Grønnvasking på svartelista i 2026
Grønnvasking på svartelista i 2026
I år blir useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft forbudt. Det er godt nytt for Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter, og ikke mist for alle forbrukere!
Innskjerpelsen i reglene kommer fra EU-direktiv om forbrukervern i det grønne skiftet. Regelverket har som mål å slå ned på grønnvasking, og skal tre i kraft i alle EU-land innen 26. september 2026. Regelverket skal også innføres i Norge. Forslag til lov var på høring høsten 2025.
Forbyr useriøse sertifiseringer og løse påstander
Innskjerpelsene kommer blant annet i markedsføringsloven og i forskrift om urimelig handelspraksis – ofte referert til som «svartelista».
I praksis betyr det blant annet:
- Useriøse merker og sertifiseringer blir forbudt. Både miljø- og bærekraftsmerker og miljøsertifiseringer må enten være etablert av offentlig myndighet, eller leve opp til nye, strenge krav til en tredjepartssertifisering.
- Generelle bærekraftspåstander, slik som “grønn”, “bærekraftig”, “lavutslipp” og “miljøvennlig” blir forbudt. Påstander må være spesifikke og må kunne dokumenteres.
- Bilder og lyd som gir inntrykk av at et produkt eller en virksomhet er særlig bærekraftig, regnes også som bærekraftspåstander. Det kan være naturbilder, symboler, lyden av fuglekvitter eller en rislende bekk.
- Lovnader om framtidige miljøprestasjoner forbys, med mindre den næringsdrivende kan vise til helt konkrete planer for hvordan disse skal nås.
Miljøfyrtårn er godkjent bærekraftsmerke
Endringene i markedsføringsloven definerer Miljøfyrtårn-ordningen som et godkjent bærekraftsmerke basert på en sertifiseringsordning.
Dette er godt nytt for alle virksomheter som benytter seriøse sertifiseringer som Miljøfyrtårn!
– Vi er stolte av at Miljøfyrtårn-ordningen oppfyller EU-direktivets høye krav til et godkjent bærerkaftsmerke. Det betyr at nærmere 12 000 norske virksomheter kan fortsette å promotere Miljøfyrtårn-sertifiseringen sin, sier administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg.
Kravene til en godkjent sertifiseringsordning er blant annet at
- Sertifiseringskriteriene er utarbeidet i samråd med relevante eksperter.
- Ordningen har rutiner for å håndtere avvik og kan kalle tilbake sertifikatet.
- Sertifiseringen utføres av en tredjepart med strenge krav til kompetanse og uavhengighet, i henhold til internasjonale standarder.
Vil ligge et steg foran
Miljøfyrtårn har fulgt utviklingen av regelverket i Brussel de siste årene, og fikk rettet opp i uklarheter i et tidligere utkast til direktiv.
– Vi har hatt dette lovverket på radaren lenge. Vi endret markedsførings-materiellet vårt for et par år siden slik at det går tydelig fram at det er selve virksomheten som er sertifisert, fortsetter Ytreberg.
Ytreberg understreker at virksomheter må være bevisst på hvordan de markedsfører miljøtiltak og sertifisering. En Miljøfyrtårn-logo på et produkt kan være villedende for forbruker. For det er virksomheten, ikke produktet, som er Miljøfyrtårn-sertifisert.
Stiftelsen er opptatt av å veilede sertifiserte virksomheter til riktig bruk av Miljøfyrtårn-logo og god skikk innen markedsføring av miljø og bærekraft.
– Vi oppdaterer retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-logoen, og vi vil invitere til et webinarer om dette i løpet av året, sier Ytreberg. – Hvis kunder eller andre bedrifter ønsker mer informasjon eller veiledning fra oss, så må de ikke nøle med å ta kontakt, oppfordrer hun.
