Stikkord: Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn og SINTEF Digital gjør bærekraftig KI mer praktisk for virksomheter

Miljøfyrtårn og SINTEF Digital gjør bærekraftig KI mer praktisk for virksomheter 

Kunstig intelligens (KI) tas i bruk i full fart, men mange virksomheter mangler god informasjon om miljøpåvirkningen og hva de bør prioritere. SINTEF Digital og Miljøfyrtårn har derfor utviklet konkrete forslag til mål og tiltak for sertifiserte virksomheter. Forslagene ligger nå i bærekraftsverktøyet LUMA og skal gjøre det lettere å jobbe systematisk med mer ressurseffektiv KI uten at du må bygge avanserte målesystemer fra dag én. 

KI gir nye muligheter i alt fra kundeservice til programmering og tekstprosessering. Samtidig har KI en bakside som ofte er vanskelig å få tak på i praksis. Bruken av KI bidrar til å øke energibruken fra digitale tjenester og produkter.

Erik Johannes Husom i SINTEF Digital beskriver situasjonen slik:

–  Mange virksomheter er fortsatt i eksperimenteringsmodus og bruker KI ganske fritt. Uten å tenke så mye på miljøpåvirkningen eller hvorvidt man får en målbar verdiskapende effekt.

Det er utgangspunktet for samarbeidet mellom SINTEF Digital og Miljøfyrtårn. Sammen har de utviklet konkrete forslag til mål og tiltak for å gjøre KI-bruken i virksomheter mer bærekraftig.

Husom er forsker i SINTEF Digital og jobber i gruppen Trustworthy Green IoT Software og har kompetanse innen anvendt maskinlæring, forklarbar KI og bærekraftig KI. Han er opptatt av å gjøre forskningen på miljøpåvirkningen fra KI lett tilgjengelig og anvendelig.

Er du usikker på hvor du skal starte? Her finner du et lite utvalg av tips for å komme i gang: 

Slik kan du jobbe i praksis med bærekraftig bruk av KI

1) Still miljøkrav ved innkjøp av KI-tjenester 
Mange virksomheter kjøper KI-funksjonalitet som del av en større programvare eller som egne tjenester. Innkjøp er et viktig styringspunkt. 

2) Vurder om KI er nødvendig før dere bygger eller kjøper 
KI blir lett et standardsvar. Vurder alltid om KI er nødvendig før dere bygger eller kjøper en løsning. Ofte kan enklere metoder gi samme nytte med lavere ressursbruk. 

3) Gi ansatte enkel opplæring i mer ressurseffektiv KI-bruk 
Når KI brukes i mange små oppgaver, er det ofte de daglige valgene som avgjør retning og omfang. 

Erik Johannes Husom

Erik Johannes Husom i SINTEF Digital

Det er krevende for virksomheter å måle «alt» riktig. Husom påpeker at det viktigste er å starte med det dere kan måle og bygge videre på det. 

–  Mål det dere faktisk kan måle, og ta bevisste valg om modell, bruk og drift, avslutter han. 

Flere tips i LUMA 

Alle forslagene kan du finne i Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy LUMA. Her får virksomheter støtte til å sette mål og følge opp tiltak over tid.

Stine Vintervoll, seniorrådgiver i Miljøfyrtårn, har samarbeidet med Husom i utviklingen av mål og tiltak.

Til vanlig har hun ansvaret for Miljøfyrtårns sertifiseringskriterier for IT-bransjen. Hun er også styremedlem i tankesmien GoForIT som jobber for en mer bærekraftig bruk og utvikling av teknologi. 

– LUMA er det perfekte stedet for å kommunisere mål og tiltak på en enkel måte. Vi lukker rett og slett gapet mellom ny forskning og arbeidshverdagen til virksomheter over hele landet. 

Vintervoll forteller at virksomheter kort tid etter lansering har valgt å jobbe med målene og tiltakene. 

– Det sier noe om interessen, og at forslagene treffer modenhetsnivået blant virksomheter i Norge.

 Rundt 2500 virksomheter har fått tilgang til målene og tiltakene fra SINTEF i LUMA.   

Innholdet er særlig relevant for sektorene informasjonsteknologi, bygg og anlegg, varehandel, eiendom, transport og faglig/vitenskapelig/teknisk tjenesteyting.  

Vil du gjøre KI-bruken mer ressurseffektiv i praksis? 

Kom i gang med LUMA her

Stine Vintervoll, seniorrådgiver i Miljøfyrtårn

Stine Vintervoll, seniorrådgiver i Miljøfyrtårn

Les mer

ISO 14001 er oppdatert: Dette er de viktigste endringene

ISO 14001 er oppdatert: Dette er de viktigste endringene  

Magnus Robbestad (Veritech AS), Simone Heinz (Stiftelsen Miljøfyrtårn), Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge og Einar Morten Lassesen, kommunikasjonsrådgiver i Standard Norge

Standard Norge har lansert en ny utgave av miljøledelsesstandarden ISO 14001. Oppdateringen tydeliggjør krav til risikostyring, verdikjede og kommunikasjon om miljøinformasjon. Miljøfyrtårn er sidestilt med ISO 14001, og Miljøfyrtårn-standarden har allerede krav og arbeidsmåter som samsvarer med retningen i ISO 14001:2026. 

Hva er nytt i ISO 14001:2026? 

Den nye utgaven av ISO 14001:2026 bygger videre på etablerte krav. Her er tre viktige endringer: 

  • Den har en bredere forståelse av klima og miljø som tar hensyn til klimapåvirkning, naturmangfold, og økosystemers tilstand.  
  • Den tydeliggjør livssyklusperspektive og legger større vekt på hele verdikjeden. Organisasjoner skal vurdere miljøpåvirkning i hele verdikjeden fra design og utvikling til innkjøp, bruk og hva som skjer med produktet når det er ferdig brukt.  
  • Den presiserer forankring i toppledelsen. Den er toppledelsen som har ansvar for resultatene og hvor godt systemet fungerer. Det betyr også at ledelsen skal bruke miljøledelse aktivt i virksomhetens strategi.  

Et godt system for miljøledelse blir med andre ord bare viktigere for bedrifter fremover. 

Hva er et miljøledelsessystem og hvorfor er det viktig?

Et miljøledelsessystem er en strukturert måte å styre miljøarbeidet på. Det hjelper virksomheter å gå fra mål til tiltak og dokumenterte resultater. 

Et godt miljøledelsessystem gir deg: 

  • Oversikt over miljøpåvirkning i egen drift og i verdikjeden 
  • Systematisk risikostyring knyttet til klima, natur og forurensning 
  • Bedre etterlevelse av krav fra kunder, offentlige oppdragsgivere og myndigheter 
  • Dokumentasjon som gjør det enklere å svare på spørsmål fra banker og andre interessenter 
  • Kontinuerlig forbedring, fordi du måler, følger opp og justerer 

Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Simone Heinz er leder for bærekraftsavdelingen i Stiftelsen Miljøfyrtårn og leder den norske komiteen for miljøledelse i Standard Norge.

Her er noen eksempler som viser verdien av miljøledelse for bedrifter:

Risikostyring 

Klima- og miljørelatert risiko påvirker både drift, økonomi og leveranser. Næringslivsledere peker på at flere av de største risikoene de neste årene er knyttet til klima og miljø, som ekstremvær, tap av naturmangfold, ressursmangel og forurensning. 

I den oppdaterte ISO 14001 blir kravene til risikostyring tydeligere. Det betyr at virksomheter i større grad må: 

  • identifisere miljø- og klimarisiko 
  • vurdere konsekvenser og sårbarhet 
  • planlegge tiltak og oppfølging 

 

Verdikjede og sirkulær økonomi 

EU arbeider med nye krav som skal støtte sirkulær økonomi og redusere avhengighet av råvarer. For virksomheter betyr det økt behov for å jobbe mer helhetlig med produkter, materialer, innkjøp og leverandører. 

Den nye ISO 14001 legger større vekt på verdikjedeperspektivet. Miljøledelse skal i større grad støtte arbeid med: 

  • ressursbruk og avfall 
  • ombruk og gjenbruk 
  • materialvalg og design 
  • påvirkning gjennom innkjøp og leverandørkrav 

 

Krav til dokumentasjon og interessentdialog 

Kravene til miljøinformasjon øker, blant annet fordi banker og finansaktører i større grad må vurdere bærekraftsrisiko. Det gjør at flere virksomheter blir bedt om å dokumentere miljøprestasjon, mål og styring. 

ISO 14001 legger derfor større vekt på: 

  • kommunikasjon med interessenter 
  • tillit gjennom dokumentasjon 
  • systematikk i rapportering og oppfølging 

Miljøfyrtårn dekker endringene i ISO 14001 

Miljøfyrtårn er en anerkjent ordning for miljøledelse i virksomheter. Miljøfyrtårn-standarden har allerede krav og arbeidsmåter som samsvarer med retningen i ISO 14001:2026, blant annet: 

  • mål, tiltak og oppfølging 
  • forbedringsarbeid 
  • arbeid med innkjøp og verdikjede 
  • dokumentasjon og rapportering 

Derfor kan Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter være trygge på at de allerede jobber i tråd med de viktigste endringene i ISO-oppdateringen. 

Den norske speilkomiteen gjennomfører nå en siste faglig kvalitetssikring av den norske oversettelsen. Den norske utgaven av ISO 14001:2026 forventes tilgjengelig i løpet av juni. 

Vil du se hele lanseringsarrangementet? 

Se opptaket her

Les mer

Møt oss på Arendalsuka 2026

Møt oss på Arendalsuka 2026

Miljøfyrtårn er til stede på Arendalsuka med faglige innlegg og gode samtaler. Vi ser frem til en spennende uke, og sammen med våre samarbeidspartnere viser vi vei til grønn omstilling og nye løsninger.  

Her finner du mer informasjon om hvor du kan møte oss under Arendalsuka 2026. 

Sirkulær eller sårbar?

I høst legger EU frem forslag til en egen lov om sirkulærøkonomi. Samtidig har regjeringen satt i gang et eget samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi her hjemme. Hva betyr dette egentlig når du kommer på jobb mandag morgen? 
 
Bærekraftsarbeid henger mer og mer sammen med bedrifters risikostyring. Det handler ikke lengre bare om å kutte utslipp, men vel så mye om beredskap og sårbarhet. Nye krav vil treffe norske bedrifter, så hva betyr dette i praksis, i en helt vanlig bedrift på en helt vanlig arbeidsdag? 
 
Vi tegner det store bildet og inviterer til et innblikk i norske handelsbedrifters sirkulære hverdag sammen med Hovedorganisasjonen Virke.  

Medvirkende: Håvard Øxnevad fra Virke, Siri Martinsen fra Nærings-og fiskeridepartementet, Camilla Skjelsbæk Gramstad fra Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi og Ann-Kristin Ytreberg fra Stiftelsen Miljøfyrtårn 

Tirsdag 11. August kl 11.00 – 11.45 

Torvgaten 7, Impact Hub 

Les mer her.

Pass på hva du sier! – Hva betyr grønnvaskingsregelverket for din bedrift?

Du har sikkert sett en reklame full av ord som «grønn», «bærekraftig» og «klimavennlig». Kanskje har du også en merkevare du kjenner og stoler på? Men hva er egentlig lov å si, og hva er grønnvasking? 
 
Regelverket strammes til med tydelige grenser for hvordan bedrifter kan kommunisere om miljø og bærekraft. Konsekvensene av å trå feil er ikke lenger bare omdømmemessige. Sammen med forbrukerrådet inviterer vi til en samtale om det nye regelverket, og hvordan dette kan påvirke bedriftene fremover.   

Medvirkende: Elin Volder Rutle fra Forbrukerrådet, Siri Hytten fra Barne- og familiedepartementet, Yngvill Ofstad fra Bergans, Ann-Kristin Ytreberg og Øygunn Sundsbø Brynildsen fra Miljøfyrtårn

Onsdag 12. August kl 11.00 – 11.45 

Torvgaten 7, Impact Hub 

Les mer her.

Klimapekeleken: Hvem skal løse klimakrisen?

Norge har forpliktet seg til ambisiøse klimamål mot 2030 og 2050. Men hvem har egentlig ansvaret for at vi når dem? Staten peker på kommunene, kommunene peker på næringslivet, næringslivet etterlyser tydeligere rammer fra staten 
 
I denne sofasamtalen tar vi pekeleken på alvor. Vi samler beslutningstakere fra stat, region, næringsliv og forskning til en ærlig samtale om hvem som må gjøre hva, og hvordan vi kommer oss fra vedtatte mål til faktiske utslippskutt. Hva er statens ansvar, hva kan løses regionalt, hvor stort er næringslivets handlingsrom, hva sier forskningen om hva som faktisk virker? Og hvor stort ansvar har vi som innbyggere og forbrukere i Norge? 
 
Medvirkende: Astrid Hoem, Kommunal- og distriktsdepartementet 
Tine Sundtoft, fylkesdirektør i Agder, flere kommer 

Onsdag 12. August kl 19.00-20.00 

GRID-Arendal 

Les mer her.

Klimamyteknuserne

De dukker opp i kommentarfelt, middagsselskap, sosiale medium og politiske debatter. Og de former kanskje opinionen mer enn vi liker å tro. Men hvor lett er det å motbevise eller knuse dem? 
 
Bli med på et energisk, publikumsvennlig spørreprogram der to lag konkurrerer om å knuse de mest standhaftige klimamytene, én etter én med fakta, humor og litt godlynt folkeopplysning. 
 
På scenen møter du anerkjente forskere og klimaformidlere: professor i biologi Vigdis Vandvik, klimaforsker og forfatter Bjørn Samset, samt ex-klimapilotene og klimabokforfatterne Hauk Are Fjeld og Julie Marie Følstad. Renate Nedregård og Arild Sondre Sekse leder oss i gjennom spørrerunden! 

Onsdag 12. August kl 20.00-21.00 

GRID-Arendal 

Les mer her.

Les mer

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Miljøarbeid må kunne dokumenteres

Miljøarbeid må kunne dokumenteres

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle, trekker frem tre hovedgevinster for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert: bedre ressursstyring, kutting i kostnader og mulighet til å delta i offentlige anbud. Foto: Rune Havn

I bygg, anlegg, samferdsel og infrastruktur blir miljøkravene stadig mer konkrete. For virksomheter som skal levere i store prosjekter og verdikjeder, holder det ikke å si at man tar miljø på alvor. Det må kunne dokumenteres.

Store prosjekter er fulle av krav. Krav til kvalitet, sikkerhet, fremdrift, økonomi, HMS og dokumentasjon. Nå stilles det også tydeligere krav til hvordan virksomheter jobber med ytre miljø, og hvordan arbeidet dokumenteres.

Det gjelder ikke bare de største aktørene. Kravene treffer også mindre virksomheter som leverer inn i prosjekter, rammeavtaler og leverandørkjeder.

– Miljøfyrtårn er mer enn en sertifisering. Vi hjelper virksomheter med å jobbe systematisk med miljø, og dokumentere at de faktisk gjør det, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Når miljøarbeid gir bedre flyt

For Float AS på Jæren startet Miljøfyrtårn-sertifiseringen med et konkret mål: De ville kunne delta i flere offentlige anbudskonkurranser.

Men arbeidet ga mer enn et sertifikat.

Glassreparasjonsbedriften fikk bedre oversikt over ressursbruk, færre unødvendige turer og mer gjenbruk av materialer. Enklere oppgaver kunne løses smartere, data ble bedre samlet, og miljøarbeidet ble en del av den daglige driften.

Når du kjører mindre, kaster mindre og bruker materialene bedre, merkes det både på miljøregnskapet og bunnlinjen.

– Miljøarbeid som settes i system, gir også god drift. Det handler ikke om store ord, men om bedre oversikt, smartere valg og dokumentasjon som tåler kravene virksomheten møter, sier Ytreberg.

Ikke bare fint på papiret

Mange virksomheter gjør allerede mye riktig. De sorterer avfall, planlegger bedre, reduserer transport, velger mer bevisste innkjøp og forsøker å bruke ressurser smartere.

Utfordringen er ofte at miljøarbeidet ikke er samlet på en måte som gjør det enkelt å følge opp, måle utvikling og hente frem dokumentasjon når oppdragsgivere eller myndigheter spør.

Det holder ikke lenger å si at man tar miljø på alvor. Virksomheter må kunne vise hva de gjør, hvordan de jobber, og hvilken effekt tiltakene har.

Bevis slår påstand

Miljøfyrtårn er en anerkjent tredjepartssertifisering. Det betyr at virksomheten ikke bare vurderer seg selv eller fyller ut en egenerklæring. Miljøarbeidet kontrolleres av en uavhengig sertifisør før sertifikatet utstedes.

– Tredjepartsrollen er helt sentral. Den gjør miljøarbeidet mer troverdig, både i anbudskonkurranser, leverandørkjeder og markedsføring, sier Ytreberg.

Når en oppdragsgiver ber om dokumentasjon, gir uavhengig kontroll større tillit enn løse miljøpåstander.

Ann-Kristin Ytreberg. Administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Foto: Marius Finckenhagen.

Enklere å svare når kravene kommer

I offentlige anskaffelser skal klima og miljø som hovedregel vektes med minst 30 prosent. For mange virksomheter betyr det at dokumentert miljøarbeid kan påvirke muligheten til å delta i konkurranser og vinne oppdrag.

Samtidig stiller private kunder, større entreprenører og leverandørkjeder flere spørsmål:

Har dere kontroll på avfall?
Hvordan jobber dere med transport og energibruk?
Kan dere dokumentere miljøarbeidet?
Har dere et styringssystem som følges opp over tid?

Med en anerkjent sertifisering på plass kan virksomheten spare tid og krefter. I anbudskonkurranser kan sertifikatet legges frem som dokumentasjon, i stedet for at virksomheten må svare ut alle detaljer fra bunnen av hver gang.

Miljøfyrtårn er anerkjent av EU som miljøledelsessystem etter EMAS-forordningen. Et gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat skal derfor godtas som dokumentasjon på tredjepartssertifisert miljøledelse, på linje med ISO 14001 og EMAS i Norge, EU og EØS.

– Har du systemet på plass, blir det enklere å svare godt når kravene kommer. Da slipper du å starte på nytt hver gang noen ber om dokumentasjon, sier Ytreberg.

Mindre omkamp. Mer framdrift.

Miljøfyrtårn hjelper virksomheter med å gå fra enkelttiltak til systematisk miljøledelse. Det betyr å få oversikt over hva som er viktigst i egen drift, sette mål, gjennomføre tiltak, måle utvikling og forbedre arbeidet over tid.

Avhengig av bransje og virksomhet kan arbeidet handle om alt fra drivstoff, maskinbruk, transport, avfall og innkjøp til kjemikaliehåndtering, energibruk, ombruk, materialutnyttelse, emballasje, underleverandører og dokumentasjon i prosjekter.

I bygg, anlegg og infrastruktur er dette særlig relevant. Ressursbruk, materialvalg, avfall og ombruk er ikke bare miljøtemaer. Det handler også om kostnader, fremdrift og evnen til å levere på kravene i prosjektene.

Poenget er ikke at alle skal gjøre alt. Poenget er å jobbe med det som er relevant, og kunne vise at det faktisk blir gjort.

Gjennom LUMA, Miljøfyrtårns styringsverktøy for miljøledelse, kan virksomheter jobbe med mål, tiltak, klimaregnskap og rapportering på ett sted.

Grønnprat får dårligere vilkår

Fra 2026 skjerpes reglene for miljøpåstander. Generelle formuleringer som ikke kan dokumenteres, blir vanskeligere å bruke. For seriøse virksomheter er det gode nyheter.

Når kravene blir tydeligere, blir det mindre rom for grønnvasking og mer verdi i faktisk dokumentasjon.

Det er særlig relevant i bransjer med store prosjekter, lange leverandørkjeder og betydelig miljøpåvirkning. Da må miljøarbeidet tåle spørsmål fra innkjøpere, kunder, myndigheter og samarbeidspartnere.

– Et sertifikat er ikke målet i seg selv. Verdien ligger i arbeidet bak: systemet, forbedringene og den uavhengige kontrollen. Det er det som skaper tillit, sier Ytreberg.

Fra krav til konkurransekraft

For Float AS ble Miljøfyrtårn en vei inn i flere anbudskonkurranser. Men det ble også en måte å jobbe smartere på.

Det er kjernen for mange små og mellomstore virksomheter: Miljøarbeid trenger ikke være noe som legges oppå driften. Gjort riktig kan det gi bedre kontroll, lavere kostnader og sterkere konkurransekraft.

– De virksomhetene som får orden på miljøarbeidet nå, stiller sterkere når kravene øker. Ikke fordi de sier mest, men fordi de kan vise hva de faktisk gjør. Det handler om konkurransekraft, og om å omstille seg for både miljø og bedre drift, sier Ytreberg.

Kom i gang med sertifiseringen!

Les mer

Grønnvasking på svartelista

Grønnvasking på svartelista i 2026: Gode nyheter

Grønnvasking på svartelista i 2026: Gode nyheter 

Grønnvasking på svartelista


I år blir useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft forbudt. Det er godt nytt for Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter, og ikke mist for alle forbrukere!  

Det skjerpede regelverket er relevant for alle bedrifter som ønsker å kommunisere om miljøarbeidet sitt. Det har som mål å slå ned på grønnvasking og følger fra EU-direktiv om forbrukervern i det grønne skiftet.   

Nå behandles lovendringene i Stortinget, og vi har gitt våre innspill. Disse kan du lese mer om senere i artikkelen.

Forbyr useriøse sertifiseringer og løse påstander 

Lovendringene kommer blant annet i markedsføringsloven og i forskrift om urimelig handelspraksis, ofte referert til som «svartelista».    

I praksis betyr det blant annet:   

  • Useriøse merker og sertifiseringer blir forbudt. Miljø – og bærekraftsmerker  må enten være etablert av offentlig myndigheteller leve opp til  strenge krav til tredjepartssertifisering.   
  • Påstander om miljø og bærekraft må være spesifikke og må kunne dokumenteres.  Generelle bærekraftspåstander, slik som “grønn”, “bærekraftig”, “lavutslipp” og “miljøvennlig”, blir forbudt.  
  • Bilder og lyd som gir inntrykk av at et produkt eller en virksomhet er særlig bærekraftig, regnes også som bærekraftspåstander. Det kan være naturbilder, symboler, lyden av fuglekvitter eller en rislende bekk.   
  • Lovnader om framtidige miljøprestasjoner forbys, med mindre den næringsdrivende kan vise til helt konkrete planer for hvordan disse skal nås.  

Miljøfyrtårn er godkjent bærekraftsmerke  

Endringene i markedsføringsloven definerer Miljøfyrtårn-ordningen som et bærekraftsmerke basert på en sertifiseringsordning.  

Dette er godt nytt for alle virksomheter som benytter seriøse sertifiseringer som Miljøfyrtårn!   

– Vi er stolte av at Miljøfyrtårn-ordningen oppfyller EU-direktivets høye krav til en sertifiseringsordning, og dermed er et godkjent bærerkaftsmerke. Det betyr at nærmere 12 000 norske virksomheter kan fortsette å promotere Miljøfyrtårn-sertifiseringen sin, sier administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg.   

Kravene til en godkjent sertifiseringsordning er blant annet at 

  • Sertifiseringskriteriene er utarbeidet i samråd med relevante eksperter.  
  • Ordningen har rutiner for å håndtere avvik og kan kalle tilbake sertifikatet.  
  • Sertifiseringen utføres av en tredjepart med strenge krav til kompetanse og uavhengighet, i henhold til internasjonale standarder.   

Kom igang med sertifisering!

Vil ligge et steg foran   

Miljøfyrtårn har fulgt utviklingen av regelverket i Brussel de siste årene.  

– Vi har hatt dette lovverket på radaren lenge. Vi endret markedsførings-materiellet vårt for et par år siden slik at det går tydelig fram at det er selve virksomheten som er sertifisert, fortsetter Ytreberg.   

Ytreberg understreker at virksomheter må være bevisst på hvordan de markedsfører miljøtiltak og sertifisering. En Miljøfyrtårn-logo på et produkt kan være villedende for forbruker. For det er virksomheten, ikke produktet, som er Miljøfyrtårn-sertifisert.  

Stiftelsen er opptatt av å veilede sertifiserte virksomheter til riktig bruk av Miljøfyrtårn-logo og god skikk innen markedsføring av miljø og bærekraft og oppdaterer retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-logoen.  

Staten skal ta hensyn til små og mellomstore bedrifter  

Når lovverket trer i kraft, blir det enda viktigere for næringsdrivende som driver seriøst miljøarbeid å dokumentere det med anerkjent sertifisering. Det gjelder også små og mellomstore bedrifter. 

«Det er viktig at offentlige myndigheter (…) fremmer tiltak for å lette tilgangen til bærekraftsmerker for små og mellomstore bedrifter», skriver EU i innledningen til direktivet.   

Miljøfyrtårn er et slikt bærekraftsmerke, opprettet og særlig tilrettelagt nettopp for små og mellomstore bedrifter.   

–  Vi ber derfor Stortinget fremme forslag om en nasjonal støtteordning for små bedrifter som innfører anerkjent, sertifisert miljøledelse, det vil si Miljøfyrtårn eller ISO 14001, sier Ytreberg.  

–  Flere banker har tatt skjeen i egne hender og innført økonomisk støtte til Miljøfyrtårn-sertifisering fordi de ser at det skaper et mer robust lokalt næringsliv som kan dokumentere miljøarbeidet sitt, avslutter hun. 

Les vårt høringsinnspill her

Les mer

Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn

Løper ikke fra ansvaret: Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn

Løper ikke fra ansvaret: Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn-sertifisert

Holmenkollstafetten samler 82 000 løpere og 5 500 lag. Med Miljøfyrtårn-sertifisering har Idrettsklubben Tjalve gjort miljøarbeidet mer strukturert og lettere å følge opp. Foto: Holmenkollstafetten

Holmenkollstafetten har vokst til å bli verdens største ettdagsløp. 82 000 deltakere vil løpe gjennom Oslos gater i mai. Med Miljøfyrtårn-sertifisering har arrangøren gjort miljøarbeidet mer systematisk. Målet er å sikre at gode valg ikke blir tilfeldige, men en fast del av både driften og gjennomføringen av stafetten.

Med vekst følger ansvar 

Med Miljøfyrtårn-sertifisering fikk Idrettsklubben Tjalve som arrangerer Holmenkollstafetten klarere rammer for miljøledelse og bedre systemer for å jobbe systematisk med forbedring. Resultatet er mer struktur i miljøarbeidet, krav til sponsorer og samarbeidspartnere og tydeligere informasjon til deltakere og publikum. 

Holmenkollstafetten er det største arrangementet den relativt lille friidrettsklubben arrangerer. Årets stafett ble utsolgt i rekordfart allerede i februar.  

Thea Alsaker som er arrangementkoordinator i Idrettsklubben Tjalve forteller at miljøarbeid har ligget som en «baktanke i lang tid», men at økonomi og kapasitet har gjort at sertifiseringen har latt vente på seg. Den enorme veksten til Holmenkollstafetten, gjorde behovet tydeligere.

Thea Alsaker, arrangementkoordinator

Fordi Holmenkoll-stafetten har vokst, har vi også et større ansvar

Thea Alsaker

Thea Alsaker, arrangementskoordinator i  Idrettsklubben Tjalve 

Hvorfor valgte Holmenkollstafetten å bli Miljøfyrtårn? 

Alsaker peker på at deres vanlig klubbdrift ikke nødvendigvis gir de største utslagene alene, men at med et så stort arrangement som Holmenkollstafetten, får alle valgene de tar stor betydning. 

– For to år siden var det å bli utsolgt et fjernt konsept for oss. Nå er det det største arrangementet vi driver med. Det er det største løpet i Norge, og et av de største endagsløpene i hele verden, forteller Alsaker.  

Sertifiseringen gjelder hele klubben, men de har valgt å bruke navnet Holmenkollstafetten i sertifiseringen. Det er deres aller største arrangement med 82 000 løpere og over 500 frivillige. Det er umulig å ikke legge merke til stafetten om man er i Oslo dagen den arrangeres.  

Mange av bedriftene som deltar har en bankett for de ansatte etter arrangementet. Alsaker forteller at dagen med Holmenkollstafetten er dagen med mest aktivitet for restaurantbransjen i Oslo etter 17. mai. Det viser hvor stor stafetten har blitt, og hvorfor det var viktig for dem å Miljøfyrtårn-sertifisere seg.  

Større stafett, men mindre miljøbelastning  

Årets deltakere vil først og fremst merke Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjennom tydeligere informasjon og bedre tilrettelegging på arrangementsdagen. Stafetten bruker lite engangsemballasje fra før og oppfordrer også deltakere til å ta med å lite som mulig på løpedagen. 

Det er kildesortering med fem fraksjoner på vekslingsområdet og søppelbeholdere langs hele løypa.  

Alsaker har også en viktig oppfordring til alle som skal løpe:  

Thea Alsaker, arrangementkoordinator

Stafetten er sentralt i Oslo. Ta kollektiv inn til byen om du kan. I Oslo akkurat denne dagen er det beina og t-bane som gjelder.  

Faktaboks

Virksomhet: Holmenkollstafetten som arrangeres av Idrettsklubben Tjalve, Oslo 

Omfang: Miljøfyrtårn-sertifisering for hele klubben, inkludert Holmenkollstafetten som er klubbens største arrangement 

Størrelse på Holmenkollstafetten: 82 000 løpere, maks 5 500 lag, ca. 500 frivillige 

Miljøfyrtårn-konsulent: Eli Gilje Bringeland, Helide AS 

Utgangspunkt: Veksten på arrangementet gjorde at de fikk et større ansvar. Liten administrasjon og begrenset kapasitet, men med store ambisjoner. Har lykkes med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert i april 2026. 

Tiltak: Dokumentere eksisterende praksis, miljøledelse inn i strategi, bedre deltakerinformasjon, kildesortering, avfallsreduksjon, reisefokus, strengere krav til leverandører og sponsorer 

Viktigste læring: Struktur og tydelig kommunikasjon gjør det lettere å holde kursen når arrangementet vokser 

Miljøledelse som strategisk prioritet 

Holmenkollstafetten har lenge jobbet for å minske miljøbelastningen i klubbdriften og på arrangementene deres. For dem var ikke arbeidet Miljøfyrtårn-sertifiseringen en total snuoperasjon, men heller et arbeid med å gjøre tiltak de allerede jobbet med mer konsistent og mer dokumenterbart.  

– Det største arbeidet handlet om å dokumentere det vi gjør allerede, forteller Alsaker som har jobbet med sertifiseringen. 

Det aller viktigste som Miljøfyrtårn-sertifisering har bidratt til, er at miljøledelse nå er tatt inn i strategien. Miljøarbeidet har blitt ordentlig dokumentert, konkretisert og er en uttalt prioritet i arbeidet og nå en del av strategien.  

For en liten organisasjon med få ansatte er det viktig slik at miljøledelse ikke blir personavhengig eller skjøvet til side når det blir travelt.  

Som en del av Miljøfyrtårn-arbeidet har klubben kartlagt samarbeidspartnerne sine og stiller nå tydeligere krav til nye sponsorer: 

– Vi spør blant annet om de har en strategi for bærekraft og hvordan de ligger an med arbeidet. Om de ikke har det, må vi ta en vurdering på om vi kan samarbeide. Fremover vil vi stille strengere krav, forteller Alsaker.  

Tips fra Holmenkollstafetten

Thea Alsaker i Holmenkollstafetten oppfordrer andre idrettslag til å ta stafettpinnen videre og bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Her er hennes tips for å starte:  

1) Start med å dokumentere det du allerede gjør 

Hvis dere gjør mye riktig i praksis, kan den viktigste jobben være å beskrive rutiner, ansvar og valg. Det gjør arbeidet mindre sårbart når nøkkelpersoner byttes ut eller arrangementet vokser. 

2) Gjør miljøarbeid til en del av styringen, ikke en sideaktivitet 

Når miljøledelse er en del av strategien, blir det lettere å stå i prioriteringer, særlig når økonomien forbedres og fristelsen for “enkle løsninger” øker. 

3) Bruk deltakerinformasjonen aktivt 

Informasjon om sortering, transport og forventet adferd bør stå sammen med sikkerhetsinformasjon. Da blir det en naturlig del av arrangementet, ikke en fotnote. 

4) Rigging som fungerer i praksis slår ambisiøse planer 

Kildesortering med tydelige fraksjoner der folk faktisk er (arena, start, knutepunkt) er ofte mer effektivt enn kompliserte løsninger som ikke blir brukt. 

5) Vær tydelig på hva som ikke trengs 

Holmenkollstafetten peker på at de ikke har behov for drikkestasjoner og engangsutstyr på samme måte som andre løp fordi etappene er så korte. Det gir både mindre avfall og enklere logistikk. 

6) Still krav til leverandører og samarbeid 

Det viktigste er ikke å ha perfekte krav fra dag én, men å begynne å spørre: Hva gjør leverandøren? Har sponsor en strategi? Passer dette med retningen vår?

Lær mer om Miljøfyrtårn-sertifisering

Les mer

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Norge har en av verdens mest ektrifiserte bilparker. Likevel ligger mye av bilbransjens miljøpåvirkning i drift av forhandlere og verksteder. Sulland Gruppen, en av Norges største bilforhandlerkjeder, har valgt å jobbe systematisk med dette gjennom miljøledelse og Miljøfyrtårn-sertifisering i nesten hele konsernet.

Hos Sulland jobber rundt 1500 ansatte systematisk med miljøledelse i hverdagen – fra verkstedgulvet til konsernledelsen. Erfaringene deres har også inspirert Norges Bilbransjeforbund til å utvikle et eget bærekraftskurs for ansatte i bilbransjen.

Bilbransjen i rask omstilling

Elektrifiseringen har endret norsk bilbransje i høyt tempo de siste årene. I dag er nesten alle nye personbiler som selges i Norge nullutslippsbiler.

Men selv om utslippene fra bilene går ned, betyr ikke det at miljøarbeidet i bransjen er ferdig.

– Mange tenker at miljøarbeid i bilbransjen først og fremst handler om hvilke biler som selges. Men en stor del av miljøpåvirkningen ligger også i drift av verksteder, energibruk, avfall, kjemikalier og transport, sier Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Hun peker på at bransjen består av tusenvis av små og mellomstore virksomheter over hele landet.

– For mange virksomheter er hverdagen travel, med tidspress og høye effektivitetskrav. Da er det viktig å ha praktiske verktøy som gjør det enklere å jobbe systematisk med miljøarbeid.

Norsk bilbransje – noen nøkkeltall

  • Omtrent én av tre biler i Norge er elektrisk
  • Nesten alle nye personbiler som selges er nullutslippsbiler
  • En bil i Norge har i snitt 18 års levetid
  • Om lag 98 prosent av en bil blir gjenvunnet eller gjenbrukt når den vrakes
  • Bilbransjen består av flere tusen små og mellomstore virksomheter over hele landet
  • Elektrifiseringen gjør at servicebehovet for elbiler er 30–40 prosent lavere enn for fossilbiler

Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Et verktøy for bransjen

Derfor utviklet Norges Bilbransjeforbund allerede i 2012 konseptet Miljøfokus Bil, i samarbeid med Miljøfyrtårn.

Målet var å gjøre det enklere for bilforhandlere og verksteder å jobbe systematisk med miljøledelse og miljøsertifisering.

Erfaringer fra blant annet Sulland Gruppen, som tidlig begynte å jobbe strukturert med miljø og opplæring av ansatte, har vært en viktig inspirasjon i arbeidet.

– Vi ønsket å utvikle praktiske verktøy som gjør det enklere for virksomheter i bransjen å komme i gang. Sulland er et godt eksempel på hvordan systematisk miljøledelse kan fungere i praksis, sier Lund.

Sulland: miljøledelse i hele konsernet

Sulland Gruppen er en av Norges største bilforhandlerkjeder, med rundt 50 selskaper over hele landet.

Nesten hele konsernet er miljøsertifisert:

  • 37 selskaper er Miljøfyrtårn-sertifisert
  • 10 selskaper er ISO 14001-sertifisert
  • Nye selskaper som kommer inn i konsernet sertifiseres fortløpende

– Vi ønsket å etablere en tydelig struktur for miljøarbeidet vårt. Derfor jobber vi systematisk med miljøledelse på tvers av hele konsernet, sier Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen.

Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen

Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen. Foto: Odd Leif Andreassen.

Måler utviklingen med 21 indikatorer

For å følge utviklingen jobber Sulland med 21 nøkkelindikatorer.

Her måles blant annet energiforbruk, vannforbruk, avfall og sorteringsgrad, papirforbruk, gjenbruk av deler og andel nullutslippsbiler.

– Når vi måler utviklingen år for år, ser vi tydelig hvor vi blir bedre og hvor vi må gjøre mer. Det gjør miljøarbeidet mer konkret, sier Rørvik.

Opplæring av alle ansatte

Sulland har også utviklet et eget opplæringsprogram om bærekraft som alle ansatte i konsernet må gjennomføre. Rundt 1500 medarbeidere deltar i programmet, og hver ansatt lager sin egen oppfølgingsplan med mål og tiltak som følges opp i medarbeidersamtaler.

– Vi har vært opptatt av at alle skal bidra. Når bærekraftsarbeidet trekkes helt ned på individnivå, får det også tydelige resultater i virksomheten, sier Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen.

Erfaringene fra Sulland har inspirert Norges Bilbransjeforbund til å utvikle et eget bærekraftskurs for ansatte i bilbransjen.

Hovedkontormodellen gjør arbeidet enklere

En viktig del av arbeidet er Miljøfyrtårns hovedkontormodell, som gjør det mulig å styre miljøarbeidet samlet for mange lokasjoner.

I praksis betyr det at rutiner, dokumentasjon og styringssystemer utvikles sentralt, mens tiltakene gjennomføres lokalt hos hver forhandler.

– Når mye av dokumentasjonen ligger sentralt, slipper hver enkelt forhandler å starte fra bunnen av. Samtidig kan vi sammenligne resultater mellom selskapene og lære av hverandre, sier Rørvik.

– Hvis hver forhandler måtte gjort alt alene, ville det krevd langt mer tid og ressurser.

Slik fungerer hovedkontormodellen i Miljøfyrtårn:

Miljøfyrtårns hovedkontormodell er laget for konsern og virksomheter med flere lokasjoner.

Den innebærer at:

  • hovedkontoret koordinerer miljøarbeidet i organisasjonen
  • rutiner og dokumentasjon kan utvikles sentralt
  • lokale virksomheter gjennomfører tiltak i egen drift
  • organisasjonen får lik struktur og bedre styringsdata
  • det blir enklere å følge opp utviklingen i hele konsernet

Enklere å komme i gang

Sulland bruker både ISO-sertifisering og Miljøfyrtårn i konsernet.

Ifølge Rørvik merkes forskjellen særlig i oppstarten.

– Miljøfyrtårn oppleves mer plug-and-play. Systemet er mer ferdig til bruk fra dag én, mens ISO i større grad handler om å bygge opp systemer selv. Derfor er Miljøfyrtårn ofte enklere å komme i gang med.

Gir konkrete resultater

Det systematiske arbeidet gir også målbare resultater.

Gjennom oppfølging av indikatorene har Sulland blant annet redusert energiforbruk per kvadratmeter, papirforbruk per ansatt, drivstoffbruk i virksomheten og mengden restavfall.

Samtidig har konsernet økt gjenbruk av bildeler og forbedret avfallssorteringen.

– Når vi ser at forbruket av energi, drivstoff og papir går ned, betyr det også lavere kostnader. Miljøarbeidet handler derfor ikke bare om miljø – det handler også om bedre drift, sier Rørvik.

I 2024 var 85 prosent av bilene konsernet solgte nullutslippsbiler.

Vil ha flere med

Norges Bilbransjeforbund håper flere virksomheter i bransjen vil følge etter.

– Derfor ønsker vi å løfte frem gode eksempler som Sulland, som viser hvordan systematisk miljøledelse kan fungere i praksis i bilbransjen, sier Lund.

Hun oppfordrer flere forhandlere og verksteder til å ta i bruk verktøyene som allerede finnes.

– Gjennom samarbeidet mellom NBF og Miljøfyrtårn har vi utviklet Miljøfokus Bil, som gjør det enklere for virksomheter i bransjen å bli sertifisert og komme i gang med miljøarbeidet.

– Jo flere som deltar, desto større effekt får vi i hele bransjen.

Les mer om Miljøfokus Bil

Vil du vite mer om Hovedkontormodellen? Kontakt oss!

Les mer

Mindre snø. Mer ansvar.

Mindre snø. Større ansvar.

Mindre snø. Større ansvar.

Slik rigger SkiStar Trysil og Hemsedal for fremtidens vinterturisme 

Mindre snø. Mer ansvar.

Mange nordmenn reiser til fjells for å gå på ski og oppleve vinteren. Samtidig peker ny kunnskap på at Norge kan få færre vinterdager i tiårene som kommer. For virksomheter som lever av snø og ski, er ikke dette lenger et fremtidsscenario, men en realitet som må håndteres gjennom drift, investeringer og langsiktig planlegging. 

SkiStar driver noen av Nordens største fjelldestinasjoner. I Norge er Trysil og Hemsedal blant landets mest besøkte skianlegg. Samtidig stiller klimaendringene stadig større krav til hvordan SkiStar drifter disse destinasjonene. 

– Når naturgrunnlaget endrer seg, må også måten vi driver på endre seg, sier Fanny Sjödin. Hun er bærekraftsjef i SkiStar. 

Klimaendringer som forretningsrisiko

Kortere og mer uforutsigbare vintre påvirker alt fra sesonglengde og bemanning, til investeringer og gjesteopplevelse. For SkiStar er klimaendringer derfor også et spørsmål om risikostyring.  

Risikostyringen har blitt lettere etter at SkiStar tok i bruk Miljøfyrtårns system for miljøledelse for hele virksomheten, forteller Sjödin. 

– Vi kan ikke basere oss på at vinteren alltid blir som før. Derfor jobber vi både med klimatilpasning i vinterdriften og med å utvikle destinasjonene for helårsbruk, og har stor nytte av miljøledelse som et verktøy i dette arbeidet. 

Fanny Sjödin. Bærekraftsjef hos SkiStar.

Tydelige mål mot 2030 

At vintersesongen går gjennom store og stadige endringer, ligger til grunn for SkiStars mål mot 2030. 

SkiStar har som mål å fremme en aktiv livsstil, samtidig som konsernet halverer sitt samlede klimaavtrykk innen 2030, sammenlignet med 2020/21. Klimamålene dekker både direkte og indirekte utslipp og er godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi). 

– Målene gir oss retning. Men det er først når de omsettes i praktisk drift at de får verdi, sier Sjödin. 

Innen 2030 skal SkiStar blant annet:

  • være klimanøytral i egen drift 
  • halvere utslippene fra gjesters og ansattes reiser 
  • sikre at leverandørene som står for 66,1 % av SkiStars totale utslipp har klimamål 
  • øke andelen egenprodusert energi 
  • redusere utslipp fra energi, drivstoff og avfall med 25 % 

Hvorfor Miljøfyrtårn? 

SkiStar startet sitt sertifiseringsarbeid med Svanemerket i 2010. I 2016 gikk virksomheten i Norge over til Miljøfyrtårn. 

– Vi trengte et system som var bedre tilpasset norsk drift. Miljøfyrtårn er konkret, forståelig og gjennomførbart, samtidig som det hjelper oss med å sikre at innsatsen gir miljøeffekt. Miljøfyrtårn er dessuten godt kjent blant både myndigheter og kunder, forteller Morgan Eriksson, ansvarlig for miljø, kvalitet og sikkerhet ved SkiStars hoteller og lodger i Norge. 

Sertifiseringen startet med hotellene i Trysil, fortsatte i Hemsedal og ble senere utvidet til hovedkontormodellen, som også inkluderte alpinanleggene. Dette har gitt SkiStar helhetlig miljøledelse for hele konsernet. 

– For oss handler Miljøfyrtårn om struktur og forbedring over tid, ikke om å være «ferdig». Og at alle deler av virksomheten er involvert. 

Fra avfall til råvare på 72 timer 

Et av de mest konkrete tiltakene finnes i hotellene i Trysil. Her oppstår det rundt 55 tonn matavfall årlig, fra cirka 110 000 gjestenetter. 

– I opplæringen har vi sluttet å bruke ordet avfall. Vi kaller det råvare. Det gjør noe med holdningen til sortering og ressursbruk, forteller Eriksson. 

Ved hjelp av kvern og komposteringsmaskin reduseres matavfallet til rundt 5 tonn næringsrik jord – en reduksjon på 90 prosent. Jorden brukes lokalt til å styrke vegetasjon i og rundt skibakkene, redusere erosjon og forbedre løypene. 

Investeringen på rundt 700 000 kroner har en beregnet tilbakebetalingstid på ca. 2,5 år, blant annet fordi avfallshenting og transport er kraftig redusert. 

– Dette er et godt eksempel på tiltak som gir både miljøeffekt og bedre drift. 

Morgan Eriksson - Kompostmaskin-2025

Snøproduksjon og klimatilpasning 

Snøproduksjon er ressurskrevende, men helt avgjørende. SkiStar jobber derfor med å produsere riktig mengde snø, på riktig sted. 

– Snøkanonsnø er mer slitesterk enn natursnø. Med GPS-styrt måling av snødybde kan vi bruke både vann og energi mer presist og effektivt. Det er godt både for bunnlinja og miljøet. 

Snølagring brukes for å forlenge sesongen, og tiltakene inngår i en bredere klimarisikostrategi som også omfatter ekstremvær og skredfare. 

Helårsdrift gir mer robuste destinasjoner 

Klimaendringer har også bidratt til en tydeligere satsing på helårsdrift. 

– Når vi utvikler sykling og andre sommeraktiviteter, handler det ikke bare om nye inntekter. Det gjør oss mindre sårbare og gir mer stabile arbeidsplasser. 

Der virksomheten tidligere var sterkt sesongpreget, gir helårsdrift nå bedre kontinuitet for både de ansatte og lokalsamfunnene rundt. 

Gjestereiser – den største utfordringen 

Rundt 73 prosent av SkiStars samlede klimaavtrykk kommer fra gjestenes reiser til og fra destinasjonene. Disse utslippene har de som mål å halvere innen 2030. 

– Dette kan vi ikke løse alene. Men vi kan gjøre det enklere for gjestene å ta bedre valg når de reiser til oss. 

Tiltakene inkluderer utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler, gratis skibuss på fornybart drivstoff, samkjøring og insentiver for bruk av HVO100 (Biodiesel). 

– Transport er systemarbeid. Det krever samarbeid mellom næring, kommune og gjester. Vi håper for eksempel at det i fremtiden kommer en togforbindelse til Trysil, som også går via Sälen.  

SkiStars råd til andre virksomheter 

– Miljøfyrtårn handler ikke om å være perfekt, sier Eriksson. – Det handler om å få struktur, oversikt, framdrift og effekt av miljøarbeidet. 

Hans råd er: 

  1. Forankre arbeidet i ledelse og drift 
  2. Start med tiltak som gir både miljø- og driftseffekt 
  3. Dokumenter, mål og juster underveis 

 – Da blir miljøarbeidet relevant. Og det er da det faktisk virker. 

9 gode grunner til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert

Les mer

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader  

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle, trekker frem tre hovedgevinster for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert: bedre ressursstyring, kutting i kostnader og mulighet til å delta i offentlige anbud. Foto: Rune Havn

Miljøfyrtårn-sertifisering gir små og mellomstore bedrifter konkret økonomisk gevinst. For Float AS bidro sertifiseringen til smartere ressursbruk, færre unødvendige turer og bedre dokumentasjon. Samtidig er det en viktig døråpner til offentlige anbud. 

Faktaboks: Float AS 

Bransje: Glassreparasjon  

Sted: Jæren 

Hvorfor Miljøfyrtårn: offentlige anbud og effektiv drift 

Viktigste tiltak: digital problemløsning, færre turer og mer gjenbruk 

Miljøfyrtårn-konsulent: Eli Gilje Bringeland, Helide AS

Float AS ble nylig sertifisert som Miljøfyrtårn. 

— Folk tror at å være Miljøfyrtårn er å drive med elbil, men det er mye mer enn det. Vi har lenge tenkt på miljø i arbeidet vårt og jobber mye med gjenbruk og har fokus på bærekraftig økonomi. Om vi kan bruke ting på nytt, gjør vi det istedenfor å kjøpe nytt, sier daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle.  

Erfaringene fra Float AS viser at det er mulig å både spare miljøet og kutte i kostnader samtidig. Ved å jobbe aktivt med miljøledelse har de fått bedre kontroll på prosesser og færre unødvendige kostnader. 

Miljøfyrtårnsertifisering kan være direkte lønnsomt ved å åpne for nye kontrakter, offentlige anbud og økte markedsmuligheter. 

Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS

— Hovedgrunnen vår for å bli sertifisert, er muligheten til å bli med i offentlige anbud. De stiller ofte krav til å være Miljøfyrtårn

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle. Foto: Rune Havn

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle. Foto: Rune Havn

Økonomisk bærekraft i praksis 

Miljøfyrtårn-sertifisering og miljøledelse handler om å gjøre driften og oppgaver enklere og mer effektive. Float AS kombinerer økonomisk tenkning med miljøhensyn og har gjort en rekke tiltak som sparer tid og ressurser for både bedriften og kunden.  

Blant annet lagrer de måldata i systemer og unngår unødvendige turer ut og løser de enkle oppgaver digitalt. Dette reduserer både timekostnader og transportutgifter. 

— Poenget er økonomisk bærekraft. Vi kombinerer økonomisk tenkning med miljøhensyn, sier Kim Andre Salte Vagle. 

I tillegg har Float AS fokus på gjenbruk. Har kunden et knust glass, gjenbruker de hele eller deler av gode vinduer fremfor å kjøpe nytt. Det gir dem lavere materialkostnader og sparer miljøet. Vagle oppsummerer gevinsten slik: 

— Det lønner seg å være miljøbevisst og å tenke smart. Vi sparer penger på å gjøre miljøtiltakene. Å bruke miljøledelse aktivt, er bra for miljø og økonomi. Arbeidet vi gjør viser at vi er nytenkende og fremoverlente, er det med på å gi et godt inntrykk av bedriften, sier Kim Andre Salte Vagle.  

Tips til deg som vurderer å bli Miljøfyrtårn-sertifisert 

Float AS har siden oppstart vært opptatt av å utvikle seg, være nytenkende og lære av egne feil. For dem var Miljøfyrtårnsertifisering et naturlig steg i den prosessen. Vurderer du å bli Miljøfyrtårn-sertifisert? Da har Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS disse rådene: 

— Tenk nytt og få kontroll på dokumentasjonen. Det er godt for bedrifter å tenke litt annerledes, både økonomisk og miljømessig. Det handler om å bli mer bevisst på valgene du tar. Også må du faktisk gjennomføre tiltakene. 

I tillegg gir Miljøfyrtårn-sertifisering et omdømmemessig løft som kan påvirke rekruttering og kunders førsteinntrykk.  

Ved å dokumentere miljøtiltak har Float AS ikke bare fått bekreftet sitt gode arbeid og spart penger og ressurser, men også fått en tydelig fordel i offentlige anbudsprosesser.   

Lær mer om Miljøfyrtårn-sertifisering

Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS

Å bruke miljøledelse aktivt er bra for miljø og økonomi

Les mer

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

Bærekraftsrapportering har gått fra å være en komplisert pliktøvelse til å bli en naturlig del av hverdagen. Deepinsight var tidlig ute med å ta i bruk LUMA, Miljøfyrtårns digitale verktøy for miljøledelse og rapportering og har opplevd at rapporteringsarbeidet har blitt betydelig enklere.

Deepinsight utvikler teknologi som hindrer at operasjonsstuer står tomme, samtidig som den bidrar til å redusere lange ventetider. Ved å integrere med journalsystemet DIPS, bidrar Deepinsight Hero til bedre planlegging av operasjonsaktivitet og smartere ressursbruk ved sykehus, til nytte for både helsepersonell og pasienter.

Men selv for et selskap som lever av – og elsker – data, har veien til en god bærekraftsrapport tidligere vært kronglete. Da arbeidet flyttet ut av endeløse regneark og inn i LUMA, endret alt seg.

Oppgavene lander hos de som faktisk skal utføre dem

Marie E.O. Storlien, Office & Event Manager i Deepinsight, har merket stor forskjell på hvordan de jobber i dag sammenlignet med de gamle Excel-arkene som gjorde flyten vanskelig. I LUMA er arbeidsflyten snudd på hodet, slik at ansvaret lander der det hører hjemme:

  • Bedre samarbeid og delegering: I LUMA kan de tagge kolleger og tildele oppgaver direkte i systemet. Dette gjør at de som faktisk sitter på tallene for reiser eller innkjøp, kan gå direkte inn og svare uten omveier via en koordinator.
  • En hånd å holde i: Marie trekker frem trinnvise sjekklister som gjør at man får god oversikt over oppgaver og frister, noe som gir trygghet på at ingenting er glemt i rapporteringen.
  • Kontinuerlig kontroll: Bærekraftsrapportering er ikke lenger et årlig skippertak; man kan enklere jobbe med det gjennom hele året og ha full oversikt over fremdriften.

Delegering i LUMA

Tiden for symbolsk rapportering er forbi

For Karoline Fauskanger Andersen, Head of People and Culture, har reisen med Miljøfyrtårn vart siden 2021. Hun forteller at de tidligere følte at kriteriene traff dårlig på det de faktisk driver med.

  • Tidligere handlet mye av rapporteringen om kontordrift og mengden printerpapir.
  • For en heldigital bedrift føltes dette mer som symbolpolitikk enn reelt bærekraftsarbeid, siden papirforbruket er minimalt.
  • Kjernevirksomhetene teknologi, skylagring og data, ble i liten grad fanget opp av det gamle styringsverktøyet og kriteriene.

Da Miljøfyrtårn lanserte nye bransjekriterier for IT og kommunikasjon i LUMA, falt brikkene endelig på plass. Nå handler rapporten i større grad om det som faktisk betyr noe for deres daglige drift, som digital infrastruktur og energibruk i servere.

– Fokuset på hva som er vesentlig gjør at bærekraftsarbeidet føles enda mer givende og betydningsfylt. I kombinasjon med et mye mer intuitivt og brukervennlig styringsverktøy i LUMA, kan vi fokusere mer på fremdriften i arbeidet og bruke mindre tid på det administrative.

Kriterier i LUMA

Rapporten snakker for seg selv

Det største vendepunktet for Deepinsight er at de nå sitter igjen med et produkt de ser den reelle verdien av. Tidligere var resultatet kanskje mest en fin plakett på veggen, et bevis på at man er sertifisert, men uten at det nødvendigvis ble brukt til så mye mer.

I LUMA er mål og tiltak, dataregistrering og rapporter samlet i én helhetlig løsning. Det gjør det enkelt å utarbeide rapporter for ulike formål, som kan deles i anbud og dialog med partnere, uten behov for omfattende etterarbeid.

– Nå kan vi sammenstille en rapport som er så intuitiv og profesjonell at vi kan dele den direkte med andre. Vi slipper å forklare hvert enkelt tall, fordi rapporten snakker for seg selv, avslutter Marie E.O. Storlien.

Kom i gang med LUMA i dag

Enklere bærekraftsrapport

Les mer

Enklere bærekraftsrapport

Nytt verktøy gjør bærekraftsrapportering enklere

Nytt verktøy gjør bærekraftsrapportering enklere

Enklere bærekraftsrapport

Bærekraftsarbeid blir stadig viktigere for bedrifter. Samtidig har de fleste små og mellomstore bedrifter (SMBer) begrenset tid, kapasitet og ressurser til å dokumentere det som gjøres, og samtidig møte komplekse forventninger fra kunder, banker, offentlige innkjøpere og myndigheter.

For mange SMBer står det ikke på viljen, men mangelen på enkle og praktiske verktøy. Til dette har Miljøfyrtårn en løsning; bærekraftsverktøyet LUMA. 

–  Det er mange virksomheter som ønsker å ta ansvar, men som opplever at det er tidkrevende og komplisert å dokumentere bærekraftsarbeidet. LUMA gjør det lett å registrere data, holde oversikt, og setter sammen en grundig bærekraftsrapport som enkelt kan deles videre, forteller Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn. 

En reell utfordring for SMBer 

Mange SMB-er opplever at rapportering blir et manuelt og fragmentert arbeid, og at mangelen på systemer som er tilpasset små bedrifter gjør det vanskelig å jobbe langsiktig og dokumentere det som gjøres. Resultatet er ofte at bærekraftsarbeidet aldri kommer helt i gang eller nedprioriteres. 

Miljøfyrtårn mener at LUMA, deres egenutviklede, digitale bærekraftsverktøy, er svaret på denne utfordringen. LUMA er skreddersydd for å gjøre miljøledelse og bærekraftsrapportering enkelt for norske SMB-er.

LUMA – utviklet for SMB-hverdagen 

– LUMA er laget for virkeligheten til små og mellomstore bedrifter. Det skal være lett å komme i gang og følge opp bærekraftsarbeidet, og enkelt å vise frem det arbeidet som faktisk gjøres, forteller Ytreberg. 

I stedet for regneark og ad hoc-løsninger, samler LUMA alt på ett sted. Virksomheten får oversikt over relevante mål og tiltak, og kan følge opp tiltak og dokumentere fremdrift uten å bruke unødige ressurser. LUMA samler også mål, tiltak, resultater og klimadata i en bærekraftsrapport som enkelt kan deles eksternt. 

Med LUMA kan bedrifter: 

  • Sette mål og identifisere miljøtiltak fortløpende
  • Samle og strukturere miljødata på en enkel måte
  • Generere en bærekraftsrapport som enkelt kan deles med andre

    Kom igang med LUMA idag!

    Enklere bærekraftsrapportering med LUMA

    Fra krav til konkurransefortrinn 

    Bærekraft og miljøledelse er i økende grad en del av det som avgjør hvem som vinner kontrakter og blir valgt som leverandør. Når rapportering blir en integrert del av driften, blir det lettere å møte krav om dokumentasjon fra kunder, myndigheter og samarbeidspartnere. 

    –  Bærekraftsrapportering handler ikke om å rapportere mest mulig, men om å vise fram jobben som er gjort, og resultatene av den. LUMA hjelper bedrifter med å komme i gang og holde fokus, og å vise fram det gode arbeidet som faktisk gjøres, sier Ytreberg. 

    Fakta om LUMA:

    LUMA er Miljøfyrtårns bærekraftverktøy.  Det er utviklet for å hjelpe bedrifter med å etablere et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på miljø og bærekraft. LUMA tar utgangspunkt i aktiviteten som skjer i bedriften, og tilbyr forslag til relevante mål og aktuelle tiltak som skaper reell miljøeffekt.  
     

    I LUMA kan du: 

    • Sette mål basert på det som er vesentlig for din virksomhet 
    • iverksette egnede tiltak 
    • måle arbeidet gjennom indikatorer, få klimaregnskap og jobbe frem en bærekraftsrapport 

    Kom i gang med LUMA i dag!

    Les mer

    Sertifisert Miljøfyrtårn? Nå får du enda bedre klimastøtte!

    Sertifisert Miljøfyrtårn? Nå får du enda bedre klimastøtte! 

    Anne Puetz (t.v.) fra Aider og Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn, er godt fornøyde med det nyetablerte samarbeidet.

    Miljøfyrtårn inngår samarbeid med Aider, Norges største regnskapsbyrå!

    Kravene til dokumentasjon av klimaavtrykk og oppfølging av utslippsreduksjoner øker. For å støtte Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter som ønsker å styrke klimaarbeidet sitt, har Miljøfyrtårn etablert et tilbud om utvidet klimaregnskap, i samarbeid med regnskapsbyrået Aider. 

    I dag kan Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter utarbeide klimaregnskap i LUMA, Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy, basert på innrapporterte data. For mange virksomheter gir dette et godt oversiktsbilde av utslippene.  

    Noen har imidlertid behov for mer detaljerte analyser, bedre dokumentasjon av data eller faglig kvalitetssikring av beregningene. For disse kan tilgangen på rådgivning fra Aider, til rabatterte priser, være nyttig!


    Når kan utvidet klimaregnskap være aktuelt?     

    Utvidet klimaregnskap kan være relevant for virksomheter som for eksempel: 

    • får krav fra kunder, eiere eller offentlige innkjøpere om mer detaljert klimadokumentasjon 
    • ønsker å kartlegge utslipp i verdikjeden (Scope 3) mer grundig 
    • trenger bedre struktur, sporbarhet og dokumentasjon av klimadata 
    • ønsker faglig kvalitetssikring av metodevalg, avgrensninger og utslippsfaktorer 

    Gjennom samarbeidet får sertifiserte virksomheter tilgang til tilleggskompetanse og kapasitet på disse områdene. 

    Illustrasjon av klimaregnskap.


    Et supplement til LUMA     

    Som del av samarbeidet med Aider får Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter tilbud om klimaregnskapssystem og tilhørende rådgivning til rabatterte vilkår. 

    LUMA er Miljøfyrtårns hovedverktøy for klimaregnskap, mens Aiders klimaregnskapssystem kan brukes som et supplement for virksomheter med mer komplekse rapporteringsbehov eller høyere krav til detaljeringsgrad. Tilbudet gjelder nye kunder av løsningen. 

    Målet er å gjøre klimaregnskapet enklere å bruke i virksomhetens daglige arbeid, samtidig som det oppfyller nye og kommende krav til rapportering og dokumentasjon. 

    Vil du vite mer?

    Virksomheter som ønsker mer informasjon om tilbudet fra Aider, kan fylle ut skjemaet i denne lenken.  Dere vil da bli kontaktet for en uforpliktende samtale om behov og videre oppfølging. 


    Har du ytterligere spørsmål? Kontakt: 
    Aina Magnussen, Stiftelsen Miljøfyrtårn – aina.magnussen@miljofyrtarn.no 
    Betina Mele Haveland, Aider – betina.haveland@aider.no

    Les mer

    Årets Miljøfyrtårn 2025 – Inspirasjonsprisen

    Årets Miljøfyrtårn 2025 – inspirasjonsprisen: Haaheim Gaard

    Haaheim Gaard: Der kvalitet, miljøansvar og nytelse møtes

    Haaheim Gaard mottok diplom for prisen «Årets Miljøfyrtårn 2025 – inspirasjonsprisen». Fra venstre: Ann-Kristin Ytreberg, Administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Kristine Staskevica-Misje, kjøkkensjef ved Haaheim Gaard, Torstein Hatlevik, husfar ved Haaheim Gaard, og Synnøve Bakke, ordfører i Tysnes Kommune. Foto: Liv Lilleslett, Bladet Tysnes.

    Her går nytelse og bærekraft går hånd i hånd

    På en fjellhylle høyt over Hardangerfjorden ligger Haaheim Gaard – et sted der historie, vertskap og bærekraft går hånd i hånd. Nå får arbeidet også nasjonal anerkjennelse: Haaheim Gaard er kåret til Årets Miljøfyrtårn 2025 – inspirasjonsprisen. De engasjerte stort og fikk desidert flest stemmer av de fire finalistene.    

    – Med en klar ambisjon om å ivareta både mennesker, natur og lokal kultur, og som Miljøfyrtårn siden 2022, har Haaheim arbeidet målrettet og strukturert med å forbedre miljøaspektene ved driften av gården. Det har gitt gode resultater, og de er velfortjente vinnere av årets inspirasjon 2025, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.  

    Når bærekraft blir en opplevelse 

    – Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, sier Torstein Hatlevik, husfar og direktør ved Haaheim Gaard. –  Det er utrolig motiverende å få en anerkjennelse for innsatsen hele staben legger ned for mennesker, natur og lokalt miljø. 

    Haaheim Gaard har virkelig satt bærekraft sentralt i driften. Med egen kjøkkenhage der mat dyrkes uten kunstgjødsel eller sprøytemidler, og en policy om at alle innkjøpte produkter skal være miljømerket, kan gjestene være trygge på at de tilbys kun det beste. Og godstolen du setter deg ned i? Den er trolig en gammel bruktskatt som er slipt og trukket om.  

    Administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, var tilstede i Tysnes for å overrekke prisen. Foto: Liv Lilleslett, Bladet Tysnes.


    For Haaheim sine gjester betyr gårdens gode miljøarbeid en opplevelse der kvalitet, ansvar og nytelse går hånd i hånd.      

    👉 Klikk deg inn og opplev Haaheim Gaard selv – et historisk gårdshotell der varme, kvalitet og ansvar går hånd i hånd. 

    Miljøfyrtårn i praksis – med målbare resultater 

    Som Miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet jobber Haaheim Gaard gjennom et etablert miljøledelsessystem, der det stilles konkrete krav til blant annet arbeidsmiljø, avfall, energi, innkjøp og transport. Målet er kontinuerlig forbedring – år for år. 

    Resultatene taler for seg: 

    • Matsvinn per gjest er redusert med 85 % på bare to år! 
    • Kildesorteringsgraden har økt med nærmere 30 % på bare ett år 

    – Vi fokuserer på det vi faktisk kan påvirke her og nå, og jobber målrettet med tydelige fokusområder innen miljø og klima, forteller Hatlevik. 

    – Haaheim Gaard er en gammel gård med få ansatte, men samtidig driftige, strukturerte og dedikerte til bærekraft. De tar et stort samfunnsansvar i lokalmiljøet, og er verdige vinnere av Årets Miljøfyrtårn 2025 – inspirasjonsprisen, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn. 

    Hvorfor bli Miljøfyrtårn-sertifisert?

    Reell miljø- og klimaeffekt 
    Konkrete verktøy og mål bidrar til lavere utslipp, mindre avfall og mer effektiv energibruk. 

    Lavere kostnader og bedre drift 
    Effektiv ressursbruk reduserer kostnader og øker lønnsomheten. 

    Styrket omdømme og arbeidsmiljø 
    Bygger tillit eksternt, stolthet internt og bidrar til bedre HMS og trivsel. 

    Dokumentert og anerkjent bærekraft 
    Et offisielt kvalitetsstempel som godkjennes i offentlige anskaffelser og viser systematisk miljøledelse. 

    Sterkere konkurransekraft 
    Gir enklere tilgang til anbud og samarbeid – bærekraft gir økt troverdighet.

    Kom igang med Miljøfyrtårn-sertifisering!


    En del av De Historiske – for deg som vil oppleve noe ekte     

    Haaheim Gaard er også medlem av De Historiske – Hotel & Spisesteder, en samling unike steder med sterk identitet, lokal forankring og personlig vertskap. Medlemskapet innebærer at gjestene kan forvente høy kvalitet, ekte historier og opplevelser som sitter igjen lenge etter besøket. 
     
    Når dette kombineres med Miljøfyrtårn-sertifisering og et tydelig samfunnsengasjement, blir Haaheim Gaard et naturlig valg for dem som ønsker å reise mer bevisst – uten å gi avkall på det gode liv. 

    Les mer

    Bærekraftsverktøyet LUMA gir skreddersydd hjelp fra start til mål

    Bærekraftsverktøyet LUMA gir skreddersydd hjelp fra start til mål

    Bærekraftsverktøyet LUMA er skreddersydd for å hjelpe små og mellomstore bedrifter å lykkes med miljøarbeidet. Jan Halvor Bransdal (t.v.), Kenneth Mykland og Linn Aas-Hansen Bøgebjerg har stått i bresjen for utviklingen. Foto: Eline Brattsi, South Coast Creative. 

    Steg for steg mot lønnsom bærekraft

    Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Likevel opplever mange at miljøarbeid er komplekst og tidkrevende. LUMA, Miljøfyrtårns egenutviklede bærekraftsverktøy, senker terskelen for å starte opp miljøarbeid. 

    –  LUMA hjelper bedrifter med å kartlegge, prioritere og gjennomføre miljøtiltak. Det er et helt unikt verktøy, som stegvis tar bedriften til lønnsom bærekraft, forteller Linn Aas-Hansen Bøgebjerg, leder for organisasjon og forretningsutvikling i Miljøfyrtårn. 

    Det siste året har et bredt team jobbet med på å forbedre LUMA, som først ble lansert i januar 2025. Forbedringsarbeidet ble muliggjort av et økonomisk bidrag fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge.

    –  Alt fra Miljøfyrtårn-ansatte og representanter fra kunder, til interessenter som DFØ og kommuner og konsulenter fra PWC, Tieto Evry og Egde, har bidratt til å realisere visjonen vi hadde. Vi ønsket et bredt forankret samarbeid for å sikre at LUMA møter de faktiske behovene til norske bedrifter, fastslår Bøgebjerg.  

    LUMA, Miljlfyrtårns egenutviklede bærekraftsverktøy, er nå lansert i en ny og forbedret versjon. Foto: Eline Brattsi, South Coast Creative.

    Bygget for brukervennlighet og sertifisering 

    Arbeidet har resultert i at LUMA har fått nytt design, en tydeligere kundereise, og forenklede funksjoner. Det gjør miljøarbeidet mer effektivt og tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter. 

    –  Hovedmålet har vært å forenkle kundereisen i LUMA. Nå kan kundene følge en tydelig steg-for-steg-fremgangsmåte, og registrering av data har blitt betydelig enklere, forteller Jan Halvor Bransdal, Miljøfyrtårns produkteier for LUMA. 

    – Det skal være enkelt for kunden å se hvor de skal og hvordan de skal komme dit. LUMA gjør det lett å etablere god miljøledelse, og det gjør også arbeidet mot en Miljøfyrtårnsertifisering mer effektivt, sier Bransdal. 

    LUMA har fått mange forbedringer siden det først ble lansert i januar i 2025. Miljøfyrtårn vil fortsette å forbedre verktøyet, forsikrer Kenneth Mykland. Foto: Eline Brattsi, South Coast Creative. 

    Vil oppleve kontinuerlig forbedring 

    LUMA er altså kraftig forbedret. Likevel skal ikke teamet hvile på laurbærene. 

    –  Vi skal fortsette forbedringsarbeidet, og resultater fra hyppig brukertesting vil bli sentralt for å finne ut hvor trykket skal legges videre i utviklingen, forteller Kenneth Mykland, seniorrådgiver for teknologi og utvikling i Miljøfyrtårn.  

    –  Ja, vi skal fortsette å forenkle og forbedre LUMA. Vi skal sørge for at kundene har alt de trenger for å skape kontinuerlig forbedring og verdi gjennom sitt miljøarbeid, istemmer Bøgebjerg.  

    Fakta om LUMA 

    LUMA er Miljøfyrtårns bærekraftverktøy.  Det er utviklet for å hjelpe bedrifter med å etablere et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på miljø og bærekraft. LUMA tar utgangspunkt i aktiviteten som skjer i bedriften, og tilbyr forslag til relevante mål og aktuelle tiltak som skaper reell miljøeffekt.  

    I LUMA kan du: 

    • Sette mål basert på det som er vesentlig for din virksomhet
    • Iverksette egnede tiltak 
    • Måle arbeidet gjennom indikatorer, få klimaregnskap og jobbe frem en bærekraftsrapport 

    Kom igang med LUMA her

    Les mer

    Ann-Kristin Ytreberg. Administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

    Bærekraft er konkurransekraft

    Bærekraft er konkurransekraft

    Bærekraft er konkurransekraft

    – Bærekraft er konkurransekraft, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn. Hun mener systematisk miljøledelse gir bedrifter både bedre drift og sterkere posisjon i et marked med økende krav til ansvarlighet.
    – Vet du hvorfor miljøledelse er en motor for konkurransekraft, spør Ann-Kristin Ytreberg, og svarer selv: Arbeidet gir deg et nytt blikk på bedriften din. Du får oversikt over hva som er viktigst å gjøre noe med, du får synliggjort resultatene og får en pådriver til å gripe nye muligheter.

    – Integrerer du bærekraft i strategien, snakker vi fort om smart forretningsutvikling. Bærekraft lønner seg. Ikke bare for miljøet, men også på bunnlinjen, legger hun til.
     
    Ytreberg er administrerende direktør i Miljøfyrtårn, hvor om lag 12 000 virksomheter har et gyldig sertifikat. Miljøfyrtårn-sertifisering er et tydelig kvalitetsstempel som signaliserer miljøansvar, i tillegg til at man jobber med kontinuerlig forbedring.

    – Gjennom Miljøfyrtårn får bedriftene hjelp til å navigere bærekraftarbeidet. De fleste bedriftsledere ønsker å ta miljø- og klimaansvar, og innser at det lønner seg. Men de har ikke nødvendigvis mye tid og ressurser. Med Miljøfyrtårn kommer de raskt i gang med det som er relevant. Det er jo handling som teller, understreker hun.

    Systematisk miljøledelse

    Miljøledelse innebærer å sette klare mål innenfor det som er vesentlig i bedriften, iverksette tiltak, og måle resultater. Bedriften må jevnlig vurdere og justere tiltakene som settes i gang. Dette er kjent for alle som driver systematisk endring.

    – Enkle grep som å resirkulere eller gjenbruke det man tidligere så på som avfall, velge andre typer materialer eller bytte underleverandør som ikke tar ansvar, kan ha stor effekt, sier Ytreberg.
     
    Miljøledelse hjelper små og mellomstore bedrifter til å styrke posisjonen sin i et marked med stadig høyere forventninger til miljø, dokumentasjon og ansvarlighet. Sertifiseringen gjør det enklere å jobbe konkret og målrettet med miljø, og å synliggjøre innsatsen overfor kunder, ansatte og oppdragsgivere. De forventer i stadig større grad at bedrifter tar ansvar.

    – For eksempel er systematisk miljøledelse et av de mest brukte absolutte miljøkravene blant offentlige innkjøpere, minner hun om.      Sertifiseringen som Miljøfyrtårn, kan også bedre omdømme og styrke bedriftens identitet. Mange ansatte er stolte av å jobbe i bedrifter som tar miljøansvaret på alvor. Det fører ofte til mer trivsel, motivasjon og lojalitet.

    –     Neste år forventer vi også at reglene for markedsføring av miljø skjerpes inn. Når grønnvasking kommer på svartelista, blir det enda viktigere å dokumentere innsatsen sin og å bruke anerkjente sertifiseringsordninger, legger Ytreberg til.

    LUMA, digitalt bærekraftsverktøy

    LUMA – bærekraftsavdelingen for små og mellomstore bedrifter. Med Miljøfyrtårns digitale verktøy LUMA får du hjelp til sertifisering, klimaregnskap og bærekraftsrapport – alt på ett sted.

    LUMA – bærekraftavdeling for mindre bedrifter

    Mange bedrifter synes det er vanskelig å vite hva de konkret skal gjøre for å bedre miljøprestasjonen sin. Gjennom LUMA, som er Miljøfyrtårns digitale bærekraftverktøy, får du hjelp til sertifiseringen. I tillegg får du et klimaregnskap integrert i en bærekraftsrapport som du kan skreddersy med egne bilder og tekst. 

    – Med LUMA er vi bærekraftavdelingen til små og mellomstore bedrifter. Bærekraftverktøyet tar utgangspunkt i hva bedriften jobber med, og foreslår hva som er viktig å forbedre, hvilke mål man kan sette og tiltak bedriften kan gjennomføre.

    – Våre bærekrafteksperter har god dialog med viktige aktører og de fleste bransjeforeninger, på den måten sikres relevansen, presiserer Ytreberg.

    Les mer om LUMA her

    Fakta om LUMA:
     
    LUMA er Miljøfyrtårns bærekraftverktøy. Det er utviklet for å hjelpe bedrifter med å etablere et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid for bærekraft. LUMA tar utgangspunkt i aktiviteten som skjer i bedriften, og tilbyr forslag til relevante mål og aktuelle tiltak som skaper reell effekt.
     
     I LUMA kan du:
    • Sette mål basert på det som er vesentlig for din virksomhet
    • iverksette egnede tiltak for bærekraft
    • måle arbeidet gjennom indikatorer, få klimaregnskap og en automatisk generert bærekraftsrapport

    Krever handling nå

    I skrivende stund melder Reuters at EU skal kutte klimautslippene sine med 90 prosent innen 2040. Miljøministre har jobbet på spreng i Brussel de siste dagene, og signalene er klare: Klimaendringer og miljøutfordringer krever handling nå.
    Neste år kommer også EUs første lov om sirkulær økonomi. Det er altså ingen tvil om hvilken vei regelverkene går.
     
    – Med Miljøfyrtårn-sertifisering starter bedriften din en omstilling som bidrar til en bærekraftig fremtid, for både virksomheten og kommende generasjoner, avslutter Ytreberg.

    Lurer du på noe om sertifisering? Kontakt oss!

    Fakta om sertifisering:
     
    SIDESTILTE STANDARDER I EU OG EØS
    Miljøfyrtårn-sertifikatet kan brukes i hele EU og EØS. Miljøfyrtårn-standarden er anerkjent av EU og derfor sidestilt ISO 14001 og EMAS, EUs egen ordning for miljøledelse, i forbindelse med offentlige anskaffelser.
     
    Effekten er den samme, men metoden i standardene er ulik. Med Miljøfyrtårn får bedriften bransjespesifikk hjelp. Miljøfyrtårn definerer det som er viktig å forbedre i hver enkelt bransje. I tillegg får bedriften konkrete råd om treffsikre mål og effektive tiltak for forbedring. Enkelt og kostnadseffektivt, med internasjonal anerkjennelse.

    9 gode grunner til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert:

    1. Gyldig dokumentasjon
      Et anerkjent kvalitetsstempel som godkjennes i offentlige anskaffelser og viser at virksomheten jobber systematisk med miljøledelse.
    2. Konkurransefortrinn
      Enklere vei inn i anbud og samarbeid – dokumentert bærekraft gir økt troverdighet.
    3. Reell miljøeffekt
      Smarte verktøy hjelper virksomheten å kutte utslipp, redusere avfall og bruke energi mer effektivt.
    4. Styrket omdømme
      Sertifiseringen bygger tillit og stolthet – både eksternt og internt.
    5. Lavere kostnader
      Bærekraft lønner seg. Effektiv ressursbruk reduserer driftskostnader og øker lønnsomheten.
    6. Enklere arbeidsprosess
      LUMA, Miljøfyrtårns digitale verktøy, gjør bærekraftsarbeidet oversiktlig og brukervennlig.
    7. Klare mål og tiltak
      Virksomheten får konkrete mål og kan følge utviklingen digitalt – for reell forbedring over tid.
    8. Bedre arbeidsmiljø
      Gode HMS-rutiner gir økt trivsel og kan redusere sykefraværet.
    9. Lederskap og ansvarlighet
      Sertifiseringen viser at virksomheten tar aktivt ansvar for klima, miljø og fremtidige generasjoner.

    Slik blir du sertifisert

    Les mer

    Ombrukskongen

    Rørleggerenes ukronede ombrukskonge: – Vi må slutte å kaste brukbare ting

    Mat lages på restaurant ASIA på Aker brygge

    Hos Andenæs VVS i Oslo er bærekraft ikke bare en floskel, men en viktig del av hverdagen. Mange forbinder engasjement rundt bærekraft med generasjon Z, ikke en godt voksen rørlegger med flere tiår i bransjen. Likevel er det Geir Jansen som går foran.

    – I begynnelsen var jeg noe usikker, innrømmer han. – Men jo mer jeg lærte, og da jeg fikk se det i praksis, innså jeg at dette gir mening. Hvorfor skulle man kaste fullt brukbare servanter, toaletter eller rør når de kan rengjøres og ombrukes?

    Forskjellen på ombruk og gjenbruk

    Geir er nøye med å skille mellom gjenbruk og ombruk. Gjenbruk er når du finner ny bruk for noe du allerede har. Ombruk derimot handler om å ta utstyr og materialer ut av bygg, kvalitetssikre dem, og sette dem inn igjen i nye prosjekter. Toaletter, servanter og rør er blant tingene som stadig får nytt liv hos Andenæs.

    Sakte, sakte fort

    Motstanden fra bransjekolleger har vært stor, men for Geir ble det bare en drivkraft.

     – Jo mer motstand jeg møter, jo mer gira og motivert blir jeg. Forandring skjer sakte, sakte, fort. Først går det treigt, og så løsner det, og plutselig skjer alt på én gang. Om noen år tipper jeg at hele bransjen blir som oss. 

    Miljøfyrtårn-sertifiseringen var et naturlig skritt for rørleggerbedriften.

    – Det er et seriøsitetsstempel. Vi ser at det gir oss fordeler i anbud, vi blir mer bevisste internt, og vi sparer penger på sikt, sier han. Samtidig mener han at SMB-er ikke bør drukne i dyre utenlandske rapporteringssystemer

     – For små og mellomstore bedrifter er Miljøfyrtårn mer enn godt nok.

    En av nøklene fremover er logistikken. Hvordan kan man sikre flyt og kvalitet på brukte varer? Geir viser til bilbransjen

    – Hvis du kolliderer, får du en brukt bildel med garanti. Det er et system som fungerer bra. Dit må vi i rørleggerbransjen også.

    Tar ikke med nytt toalett på ferie

    Og han har en god kommentar til dem som fortsatt skygger unna tanken på ombruk. – Mange liker ikke tanken på å bruke et brukt toalett. Men når du bor på hotell i Barcelona, tar du ikke med ditt eget toalett dit, gjør du vel?

    I dag er både lærlinger og veteraner i Andenæs VVS med på laget. Sorteringen er bedre, strømforbruket mye mer bevisst, og stoltheten større. For Geir handler det om å vise at det nytter, og om å få andre til å bli med.

    – Mitt råd til andre SMB-er? Ikke vent. Sertifiser dere nå. Kravene kommer uansett, og det er bedre å være i forkant. Og så er det gøy å se at man gjør en forskjell, sier han.

    9 gode grunner til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert:

    1. Gyldig dokumentasjon
      Et anerkjent kvalitetsstempel som godkjennes i offentlige anskaffelser og viser at virksomheten jobber systematisk med miljøledelse.
    2. Konkurransefortrinn
      Enklere vei inn i anbud og samarbeid – dokumentert bærekraft gir økt troverdighet.
    3. Reell miljøeffekt
      Smarte verktøy hjelper virksomheten å kutte utslipp, redusere avfall og bruke energi mer effektivt.
    4. Styrket omdømme
      Sertifiseringen bygger tillit og stolthet – både eksternt og internt.
    5. Lavere kostnader
      Bærekraft lønner seg. Effektiv ressursbruk reduserer driftskostnader og øker lønnsomheten.
    6. Enklere arbeidsprosess
      LUMA, Miljøfyrtårns digitale verktøy, gjør bærekraftsarbeidet oversiktlig og brukervennlig.
    7. Klare mål og tiltak
      Virksomheten får konkrete mål og kan følge utviklingen digitalt – for reell forbedring over tid.
    8. Bedre arbeidsmiljø
      Gode HMS-rutiner gir økt trivsel og kan redusere sykefraværet.
    9. Lederskap og ansvarlighet
      Sertifiseringen viser at virksomheten tar aktivt ansvar for klima, miljø og fremtidige generasjoner.

    Slik blir du sertifisert

    Les mer

    Anbefaler strengere miljøkrav i offentlige anbud

    Anbefaler strengere miljøkrav i offentlige anbud

    Anbefaler strengere miljøkrav i offentlige anbud

    Stortinget behandler nå lov om offentlige anskaffelser. Miljøfyrtårn foreslår at innkjøpere skal stille krav til leverandøren i tillegg til varen som kjøpes inn.

    Når denne stortingsperioden er over, er det kun få måneder igjen til 2030. Da skal vi ha nådd viktige mål for klima og natur.

    Av alle trusler verdensøkonomien står overfor, har Verdens økonomiske forum satt miljørelaterte risikoer på de fire øverste plassene.

    I denne sammenhengen kunne en tenke at miljøledelse ville være en hygienefaktor i næringslivet. Noe man bare gjør.

    • Fordi det gir lavere utslipp og smartere ressursbruk.
    • Fordi det øker konkurransekraften.
    • Fordi det påvirker miljøavtrykket til varene og tjenestene det offentlige kjøper inn.

    Flere stortingsrepresentanter nikket da vi sa det bør være en selvfølge at i hvert fall leverandører til det offentlige viser miljøansvar gjennom helhetlig og systematisk miljøledelse. Et slags seriøsitetskrav på miljø.

    Her kan du lese innspillet vårt til Stortinget.

    Videoarkiv – Stortinget.

    Les mer

    Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt i EU og EØS

    Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt i EU og EØS

    Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt i EU og EØS

    Innkjøpere skaper usikkerhet om regelverket.

    ISO 14001-sertifisering for miljøledelse er verken strengere eller mer verdt enn Miljøfyrtårn-sertifisering i EU og EØS. Lovverket sidestiller de to standardene.

    Sidestillingen følger av EUs anerkjennelse av Miljøfyrtårn-standarden (2017) i henhold til EMAS-reguleringens artikkel 45. Lovverk om offentlige anskaffelser viser til denne artikkelen.

    Forskrift om offentlige anskaffelser § 16-7 levner ingen tvil: Når oppdragsgiver etterspør tredjepartssertifisert miljøledelse, kan dette dokumenteres med EUs ordning for miljøsertifisering (EMAS) eller sertifisering etter andre standarder som er anerkjent av EU. I praksis betyr det at oppdragsgivere i alle EU- og EØS-land skal sidestille tredjepartssertifisering etter standardene EMAS, ISO14001 og Miljøfyrtårn. Bestemmelsen er en direkte oversettelse av EUs anskaffelsesdirektiv, artikkel 62.

    Til tross for et klokkeklart lovverk hender det at oppdragsgivere sår tvil om hvorvidt de vil godta alle de tre anerkjente sertifiseringene. Enkelte leverandører velger å sertifisere seg etter både ISO14001-standarden og Miljøfyrtårn-standarden for å unngå avvisning. Denne typen usikkerhet svekker anskaffelsesregelverkets hovedformål som er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det svekker også konkurransen, ettersom ISO14001-sertifisering er for tung og for dyr for mange små leverandører.  

    Sertifisering i henhold til ISO14001 og Miljøfyrtårn-standarden gir samme effekt, men metodikken er ulik.

    Begge sertifiseringer er en garanti for at leverandøren har kvalitetssystemer for miljøledelse. Leverandøren skal systematisk forbedre miljøavtrykket på områder der den har vesentlig miljøpåvirkning, det være seg i drift eller i verdikjeder. For en bank vil det blant annet innebære å ta miljøhensyn i investeringene, for et vaskeri å begrense kjemikalie – og vannforbruk, og for en handelsbedrift å gjøre varesortimentet mer miljøvennlig og veilede kundene til bærekraftig bruk og avhending av produktet.

    Forskjellen mellom standardene ligger i hvordan prosessen organiseres: En ISO-sertifisert leverandør definerer vesentlige miljøområder selv, mens man gjennom Miljøfyrtårn svarer ut bransjespesifikke kriterier som omhandler bransjens vesentlige miljøpåvirkninger. En ISO 14001-sertifisert leverandør har egne systemer for oppfølging, mens en Miljøfyrtårn-sertifisert leverandør kan benytte Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy.

    ISO 14001 kan være verdifullt for selskaper som opererer globalt og som allerede har interne systemer for andre ISO-sertifiseringer. Miljøfyrtårn kan være verdifullt for selskaper som ønsker praktisk veiledning og ikke behøver dokumentasjon utenfor EU/EØS.

    I begge tilfeller er det et uavhengig sertifiseringsorgan som vurderer om systemet tilfredsstiller kriteriene for sertifisering og utsteder sertifikat.

    Vi har en tydelig oppfordring til landets oppdragsgivere: Nevn både ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn eksplisitt i konkurransegrunnlaget når du etterspør miljøledelsessystem. Standardisering og tredjepartssertifisering gir en felles målestokk og reduserer behovet for beskrivelser som er vanskelige å sammenligne. Med riktig bruk bidrar standarder og sertifiseringsordninger til likebehandling, kvalitet og lavere ressursbruk både for oppdragsgivere og leverandører.

    Av Øygunn Sundsbø Brynildsen, leder samfunnskontakt, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO, Anne Kristin Helgeland, styreleder, Næringshagene i Norge, Ulf Isak Leirstein, leder politikk og organisasjon, SMB-Norge og Anita Sundal, leder konkurransevilkår, Virke.

    Artikkelen ble først publisert i Anbud 365, 13.10.2025.

    Hvorfor bli sertifisert?

    Les mer

    Relaterte saker