Stikkord: Miljøfyrtårn-sertifisering

Løper ikke fra ansvaret: Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn

Løper ikke fra ansvaret: Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn-sertifisert

Holmenkollstafetten samler 82 000 løpere og 5 500 lag. Med Miljøfyrtårn-sertifisering har Idrettsklubben Tjalve gjort miljøarbeidet mer strukturert og lettere å følge opp. Foto: Holmenkollstafetten

Holmenkollstafetten har vokst til å bli verdens største ettdagsløp. 82 000 deltakere vil løpe gjennom Oslos gater i mai. Med Miljøfyrtårn-sertifisering har arrangøren gjort miljøarbeidet mer systematisk. Målet er å sikre at gode valg ikke blir tilfeldige, men en fast del av både driften og gjennomføringen av stafetten.

Med vekst følger ansvar 

Med Miljøfyrtårn-sertifisering fikk Idrettsklubben Tjalve som arrangerer Holmenkollstafetten klarere rammer for miljøledelse og bedre systemer for å jobbe systematisk med forbedring. Resultatet er mer struktur i miljøarbeidet, krav til sponsorer og samarbeidspartnere og tydeligere informasjon til deltakere og publikum. 

Holmenkollstafetten er det største arrangementet den relativt lille friidrettsklubben arrangerer. Årets stafett ble utsolgt i rekordfart allerede i februar.  

Thea Alsaker som er arrangementkoordinator i Idrettsklubben Tjalve forteller at miljøarbeid har ligget som en «baktanke i lang tid», men at økonomi og kapasitet har gjort at sertifiseringen har latt vente på seg. Den enorme veksten til Holmenkollstafetten, gjorde behovet tydeligere.

Thea Alsaker, arrangementkoordinator

Fordi Holmenkoll-stafetten har vokst, har vi også et større ansvar

Thea Alsaker

Thea Alsaker, arrangementskoordinator i  Idrettsklubben Tjalve 

Hvorfor valgte Holmenkollstafetten å bli Miljøfyrtårn? 

Alsaker peker på at deres vanlig klubbdrift ikke nødvendigvis gir de største utslagene alene, men at med et så stort arrangement som Holmenkollstafetten, får alle valgene de tar stor betydning. 

– For to år siden var det å bli utsolgt et fjernt konsept for oss. Nå er det det største arrangementet vi driver med. Det er det største løpet i Norge, og et av de største endagsløpene i hele verden, forteller Alsaker.  

Sertifiseringen gjelder hele klubben, men de har valgt å bruke navnet Holmenkollstafetten i sertifiseringen. Det er deres aller største arrangement med 82 000 løpere og over 500 frivillige. Det er umulig å ikke legge merke til stafetten om man er i Oslo dagen den arrangeres.  

Mange av bedriftene som deltar har en bankett for de ansatte etter arrangementet. Alsaker forteller at dagen med Holmenkollstafetten er dagen med mest aktivitet for restaurantbransjen i Oslo etter 17. mai. Det viser hvor stor stafetten har blitt, og hvorfor det var viktig for dem å Miljøfyrtårn-sertifisere seg.  

Større stafett, men mindre miljøbelastning  

Årets deltakere vil først og fremst merke Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjennom tydeligere informasjon og bedre tilrettelegging på arrangementsdagen. Stafetten bruker lite engangsemballasje fra før og oppfordrer også deltakere til å ta med å lite som mulig på løpedagen. 

Det er kildesortering med fem fraksjoner på vekslingsområdet og søppelbeholdere langs hele løypa.  

Alsaker har også en viktig oppfordring til alle som skal løpe:  

Thea Alsaker, arrangementkoordinator

Stafetten er sentralt i Oslo. Ta kollektiv inn til byen om du kan. I Oslo akkurat denne dagen er det beina og t-bane som gjelder.  

Faktaboks

Virksomhet: Holmenkollstafetten som arrangeres av Idrettsklubben Tjalve, Oslo 

Omfang: Miljøfyrtårn-sertifisering for hele klubben, inkludert Holmenkollstafetten som er klubbens største arrangement 

Størrelse på Holmenkollstafetten: 82 000 løpere, maks 5 500 lag, ca. 500 frivillige 

Miljøfyrtårn-konsulent: Eli Gilje Bringeland, Helide AS 

Utgangspunkt: Veksten på arrangementet gjorde at de fikk et større ansvar. Liten administrasjon og begrenset kapasitet, men med store ambisjoner. Har lykkes med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert i april 2026. 

Tiltak: Dokumentere eksisterende praksis, miljøledelse inn i strategi, bedre deltakerinformasjon, kildesortering, avfallsreduksjon, reisefokus, strengere krav til leverandører og sponsorer 

Viktigste læring: Struktur og tydelig kommunikasjon gjør det lettere å holde kursen når arrangementet vokser 

Miljøledelse som strategisk prioritet 

Holmenkollstafetten har lenge jobbet for å minske miljøbelastningen i klubbdriften og på arrangementene deres. For dem var ikke arbeidet Miljøfyrtårn-sertifiseringen en total snuoperasjon, men heller et arbeid med å gjøre tiltak de allerede jobbet med mer konsistent og mer dokumenterbart.  

– Det største arbeidet handlet om å dokumentere det vi gjør allerede, forteller Alsaker som har jobbet med sertifiseringen. 

Det aller viktigste som Miljøfyrtårn-sertifisering har bidratt til, er at miljøledelse nå er tatt inn i strategien. Miljøarbeidet har blitt ordentlig dokumentert, konkretisert og er en uttalt prioritet i arbeidet og nå en del av strategien.  

For en liten organisasjon med få ansatte er det viktig slik at miljøledelse ikke blir personavhengig eller skjøvet til side når det blir travelt.  

Som en del av Miljøfyrtårn-arbeidet har klubben kartlagt samarbeidspartnerne sine og stiller nå tydeligere krav til nye sponsorer: 

– Vi spør blant annet om de har en strategi for bærekraft og hvordan de ligger an med arbeidet. Om de ikke har det, må vi ta en vurdering på om vi kan samarbeide. Fremover vil vi stille strengere krav, forteller Alsaker.  

Tips fra Holmenkollstafetten

Thea Alsaker i Holmenkollstafetten oppfordrer andre idrettslag til å ta stafettpinnen videre og bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Her er hennes tips for å starte:  

1) Start med å dokumentere det du allerede gjør 

Hvis dere gjør mye riktig i praksis, kan den viktigste jobben være å beskrive rutiner, ansvar og valg. Det gjør arbeidet mindre sårbart når nøkkelpersoner byttes ut eller arrangementet vokser. 

2) Gjør miljøarbeid til en del av styringen, ikke en sideaktivitet 

Når miljøledelse er en del av strategien, blir det lettere å stå i prioriteringer, særlig når økonomien forbedres og fristelsen for “enkle løsninger” øker. 

3) Bruk deltakerinformasjonen aktivt 

Informasjon om sortering, transport og forventet adferd bør stå sammen med sikkerhetsinformasjon. Da blir det en naturlig del av arrangementet, ikke en fotnote. 

4) Rigging som fungerer i praksis slår ambisiøse planer 

Kildesortering med tydelige fraksjoner der folk faktisk er (arena, start, knutepunkt) er ofte mer effektivt enn kompliserte løsninger som ikke blir brukt. 

5) Vær tydelig på hva som ikke trengs 

Holmenkollstafetten peker på at de ikke har behov for drikkestasjoner og engangsutstyr på samme måte som andre løp fordi etappene er så korte. Det gir både mindre avfall og enklere logistikk. 

6) Still krav til leverandører og samarbeid 

Det viktigste er ikke å ha perfekte krav fra dag én, men å begynne å spørre: Hva gjør leverandøren? Har sponsor en strategi? Passer dette med retningen vår?

Lær mer om Miljøfyrtårn-sertifisering

Les mer

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader  

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle, trekker frem tre hovedgevinster for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert: bedre ressursstyring, kutting i kostnader og mulighet til å delta i offentlige anbud. Foto: Rune Havn

Miljøfyrtårn-sertifisering gir små og mellomstore bedrifter konkret økonomisk gevinst. For Float AS bidro sertifiseringen til smartere ressursbruk, færre unødvendige turer og bedre dokumentasjon. Samtidig er det en viktig døråpner til offentlige anbud. 

Faktaboks: Float AS 

Bransje: Glassreparasjon  

Sted: Jæren 

Hvorfor Miljøfyrtårn: offentlige anbud og effektiv drift 

Viktigste tiltak: digital problemløsning, færre turer og mer gjenbruk 

Miljøfyrtårn-konsulent: Eli Gilje Bringeland, Helide AS

Float AS ble nylig sertifisert som Miljøfyrtårn. 

— Folk tror at å være Miljøfyrtårn er å drive med elbil, men det er mye mer enn det. Vi har lenge tenkt på miljø i arbeidet vårt og jobber mye med gjenbruk og har fokus på bærekraftig økonomi. Om vi kan bruke ting på nytt, gjør vi det istedenfor å kjøpe nytt, sier daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle.  

Erfaringene fra Float AS viser at det er mulig å både spare miljøet og kutte i kostnader samtidig. Ved å jobbe aktivt med miljøledelse har de fått bedre kontroll på prosesser og færre unødvendige kostnader. 

Miljøfyrtårnsertifisering kan være direkte lønnsomt ved å åpne for nye kontrakter, offentlige anbud og økte markedsmuligheter. 

Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS

— Hovedgrunnen vår for å bli sertifisert, er muligheten til å bli med i offentlige anbud. De stiller ofte krav til å være Miljøfyrtårn

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle. Foto: Rune Havn

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle. Foto: Rune Havn

Økonomisk bærekraft i praksis 

Miljøfyrtårn-sertifisering og miljøledelse handler om å gjøre driften og oppgaver enklere og mer effektive. Float AS kombinerer økonomisk tenkning med miljøhensyn og har gjort en rekke tiltak som sparer tid og ressurser for både bedriften og kunden.  

Blant annet lagrer de måldata i systemer og unngår unødvendige turer ut og løser de enkle oppgaver digitalt. Dette reduserer både timekostnader og transportutgifter. 

— Poenget er økonomisk bærekraft. Vi kombinerer økonomisk tenkning med miljøhensyn, sier Kim Andre Salte Vagle. 

I tillegg har Float AS fokus på gjenbruk. Har kunden et knust glass, gjenbruker de hele eller deler av gode vinduer fremfor å kjøpe nytt. Det gir dem lavere materialkostnader og sparer miljøet. Vagle oppsummerer gevinsten slik: 

— Det lønner seg å være miljøbevisst og å tenke smart. Vi sparer penger på å gjøre miljøtiltakene. Å bruke miljøledelse aktivt, er bra for miljø og økonomi. Arbeidet vi gjør viser at vi er nytenkende og fremoverlente, er det med på å gi et godt inntrykk av bedriften, sier Kim Andre Salte Vagle.  

Tips til deg som vurderer å bli Miljøfyrtårn-sertifisert 

Float AS har siden oppstart vært opptatt av å utvikle seg, være nytenkende og lære av egne feil. For dem var Miljøfyrtårnsertifisering et naturlig steg i den prosessen. Vurderer du å bli Miljøfyrtårn-sertifisert? Da har Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS disse rådene: 

— Tenk nytt og få kontroll på dokumentasjonen. Det er godt for bedrifter å tenke litt annerledes, både økonomisk og miljømessig. Det handler om å bli mer bevisst på valgene du tar. Også må du faktisk gjennomføre tiltakene. 

I tillegg gir Miljøfyrtårn-sertifisering et omdømmemessig løft som kan påvirke rekruttering og kunders førsteinntrykk.  

Ved å dokumentere miljøtiltak har Float AS ikke bare fått bekreftet sitt gode arbeid og spart penger og ressurser, men også fått en tydelig fordel i offentlige anbudsprosesser.   

Lær mer om Miljøfyrtårn-sertifisering

Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS

Å bruke miljøledelse aktivt er bra for miljø og økonomi

Les mer

Til lokalpolitikere: Tre grep for grønn konkurransekraft lokalt

Til lokalpolitikere: Tre grep for grønn konkurransekraft lokalt 

Neste kommunevalgperiode gir store muligheter til å styrke det lokale næringslivet. Arbeidsplasser skapes i kommunene, og når hverdagen preges av stramme budsjetter og global uro blir lokal verdiskaping bli enda viktigere.  

De neste fire årene trenger vi å styrke omstillingsevnen i næringslivet, og politisk ledelse i kommune og fylkeskommune er viktige i overgangen. 

Med små grep kan kommunen og fylkeskommunen legge til rette for et levende lokalt næringsliv og hjelpe bedriftene med å ta ledelsen i den grønne omstillingen.  

Miljøledelse er grunnplanken for nødvendig omstilling, både i bedriften, i kommunen og i fylkeskommunen. Det skaper bevissthet og målrettet handling, reduserer risiko og gjør miljøforbedringer målbare og lønnsomme. En offentlig anerkjent miljøsertifisering (Miljøfyrtårn eller ISO 14001) er et kvalitetsstempel for god miljøledelse.  

Om Miljøfyrtårn

Stiftelsen Miljøfyrtårn ble stiftet i 2003 av en rekke kommuner, fylkeskommuner og arbeidslivsaktører. Miljøfyrtårn er nå Norges mest brukte ordning for miljøledelse med nær 12000 sertifiserte virksomheter. 

Resultatet er systematisk, målbare utslipps- og kostnadskutt, og lokalsamfunn som bidrar til lave utslipp, mindre sløsing og smartere bruk av ressurser. 

Omkring halvparten av de sertifiserte virksomhetene er små bedrifter. Miljøfyrtårn-sertifisering er offisielt anerkjent av Europakommisjonen. 

1. Still krav om at kommunens leverandører er miljøsertifisert 

Mange kommuner har dette som et standardkrav, og lovverket gir offentlige innkjøpere et stort rom til å forvente at leverandørene har miljøledelse i tråd med anerkjente standarder. Det sikrer at kommunens /fylkeskommunens leverandører er bevisst muligheter og risikoer knyttet til miljø, og systematisk reduserer miljøavtrykket gjennom hele kontraktsperioden.  

Miljøfyrtårn-sertifisering er tilpasset små bedrifter. De kan levere når kravet er forutsigbart. Offentlige anskaffelser skal bidra til «effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser». Et krav om miljøsertifiserte leverandører bidrar til det. 

2. Hjelp små bedrifter med miljøsertifisering 

I løpet av kommunevalgperioden kommer lokale bedrifter til å møte høyere krav til miljøprestasjoner og dokumentasjon. Bedriftene som bygger evne og vilje til omstilling nå, investerer i konkurransekraft. Men korte tidshorisonter og lav kapasitet gjør at mange utsetter å gjøre noe.  

Kommunen og fylkeskommunen har en stor mulighet til å styrke næringslivet ved å gi insentiver til å miljøsertifisere seg. Det er særlig viktig for de små bedriftene. Insentiver kan være samarbeid med lokale næringshager eller -foreninger, finansinstitusjoner eller lokale Miljøfyrtårn-konsulenter, eller økonomisk støtte.  

3. Sørg for at kommunen / fylkeskommunen er miljøsertifisert  

Det er viktig at kommunen og fylkeskommunen går foran som et godt eksempel, tar ansvar for egne utslipp og viser engasjement for miljøforbedringer. Sertifisert miljøledelse gir bedre styring, dokumenterte resultater og bedre ressursbruk.

At kommunen og fylkeskommunen selv er sertifisert, øker troverdigheten i krav til leverandører. Mange innbyggere engasjerer seg for miljø, og både kommune og fylkeskommune kan bygge stolthet rundt lokale miljøtiltak. 

Har du spørsmål? Ta kontakt! 

Mange kommuner og fylkeskommuner viser allerede vei ved å kreve miljøsertifisering fra leverandører, gi insentiver til sertifisering og sørge for selv å drive god miljøledelse.  

Disse tre handlingene spiller sammen og forsterker hverandre. Det bygger stolthet og konkrete resultater for både næringslivet og miljøet.  

Les mer