Stikkord: Miljøfyrtårn

Ombrukskongen

Rørleggerenes ukronede ombrukskonge: – Vi må slutte å kaste brukbare ting

Mat lages på restaurant ASIA på Aker brygge

Hos Andenæs VVS i Oslo er bærekraft ikke bare en floskel, men en viktig del av hverdagen. Mange forbinder engasjement rundt bærekraft med generasjon Z, ikke en godt voksen rørlegger med flere tiår i bransjen. Likevel er det Geir Jansen som går foran.

– I begynnelsen var jeg noe usikker, innrømmer han. – Men jo mer jeg lærte, og da jeg fikk se det i praksis, innså jeg at dette gir mening. Hvorfor skulle man kaste fullt brukbare servanter, toaletter eller rør når de kan rengjøres og gjenbrukes?

Forskjellen på ombruk og gjenbruk

Geir er nøye med å skille mellom gjenbruk og ombruk. Gjenbruk er når du finner ny bruk for noe du allerede har. Ombruk derimot handler om å ta utstyr og materialer ut av bygg, kvalitetssikre dem, og sette dem inn igjen i nye prosjekter. Toaletter, servanter og rør er blant tingene som stadig får nytt liv hos Andenæs.

Sakte, sakte fort

Motstanden fra bransjekolleger har vært stor, men for Geir ble det bare en drivkraft.

 – Jo mer motstand jeg møter, jo mer gira og motivert blir jeg. Forandring skjer sakte, sakte, fort. Først går det treigt, og så løsner det, og plutselig skjer alt på én gang. Om noen år tipper jeg at hele bransjen blir som oss. 

Miljøfyrtårn-sertifiseringen var et naturlig skritt for rørleggerbedriften.

– Det er et seriøsitetsstempel. Vi ser at det gir oss fordeler i anbud, vi blir mer bevisste internt, og vi sparer penger på sikt, sier han. Samtidig mener han at SMB-er ikke bør drukne i dyre utenlandske rapporteringssystemer

 – For små og mellomstore bedrifter er Miljøfyrtårn mer enn godt nok.

En av nøklene fremover er logistikken. Hvordan kan man sikre flyt og kvalitet på brukte varer? Geir viser til bilbransjen

– Hvis du kolliderer, får du en brukt bildel med garanti. Det er et system som fungerer bra. Dit må vi i rørleggerbransjen også.

Tar ikke med nytt toalett på ferie

Og han har en god kommentar til dem som fortsatt skygger unna tanken på ombruk. – Mange liker ikke tanken på å bruke et brukt toalett. Men når du bor på hotell i Barcelona, tar du ikke med ditt eget toalett dit, gjør du vel?

I dag er både lærlinger og veteraner i Andenæs VVS med på laget. Sorteringen er bedre, strømforbruket mye mer bevisst, og stoltheten større. For Geir handler det om å vise at det nytter, og om å få andre til å bli med.

– Mitt råd til andre SMB-er? Ikke vent. Sertifiser dere nå. Kravene kommer uansett, og det er bedre å være i forkant. Og så er det gøy å se at man gjør en forskjell, sier han.

9 gode grunner til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert:

  1. Gyldig dokumentasjon
    Et anerkjent kvalitetsstempel som godkjennes i offentlige anskaffelser og viser at virksomheten jobber systematisk med miljøledelse.
  2. Konkurransefortrinn
    Enklere vei inn i anbud og samarbeid – dokumentert bærekraft gir økt troverdighet.
  3. Reell miljøeffekt
    Smarte verktøy hjelper virksomheten å kutte utslipp, redusere avfall og bruke energi mer effektivt.
  4. Styrket omdømme
    Sertifiseringen bygger tillit og stolthet – både eksternt og internt.
  5. Lavere kostnader
    Bærekraft lønner seg. Effektiv ressursbruk reduserer driftskostnader og øker lønnsomheten.
  6. Enklere arbeidsprosess
    LUMA, Miljøfyrtårns digitale verktøy, gjør bærekraftsarbeidet oversiktlig og brukervennlig.
  7. Klare mål og tiltak
    Virksomheten får konkrete mål og kan følge utviklingen digitalt – for reell forbedring over tid.
  8. Bedre arbeidsmiljø
    Gode HMS-rutiner gir økt trivsel og kan redusere sykefraværet.
  9. Lederskap og ansvarlighet
    Sertifiseringen viser at virksomheten tar aktivt ansvar for klima, miljø og fremtidige generasjoner.

Slik blir du sertifisert

Les mer

Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt

Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt

Innkjøpere skaper usikkerhet om regelverket.

ISO 14001-sertifisering for miljøledelse er verken strengere eller mer verdt enn Miljøfyrtårn-sertifisering i EU og EØS. Lovverket sidestiller de to standardene.

Sidestillingen følger av EUs anerkjennelse av Miljøfyrtårn-standarden (2017) i henhold til EMAS-reguleringens artikkel 45. Lovverk om offentlige anskaffelser viser til denne artikkelen.

Forskrift om offentlige anskaffelser § 16-7 levner ingen tvil: Når oppdragsgiver etterspør tredjepartssertifisert miljøledelse, kan dette dokumenteres med EUs ordning for miljøsertifisering (EMAS) eller sertifisering etter andre standarder som er anerkjent av EU. I praksis betyr det at oppdragsgivere i alle EU- og EØS-land skal sidestille tredjepartssertifisering etter standardene EMAS, ISO14001 og Miljøfyrtårn. Bestemmelsen er en direkte oversettelse av EUs anskaffelsesdirektiv, artikkel 62.

Til tross for et klokkeklart lovverk hender det at oppdragsgivere sår tvil om hvorvidt de vil godta alle de tre anerkjente sertifiseringene. Enkelte leverandører velger å sertifisere seg etter både ISO14001-standarden og Miljøfyrtårn-standarden for å unngå avvisning. Denne typen usikkerhet svekker anskaffelsesregelverkets hovedformål som er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det svekker også konkurransen, ettersom ISO14001-sertifisering er for tung og for dyr for mange små leverandører.  

Sertifisering i henhold til ISO14001 og Miljøfyrtårn-standarden gir samme effekt, men metodikken er ulik.

Begge sertifiseringer er en garanti for at leverandøren har kvalitetssystemer for miljøledelse. Leverandøren skal systematisk forbedre miljøavtrykket på områder der den har vesentlig miljøpåvirkning, det være seg i drift eller i verdikjeder. For en bank vil det blant annet innebære å ta miljøhensyn i investeringene, for et vaskeri å begrense kjemikalie – og vannforbruk, og for en handelsbedrift å gjøre varesortimentet mer miljøvennlig og veilede kundene til bærekraftig bruk og avhending av produktet.

Forskjellen mellom standardene ligger i hvordan prosessen organiseres: En ISO-sertifisert leverandør definerer vesentlige miljøområder selv, mens man gjennom Miljøfyrtårn svarer ut bransjespesifikke kriterier som omhandler bransjens vesentlige miljøpåvirkninger. En ISO 14001-sertifisert leverandør har egne systemer for oppfølging, mens en Miljøfyrtårn-sertifisert leverandør kan benytte Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy.

ISO 14001 kan være verdifullt for selskaper som opererer globalt og som allerede har interne systemer for andre ISO-sertifiseringer. Miljøfyrtårn kan være verdifullt for selskaper som ønsker praktisk veiledning og ikke behøver dokumentasjon utenfor EU/EØS.

I begge tilfeller er det et uavhengig sertifiseringsorgan som vurderer om systemet tilfredsstiller kriteriene for sertifisering og utsteder sertifikat.

Vi har en tydelig oppfordring til landets oppdragsgivere: Nevn både ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn eksplisitt i konkurransegrunnlaget når du etterspør miljøledelsessystem. Standardisering og tredjepartssertifisering gir en felles målestokk og reduserer behovet for beskrivelser som er vanskelige å sammenligne. Med riktig bruk bidrar standarder og sertifiseringsordninger til likebehandling, kvalitet og lavere ressursbruk både for oppdragsgivere og leverandører.

Av Øygunn Sundsbø Brynildsen, leder samfunnskontakt, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO, Anne Kristin Helgeland, styreleder, Næringshagene i Norge, Ulf Isak Leirstein, leder politikk og organisasjon, SMB-Norge og Anita Sundal, leder konkurransevilkår, Virke.

Artikkelen ble først publisert i Anbud 365, 13.10.2025.

Les mer