Stikkord: Anskaffelser

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Høringsinnspill:

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Et konseptuelt bilde med en jordklode og ikoner som symboliserer sirkulær økonomi

I 2021 brukte det offentlige 650 milliarder kroner på innkjøp. Disse innkjøpene har stor påvirkning på klimagassutslippene i Norge og på naturen. Hvordan kan vi bruke disse innkjøpene til å nå klima- og naturmålene våre?

Det har vært mye debatt rundt dette temaet den siste tiden. Miljøfyrtårn har sendt sine innspill til Nærings- og fiskeridepartementets høring (8. mars). Les hele høringsinnspillet (regjeringen.no).

Her er en oppsummering av innspillene våre:

Premiere de som gjør en innsats

«Alle» snakker om det grønne skiftet, og om at det haster å omstille norsk næringsliv. Det bør være en selvfølge at det offentlige stiller miljøkrav til de som leverer varer og tjenester. Likevel ser vi at mange bedrifter som jobber med å redusere klima- og naturavtrykket sitt er frustrerte fordi innsatsen ikke premieres i offentlige anbud. Vi er redd for at den manglende etterspørselen etter «grønne» leverandører kan motvirke grønn næringsutvikling, særlig blant små og mellomstore bedrifter.

Vi foreslår derfor at det bør bli obligatorisk å stille miljøkrav, ikke bare til den varen eller tjenesten man kjøper inn, men også til den som leverer det.

Ta hensyn til små og mellomstore leverandører 

Visste du at …

Av nærmere 7400 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter i privat sektor, har over 3200 virksomheter ti eller færre ansatte. Over halvparten av disse er enkeltvirksomheter som ikke er tilknyttet et hovedkontor, men som likvel innfrir miljøkrav!

Offentlige anbud bør ta hensyn til små og mellomstore leverandører – men ikke ved å la være stille miljøkrav. Tvert imot kan miljøkrav til leverandøren gi små bedrifter det incentivet de behøver for å ta fatt på miljøarbeidet.

Disse punktene gjør det enklere for mindre leverandører å innfri miljøkrav

  • Innkjøper kan kreve at den som vinner anbudet oppfyller miljøkravet – for eksempel miljøsertifisering – innen en viss tid etter at kontrakten er signert. Dette gir leverandøren tid til å gjøre investeringene som trengs når de allerede har sikret inntekten gjennom kontrakten.
  • Forutsigbarhet er kanskje særlig viktig for små leverandører. God kommunikasjon med markedet hjelper små og mellomstore bedrifter til å forberede seg på miljøkrav som kommer i fremtiden. Flere kommuner har også støtteordninger som gjør det enklere for lokalt næringsliv å oppfylle miljøkrav, for eksempel støtte til miljøsertifisering.
  • Bruk av standardiserte miljøkrav gjør anbudsprosessen enklere. Det er spesielt viktig for mindre leverandører som ikke har nok ressurser til å forstå og oppfylle ulike miljøkrav fra forskjellige oppdragsgivere. Standardiserte miljøkrav gjør prosessen også enklere for innkjøpere. Krav om miljømerking og miljøsertifisering er eksempler på standardkrav som forenkler og premierer de leverandørene som bidrar til det grønne skiftet.

Gi innkjøpere fleksibilitet

Innkjøpere i det offentlige kan stille miljøkrav på fire forskjellige måter. Hva som gir best effekt for miljø og ressursbruk varierer fra innkjøp til innkjøp. Regjeringen foreslår at innkjøpere bør pålegges å alltid vekte miljøhensyn opp mot pris. Noen ganger vil det være bedre å sette miljøkrav som et minstekrav (for eksempel utslippsfri transport) og velge det billigste tilbudet.

Vi foreslår derfor at innkjøpere skal få sette miljøkrav der de selv mener det passer best i hver enkelt anskaffelse.

Snu risikoen på hodet!

Innkjøpere som ikke følger reglene i anbudsprosesser, kan møte på store bøter og forsinkelser. Innkjøpere sier selv at frykt for å gjøre feil kan hindre dem i å stille gode miljøkrav.  Her må regelverket snus på hodet.

Miljøfyrtårn mener innkjøpere heller bør bekymre seg for at de ikke tar nok hensyn til miljøet når de gjør innkjøp med fellesskapets ressurser. 

Les mer om miljøkrav i innkjøp.

Les mer

Profilbilde av daglig leder i Miljøfyrtårn

På tide å drepe myter om miljøkrav i offentlige anskaffelser

Av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn omtales i noen sammenhenger som «den enkleste terskelen» innen miljøledelse sammenliknet med ISO 14001.  Det er på tide å drepe denne myten.

Det er metodikken som er forskjellig, ikke kvaliteten.

Miljøfyrtårn oppnådde EU-anerkjennelse i 2017 som første nasjonale sertifiseringsordning i Europa, noe som sidestiller den med ISO-14001 og EMAS. Anerkjennelsen gjelder i hele EU og beskrivelsen er oversatt til alle europeiske språk. Det som skiller de tre ordningene fra hverandre er metodikken, ikke kvaliteten.

Forskjellig inngang til utfordringene

ISO-14001 og EMAS er begge kjent for å være prosessorienterte og nokså omfattende ledelsessystemer å implementere. Metodikken i Miljøfyrtårn skiller seg fra disse ved å være mer konkret og bransjeorientert. Miljøfyrtårn er basert på konkrete kriterier tilpasset forskjellige bransjer og var opprinnelig tilpasset små og mellomstore bedrifter. Per i dag dekker ordningen i overkant av 80 forskjellige bransjer, og er også tilpasset større virksomheter gjennom den såkalte «hovedkontormodellen» som ivaretar helhetlig styring for større organisasjoner med mange underliggende enheter.

Tanken bak Miljøfyrtårns metodikk er at bedrifter i samme bransje, med samme aktivitet og drift kan følge en felles «oppskrift» for å redusere sine miljøbelastninger. Den grunnleggende utforskingen og analysene er gjort av Miljøfyrtårn sine fagfolk sammen med bransjeorganisasjoner, miljøorganisasjoner, ledende selskaper innen bransjen – i samarbeid med Miljødirektoratet og andre relevante aktører. Slik kan eksempelvis renholdsfirmaer, byggentreprenører, transportfirmaer eller engros-selskaper slippe å gjøre en større analyse på egenhånd.

Den grunnleggende tankegangen er altså effektivitet. Men det faktum at noe av grunnarbeidet er gjort, betyr på ingen måte at verdien av sertifikatet er lavere; kanskje tvert imot siden flere kvalitetsledd har sikret stegene du må ta mot sertifisering.

Kunnskap viktig for å unngå tanken om eventuell konkurransevridning

Bruken av miljøledelse som krav i offentlige anskaffelser er et viktig redskap innkjøpere har for å påvirke næringslivet i en bærekraftig retning og øke takten i den grønne omstillingen. Miljøledelse sikrer en bevisst kulturbygging og bærekraftig drift i bedriften, uansett tjenester og produkter som tilbys. 9 av 10 bedrifter i Norge er definert som små og mellomstore, og det er viktig at de har et reelt alternativ som gjør innføring av miljøledelse rasjonelt og forholdsmessig. Ettersom Miljøfyrtårn er sidestilt med ISO-14001 og EMAS, er miljøledelse en mulighet for alle. Denne valgfriheten er viktig for innkjøpere å være klar over. Et krav om miljøledelse er hverken konkurransevridende mot de store eller en uforholdsmessig betingelse å stille leverandører. Tvert imot vil det stimulere hele markedet til økt ansvarlighet og mindre utslipp når man stiller krav om 3-parts anerkjent miljøledelse i anbudsprosesser.

Miljøfyrtårn forbedres ytterligere i disse dager

Miljøledelse skal sikre kontinuerlig forbedring hos de sertifiserte bedriftene. Utfordringen til alle miljøledelsessystemer er å oppnå jevnt arbeid med mål, tiltak og evaluering.  Miljøfyrtårn har fått positive tilbakemeldinger internasjonalt for sin digitale plattform, med en integrert årlig rapportering inklusive miljø- og klimaregnskap. Muligheten for egendefinerte indikatorer er nå utvidet.

Begrepet «vesentlige miljøaspekter» er i endring, og det er ikke lenger nok å «feie for egen dør» ved å ta seg av egne utslipp og direkte påvirkninger. For å kunne stå inne for en bærekraftig påvirkning, må alle nå også ta ansvar for indirekte påvirkninger som innkjøp og leverandørkjeder. I tillegg bør man kontinuerlig vurdere sin egen forretningsmodell i lys av det grønne skiftet. Miljøfyrtårn har derfor oppdaterte sertifiseringskriterier ute på høring frem til 17. juni hvor disse aspektene tas inn i sterkere grad.  Dette vil ytterligere forsterke og befeste Miljøfyrtårn som et fullgodt alternativ i årene som kommer; særlig for små og mellomstore virksomheter som primært opererer i Norge og med miljøaspekter som ikke er for kompliserte.

La oss feire forskjellene og valgfriheten, men sikre riktig oppfatning og informasjon. Kvalitet må aldri forveksles med kvantitet.