggingen. 

Veiledning til sertifisør  

Sertifisør skal undersøke om det har vært tilsyn i sertifiseringsperioden og om det ble gitt alvorlige avvik. Sertifisør sjekker at tilsynsrapport foreligger samt frist for lukking av avvik, og om Miljøfyrtårn har blitt varslet. Dersom Miljøfyrtårn ikke tidligere er blitt varslet, må godkjenning av virksomheten avvente vurdering hos Miljøfyrtårn. Be eventuelt om utsettelse av sertifikatet i påvente av tilbakemelding. 

• Matsvinn: Tonn per pr
  
  
• Total produksjon: Tonn per år
  
  
• Vannforbruk: Liter eller m3 per år 
  
  
• Forbruk av kjemikalier per år: Liter per år 
  
  
• Antall økologiske produkter til videresalg: Tall
  
  
• Antall fairtrade-produkter til videresalg: Tall
  
  
• Antall produkter med annen tredjeparts miljømerking til videresalg: Tall
  
  
• Totalt antall produkter til videresalg : Tall
  
  
• Andel økologiske råstoffer brukt i produksjonen: Prosent