De nye felleskriteriene har som ambisjon å forsterke forankringen av miljøarbeidet i organisasjonen ved å øke involveringen av virksomhetens medarbeidere, og samtidig styrke ansvaret og oppfølgingen i ledelsen.

Kriteriene i denne seksjonen handler derfor om at virksomheten skal forankre miljøledelsessystemet og -arbeidet blant ansatte og ledelse, men også eksternt blant brukere, innbyggere og andre interessenter.

Forankringskriteriene krever at virksomheten blant annet skal avsette tid og ressurser til de som skal jobbe med klima, miljø og arbeidsmiljø, og det skal legges til rette for medvirkning og innspill fra både ansatte og brukere/publikum. Ledelsen skal fastsette policy og mål og følge opp miljøprestasjonene jevnlig.

Det er 5 kriterier i denne kategorien.

Ledelsen skal utnevne minimum to medarbeidere som ansvarlige for oppfølging av arbeid med klima, miljø og arbeidsmiljø i virksomheten.

Veiledning

Presisering:

Hensikten er å plassere ansvaret for oppfølging av arbeid med klima, miljø og arbeidsmiljø tydelig i virksomheten, sikre kontinuitet med arbeidet og redusere sårbarheten ved fravær. Ledelsen på hver enhet har alltid hovedansvaret for virksomhetens miljøarbeid, men oppgavene kan fordeles på flere ansatte.

Det bør gis tilstrekkelig med tid og ressurser til de som skal jobbe med klima, miljø og arbeidsmiljø i virksomheten. En av de oppnevnte medarbeiderne skal ha rollen som Miljøfyrtårnansvarlig. I tillegg skal minst én medarbeider med miljøansvar være oppført i Miljøfyrtårnportalen. Ledelsen kan inneha en eller flere av de ansvarlige rollene selv.

Anbefaling (ikke krav):

Det anbefales at ansvarsområder for de oppnevnte medarbeiderne inngår i deres stillingsbeskrivelser. I store virksomheter anbefales det å danne en miljøgruppe som kan støtte Miljøfyrtårnansvarlig og øvrig oppnevnte personer. Denne oppgaven kan gjerne legges til AMU, fordi det kan være en god måte å integrere Miljøfyrtårnarbeidet i virksomhetens øvrige HMS-arbeid.

Dokumentasjon:

• Minst to medarbeidere med ansvar innen klima, miljø og/eller arbeidsmiljø i virksomheten skal være oppført i Miljøfyrtårnportalen. Den ene skal ha rollen «Miljøfyrtårnansvarlig».

Medarbeiderne skal minst årlig gjøres orientert om virksomhetens pågående arbeid innen klima, miljø og arbeidsmiljø.

Veiledning

Presisering:

Hensikten er å forankre miljøledelse hos alle medarbeidere, i tillegg til å få innspill som representerer ulike perspektiver og ansvarsområder. Virksomheten velger selv kommunikasjonskanal. For eksempel e-post, intranett, møter, workshop, spørreundersøkelse eller oppslag på informasjonstavler.

Anbefaling:

Velg gjerne kanaler som allerede brukes i hverdagen for å kommunisere med medarbeiderne. Et godt tidspunkt for å gi informasjon og mulighet for involvering er i forbindelse med evaluering av mål og tiltak, eller ved utarbeidelse av ny handlingsplan. Det er også nyttig å se kriteriet i sammenheng med virksomhetens internkontrollsystem. Systemet skal blant annet sørge for at arbeidstakere har kunnskap og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Arbeidstakere skal også kunne medvirke slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.

Medarbeiderne kan finne inspirasjon til nye miljøtiltak i Miljøfyrtårn sin idébank: https://www.miljofyrtarn.no/miljotips/

Dokumentasjon:

• Muntlig og/eller skriftlig beskrivelse av hvordan medarbeiderne holdes orientert om virksomhetens pågående arbeid innen klima, miljø og arbeidsmiljø.
• Muntlig og/eller skriftlig beskrivelse av hvilke kanaler medarbeiderne kan benytte for å komme med innspill.

Virksomheten skal gi brukere, innbyggere, samarbeidspartnere og/eller andre interessenter mulighet til å gi innspill på hvordan klima- og miljøpåvirkningen til virksomhetens tjenester kan forbedres.

Veiledning

Presisering:

Gjennom å gi mulighet for innspill kan virksomheten forstå hvilke behov og forventninger interessenter har til virksomhetens tjenester og hvordan de kan forbedres.

Virksomheten velger selv kommunikasjonskanal og hvem som skal kunne gi innspill (brukere, innbyggere, samarbeidspartner, leverandører, fageksperter, organisasjoner eller andre interessenter).

Eksempler på kommunikasjonskanaler:

• Innbyggerundersøkelser,
• brukerundersøkelser,
• høringer,
• sosiale medier,
• plakat i lokaler,
• nettside med knapp / e-post-adresse der man kan sende inn innspill.

Dokumentasjon:

• Muntlig beskrivelse av hvordan brukere, innbyggere, samarbeidspartnere og/eller andre interessenter informeres og hvordan de har mulighet til å komme med innspill.
• Valgfritt: Skriftlig dokumentasjon/eksempler på innspill fra brukere, innbyggere, samarbeidspartnere eller andre interessenter.

Hjelpemiddel:

• Enkel mal for innspill på norsk og engelsk.

Den politiske ledelsen skal minst årlig orienteres om kommunens/fylkeskommunens arbeid på klima, miljø og arbeidsmiljø.

Veiledning

Presisering:

Hensikten med kriteriet er å sikre forankring hos den politiske ledelsen. Kommunen/fylkeskommunen avgjør selv hvilket nivå av den politiske ledelsen som skal orienteres.

Orienteringen kan gjøres på ulike måter og formater. Det anbefales å legge inn et avsnitt i årsrapporten om status for miljøfyrtårnarbeidet. Det kan også være andre former for muntlige og/eller skriftlige orienteringer, for eksempel rapporter, utdrag fra Miljøfyrtårns styringsverktøy, ledelsens gjennomgang av arbeidet med klima, miljø og arbeidsmiljø eller andre egnede formater.

Det anbefales at orienteringene gjøres jevnlig.

Anbefaling:

Det anbefales at hovedkontoret svarer ut dette kriteriet på vegne av alle underenheter.

Dokumentasjon:

Førstegangssertifisering

• Skriftlig dokumentasjon og/eller muntlig beskrivelse på hvordan den politiske ledelsen har blitt orientert om virksomhetens arbeid med klima, miljø og arbeidsmiljø, eller muntlig orientering om at dette er lagt inn som tiltak.

Ved resertifisering

• Skriftlig informasjon om virksomhetens arbeids med klima, miljø og arbeidsmiljø som har blitt forelagt den politiske ledelsen til orientering og/eller behandling gjennom rapporteringsåret.
• Dersom virksomheten gjennom rapporteringåret ikke har orientert den politiske ledelsen eksplisitt om arbeidet med klima, miljø og arbeidsmiljø, så er minimumskravet at virksomhetens årsrapport fra siste år inneholder informasjon om dette arbeidet.

(1) Virksomheten skal ha oversikt over relevante lover og forskrifter innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS), og

(2) Rutiner for hvordan oversikten holdes oppdatert med ansvarlig person.

(3) Det skal også være et system som skal sikre etterfølgelse av disse lovene og forskriftene.

Veiledning

Presisering:

En velfungerende miljøledelse bygger videre på minimumskravene gitt i norsk HMS-lovgiving. Kontinuerlig forbedring av en virksomhets vesentlige miljøaspekter starter alltid med å oppfylle norsk lov før forbedringen tar virksomheten videre.

For å sikre at virksomheten kjenner til lovkravene, skal det foreligge en oversikt over relevante hjemler fra forskrifter og lover innenfor helse, miljø og sikkerhet. Hvilke lover og forskrifter som er relevante avhenger av aktivitetene i virksomheten, men følgende miljørettede lover og forskrifter vil være relevante for mange virksomheter:

• Arbeidsmiljøloven
• Internkontrollforskriften
• Miljøinformasjonsloven
• Forurensingsloven
• Produktkontrolloven
• Naturmangfoldloven
• Plan- og bygningsloven

Virksomheten kan sikre etterfølgelse av lovene og forskriftene ved hjelp av flere ulike metoder. Det kan for eksempel være:

• Samsvarsvurdering mellom oversikten over lover/forskrifter og virksomhetens HMS-system eller kvalitetssystem.
• Årlig internrevisjon.
• Egen vurdering av om virksomheten er i tråd med bestemmelsene, signert av ledelsen. Miljøfyrtårn har en mal som kan brukes til dette.

I en kommune/fylkeskommune vil tjenestesteder være underlagt ulike lover og forskrifter. Det anbefales derfor at det utarbeides en mal per bransje eller kommunalområde som omfattes av sertifiseringen, som kan brukes av alle tjenestestedene i den enkelte bransjen.

Ved bruk av Miljøfyrtårns styringsverktøy for tiltak: Bruk det forhåndsdefinerte tiltakskortet «Oversikt over og forskrifter» som påminnelse for jevnlig oppdatering av oversikten. Dette tiltakskortet ligger i tiltakspakken «Internkontrollforskriften».

Dokumentasjon:

1. Én eller flere oversikter over relevante HMS-lover og -forskrifter som gjelder tjenestestedene som omfattes av Miljøfyrtårnsertifiseringen. Oversikten kan for eksempel være per tjenestested, per bransje eller per kommunalområde.
2. Rutiner for hvordan oversikten holdes oppdatert. Det skal tydelig gå frem hvem som har ansvar for å holde oversikten oppdatert.
3. Beskrivelse av system som sikrer etterfølgelse av disse lovene og forskriftene.

Hjelpemiddel:

• Mal for oversikt over lover og forskrifter.

En sentral del i de nye felleskriteriene er at kriteriene og verktøyene skal bidra langt mer effektivt til målrettet og kontinuerlig forbedring på miljø. 

Kriteriene i denne kategorien skal derfor hjelpe virksomheten med å jobbe målrettet og systematisk med kontinuerlig forbedring, og med å etablere et effektivt styringssystem.

I denne kategorien er hvert kriterium viktig hver for seg, men sammenhengen mellom dem er helt essensiell. De har en logisk rekkefølge i arbeidet med å identifisere hvilke miljøpåvirkninger som er vesentlige, og hvordan miljøvirkningene kan reduseres ved hjelp av målrettede tiltak.

For å kunne tilby effektive digitale verktøy som hjelper virksomheter med å oppfylle styringskriteriene, har vi også ryddet opp og forbedret styringsverktøyet i Miljøfyrtårnportalen og andre verktøy som skal støtte oppunder dette arbeidet.

Det er 5 kriterier i denne kategorien.

Ansvarlig ledelse skal ha policy for virksomhetens arbeid innen klima, miljø og arbeidsmiljø.

Veiledning

Presisering:

Formålet er å forankre retningen og arbeidet med klima, miljø og arbeidsmiljø internt blant medarbeidere, i tillegg til å synliggjøre fokusområdene for brukere, innbyggere og andre interesserte. Policy skal gi en overordnet beskrivelse av hvilken langsiktig retning virksomheten ønsker å ha innen klima, miljø og arbeidsmiljø.

En policy er ofte et kortfattet skriftlig dokument som:

• er relevant og ambisiøs, men oppnåelig
• har et lett forståelig språk for virksomhetens interessenter (medarbeidere, brukere, innbyggere, leverandører m.fl)
• er et levende dokument som oppdateres ved behov
• er grunnlag for virksomhetens videre arbeid med å sette seg mål med tiltak innen klima og miljø

I en kommune/fylkeskommune vil ofte arbeidet med policy styres av politisk vedtatte strategier og føringer, for eksempel kommuneplanens samfunnsdel eller temaplaner/handlingsplaner innen klima og miljø. Hvis kommunen har andre typer styrende dokumenter som gir en overordnet retning for arbeidet med klima, miljø og arbeidsmiljø, er det ikke nødvendig med en egen policy i tillegg.

Virksomheten avgjør selv hvor mange policyer/andre førende dokumenter det er behov for. Det kan være hensiktsmessig at kommuner og fylkeskommuner har separate policyer for klima/miljø og arbeidsmiljø.

Mer info? Se tilhørende hjelpemiddel, som vil forklare sammenhengen mellom policy, mål og tiltak. Det vil også hjelpe til med utformingen av virksomhetens policy(er).

Annet:

Noen spørsmål som kan være relevante i arbeidet med en policy:

• Hva vil vi oppnå med virksomhetens arbeid innen klima, miljø og arbeidsmiljø?
• Hvordan kan vi ta hensyn til klima- og miljø i våre overordnede planer?
• Hva forventer våre medarbeidere, kunder, samarbeidspartnere og andre interessenter av oss?
• Hvordan vil vi ha det hos oss? Hva er viktig for et godt arbeidsmiljø?
• Overordnet sett: Hvordan påvirker vår virksomhet klima og miljø per i dag?
• Overordnet sett: hva er de viktigste klima- og miljøaspekter, som vi vil ta tak i? Hvor har vi forbedringspotensiale?

Dokumentasjon:

• Policy skal være skriftlig og omhandle klima, miljø og arbeidsmiljø. Den kan dokumenteres i ett eller flere egne dokumenter, eller være spesifisert skriftlig andre steder (f.eks. i virksomhetens overordnede strategier, på nettsiden eller lignende). Dokumentasjon kan lastes opp i Miljøkartleggingen eller direkte i dokumentbiblioteket i Miljøfyrtårnportalen. Det er en egen filtype for policy. Lenker til dokumentasjon kan legges i Miljøkartleggingen.

Hjelpemiddel:

• Faktaark som forklarer sammenhengen mellom policy, mål og tiltak.

Virksomheten skal

(1) ha oversikt over hvilke av sine aktiviteter, varer og tjenester som kan påvirke klima, miljø og arbeidsmiljø, og

(2) vurdere hvilke av disse som er vesentlige.

Veiledning

Presisering:

Hensikten med kriteriet er å få oversikt over hva som påvirker klima, miljø og arbeidsmiljø og jobbe videre med det som vurderes som vesentlig. Kriteriet gjelder de kommunale/fylkeskommunale tjenestestedene som er omfattet av Miljøfyrtårnsertifiseringen.

Alle virksomheter påvirker klima og miljø: Noen påvirker mest direkte ved å bruke energi, produsere avfall eller gjennom naturinngrep. Andre påvirker mest indirekte gjennom sine innkjøp eller varene/tjenestene som leveres til kunder/brukere.

Eksempler på hva som kan gi en påvirkning:

• avfall (f.eks. avfall fra produksjon, farlig avfall, kildesortering)
• ressursbruk (f.eks. råvarer, energi, vann)
• innkjøp (f.eks. frakt, emballasje, arbeidsmiljø i leverandørkjeden, miljøvennlig produksjon)
• transportvaner (f.eks. drivstoff, flyreiser)
• påvirkning fra varer og tjenester (f.eks. emballasje som fører til avfall hos kunde)
  naturinngrep/forstyrrelser (f.eks. arealinngrep, støy)
• utslipp/forurensning til vann og grunn (f.eks. kjemikalier, farlig avfall, avrenning)
• arbeidsmiljø (f.eks. organisering, risikofylt arbeid)
• kommunikasjon med kunde/bruker (f.eks. vedlikehold, reparasjon, avhending)

Anbefaling:

For å få en oversikt og vurdere hvilke aktiviteter, varer og tjenester som er vesentlige anbefales det å ta utgangspunkt i virksomhetens eksisterende dokumenter og/eller Miljøfyrtårns verktøy. Dette kan være:

• Miljøfyrtårns frivillige verktøy med kartleggingsspørsmål og vesentlighetsanalyse (og brukerveiledning til verktøyet)
• innrapporterte data i styringsverktøyet
• risikovurdering (ref. virksomhetens internkontrollsystem)
• referat fra vernerunder og medarbeiderundersøkelser
• finansielt regnskap
• M.m.

De vesentlige aktiviteter, varer og tjenester som blir identifisert skal videre være utgangspunkt for mål og tiltak dere velger å sette (ID 2157). Den kan også brukes til å forbedre policy for klima, miljø og arbeidsmiljø (ID 2155). I en kommune/fylkeskommune vil de ulike typene tjenestesteder sannsynligvis ha ulike vesentlige miljøpåvirkninger. Det anbefales derfor at ulike bransjer eller kommunalområder har hver sin oversikt.

Kommuner/fylkeskommuner kan gjerne utarbeide en oversikt over vesentlige miljøaspekter for de tjenestene som ikke omfattes av Miljøfyrtårnsertifiseringen også, men det er ikke et krav.

Dokumentasjon:

• Skriftlig oppsummering av aktiviteter, varer og tjenester som er vurdert til å ha vesentlig påvirkning på klima, miljø og arbeidsmiljø ved tjenestestedene som er omfattet av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

Hjelpemidler:

• Verktøy med kartleggingsspørsmål og vesentlighetsanalyse
• Brukerveiledning til verktøyet

(1) Virksomheten skal ha satt seg mål for å forbedre sine vesentlige påvirkninger på klima, miljø og arbeidsmiljø, og

(2) Virksomheten skal ha tiltak for å nå hvert av målene. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

Veiledning

Presisering:

Virksomheten skal kontinuerlig jobbe med å redusere sine negative og forsterke sine positive påvirkninger på klima, miljø og arbeidsmiljø. Mål og tiltak skal reflektere miljøpåvirkningen som dere oppsummerer i #2156.

(1) Mål

Det finnes ingen fasit for hvor mange mål dere bør ha. Det kommer an på antall aktiviteter og deres kompleksitet. Mål kan også sees i sammenheng med virksomhetens mål for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i interkontrollsystemet.

Mer info? Les faktaarket om sammenheng mellom policy, mål og tiltak.

• Eksempel 1: Hvis en miljøpåvirkning skyldes utslipp fra transport, bør dere sette konkrete mål om redusert transportbehov eller mål for å legge om til nullutslippstransport.
• Eksempel 2: Hvis en miljøpåvirkning skyldes varene dere kjøper inn, er det relevant å sette mål om å endre innkjøp.
• Eksempel 3: Hvis virksomheten har et høyt sykefravær på grunn av statisk kontorarbeid, kan dere sette konkrete mål å redusere det arbeidsrelaterte sykefraværet.

Anbefaling: Bruk målmodulen i Miljøfyrtårns styringsverktøy til å jobbe med målene.

Anbefaling: Bruk SMART-modellen for å sette mål. Målene bør være:

• Spesifikke: Uttrykke eksakt hva dere ønsker å oppnå
• Målbare: Kunne måles i tallenheter (f.eks. kWh, tid, vekt, CO2-ekvivalenter osv)
• Attraktive: Være ønskelig slik at dere er villig til å jobbe for å oppnå dem
• Realistiske: Kunne gjennomføres i arbeidshverdagen
• Tidfestet: Ha en tidsfrist (dato, årstall)

Eksempel på et SMART mål: «Redusere sykefraværet fra 6 % til 4 % innen utgangen av neste år.»

Anbefaling: Vurdere hvilke indikatorer dere trenger for å overvåke framgang mot miljømålene. Kan eksisterende indikatorer i styringsverktøyet brukes, eller må dere opprette egne indikatorer? Les mer her om hvordan egne indikatorer opprettes.

(2) Tiltak

For hvert mål skal dere definere tiltak som skal gjennomføres for å nå målet. Tiltak kan være rutiner, innkjøp, endring av prosesser osv.

Anbefaling: Bruk Miljøfyrtårns styringsverktøy tiltak til å jobbe med tiltakene deres.

• Det er viktig å definere følgende for alle tiltak:
  HVA skal gjøres HVEM skal gjøre det NÅR skal det være gjort (frist).

Ved bruk av Miljøfyrtårns styringsverktøy tiltak går dette frem av tiltaksmalene. Bruk gjerne «Miljøtips» for inspirasjon til tiltak.

Tiltakene kan være en del av virksomhetens internkontrollsystem for rutiner og forebygging innen helse, miljø og sikkerhet.

• Eksempel på tiltak for å følge opp et SMART mål: «Ergonomisk gjennomgang av alle arbeidsplasser med bedriftshelsetjeneste. Verneombud er ansvarlig for gjennomføringen. Tidsfrist 1.mai i år.»

Dokumentasjon:

(1) Mål skal være dokumentert skriftlig, for eksempel gjennom målmodulen i styringsverktøyet.

(2) Skriftlig beskrivelse av tiltak (hva skal gjøres, når og av hvem) for å følge opp målene. Det kan for eksempel gjøres ved en utskrift fra tiltaksmodulen i styringsverktøyet.

Mål og tiltak kan også dokumenteres gjennom virksomhetens egne systemer.

Hjelpemiddel:

• Faktaark som forklarer sammenhengen mellom policy, mål og tiltak.

(1) Virksomheten skal innen 1. april hvert år rapportere data for fjoråret.

(2) Virksomheten skal ha en oppdatert skriftlig rutine for fremskaffing av data til innrapporteringen i styringsverktøyet.

Veiledning

Presisering

(1) Virksomheten skal ha oversikt over hvordan arbeidet med klima, miljø og arbeidsmiljø har utviklet seg over tid. Dette får dere gjennom å rapportere på utvalgte indikatorer årlig i styringsverkøtyet. I tillegg får dere virksomhetens klimaregnskap. Resultater, statistikk og klimaregnskap er nyttig for å lage, evaluere og korrigere mål med tilhørende tiltak (#2157).

Miljøfyrtårn har forhåndsdefinert indikatorene i styringsverktøyet. Noen indikatorer er obligatoriske, andre frivillige. De frivillige kan velges for å få et mer komplett oversikt over sin miljøpåvirkning og for å få et mer fullstendig klimaregnskap. I tillegg kan dere opprette egne indikatorer for å måle framgang på andre relevante områder.

Ved førstegangssertifisering:

Innrapportering i styringsverktøyet gir en forståelse av hvorvidt det er enkelt eller utfordrende å finne tallene. Denne forståelsen er veldig relevant for å lage rutinen i (2). Det er i orden hvis tall ikke kan fremskaffes, men da må det begrunnes i kommentarfeltet.

(2) Formålet med rutinen(e) er å sikre at data fremskaffes effektivt og på samme måte hver gang. Rutinen(e) skal være tilpasset virksomheten. Den skal beskrive hvem som har ansvar for ulike data, hvilke kilder dere henter data fra, og hvilke beregningsmetoder som eventuelt benyttes. Rutinen(e) bør også adressere egne indikatorer dersom virksomheter oppretter dette. Inkluder gjerne rutinen i eksisterende styringsdokumenter. Det er kun nødvendig å opprette et nytt dokument dersom rutinen ikke kan inkluderes andre steder. Rutinen kan lastes opp i toppen av innrapporteringsskjema under «Rutiner for innsamling av data». Les gjerne hjelpemiddel knyttet til rutine for datainnsamling.

Dokumentasjon:

Ved førstegangssertifisering:

(1) Levert innrapportering i styringsverktøyet for fjoråret der alle obligatoriske felt er utfylt med reelle tall og/eller kvalitative data. Dersom enkelte indikatorer er irrelevante eller ikke kan fylles ut med reelle tall, så er det i orden. Forklar årsaken i kommentarfeltet. Hvis virksomheten ble etablert i år, trenger dere ikke å innrapportere for fjoråret.

(2) Skriftlig utkast til rutine(r) for fremskaffing av data til innrapportering.

Ved resertifisering:

(1) Levert innrapportering i styringsverktøyet for alle år siden forrige sertifisering. Dersom enkelte indikatorer er irrelevante eller ikke kan fylles ut med reelle tall, skal det begrunnes i kommentarfeltet. NB: Dersom resertifisering skjer før 1.april er det ikke påkrevd å innrapportere for fjoråret enda. Unntak fra krav: Virksomheten har skriftlig avtale med Miljøfyrtårn om utsatt innleveringsfrist, alternativ rapporteringsperiode eller fritak fra innrapportering.

(2) Oppdatert skriftlig rutine(r) for fremskaffing av data til innrapportering.

Hjelpemiddel:

• Rutine for datainnsamling

Ansvarlig ledelse skal årlig vurdere virksomhetens arbeid for å nå målene innen klima, miljø og arbeidsmiljø. Vurderingen skal være skriftlig.

Veiledning

Presisering:

Hensikten er å vurdere måloppnåelse og forstå hvilke tiltak som fungerer. For å kunne gi et godt svar anbefales det å se på innrapportert data for de siste årene i Miljøfyrtårns styringsverktøy.

Vurdering av måloppnåelse er nyttig å se på når dere skal justere mål innen klima, miljø og arbeidsmiljø(#2157). Kriteriet bør sees i sammenheng med at virksomheten er pliktig til å systematisk overvåke og sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt.

Forslag til innhold i vurdering:

• Hvilke mål ble nådd/ikke nådd? Hvorfor?
• Hvilke tiltak har blitt gjennomført for å nå målene? Har tiltakene hatt en effekt som bidrar til å nå målene? (kriterium 2157)?
• Har måloppnåelsen bidratt til at virksomheten beveger seg i den overordnete retningen som er beskrevet i policy(er) for virksomhetens arbeid innen klima, miljø og arbeidsmiljø? (kriterium 2155)?
• Har arbeidet med målene og tiltakene ført til en reduksjon av virksomhetens negative miljøpåvirkninger? Det kan være nyttig å sammenligne med kartlegging av ytre miljø (kriterium 2156)
• Hvilke endringer må gjøres for å få til bedre måloppnåelse i neste sertifiseringsperiode? F.eks. nye/reviderte tiltak, endring av mål

Dokumentasjon:

Førstegangssertifisering:

Plan for hvordan ansvarig ledelse årlig skal vurdere virksomhetens arbeid for å nå målene innen klima, miljø og arbeidsmiljø. Ulike former på planen aksepteres, men den kan ikke bare være muntlig. Det må kunne bekreftes at det er ledelsen som står bak.

Resertifisering:

Ledelsens skriftlige vurdering av virksomhetens arbeid for å nå målene innen klima, miljø og arbeidsmiljø. Vurdering for alle år siden forrige sertifisering skal dokumenteres. Ulike former på vurderingen aksepteres, men den kan ikke bare være muntlig. Det må kunne bekreftes at det er ledelsen som står bak.

Et av hovedprinsippene i Miljøfyrtårn-ordningen er at virksomheten skal offentliggjøre sine miljøprestasjoner på lik linje med et finansielt regnskap.

Kriteriet i denne kategorien handler derfor om å offentliggjøre virksomhetens klima- og miljøprestasjoner, og om åpenhet og transparens rundt oppnådde resultater.

Hensikten med kriteriet er å

• gi brukere/innbyggere og andre interessenter mulighet til å gjøre en selvstendig vurdering av virksomhetens arbeid
• gi virksomhetene mulighet til å vise den konkrete fremgangen de har hatt
• økt bevissthet rundt kvaliteten på informasjonen virksomhetene oppgir i rapporten.

Det er 1 kriterium i denne kategorien.

Informasjon om virksomhetens arbeid på klima, miljø og arbeidsmiljø skal offentliggjøres.

Veiledning

Presisering

Hensikten er å sikre åpenhet i virksomhetens arbeid på klima, miljø og arbeidsmiljø. Offentliggjøring gjør det enklere for brukere, innbyggere og andre interessenter å gjøre en selvstendig vurdering av virksomhetens arbeid.

Offentliggjøringen skal minimum omfatte:

• Gjennomførte tiltak
• Resultater
• Klimaregnskap

Modulen for resultater og statistikk fra Miljøfyrtårns styringsverktøyet dekker kravet til innhold i offentliggjøringen. Ved bruk av Miljøfyrtårns styringsverktøy er det resultater og statistikk som skal offentliggjøres, ikke innrapporteringsskjemaet der dere fyller inn tall og tekst. Resultater og statistikk hentes fra Miljøfyrtårnportalen i form av direktelenke eller PDF (sykefravær er sensitiv informasjon og fjernes automatisk). Andre fremstillinger og rapporter på virksomhetens arbeid på klima, miljø og arbeidsmiljø kan offentliggjøres.

Aggregering av data for gjennomførte tiltak:

• Virksomheter som ikke bruker modulen for tiltak i styringsverktøyet, men som har konsernstatistikk i Portalen: Aggregerte data for gjennomførte tiltak finnes i Excel-rapporten.
• Virksomheter som bruker modulen for tiltak i styringsverktøyet: Det er foreløpig ikke mulig å aggregere data for gjennomførte tiltak opp til org.topp-nivå. Men både hovedkontor og underliggende enhet kan laste ned/eksportere en liste med alle gjennomførte tiltak fra tiltaksmodulen.

Dere velger hvor rapporten gjøres offentlig tilgjengelig. Det kan være virksomhetens nettside, sosiale media eller andre relevante steder. Dersom virksomheten mangler/ikke kontrollerer nettside og sosiale medier selv, skal rapporten gjøres tilgjengelig på oppfordring (minimumskrav).

Dokumentasjon

Offentliggjort informasjon om virksomhetens arbeid på klima, miljø og arbeidsmiljø, inkludert gjennomførte tiltak, resultater og klimaregnskap. Informasjonen skal være offentlig tilgjengelig på virksomhetens nettside, sosiale medier eller andre relevante steder. Last opp lenke til nettsiden/sosiale medier/annet relevant sted eller vis på sertifiseringsmøte. Dersom virksomheten mangler/ikke kontrollerer nettside og sosiale medier selv, skal rapportene være klare for å sendes ut på oppfordring fra interesserte aktører (minimumskrav).

Offentliggjøring skal gjøres for alle fulle kalenderår etter sertifiseringen. Hvis dere resertifiseres før 1.april, gjelder ikke kravet for fjoråret.

Innkjøp er et kraftig virkemiddel for å redusere virksomhetens negative miljøpåvirkninger. Ved å ta bevisste valg ved innkjøp, vil virksomheten kunne oppnå en større grad av sirkularitet.

Dette innebærer blant annet vurderinger av hvilke produkter som kjøpes inn, hvordan disse er produsert og hvilke krav det stilles til levetid, vedlikehold, samt mulighet for reparasjon, ombruk og resirkulering. Det vil redusere avfall som skapes av virksomheten.

Videre kan virksomheten bidra til en mer bærekraftig verdikjede gjennom å stille tydelige krav til sine leverandører og å følge disse opp. 

For å oppnå betydelig miljøgevinst fra innkjøp, er det nødvendig at arbeidet er godt forankret hos innkjøperne og ledelsen. Bærekraftige innkjøp gir ikke bare miljømessig og sosial gevinst, men vil som regel også bidra til kostnadsbesparelser og bedre kvalitet.

Det er 2 kriterier i denne kategorien.

(1) Kommunen/fylkeskommunen skal ha anskaffelsesrutiner som sikrer at målene de har satt seg for klima, miljø og arbeidsmiljø blir ivaretatt i konkurransegjennomføring.

(2) Virksomheten skal også ha rutiner som sikrer at målene blir ivaretatt i hvert enkelt innkjøp.

Veiledning

Presisering

Innkjøpsrutiner skal sikre at virksomheten når sine mål relatert til innkjøp og øvrige miljømål (ref. #2157) som følges opp gjennom innkjøp. For en kommune/fylkeskommune som sertifiseres med hovedkontormodellen, omfatter kriteriet både anskaffelsesrutiner for nye rammeavtaler og andre større innkjøp, og innkjøpsrutiner som sikrer at målene blir ivaretatt i hvert enkelt innkjøp. Kriteriet gjelder rutiner som er relevante for de tjenestestedene som er omfattet av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

Kommunen/fylkeskommunen avgjør selv hvilke og hvor mange rutiner/andre styrende dokumenter som trengs for å ivareta målene som påvirker innkjøp.

Rutinene for innkjøp skal minimum inneholde:

• Behovsanalyse. Rutinene skal sikre at behovene vurderes før et nytt innkjøp gjennomføres.
• Krav til varer/tjenester og leverandører. Rutinene skal sikre at virksomheten vurderer hvilke miljøkrav det er relevant å stille ved hvert enkelt innkjøp.
• Rutine for kontraktinngåelse og oppfølging av kontrakten. Rutinene skal hjelpe virksomheten å planlegge for god kontraktsoppfølging for å sikre at miljøkravene oppfylles i hele kontraktsperioden.

Miljøfyrtårn har laget en veileder som skal hjelpe med utforming av rutiner for innkjøp. Bruk gjerne DFØs veileder til grønne anskaffelser for inspirasjon og hjelp til å stille gode miljøkrav. Rutinene for innkjøp kan også påvirkes av styrende dokumenter som kommunens anskaffelsesstrategi/innkjøpspolicy, klima- og miljøplanen eller handlingsplaner på utvalgte tema.

For å nå målene må rutinene følges ved alle innkjøp. Relevante rutiner for innkjøp skal derfor være kjent og lett tilgjengelig for alle som foretar innkjøp i virksomheten.

I en kommune/fylkeskommune kan det være hensiktsmessig med anskaffelsesrutiner for innkjøpsavdelingen som sikrer at klima, miljø og arbeidsmiljø blir ivaretatt i konkurransegjennomføring. I tillegg bør de ha rutiner som gjelder hvert enkelt innkjøp innenfor rammeavtalene kommunen/fylkeskommunen har.

Det kan også være hensiktsmessig at alle Miljøfyrtårn-sertifiserte tjenestesteder/avdelinger som foretar innkjøp har egne, tilpassede rutiner som gjelder de innkjøpene som gjøres lokalt. Miljøfyrtårn anbefaler at disse rutinene for innkjøp tar utgangspunkt i relevante rammeavtaler. En innkjøpsrutine kan for eksempel si at det mest miljøvennlige alternativet innenfor rammeavtalen er standardvalget, og innkjøp av andre alternativer må avtales med leder.

Virksomheten bør vurdere jevnlig om rutinene for innkjøp trenger justering eller oppdatering. Vi anbefaler at dette skjer ved evaluering av tiltakene og når mål for innkjøp revideres (ref #2162).

Dokumentasjon

Ved førstegangssertifisering:

• Én eller flere rutiner for innkjøp som ivaretar følgende punkter:
  • Gjennomføring av behovsanalyse før innkjøp
  • Krav til varer/tjenester og leverandører
  • Rutine for kontraktsinngåelse og oppfølging av kontrakter
• Beskrivelse av hvordan rutinene gjøres kjent for alle som foretar innkjøp kan gis muntlig eller skriftlig.

Ved resertifisering:

• Én eller flere rutiner for innkjøp som ivaretar følgende punkter:
  • Gjennomføring av behovsanalyse før innkjøp
  • Krav til varer/tjenester og leverandører
  • Rutine for kontraktsinngåelse og oppfølging av kontrakter
• Beskrivelse av hvordan rutinene gjøres kjent for alle som foretar innkjøp kan gis muntlig eller skriftlig.
• Eksempler på bruk av rutinene for innkjøp kan gis muntlig eller skriftlig

Hjelpemiddel

• Veileder for utforming av innkjøpsrutine

Virksomheten skal stille krav til sine leverandører, varer og tjenester i tråd med innkjøpsmålene.

Veiledning

Presisering

Hensikten er at virksomheten aktivt bruker sin påvirkningskraft til å gjøre verdikjeden mer bærekraftig. Ved at virksomheten stiller krav til egne leverandører, må de igjen stille krav til sine leverandører. Dette skaper en viktig dominoeffekt.

Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) og forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) sier at offentlige anskaffelser skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. Krav som stilles til leverandører må alltid være i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. Bruk gjerne DFØs veileder til grønne anskaffelser for inspirasjon og hjelp til å stille gode miljøkrav. Miljøfyrtårn har også sammen med andre aktører utarbeidet en veileder for bruk av anerkjente merkeordninger og anerkjent miljøledelse i offentlige innkjøp, som også kan være til hjelp.

Krav og kriterier kan stilles i ulike deler av anskaffelsesprosessen, forutsatt at kravene/kriteriene har tilknytning til leveransen. Miljøkrav i offentlige anskaffelser kan stilles som kravspesifikasjoner, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier eller kontraktsvilkår. Hvilken kravtype som kan stilles i den enkelte anskaffelsen er avhengig av leveransen, hva slags miljøkrav det er relevant å stille, og hva markedet kan tilby. Det anbefales at innkjøper benytter markedsundersøkelser og veiledende kunngjøringer aktivt for å forberede markedet på miljøkrav og undersøke markedet der innkjøper er i tvil om markedet er modent.

Anbefaling

Vurder om dere kan rapportere på miljøkrav til leverandører, varer og tjenester for å overvåke framgang mot miljømålene. Kan eksisterende indikatorer i styringsverktøyet brukes, eller må dere opprette egne indikatorer? Les mer her om hvordan egne indikatorer opprettes. Eksempler på relevante måleindikatorer kan være:

• andel leverandører med (tredjepartssertifisert) miljøledelsessystem.
• andel miljømerkede varer og miljømerkede/miljøsertifiserte tjenester kjøpt.
• andel fossilfri varelevering.
• andel fossilfrie egne kjøretøy kjøpt/leid.

Krav om miljøsertifisering er i mange tilfeller et effektivt virkemiddel, blant annet fordi en miljøsertifisert leverandør vil jobbe kontinuerlig med å redusere sin egen negative miljøpåvirkning gjennom hele kontraktsperioden. En leverandør med et sertifisert miljøledelsessystem vil også stille krav videre til sine relevante leverandører. Miljøfyrtårn har laget et verktøy som kan bidra til å skaffe seg oversikt over miljøsertifiserte leverandører, samt over miljømerkede varer og miljømerkede/miljøsertifiserte tjenester.

Bakgrunn

For å kunne følge opp innkjøpsmålene med forbedringer i praksis er det viktig å kommunisere godt med leverandører. Tydelige krav og forventninger skaper forutsigbarhet slik at leverandørene kan omstille sine varer og tjenester. Å behandle sine leverandører som partnere og ha en dialog om mulige løsninger vil kunne gi både miljøgevinst og bedre løsninger. Mål og krav må ikke bare kommuniseres ut ved første kontakt og kontraktsinngåelse, men må følges opp i samarbeidet gjennom jevnlig dialog.

Dokumentasjon

Ved førstegangssertifisering:

Skriftlig dokumentasjon av eksempler der dere har stilt krav til relevante leverandører, varer og/eller tjenester, hvis det allerede foreligger. Kommunikasjon med leverandører kan dokumenteres på forskjellige måter. Det kan være gjennom konkurransegrunnlag for anbud, veiledende kunngjøring, anbudsdokumenter, leverandørkonferanser, inngåtte kontrakter, e-poster, nettsider eller andre kanaler.

Hvis det ikke foreligger, skal det vises en plan/føringer for fremtidige anskaffelser, for eksempel i en anskaffelsesstrategi eller liknende.

Ved resertifisering:

Skriftlig dokumentasjon av eksempler der dere har stilt krav til relevante leverandører. Kommunikasjon med leverandører kan dokumenteres på forskjellige måter. Det kan være gjennom konkurransegrunnlag for anbud, veiledende kunngjøring, anbudsdokumenter, leverandørkonferanser, inngåtte kontrakter, e-poster, nettsider eller andre kanaler.

Kriteriene i denne kategorien skal bidra til en bedre forankring av arbeidet med sirkulær økonomi, der målet er å redusere avfallsmengder gjennom behovsreduksjon, økt ombruk og resirkulering.

Kriteriene skal hjelpe virksomheter både til å minimalisere avfallet sitt og optimalisere avfallshåndteringen i driftsfasen, samt ta ansvar for å redusere negative effekter relatert til avfall i verdikjeden sin.

Kriteriene understreker virksomhetens ansvar oppstrøms (det vil si avfall knyttet til innkjøpte varer), gjennom en tydeligere kopling mellom avfalls- og innkjøpskriterier.

Ombruk står også sentralt – som virkemiddel for å øke levetiden til produkter og dermed redusere avfallsmengder og bruk av jomfruelige materialer.

Det er 2 kriterier i denne kategorien.

(1) Virksomheten skal ha et avfallssystem som er tilpasset avfallsfraksjonene (avfallstypene) som oppstår i virksomhetens drift.

(2) En skriftlig avfalls- og ombruksinstruks skal beskrive avfallssystemet, regler for bruk, ombruk og tømming.

(3) Instruksen skal være tilgjengelig der avfallet håndteres av ansatte og andre brukere. De skal gis opplæring i bruk av avfallssystemet.

Veiledning

Presisering

Formålet er å optimalisere avfallshåndteringen og å redusere negative effekter relatert til avfall.

(1) Avfall skal kildesorteres før det leveres til avfallshåndtering eller ombruk. Unntak: Ved levering til ettersorteringsanlegg utgår deler av kildesorteringen.

Som avfallssystem regnes de fysiske innretningene (oppsamlingsutstyr, avfallsbeholdere, containere osv.) og eventuelle innleide tjenester for håndtering av avfall (renovatøravtaler). Ved behov skal det etableres avfallsrom, kildesorteringsstasjoner og mobile innretninger. Les mer om hvordan dere kan etablere et kildesorteringssystem her.

(2) Avfallssystemet samt regler for bruk og tømming beskrives i en avfalls- og ombruksinstruks. Separate instrukser utarbeides for drift i faste lokaler og ikke-faste lokasjoner (f.eks. prosjekter, arrangementer og byggeplasser). Miljøfyrtårns mal for en avfalls- og ombruksinstruk kan tilpasses og brukes om ønskelig.

(3) Avfallsinstruksene skal være lett tilgjengelig for alle brukere som håndterer avfall. Den kan f.eks. henges opp i umiddelbar nærhet til alle sorteringsstasjoner eller gjøres elektronisk tilgjengelig.

Alle ansatte og brukere som håndterer avfallet skal gjøres kjent med avfallsinstruksen(e) og læres opp i bruk av avfallssystemet.

Annen info

Noen avfallsfraksjoner krever spesiell håndtering som er lovpålagt. Les mer om lovkrav som gjelder for farlig avfall og EE-avfall.

Dokumentasjon

(1) Etablert avfallssystem på faste lokasjoner (dersom virksomheten har faste lokaler).

(2a) Skriftlig avfallsinstruks for virksomhetens faste lokaler (dersom virksomheten har faste lokaler).

(2b) Skriftlig avfallsinstruks for avfallshåndtering på ikke-faste lokasjoner/aktiviteter (dersom virksomheten har aktiviteter utenfor faste lokaler).

(3) Beskrivelse av hvordan ansatte/brukere gjøres kjent med virksomhetens avfallsinstruks(er). Muntlig eller skriftlig.

Hjelpemiddel

• Mal for avfalls- og ombruksinstruks

(1) Byggeier med leietaker(e) eller andre brukere, skal tilrettelegge for sortering, lagring og henting av avfall og materialer til ombruk generert av leietakere.

(2) Byggeier skal ved behov legge til rette for at leietaker(e) kan veie eget avfall.

Veiledning

Presisering

Kriteriet gjelder virksomheter som eier bygg, og leier ut hele eller deler av bygningsmassen. Leietakere kan være både kommunale/fylkeskommunale enheter eller private virksomheter. Formålet er å optimalisere avfallshåndteringen og å redusere negative effekter relatert til avfall fra byggets brukere.

(1) Byggeier skal sørge for egnete fasiliteter for sortering, lagring og henting av avfall generert av bygningens leietakere og andre brukere. Dette kan være avfallsrom eller containere utenfor bygget. Byggeier og leietaker bør avtale hva byggeier er ansvarlig for, og hva leietaker skal ta ansvar for selv.
Byggeier bør oppfordre leietakerne til å redusere restavfallsmengder.

Hvis mulig og hensiktsmessig, skal byggeier også stille fasiliteter for byggeavfall og materialer til ombruk generert av leietaker(e). Dette kan f.eks. oppstå i forbindelse med innredningsarbeid og/eller utskiftning av møbler/inventar/utstyr, og for materialer til slik som byggematerialer. Byggeier kan f.eks. tilby årlig innsamling av inventar/møbler som fraktes til gjenbruksbutikker eller distribueres på annen måte til ombruk.

For å finne ut hva som er hensiktsmessig å tilby av avfallsbeholdere/containere, må byggeier gjøre seg kjent med hvilket avfall som oppstår hos leietakerne.

(2) Byggeier skal også gå i dialog med leietakerne for å undersøke om det er behov for veiing av avfall (f.eks. dersom leietakerne er Miljøfyrtårn-sertifiserte). I så fall kan byggeier stille med vekt i avfallsrom.

Dokumentasjon

(1) Beskrivelse av avfallsystem (skriftlig eller muntlig). Hvis aktuelt, beskrivelse av hvordan det tilrettelegges for innsamling av byggeavfall og materialer til ombruk (skriftlig eller muntlig).

(2) Beskrivelse av eventuelle veiemuligheter basert på leietakernes behov (skriftlig eller muntlig).

Norske bygg står i dag for en stor andel av det totale energibehovet og potensialet for energieffektiviserende tiltak er stort. For å kunne identifisere forbedringsområder bør alle har mulighet til å følge opp eget energiforbruk.

Derfor setter vi nå krav til at byggeiere med leietakere skal tilrettelegge slik at leietakerne kan følge opp eget energibruk. 

MERK: For de som er leietaker er det ingen kriterier innen tema energi. Kriteriet gjelder kun byggeiere med leietakere. Leietakere kan og bør likevel påvirke sine byggeiere når det gjelder energiløsningene i lokalene de leier (ref. å påvirke sine leverandører i forbindelse med innkjøp), dersom energibruk er identifisert som et vesentlig miljøaspekt.

Det er 1 kriterium i denne kategorien.

Byggeiere med leietaker(e) skal tilrettelegge for at leietakere kan overvåke eget energibruk.

Veiledning

Presisering

Kriteriet gjelder når kommunen/fylkeskommunen leier ut bygg til leietakere som selv styrer eget energiforbruk. Kriteriet gjelder både ved utleie til egne underenheter og til private.

Hensikten er at leietaker skal kunne optimalisere sin energibruk. Byggeier skal tilrettelegge for at hver enkelt leietaker får tilgang til data om sitt energibruk. Dette kan enten gjøres ved å ha egne installerte strømmålere, eller at hver leietaker jevnlig får informasjon/faktura/annen dokumentasjon og slik kan følge opp eget forbruk. Hvis kommunen/fylkeskommunen har egne avdelinger eller ansatte med ansvar for energioppfølging og energieffektivisering, er det godt nok at disse følger opp energiforbruket i byggene de har ansvar for.

Energi til fellesareal kan fordeles per leietaker.

Unntak: kriteriet gjelder ikke ved utleie av veldig små areal eller enkeltrom der energibruk til fellesareal og ventilasjon står for hovedandelen av energibruken til leietaker. I disse tilfeller oppfordres byggeier til å følge opp energibruken og sammen med leietaker sette seg mål for energireduksjon.

Dokumentasjon

Det er tilstrekkelig å muntlig oppgi hvilke tiltak (på generell basis) som er utført for å oppfylle kriteriet.

Transport og bruk av fossile drivstoff er en svært stor kilde til klimagassutslipp og andre lokale miljøutfordringer (støy og luftforurensning). Reduksjon i transportbehov, bruk av kollektive løsninger, elektrifisering, og bruk av fossilfritt drivstoff vil være en del av løsningen for å redusere disse utslippene. 

Kriteriene i denne kategorien skal bidra til å sikre at virksomheter av en viss størrelse (>10 ansatte) tilrettelegger for miljøvennlig reise for sine ansatte. De virksomhetene som er byggeiere, skal i tillegg tilrettelegge for fossilfri transport i sine adkomst og parkeringsløsninger.

Det er 2 kriterier i denne kategorien.

Virksomheten skal i den grad det er mulig tilrettelegge for at ansatte kan reise miljøvennlig til, fra og i arbeid.

Veiledning

Presisering

Kriteriet gjelder virksomheter som har 10 eller flere årsverk.

Hensikten er å redusere klimagassutslipp fra ansattes reiser til, fra og i jobb. Kritieriet gjelder for virksomheter der transporttilbud og avstander gjør det mulig for virksomheten å tilrettelegge.

Eksempler på tilrettelegging kan være å:

• Ha en reisepolicy som kan regulere reiser i virksomheten
• Tilby gode digitale møtefasiliteter
• Gjøre det lett for de ansatte å sykle til, fra og i jobb ved å gi støtte til sykkelkjøp, innkjøp av el-sykler til utlån, støtte til vedlikehold av sykkel, gode sykkelparkeringsløsninger, gi godtgjørelse/bonus for sykling eller lignende
• Gi god informasjon om kollektivtilbud
• Støtte til månedskort på kollektivtransport
• Tilrettelegge for samkjøringsordninger og/eller bildelingsordninger
• Nullutslippsbiler som tjenestebiler
• Økonomisk støtte til detagelse i kampanjer som «Jeg kjører grønt» eller «Sykle til jobben»
• Promotere apper rettet mot kollektivtransport, sykling og gåing
• Tilby mer hjemmekontor og tilpassede dager

Flere av tiltakene vil også bidra til positive helseeffekter.

Dokumentasjon

Beskrivelse av tilrettelegging/rutiner/informasjonsdeling. Dere kan også vise til avsnitt i personalhåndbok, reisepolicy eller lignende.

Virksomheten skal prioritere fossilfri transport i sine adkomst- og parkeringsløsninger der det er mulig.

Veiledning

Presisering

Kriteriet gjelder virksomheter som eier lokaler.

Hensikten er å tilrettlegge for at brukere av bygget kan anvende fossilfrie transportalternativer. Parkeringsareal og adkomst- /vareutleveringsområder bør være utformet for å fremme sykling, fossilfri transport og samkjøring. Det anbefales å se kriteriet i sammenheng med øvrige planer for transport i kommunen/fylkeskommunen.

Eksempler kan være å:

• Innføre parkeringshierarki med hensyn til tilgjengelighet og avstand til bygg
• sykkel- og handikapparkering
• Biler som er en del av en bildelingsordning
• El-biler og samkjøringsbiler
• Etablere gode sykkelparkeringsmuligheter med værbeskyttelse og mulighet for låsing i sykkelramme
• Etablere gode ladefasiliteter for el-sykler og el- biler
• Etablere nullutslippssoner og legge til rette for fossilfri varetransport
• Gi støtte til månedskort/årskort til kollektivtransport

Dokumentasjon

Vise parkeringsplass og/eller adkomstløsninger, eller beskrivelse/bilder av hvordan det er tilrettelagt,
eller en plan for hvordan dette skal implementeres innen resertifisering.

Hensikten med kriteriene i denne kategorien er at virksomheter som forvalter egne uteområder skal tilrettelegge for biologisk mangfold, og unngå tiltak som kan være skadelige for naturen.

Bevaring av natur og tilrettelegging for mer natur i bebygde områder er viktig fordi det er stort press på disse arealene. Grønne og naturorienterte områder mellom bebyggelsen har stor betydning for naturmangfoldet lokalt, og det bidrar til å bevare viktige økosystemtjenester.

MERK: Kriteriene tildeles kun til virksomheter som eier og/eller har råderett over uteområder.

Det er 2 kriterier i denne kategorien.

Virksomheten skal arbeide for bevaring og/eller positiv tilrettelegging for natur på eget område i utearealene de disponerer.

Veiledning

Presisering

Kriteriet gjelder byggeiere og andre virksomheter som eier og/eller har råderett over uteområder. I en kommune/fylkeskommune omfatter kriteriet minimum de uteområdene tilknyttet tjenestestedene/underenhetene som omfattes av Miljøfyrtårnsertifiseringen. Eksempler er uteområdene på skoler, barnehager og sykehjem, parker, idrettsanlegg og andre uteområder tilknyttet kommunens bygg.

Hensikten er å legge til rette for biologisk mangfold.

Bevaring av natur innebærer å ta vare på naturområder og habitater som er viktige for biologisk mangfold, økosystemtjenester og naturopplevelser. Dette gjelder for eksempel store trær, urbane grøntområder og vannforekomster.

Tilrettelegging for natur betyr å gjennomføre tiltak som kan øke biodiversiteten i et område. Eksempler på dette er

• restaurering av ødelagt natur,
• tilrettelegging for pollinatorer ved å plante pollinatorvennlige planter
• eller å la gressplener gro til natureng,
• anlegging av grønne tak,
• bekjempelse av fremmede arter
• eller åpning av lukkede bekker.

Det anbefales at virksomheter som skal bedre forholdene for biologisk mangfold på egne uteområder engasjerer en fagperson for å kartlegge hva som finnes i området og lage en plan for å forsterke naturtypene som er naturlige for området.

For mer bakgrunnsinformasjon om naturmangfold og eksempler på tiltak som kan gjennomføres, kan du lese vårt faktaark og denne online-veiledningen.

Anbefaling

Kommuner/fylkeskommuner som bruker hovedkontormodellen bør plassere dette kriteriet hos den avdelingen som har ansvar for uteområdene. Det kan være en avdeling ved hovedkontoret, hver enkelt underenhet, eller en egen underenhet.

Dokumentasjon

Beskrivelse av planlagte eller gjennomførte tiltak som bevarer eller tilrettelegger for naturmangfold, dersom virksomheten eier og/eller har råderett over uteområder. Planlagte og/eller gjennomførte tiltak beskrives i virksomhetens handlingsplan eller i et eget dokument.

Hjelpemidler

• Faktaark om naturmangfold
• Tilleggsveiledning til kriteriet

Virksomheten skal ikke plante ut eller med hensikt spre eller flytte plantearter som er forbudte å omsette. Dersom slike arter allerede finnes på virksomhetens uteområde, skal virksomheten enten forsøke å få dem fjernet eller iverksette tiltak som forhindrer videre spredning.

Veiledning

Presisering

Kriteriet gjelder byggeiere og andre virksomheter som eier og/eller har råderett over uteområder.

I en kommune/fylkeskommune omfatter kriteriet minimum de uteområdene tilknyttet tjenestestedene/underenhetene som omfattes av Miljøfyrtårnsertifiseringen. Eksempler er uteområdene på skoler, barnehager og sykehjem, parker, idrettsanlegg og andre uteområder tilknyttet kommunens bygg.

Hensikten med kriteriet er å bidra til å begrense spredningen av skadelige, fremmede plantearter.

Dette gjelder spesielt de 28 planteartene som er forbudt å omsette, innføre eller sette ut i henhold til vedlegg 1 i forskrift om fremmede organismer. I tillegg er det mange fremmede plantearter som ikke er forbudte, men som fortsatt kan utgjøre en trussel mot naturmangfoldet. Virksomheter som setter ut planter og forvalter uteområder skal derfor være bevisste på hvilken økologisk risiko fremmede plantearter kan utgjøre, og arbeide for å begrense risikoen.

Miljødirektoratet har utarbeidet hagevettreglene, som skal hjelpe hageeiere med å hindre at skadelige fremmede plantearter spres fra hager. Dette er en fremgangsmåte som også kan brukes av virksomheter med uteområder for å oppfylle kriteriet.

• Bli kjent med hagen. Finn ut hvilke plantearter som finnes på virksomhetens uteområder, og vær ekstra oppmerksom på forekomster av artene på forbudslista. Selv om de 28 artene på forbudslista ikke lenger er i salg, er mange av dem fortsatt vanlige i hager og parker. Bruk gjerne oversikten over «hagerømlinger» fra Det Norske Hageselskap for å undersøke om virksomheten har noen skadelige fremmede arter på sine uteområder.
• Ikke del planter ukritisk med andre. Hele planter, frø eller stiklinger fra artene som ikke kan omsettes, skal heller ikke flyttes til nye steder eller deles med andre.
• Unngå at planter rømmer. Mange av planteartene som i dag utgjør en trussel mot naturmangfoldet, har forvillet seg fra området de ble satt ut. Pass derfor på at skadelige fremmede plantearter ikke kan spre seg videre. Ulike arter har ulike spredningsveier, så undersøk hvordan den aktuelle arten kan spres og sett eventuelt inn tiltak for å hindre spredning. Aller helst bør artene på forbudslista fjernes helt hvis det lar seg gjøre.
• Kast hageavfallet ditt riktig. Man har aldri lov til å kaste hageavfall i naturen. Dette gjelder alle planter. Planteavfall fra skadelige fremmede arter skal ikke leveres til kompostering, men kastes i en lukket pose og leveres til forbrenning sammen med restavfallet. Dette er fordi disse plantene kan spre seg svært lett, blant annet gjennom kompostering.

Dersom virksomheten har store forekomster av arter oppført i vedlegg 1 i forskrift om fremmede organismer, bør de ansvarlige for naturforvaltning i kommunen informeres.

Utplanting av fremmede plantearter som ikke er regulert av forskriften, men er oppført med svært høy risiko i Fremmedartslista, skal unngås dersom ikke virksomheten har fagkunnskap om planter.

Anbefaling

Kommuner/fylkeskommuner som bruker hovedkontormodellen bør plassere dette kriteriet hos den avdelingen som har ansvar for uteområdene. Det kan være en avdeling ved hovedkontoret, hver enkelt underenhet, eller en egen underenhet. Kommuner/fylkeskommuner bør også involvere naturforvalter/arealforvalter i dette arbeidet, og se kriteriet i sammenheng med det øvrige arbeidet de gjør med å bekjempe fremmede organismer.

Dokumentasjon

Følgende punkter dokumenteres skriftlig eller muntlig av virksomheter med egne uteområder:

• Beskrivelse av hvordan virksomheten gjør seg kjent med og holder seg oppdatert på hva som vokser på uteområdene.
• Beskrivelse av hvordan hageavfall håndteres.
• Beskrivelse av hvordan virksomheten unngår å plante ut arter med svært høy økologisk risiko.

Dersom virksomheten har kjente forekomster av plantearter oppført i vedlegg 1 i forskrift om fremmede organismer:

• Beskrivelse av hvordan virksomheten forsøker å få plantene fjernet eller gjennomfører tiltak for å hindre videre spredning.

For virksomheter som gjennomfører sertifiseringsprosessen i vinterhalvåret er det tilstrekkelig å lage en plan for hvordan uteområdene skal undersøkes når det blir sesong for det.

Hjelpemidler

• Forskrift om fremmede organismer – vedlegg 1
• Hagevettreglene fra Miljødirektoratet

Hensikten med kriteriene i denne kategorien er at virksomhetene skal arbeide systematisk med å kartlegge og forbedre det fysiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet på arbeidsplassen.

Hvilke tiltak som må gjennomføres vil variere basert på virksomhetens type, størrelse og risikofaktorer. Derfor vektlegger kriteriene selve systemene som virksomhetene har for kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøet. I tillegg er det viktig med et system som sikrer god og lik informasjon til alle ansatte om regler, rutiner, rettigheter og plikter som gjelder på arbeidsplassen.

Det er 5 kriterier i denne kategorien.

Virksomheten skal ha en skriftlig oversikt som beskriver felles rettigheter og plikter for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Oversikten skal være lett tilgjengelig for alle ansatte. Den skal minimum inneholde beskrivelse av:

• Ansattes rettigheter
• Ansattes ansvar for å følge opp virksomhetens miljøarbeid
• Rutine for varsling av kritikkverdige forhold
• Retningslinjer for å fremme likestilling, mangfold og inkludering

Veiledning

Presisering

Hensikten med kriteriet er å sikre at virksomheten har en felles oversikt over hvilke rettigheter og plikter hver enkelt medarbeider har. Dette skal gjøre det enkelt for alle å finne informasjonen man trenger, og sikre rettferdig og likeverdig behandling av alle ansatte.

Virksomheter som allerede har en personalhåndbok eller ett eller flere andre systemer for felles informasjon til ansatte (arbeidsreglement, HMS-håndbok etc.), bør bruke eksisterende systemer til å oppfylle kriteriet. Virksomheter som ikke har noen felles oversikt over regler, rettigheter og plikter kan utarbeide dette på egenhånd, eller med hjelp fra en ekstern aktør som en bedriftshelsetjeneste eller en leverandør av personalhåndbok.

Miljøfyrtårn har utviklet et hjelpemiddel med informasjon om hva som bør være med i en personalhåndbok, men kan ikke levere en komplett mal. Det er fordi en god personalhåndbok tilpasses den enkelte virksomheten, og omfatter både relevante lovkrav og spesifikke regler, rettigheter og plikter på den enkelte arbeidsplassen.

Virksomheten avgjør selv om punktene i kriteriet skal være samlet i samme system, eller om det er mer hensiktsmessig å dele det opp i flere systemer. Det viktigste er at alle medarbeidere har tilgang og vet hvor man finner informasjonen.

Se hjelpemiddel for hvordan temaene kan belyses.

Dersom virksomheten skriftlig belyser punktene i kriteriet et annet sted enn i personalhåndboka, er det tilstrekkelig at håndboka viser til hvor denne informasjonen finnes.

Dokumentasjon

For å oppfylle kriteriet skal virksomheten ha en felles, skriftlig oversikt som minimum beskriver:

• Medarbeidernes rettigheter
• Medarbeidernes ansvar for å følge opp virksomhetens miljøarbeid
• Rutine for varsling av kritikkverdige forhold (se hjelpemidler for eksempel)
• Retningslinjer for å fremme likestilling, mangfold og inkludering (Gjelder ikke virksomheter med færre enn 10 ansatte. Se hjelpemidler for eksempel)
• Virksomheten skal også beskrive hvordan oversikten er tilgjengelig for alle medarbeidere.

Hjelpemidler

• Personalhåndbok
• Rutine for varsling av kritikkverdige forhold

(1) Virksomheten skal gå regelmessige vernerunder, eller på andre måter sikre regelmessig oppfølging av det fysiske arbeidsmiljøet og sikkerheten på arbeidsplassen.

(2) Ledelsen skal gjennomgå resultatene fra vernerundene og sørge for at funn blir utbedret.

Veiledning

Presisering

Hensikten med å gå jevnlige vernerunder er både å oppdage feil og mangler knyttet til lovverk og interne rutiner, og å avdekke hvilke risikoer for skader og ulykker som finnes på arbeidsplassen.

Daglig leder og verneombud (eller annen ansattrepresentant) bør avgjøre hva som skal kontrolleres på vernerundene, hvor ofte vernerunde skal gjennomføres og hvem som skal delta. Det bør tas utgangspunkt i virksomhetens risikovurdering for å avgjøre dette. Vernerunde (eller annen form for oppfølging av fysisk arbeidsmiljø og sikkerhet) bør føres opp som en regelmessig aktivitet i virksomhetens årshjul/handlingsplan. Som hovedregel bør vernerunde gjennomføres minimum én gang i året. Virksomheter kan gjennomføre vernerunder sjeldnere dersom de kan dokumentere at de likevel følger opp det fysiske arbeidsmiljøet og alle punkter i risikovurderingen årlig.

Resultatene fra vernerunden skal dokumenteres skriftlig. Ledelsen og verneombud/annen ansattrepresentant skal sammen gjennomgå referatet fra runden for å sørge for at eventuelle mangler rettes opp. Dersom virksomheten har et arbeidsmiljøutvalg (AMU), bør resultatene tas opp her. I Miljøfyrtårns årshjul ligger maler for tiltak («tiltakskort») som kan brukes til å planlegge oppfølging av funn.

Se «Vernerunde sjekkliste» for mer informasjon om hva som bør kartlegges i en vernerunde, forslag til mal for skriftlig referat/dokumentasjon, og forslag til hvordan vernerunden kan følges opp i etterkant.

Bakgrunn

Det er ikke lovpålagt å gå vernerunder, men det er en vanlig metode for jevnlig oppfølging av fysisk arbeidsmiljø og sikkerhet i et internkontrollsystem. Kriteriet baseres på at virksomheten har gjennomført en risikovurdering og at den har et avvikssystem.

Dokumentasjon

Skriftlig referat fra forrige vernerunde eller tilsvarende form for oppfølging av det fysiske arbeidsmiljøet og sikkerheten på arbeidsplassen.

Bekreftelse på at eventuelle funn er fulgt opp, eller en plan for hvordan det skal følges opp.

Planlagte vernerunder eller tilsvarende form for oppfølging av det fysiske arbeidsmiljøet og sikkerheten på arbeidsplassen skal dokumenteres.

Hjelpemiddel

• Eksempel – sjekkliste for vernerunde

Virksomheten skal ha et system for å kartlegge det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet minimum én gang i året.

Veiledning

Presisering

Kriteriet gjelder virksomheter som har 10 eller flere årsverk.

Hensikten er å sikre at alle ansatte får muligheten til å medvirke til eget arbeidsmiljø, og at negative sider ved arbeidsmiljøet gjøres kjent og blir tatt tak i.

Basert på virksomhetens størrelse og organisering, skal virksomheten finne én eller flere metoder som egner seg for å kartlegge det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. Uavhengig av hvilke metoder som benyttes, er det viktig at alle opplysninger som kommer frem behandles konfidensielt, og at det oppleves trygt for de ansatte å melde fra om negative sider ved arbeidsmiljøet. Derfor er anonyme undersøkelser det beste, hvis det lar seg gjøre.

Vanlige metoder for kartlegging av organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø:

• medarbeiderundersøkelser
• faste sjekkpunkter i medarbeidersamtaler
• gruppediskusjoner
• Miljøfyrtårn anbefaler at virksomheten gjennomfører anonyme – medarbeiderundersøkelser hvis det er mulig. Anonyme undersøkelser skal ikke identifisere enkelte ansatte eller små avdelinger, eller inneholde spørsmål som på andre måter hindrer anonymitet. Det anbefales også å benytte et eksternt selskap eller virksomhetens bedriftshelsetjeneste til å utforme og gjennomføre medarbeiderundersøkelser, både for å få hjelp til å utforme en god undersøkelse og for å sikre full anonymitet. For små virksomheter med få ansatte er det ofte ikke mulig å sikre anonymitet, så andre metoder anbefales for disse virksomhetene.

Kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøet kan gjerne gjøres med en kombinasjon av ulike metoder. For eksempel kan man gjennomføre en omfattende, anonym medarbeiderundersøkelse med hjelp fra et eksternt selskap annen hvert eller hvert tredje år, kombinert med enklere undersøkelser eller sjekkpunkter i medarbeidersamtaler som gjøres årlig. Miljøfyrtårn har et eksempel på en «temperaturmåler» (enkel arbeidsmiljøundersøkelse) som kan brukes som mal, men tilpasses til virksomhetens behov.

Det viktigste med medarbeiderundersøkelser eller andre former for arbeidsmiljøkartlegginger er hvordan resultatene følges opp i etterkant. Ledelsen er ansvarlig for at resultatene av kartleggingen blir fulgt opp. Dersom virksomheten har et arbeidsmiljøutvalg (AMU), skal resultatene tas opp her. I Miljøfyrtårns Styringsverktøy – tiltak ligger maler for tiltak («tiltakskort») som kan brukes til å planlegge oppfølging av funn.

Dokumentasjon

Førstegangssertifisering:

Beskrivelse av virksomhetens system for årlig kartlegging av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet.

Resertifisering:

Dokumentasjon på at årlig kartlegging har blitt gjennomført. Gjerne vis til virksomhetens egne systemer. Unngå sensitiv persondata.

Definisjoner

• Psykososialt arbeidsmiljø: konsekvenser av de mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen. Les mer på Arbeidstilsynets nettsider.
• Organisatorisk arbeidsmiljø: konsekvenser av hvordan arbeidet er organisert, ledet og tilrettelagt.

Les mer på Arbeidstilsynets nettsider.

Veiledning, ekstern lenke

Hjelpemiddel

• Eksempel – enkel medarbeiderundersøkelse («temperaturmåler»)

Virksomheten skal tilby ansatte kurs i grunnleggende førstehjelp.

Førstehjelpskurset skal holdes av en kursholder godkjent av Norsk Førstehjelpsråd, og det skal inneholde både teori og praktisk trening. Kurset skal inneholde grunnleggende førstehjelp og hjerte- og lungeredning. Dersom virksomheten har hjertestarter, skal kurset også inkludere bruk av denne.

Veiledning

Presisering

Hensikten med kriteriet er at sertifiserte virksomheter skal være forberedt på at hjertestans kan skje plutselig hos kollegaer, brukere eller besøkende. Tidlig innsats før ambulansen kommer kan i mange tilfeller redusere skadeomfanget eller redde liv.

Virksomheten avgjør selv hvor mange ansatte som skal få tilbud om å delta på kurs.

Målet er at så lenge det er ansatte eller besøkende i virksomhetens lokaler eller på arbeidsstedet, skal det alltid skal være noen i umiddelbar nærhet som har gjennomført førstehjelpskurs.

Eksempler på hvordan kriteriet kan oppfylles:

• Førstehjelpskurs tilbys alle ansatte som ønsker det.
• Førstehjelpskurs gis til et representativt utvalg av de ansatte.
• Førstehjelpsopplæring koordineres med andre virksomheter som holder til i samme lokale, så det totalt sett alltid er personer med gjennomført førstehjelpskurs i nærheten.

Oppfriskningskurs bør arrangeres jevnlig, helst hvert tredje år eller oftere.

Enkelte bransjer med høy risiko for skader og ulykker kan ha mer detaljerte krav til opplæring i førstehjelp enn det som kreves i dette kriteriet. For disse bransjene er kriteriet oppfylt dersom bransjespesifikke kurs også inneholder hjerte- og lungeredning.

Dokumentasjon

Beskrivelse av virksomhetens plan for å sikre at tilstrekkelig mange ansatte får opplæring i førstehjelp.

Ved førstegangssertifisering:

Dokumentasjon på at førstehjelpskurs er planlagt eller bestilt.

Ved resertifisering:

Bekreftelse på at ansatte har deltatt på eller fått tilbud om førstehjelpskurs.

Virksomheten skal sørge for at brannøvelser gjennomføres regelmessig og at alle ansatte er kjent med gjeldende branninstruks.

Veiledning

Presisering

Virksomheten er ansvarlig for at branninstruksen er tilgjengelig i lokalene som disponeres, og at ansatte er gjort kjent med den. Virksomheten er også ansvarlig for å sikre at brannøvelser gjennomføres i henhold til risikoforholdene, enten ved å arrangere egen brannøvelse eller ved å sikre at byggeier arrangerer. Dersom flere virksomheter deler lokaler, kan brannøvelsene samkjøres.

Hvor ofte virksomheten skal gjennomføre brannøvelser avgjøres basert på risikovurderingen. Det anbefales at alle virksomheter gjennomfører brannøvelser minimum annethvert år, og oftere dersom risikoforholdene tilsier det.

Byggeier er ansvarlig for at alle brannkrav er fulgt, og skal tilrettelegge for at leietakere kan gjennomføre brannøvelse.

Dokumentasjon

Beskrivelse av hvordan branninstruksen er gjort tilgjengelig, og tidspunkt for forrige brannøvelse.

Ved førstegangssertifisering:

Det er tilstrekkelig at en brannøvelse er planlagt.

Kriteriet i denne kategorien skal (i forlengelse av forankringskriteriene) bidra til en bred og sterk forankring av miljøarbeidet i organisasjonen, samt gode effekter på tvers av selskaper.

MERK: Dette kriteriet kun gjelder for virksomheter som har bestemmende innflytelse over en eller flere interkommunale selskaper, kommunale foretak, aksjeselskap eller stiftelser.

Det er 1 kriterium i denne kategorien.

Virksomheten skal stille krav til sine kommunale/fylkeskommunale selskaper i Norge for å utvikle disse i en mer bærekraftig retning.

Veiledning

Presisering

Hensikten er at virksomheten bruker sitt eierskap til å utvikle sine selskaper i Norge i en mer miljøvennlig, sosial og økonomisk ansvarlig retning. Det anbefales å se på FNs bærekraftsmål.

Med kommunale/fylkeskommunale selskaper menes det kommunale foretak, kommunale selskaper, interkommunale selskaper eller andre typer selskap, som kommunen/ fylkeskommunen har bestemmende innflytelse over.

Bestemmende innflytelse defineres som: Stemmeflertall (>50 %) i generalforsamling eller kontroll over (rett til å velge) flertallet i styret.

Hvilke krav som stilles vil være variere. Eksempler kan være:

• selskap har eller skal få et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (ISO, EMAS, Miljøfyrtårn)
• selskap skal vurdere sine vesentlige påvirkninger på klima- og miljø, og hvordan de kan reduserer den negative klima og miljøpåvirkningen og bidrar til et mer bærekraftig næringsliv
• selskap skal utarbeide et klimaregnskap, samt mål og tiltak for reduserte klimagassutslipp
• selskapets styre skal ha høy kompetanse på bærekraft
• selskap skal arbeide for å beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere i leverandørkjeden
• selskap skal arbeide for å fremme likestilling, mangfold og inkludering

Virksomhetens påvirkning på kommunalt/ fylkeskommunalt selskap er avhengig av styringsstruktur og integrasjon mellom kommunen/fylkeskommunen og selskap. Eksempler for påvirkning:

• representasjon i styret
• stemmegiving ved generalforsamling
• sette tydelig mål som dekker hele organisasjonen med tilsvarende rapporteringsaktiviteter
• skriftlige krav/retningslinjer fra kommunen/fylkeskommunen

Anbefaling

Det anbefales at hovedkontoret svarer ut dette kriteriet.

Dokumentasjon

Ved førstegangssertifisering:

Oversikt over alle kommunale/ fylkeskommunale selskap der virksomheten har a) stemmeflertall (>50 %) i generalforsamlingen og/eller b) kontroll over (rett til å velge) flertallet i styret.

og

enten 2a) eller 2b):

2a) Dokumentasjon som viser at kommunen/fylkeskommunen stiller krav til kommunale/ fylkeskommunale selskap. Dokumentasjon vil variere avhengig av styringsstruktur og integrasjon mellom kommunen/fylkeskommunen og selskap. Det anbefales å bruke systemer som allerede eksisterer for kommunikasjon og eierstyring.

Eksempler på relevant dokumentasjon kan være:

• (Utdrag av) styreprotokoller
• (Utdrag av) protokoller fra generalforsamling
• Kommunikasjon mellom kommunen/fylkeskommunen og selskap som viser hvilke krav kommunen/fylkeskommunen stiller, f.eks. i en eierskapsmelding
• Sertifikat som bekrefter at selskap har blitt sertifisert/resertifisert på miljøledelsessystem (ISO, EMAS, Miljøfyrtårn)
• Offentlig tilgjengelig klimaregnskap til selskap

eller:

2b) Hvis det ikke allerede foreligger dokumentasjon, skal virksomheten redegjør for hvilke områder det er relevant å stille krav til kommunalt/ fylkeskommunalt selskap og hvordan det skal implementeres i praksis. Redegjørelsen kan være skriftlig eller muntlig.

Ved resertifisering:

Oppdatert oversikt over alle kommunale/ fylkeskommunale selskap der virksomheten har a) stemmeflertall (>50 %) i generalforsamling og/eller b) kontroll over (rett til å velge) flertallet i styret.

og

dokumentasjon som viser at kommunen/fylkeskommunen stiller krav til kommunale/ fylkeskommunale selskap. Dokumentasjon vil variere avhengig av styringsstruktur og integrasjon mellom kommunen/fylkeskommunen og selskap. Det anbefales å bruke systemer som allerede eksisterer for kommunikasjon og eierstyring.

Eksempler på relevant dokumentasjon kan være:

• (Utdrag av) styreprotokoller
• (Utdrag av) protokoller fra generalforsamling
• Kommunikasjon mellom kommunen/fylkeskommunen og selskap som viser hvilke krav kommunen/fylkeskommunen stiller, f.eks. i en eierskapsmelding
• Sertifikat som bekrefter at selskap har blitt sertifisert/resertifisert på miljøledelsessystem (ISO, EMAS, Miljøfyrtårn)
• Offentlig tilgjengelig klimaregnskap for selskap