I år blir useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft forbudt. Det er godt nytt for Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter, og ikke mist for alle forbrukere!  

Det skjerpede regelverket er relevant for alle bedrifter som ønsker å kommunisere om miljøarbeidet sitt. Det har som mål å slå ned på grønnvasking og følger fra EU-direktiv om forbrukervern i det grønne skiftet.   

Nå behandles lovendringene i Stortinget, og vi har gitt våre innspill. Disse kan du lese mer om senere i artikkelen.

Forbyr useriøse sertifiseringer og løse påstander 

Lovendringene kommer blant annet i markedsføringsloven og i forskrift om urimelig handelspraksis, ofte referert til som «svartelista».    

I praksis betyr det blant annet:   

• Useriøse merker og sertifiseringer blir forbudt. Miljø – og bærekraftsmerker  må enten være etablert av offentlig myndigheteller leve opp til  strenge krav til tredjepartssertifisering.   

• Påstander om miljø og bærekraft må være spesifikke og må kunne dokumenteres.  Generelle bærekraftspåstander, slik som “grønn”, “bærekraftig”, “lavutslipp” og “miljøvennlig”, blir forbudt.  

• Bilder og lyd som gir inntrykk av at et produkt eller en virksomhet er særlig bærekraftig, regnes også som bærekraftspåstander. Det kan være naturbilder, symboler, lyden av fuglekvitter eller en rislende bekk.   

• Lovnader om framtidige miljøprestasjoner forbys, med mindre den næringsdrivende kan vise til helt konkrete planer for hvordan disse skal nås.  

Miljøfyrtårn er godkjent bærekraftsmerke  

Endringene i markedsføringsloven definerer Miljøfyrtårn-ordningen som et bærekraftsmerke basert på en sertifiseringsordning.  

Dette er godt nytt for alle virksomheter som benytter seriøse sertifiseringer som Miljøfyrtårn!   

– Vi er stolte av at Miljøfyrtårn-ordningen oppfyller EU-direktivets høye krav til en sertifiseringsordning, og dermed er et godkjent bærerkaftsmerke. Det betyr at nærmere 12 000 norske virksomheter kan fortsette å promotere Miljøfyrtårn-sertifiseringen sin, sier administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg.   

Kravene til en godkjent sertifiseringsordning er blant annet at 

Kom igang med sertifisering!

Vil ligge et steg foran   

Miljøfyrtårn har fulgt utviklingen av regelverket i Brussel de siste årene.  

– Vi har hatt dette lovverket på radaren lenge. Vi endret markedsførings-materiellet vårt for et par år siden slik at det går tydelig fram at det er selve virksomheten som er sertifisert, fortsetter Ytreberg.   

Ytreberg understreker at virksomheter må være bevisst på hvordan de markedsfører miljøtiltak og sertifisering. En Miljøfyrtårn-logo på et produkt kan være villedende for forbruker. For det er virksomheten, ikke produktet, som er Miljøfyrtårn-sertifisert.  

Stiftelsen er opptatt av å veilede sertifiserte virksomheter til riktig bruk av Miljøfyrtårn-logo og god skikk innen markedsføring av miljø og bærekraft og oppdaterer retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-logoen.  

Staten skal ta hensyn til små og mellomstore bedrifter  

Når lovverket trer i kraft, blir det enda viktigere for næringsdrivende som driver seriøst miljøarbeid å dokumentere det med anerkjent sertifisering. Det gjelder også små og mellomstore bedrifter. 

«Det er viktig at offentlige myndigheter (…) fremmer tiltak for å lette tilgangen til bærekraftsmerker for små og mellomstore bedrifter», skriver EU i innledningen til direktivet.   

Miljøfyrtårn er et slikt bærekraftsmerke, opprettet og særlig tilrettelagt nettopp for små og mellomstore bedrifter.   

–  Vi ber derfor Stortinget fremme forslag om en nasjonal støtteordning for små bedrifter som innfører anerkjent, sertifisert miljøledelse, det vil si Miljøfyrtårn eller ISO 14001, sier Ytreberg.  

–  Flere banker har tatt skjeen i egne hender og innført økonomisk støtte til Miljøfyrtårn-sertifisering fordi de ser at det skaper et mer robust lokalt næringsliv som kan dokumentere miljøarbeidet sitt, avslutter hun.