Mindre snø. Større ansvar.

Slik rigger SkiStar Trysil og Hemsedal for fremtidens vinterturisme 

Mindre snø. Mer ansvar.

Vinterferien står for døren, og mange av oss setter kursen mot fjellet. Samtidig peker ny kunnskap på at Norge kan få færre vinterdager i tiårene som kommer. For virksomheter som lever av snø og ski, er ikke dette lenger et fremtidsscenario, men en realitet som må håndteres gjennom drift, investeringer og langsiktig planlegging. 

SkiStar driver noen av Nordens største fjelldestinasjoner. I Norge er Trysil og Hemsedal blant landets mest besøkte skianlegg. Samtidig stiller klimaendringene stadig større krav til hvordan SkiStar drifter disse destinasjonene. 

– Når naturgrunnlaget endrer seg, må også måten vi driver på endre seg, sier Fanny Sjödin. Hun er bærekraftsjef i SkiStar. 

Klimaendringer som forretningsrisiko

Kortere og mer uforutsigbare vintre påvirker alt fra sesonglengde og bemanning, til investeringer og gjesteopplevelse. For SkiStar er klimaendringer derfor også et spørsmål om risikostyring.  

Risikostyringen har blitt lettere etter at SkiStar tok i bruk Miljøfyrtårns system for miljøledelse for hele virksomheten, forteller Sjödin. 

– Vi kan ikke basere oss på at vinteren alltid blir som før. Derfor jobber vi både med klimatilpasning i vinterdriften og med å utvikle destinasjonene for helårsbruk, og har stor nytte av miljøledelse som et verktøy i dette arbeidet. 

Fanny Sjödin. Bærekraftsjef hos SkiStar.

Tydelige mål mot 2030 

At vintersesongen går gjennom store og stadige endringer, ligger til grunn for SkiStars mål mot 2030. 

SkiStar har som mål å fremme en aktiv livsstil, samtidig som konsernet halverer sitt samlede klimaavtrykk innen 2030, sammenlignet med 2020/21. Klimamålene dekker både direkte og indirekte utslipp og er godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi). 

– Målene gir oss retning. Men det er først når de omsettes i praktisk drift at de får verdi, sier Sjödin. 

Innen 2030 skal SkiStar blant annet:

  • være klimanøytral i egen drift 
  • halvere utslippene fra gjesters og ansattes reiser 
  • sikre at leverandører som står for 66,1 % av utslippene har klimamål 
  • øke andelen egenprodusert energi 
  • redusere utslipp fra energi, drivstoff og avfall med 25 % 

Hvorfor Miljøfyrtårn? 

SkiStar startet sitt sertifiseringsarbeid med Svanemerket i 2010. I 2016 gikk virksomheten i Norge over til Miljøfyrtårn. 

– Vi trengte et system som var bedre tilpasset norsk drift. Miljøfyrtårn er konkret, forståelig og gjennomførbart, samtidig som det hjelper oss med å sikre at innsatsen gir miljøeffekt. Miljøfyrtårn er dessuten godt kjent blant både myndigheter og kunder, forteller Morgan Eriksson, ansvarlig for miljø, kvalitet og sikkerhet ved SkiStars hoteller og lodger i Norge. 

Sertifiseringen startet med hotellene i Trysil, fortsatte i Hemsedal og ble senere utvidet til hovedkontormodellen, som også inkluderte alpinanleggene. Dette har gitt SkiStar helhetlig miljøledelse for hele konsernet. 

– For oss handler Miljøfyrtårn om struktur og forbedring over tid, ikke om å være «ferdig». Og at alle deler av virksomheten er involvert. 

Fra avfall til råvare på 72 timer 

Et av de mest konkrete tiltakene finnes i hotellene i Trysil. Her oppstår det rundt 55 tonn matavfall årlig, fra cirka 110 000 gjestenetter. 

– I opplæringen har vi sluttet å bruke ordet avfall. Vi kaller det råvare. Det gjør noe med holdningen til sortering og ressursbruk, forteller Eriksson. 

Ved hjelp av kvern og komposteringsmaskin reduseres matavfallet til rundt 5 tonn næringsrik jord – en reduksjon på 90 prosent. Jorden brukes lokalt til å styrke vegetasjon i og rundt skibakkene, redusere erosjon og forbedre løypene. 

Investeringen på rundt 700 000 kroner har en beregnet tilbakebetalingstid på ca. 2,5 år, blant annet fordi avfallshenting og transport er kraftig redusert. 

– Dette er et godt eksempel på tiltak som gir både miljøeffekt og bedre drift. 

Morgan Eriksson - Kompostmaskin-2025

Snøproduksjon og klimatilpasning 

Snøproduksjon er ressurskrevende, men helt avgjørende. SkiStar jobber derfor med å produsere riktig mengde snø, på riktig sted. 

– Snøkanonsnø er mer slitesterk enn natursnø. Med GPS-styrt måling av snødybde kan vi bruke både vann og energi mer presist og effektivt. Det er godt både for bunnlinja og miljøet. 

Snølagring brukes for å forlenge sesongen, og tiltakene inngår i en bredere klimarisikostrategi som også omfatter ekstremvær og skredfare. 

Helårsdrift gir mer robuste destinasjoner 

Klimaendringer har også bidratt til en tydeligere satsing på helårsdrift. 

– Når vi utvikler sykling og andre sommeraktiviteter, handler det ikke bare om nye inntekter. Det gjør oss mindre sårbare og gir mer stabile arbeidsplasser. 

Der virksomheten tidligere var sterkt sesongpreget, gir helårsdrift nå bedre kontinuitet for både de ansatte og lokalsamfunnene rundt. 

Gjestereiser – den største utfordringen 

Rundt 73 prosent av SkiStars samlede klimaavtrykk kommer fra gjestenes reiser til og fra destinasjonene. Disse utslippene har de som mål å halvere innen 2030. 

– Dette kan vi ikke løse alene. Men vi kan gjøre det enklere for gjestene å ta bedre valg når de reiser til oss. 

Tiltakene inkluderer utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler, gratis skibuss på fornybart drivstoff, samkjøring og insentiver for bruk av HVO100 (Biodiesel). 

– Transport er systemarbeid. Det krever samarbeid mellom næring, kommune og gjester. Vi håper for eksempel at det i fremtiden kommer en togforbindelse til Trysil, som også går via Sälen.  

SkiStars råd til andre virksomheter 

– Miljøfyrtårn handler ikke om å være perfekt, sier Eriksson. – Det handler om å få struktur, oversikt, framdrift og effekt av miljøarbeidet. 

Hans råd er: 

  1. Forankre arbeidet i ledelse og drift 
  2. Start med tiltak som gir både miljø- og driftseffekt 
  3. Dokumenter, mål og juster underveis 

 – Da blir miljøarbeidet relevant. Og det er da det faktisk virker. 

9 gode grunner til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert

Relaterte saker