Stikkord: Statsbudsjett

Kommentarer til statsbudsjettet 2023

Våre kommentarer til:

Statsbudsjettet for 2023

Torsdag 6. oktober la regjeringen frem forslaget til statsbudsjett for 2023. Her er Miljøfyrtårns kommentarer til budsjettet.

For første gang ble det lagt frem et eget klimastyringsverktøy med statsbudsjettet. Verktøyet, også kalt «Grønn bok», skal være et rammeverk for alle departementenes klimastyring. Det inneholder en statusrapport og en plan for videre utslippsreduksjoner.  Dette er et viktig grep fra regjeringen, selv om det må forbedres for å kunne fungere som et førende verktøy på tvers av departementene. 

Glad for tydelig tale fra Nærings- og fiskeridepartementet …

Det er tydelig at klima og miljø nå er prioritert i flere av departementenes budsjetter. «I 2030 skal Norge ha gjennomført betydelige kutt i klimagassutslippene.» Slik åpner budsjettforslaget under Nærings- og fiskeridepartementet. Miljøfyrtårn er glad for tydelig tale fra departementet. I praksis betyr det at bedrifter fremover må vise at de bidrar på veien til lavutslippssamfunnet for å få offentlig støtte til utviklingsprosjekter.

… men savner satsing på grønn omstilling blant de mindre bedriftene

Nær halvparten av ansatte i norsk næringsliv jobber i en liten eller mellomstor bedrift, og deres arbeidsplasser er avhengige av at bedriftene henger med i den grønne omstillingen. Miljøfyrtårn mener regjeringen må gjøre det lettere for mindre bedrifter å ta plass på veien mot lavutslippssamfunnet.

– Mange bedriftsledere har vilje til å sette i gang, men vet rett og slett ikke hvor de skal starte. Vi frykter et B-lag i norsk næringsliv der mange av de mindre bedriftene taper konkurransekraft fordi de ikke evner å henge med i den grønne omstillingen, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– En grønn satsing for små og mellomstore bedrifter bør blant annet inneholde lavterskel støtteordninger for de som ønsker å ta del i den grønne omstillingen. Støtte til å innføre klima- og miljøledelse kan være en praktisk inngang med stor effekt. Det hjelper næringslivet å komme i gang, fortsetter hun.


Miljøfyrtårn ber Stortinget reversere kutt til kommunene og stans av elbilfordeler

Budsjettforslaget er omtalt som et av de verste for el-bilsatsingen, som blant annet gjør det dyrere å investere i el-varebiler. Miljøfyrtårn mener det er for tidlig å kutte i fordelene, særlig for el-varebiler. Vi frykter at det ikke vil lønne seg å skifte til nullutslippskjøretøy for bedrifter med lave marginer.

Regjeringen foreslår også å avvikle Klimasatsordningen der kommuner har kunnet søke om midler til klimatiltak. Klimasats-midlene har særlig vært viktig for mindre kommuner, som blant annet har fått midler til å styrke samarbeidet med andre kommuner for å skaffe nødvendig klima-kompetanse, og inngå samarbeid for å redusere egne utslipp.

– Dette er bakvendt-politikk. Vi har lenge visst at det ville bli et stramt budsjett, men forventningene til klima-satsingen har vært høy. Det er veldig overraskende at regjeringen foreslår å kutte i to tiltak det er bred enighet om at gir stor positiv klima-effekt. Vi har ikke råd til å bremse den positive utviklingen i el-varebilmarkedet og i lokale klimasamarbeid og -tiltak nå, sier Ytreberg.


Legge til rette for klimaregnskap i nøringlivet

Klimaplanen som ble lagt fram sammen med statsbudsjettet, understreker at det er viktig at alle bedrifter, både store og små, har oversikt over klimagassutslipp fra både drift og verdikjede. 

Å ha oversikt over utslippene sine, er en forutsetning for å vite hvor skoen trykker og kunne redusere utslipp der det monner.  

Næringslivet, i likhet med offentlig sektor, bør bruke mest mulig ressurser på løsninger og tiltak for faktisk å redusere utslippene. Ikke på selve rapporteringen.  

Miljøfyrtårn mener det vil være en god investering å gjøre formler for beregning av klimagassutslipp – såkalte utslippsfaktorer – til et offentlig gode.  Vi anbefaler også å investere i brukervennlige verktøy for klimaregnskap. Her er Miljøfyrtårn den mest brukte aktøren, sier Ytreberg. 


Høye forventninger til grønne offentlige anskaffelser

Budsjettforslaget bekrefter det Næringsministeren tidligere har varslet: Et forslag om endring av regelverket for offentlige anskaffelser og en gjennomgang av veiledningen til innkjøpere.

Miljøfyrtårn ser frem til høringen, og er særlig spent på forslagene til minimumskrav til miljø. Vi håper den praktiske veiledningen til offentlige innkjøpere blir soleklar: Klima og miljø-hensyn må kobles direkte til «effektiv bruk av samfunnets ressurser», som er selve hovedmålet for regelverket for offentlige anskaffelser.

– Det bør for eksempel være et eksplisitt mål for offentlige innkjøpere å stimulere til grønn omstilling i næringslivet gjennom å premiere grønne leverandører. Det vil fremme sunn, grønn konkurranse. For eksempel bør krav om klimaregnskap og dokumenterte klima- og miljømål oftere rettes mot leverandøren, ikke bare prosjektet, og innkjøpere bør ha lav terskel for å stille krav om miljøledelse, sier Ytreberg.

– I dag opplever vi at mange er redde for å stille miljøkrav til leverandørene. Den praktiske veiledningen må tydelig vise at det er innenfor loven, avslutter hun.

Les mer