Policy for Stiftelsen Miljøfyrtårn

Denne policyen definerer Stiftelsen Miljøfyrtårns holdninger til sentrale miljømessige rammevilkår, som norske virksomheter til en hver tid jobber under. Det rulleres av styret i stiftelsen hvert annet år.

Bak stiftelsens formål om Miljøfyrtårn-sertifisering av virksomheter ligger et grunnleggende ønske om en adferd som reduserer miljøbelastningen, bedrer arbeidsmiljøet og oppnår konkurransefortrinn på bakgrunn av sertifiseringen. Et strategisk mål for stiftelsen er å jobbe for gode rammevilkår for Miljøfyrtårn-ordningen og for miljøledelse generelt. Offentlige myndigheters politikk legger sterke føringer på virksomheters mulighet for, og incentiver til, å etablere effektive systemer for miljøledelse. Derfor er det offentlige en viktig premissleverandør for den jobben stiftelsen er satt til å gjøre.

Stiftelsen skal utelukkende jobbe med saker som påvirker private og offentlige virksomheters mulighet til miljøledelse, -sertifisering og miljøvennlig adferd, både på nasjonalt og lokalt styringsnivå. Det skal skje innen følgende tre temaområder: Miljøledelse og sertifisering i offentlig sektor; offentlig innkjøp som virkemiddel; og incentiver for miljøledelse i næringslivet. Dette innebærer blant annet å gi faglige innspill i politiske prosesser innenfor stiftelsens virkeområde.

1. Miljøledelse og sertifisering av offentlig sektor

Miljøledelse er å innføre systemer som reduserer en virksomhets miljøbelastning, og stimulerer virksomheten til å styre etter egne miljøprestasjoner. Dersom offentlig sektor i større grad innfører miljøledelse vil det gi økt anerkjennelse og støtte fra myndighetene til Stiftelsen Miljøfyrtårn og andre grønne sertifiseringsordninger. Kommuner og andre offentlige virksomheters vedtak om å innføre miljøledelse har en direkte effekt på sertifiseringstempoet og –omfanget, og en miljøoffensiv offentlig sektor har større legitimitet til å stille krav til privat sektor.

Kommuner påvirker det ytre miljøet på ulike måter, for eksempel gjennom å være en stor innkjøper av varer og tjenester, eier av store bygningsmasser, samfunns- og arealplanlegger, og gjennom transport og avfallshåndtering. Regelverket setter i dag få hindringer for at offentlige virksomheter skal handle mer miljøvennlig. Det gir et stort handlingsrom, men betyr likevel ikke at det har stort fokus, og det er i dag få incentiver i regelverket for at offentlige virksomheter skal ta miljøhensyn. Fordelene må være større enn ulempene om det skal bli attraktivt å ta miljøvennlige valg.

Skal offentlig sektor kreve at næringslivet gjennomfører ressurskrevende miljøtiltak, må de gå foran med et godt eksempel og samtidig være åpne om hva de gjør. Åpenheten om miljøprestasjoner er både skjerpende for sektoren, informativ for omverdenen og legitimerende for å kunne stille krav til andre. Innsamling, systematisering og tilgjengeliggjøring av miljøprestasjoner i kommunene gir også miljøinformasjon generert nedenfra, og dermed bedre informasjon enn om den type kunnskap kun hentes ut på nasjonalt nivå.

Derfor skal Stiftelsen Miljøfyrtårn jobbe for:

Nasjonal strategi for miljøledelse, herunder sertifisering, av kommuner og underliggende virksomheter.
Systemer som legger til rette for at kommuner og andre offentlige virksomheter enkelt kan dokumentere og tilgjengeliggjøring informasjon om egne miljøprestasjoner.

2. Offentlig innkjøp som virkemiddel for å stille miljøkrav

Offentlig sektor handler årlig for om lag 400 milliarder kroner. Det gjør dem til en stor og viktig innkjøper med markedsmakt, med et stort potensiale i å benytte sin posisjon til å stille miljøkrav ved kjøp av varer og tjenester. Nasjonale myndigheter må gjøre offentlige virksomheter i stand til og, legge til rette for, at det skal være enkelt å stille effektive miljøkrav ved innkjøp, og regelverket for offentlige anskaffelser må også knyttes til systemer for miljøledelse.

Regelverket for offentlige anskaffelser er omfattende og komplekst, og er sammensatt av både internasjonale avtaler og nasjonale lover. Skal det offentlige kunne vise markedet veien mot det grønne skiftet med mer miljø- og klimavennlige produkter og tjenester, må innkjøperne sikres tilstrekkelig tilgang på informasjon om lovens krav og de mulighetene som finnes for å stille miljøkrav ved innkjøp. Det må forutsettes at det offentlige selv har og utøver miljøledelse for å kunne etterspørre hos andre.

Lovregulering kan være et vesentlig virkemiddel for å sikre grønnere innkjøp. Å etablere veiledende innkjøpskriterier og tydelige anbefalinger om hvordan de kan tas i bruk, bidrar både til å forenkle innkjøperes mulighet til å stille miljøkrav ved anbud, det gjør det mer forutsigbart og enkelt for tilbydere, og det sikrer en mer likeverdig konkurranse mellom de ulike aktørene i markedet. Det er viktig at miljøkrav i offentlige anskaffelser utformes på en måte som gjør at også små leverandører kan levere tilbud. Knyttes innkjøpskriteriene opp mot systemer for miljøledelse, er det en god måte å sikre at offentlige innkjøp kan gjennomføres med et definert minimum av miljøkrav, og det gjør det enklere for både store og små leverandører å tilfredsstille kravene.

Derfor skal Stiftelsen Miljøfyrtårn jobbe for at det offentlige:

Styrker innkjøperkompetansen, blant annet gjennom å sikre tilstrekkelig tilgang på informasjon om lovens krav og mulighetene for å stille miljøkrav ved innkjøp.
Knytter innkjøpskriterier til miljøledelsessystemer og merkeordninger inkludert deklarasjoner.

3. Incentiver for miljøledelse i næringslivet

Både nasjonal og lokal miljø- og næringspolitikk bør ha incentiver som understøtter miljøledelse i private og offentlige virksomheter. Det skal være lønnsomt å foreta grønne investeringer, og både skatte- og avgiftssystemet og andre virkemidler kan brukes for å motivere og stimulere miljøledelse og sertifisering i næringslivet.

Norske kommuner og fylkeskommuner er viktige aktører for å redusere klimagassutslippene i Norge. Det kan de gjøre gjennom egen drift, og de kan gjøre det gjennom å påvirke andre aktører – særlig næringslivet. På samme måte som nasjonale myndigheter har incentiver for å stimulere næringslivet til miljøledelse, kan lokale myndigheter gjøre det.