Forfatter: Øivind Kristiansen

Nå blir reglene mot grønnvasking betydelig strengere

Nå blir reglene mot grønnvasking betydelig strengere

Nå blir reglene mot grønnvasking betydelig strengere

Nå blir reglene mot grønnvasking betydelig strengere

«Grønn». «Miljøvennlig». «Bærekraftig». «Klimavennlig». 

Ord som disse brukes hver dag i markedsføring, på nettsider, i sosiale medier og i salgsmateriell. Nå har Stortinget skjerpet kravene til hvordan virksomheter kan kommunisere om miljø. 

For mange virksomheter betyr det én ting: 

Det holder ikke lenger å mene at man gjør en forskjell. Man må kunne dokumentere det. 

Lovendringene gjennomfører EUs direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet og skjerper reglene mot grønnvasking. Flere typer miljøpåstander og bærekraftsmerker blir nå uttrykkelig forbudt dersom de ikke oppfyller lovens krav. 

Du kan lese mer om lovendringene hos Regjeringen. 

Fra påstand til dokumentasjon 

Den største endringen er kanskje ikke hvilke ord som kan brukes, men hva som kreves for å bruke dem. 

Generelle miljøpåstander som «grønn», «miljøvennlig» eller «klimavennlig» får en langt høyere terskel enn tidligere. Samtidig skjerpes kravene til miljømerker, dokumentasjon og etterprøvbarhet. 

– Dette handler ikke om å gjøre det vanskeligere å kommunisere miljøarbeid. Det handler om å gjøre det enklere å skille dokumenterte fakta fra løse påstander. Virksomheter som kan vise til konkrete tiltak, resultater og forbedringer vil stå sterkere fremover, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. 

Forbrukertilsynet har lenge understreket at miljøpåstander må være konkrete, relevante og kunne dokumenteres. De nye reglene gjør disse kravene enda tydeligere.  

 Les Forbrukertilsynets veiledning om miljøpåstander og grønnvasking. 

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. 

Det er ikke bare teksten som vurderes 

Mange forbinder grønnvasking med ord og formuleringer. Men myndighetene vurderer markedsføringens helhetsinntrykk. 

Det betyr at også bilder, symboler, farger, miljømerker og andre visuelle virkemidler kan inngå i vurderingen dersom de gir inntrykk av miljøfordeler som virksomheten ikke kan dokumentere. 

En naturbakgrunn eller et grønt blad gjør ikke en påstand mer troverdig. 

De fleste virksomheter bruker flere miljøpåstander enn de tror 

Miljøpåstander finnes ofte flere steder enn virksomheten selv er klar over: 

  • nettsider 
  • sosiale medier 
  • salgsmateriell 
  • presentasjoner 
  • stillingsannonser 
  • årsrapporter 
  • tilbud og anbudskonkurranser 
  • e-postsignaturer 

Mye av dette innholdet er produsert over flere år. Når virksomheter begynner å gå gjennom egen kommunikasjon, oppdager mange formuleringer som aldri har blitt vurdert opp mot dagens regelverk. 

Dette handler ikke bare om risiko 

Virksomheter som bryter  markedsføringsloven kan risikere å få store bøter. 

Men for de fleste er den største risikoen noe annet: 

Å miste tillit. 

Kunder, innkjøpere og samarbeidspartnere forventer i stadig større grad at miljøpåstander kan underbygges. Når dokumentasjonen mangler, svekkes også troverdigheten. 

Dokumentasjon blir et konkurransefortrinn 

Samtidig representerer lovendringen en mulighet. 

Virksomheter som kan dokumentere mål, tiltak, resultater og kontinuerlige forbedringer vil stå sterkere overfor kunder, ansatte, investorer og offentlige oppdragsgivere. 

Det nye regelverket flytter verdien fra påstander til dokumentasjon. 

Miljøfyrtårn er en tredjepartsverifisert sertifiseringsordning for miljøledelse. Sertifiseringen dokumenterer at virksomheten arbeider systematisk med å redusere sin miljøpåvirkning gjennom mål, rutiner, tiltak og kontinuerlig forbedring. I offentlige anskaffelser er ordningen anerkjent som dokumentasjon på miljøledelse på linje med blant annet ISO 14001 og EMAS. 

Tre spørsmål det er lurt å stille nå 

  1. Hvilke miljøpåstander bruker vi i dag? 
  2. Hvilken dokumentasjon har vi for dem? 
  3. Gir kommunikasjonen et mer positivt miljøinntrykk enn dokumentasjonen faktisk støtter? 

Hvis du er usikker på ett eller flere av svarene, er du neppe alene. 

Gratis webinar: Grønnvasking på svartelista: Hva betyr det for din virksomhet?

I høst inviterer Miljøfyrtårn til webinar om lovendringene. 

Du får blant annet innsikt i: 

  • hva lovendringene innebærer 
  • hvilke miljøpåstander som får strengere krav 
  • hvordan virksomheten kan kommunisere trygt og troverdig 
  • hvilken rolle dokumentasjon og tredjepartsverifisering spiller 
  • hva dere bør gjøre allerede nå 

Meld deg på her og få en praktisk gjennomgang av hva virksomheten bør gjøre før de nye reglene får virkning.

Les mer

Møt oss på Arendalsuka 2026

Møt oss på Arendalsuka 2026

Miljøfyrtårn er til stede på Arendalsuka med faglige innlegg og gode samtaler. Vi ser frem til en spennende uke, og sammen med våre samarbeidspartnere viser vi vei til grønn omstilling og nye løsninger.  

Her finner du mer informasjon om hvor du kan møte oss under Arendalsuka 2026. 

Fra grønn reklame til rødt kort! – Hvordan kan bedriftene snakke om miljø nå?

Du har sikkert sett en reklame full av ord som «grønn», «bærekraftig» og «klimavennlig». Men hvor går grensen mellom lovlig markedsføring og grønnvasking?

Regelverket strammes til og markedsføringsloven setter nå tydelige grenser for hvordan bedrifter kan kommunisere om miljø og bærekraft. Grønnvasking er satt på “svartelista” og konsekvensene av å trå feil er ikke lenger bare omdømmemessige. 

Regelverket er full av gode intensjoner, men det skaper også noen dilemmaer. Er “greenhushing” prisen vi betaler for mindre grønnvasking, og hva har dette å si for bedriftene og forbrukerne?  

Vi byr på ulike perspektiver fra kunnskapsrike aktører, og inviterer til en samtale om viktige dilemmaer: 

  • Hva er det nye regelverket og hvordan kan det håndheves? 
  • Hva er grønnvasking, hvorfor er det et problem, og kan det egentlig være bra? 
  • Hva bør bedriftene gjøre nå for å hjelpe forbrukerne med å ta miljøvennlige valg? 

Medvirkende: Elin Volder Rutle fra Forbrukerrådet, Siri Hytten fra Barne- og familiedepartementet, Yngvill Ofstad fra Bergans, Ann-Kristin Ytreberg og Øygunn Sundsbø Brynildsen fra Miljøfyrtårn

Tirsdag 11. august kl 11.00 – 11.45 

Torvgaten 7, Impact Hub 

Les mer her.

Her finner du streamingen av arrangementet.

Sirkulær eller sårbar?

I høst legger EU frem forslag til en egen lov om sirkulærøkonomi. Samtidig har regjeringen satt i gang et eget samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi her hjemme. Hva betyr dette egentlig når du kommer på jobb mandag morgen? 
 
Bærekraftsarbeid henger mer og mer sammen med bedrifters risikostyring. Det handler ikke lengre bare om å kutte utslipp, men vel så mye om beredskap og sårbarhet. Nye krav vil treffe norske bedrifter, så hva betyr dette i praksis, i en helt vanlig bedrift på en helt vanlig arbeidsdag? 
 
Vi tegner det store bildet og inviterer til et innblikk i norske handelsbedrifters sirkulære hverdag sammen med Hovedorganisasjonen Virke.  

Medvirkende: Håvard Øxnevad fra Virke, Siri Martinsen fra Nærings-og fiskeridepartementet, Camilla Skjelsbæk Gramstad fra Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi og Ann-Kristin Ytreberg fra Stiftelsen Miljøfyrtårn 

Onsdag 12. august kl 11.00 – 11.45 

Torvgaten 7, Impact Hub 

Les mer her.

Her finner du streamingen av arrangementet.

Klimapekeleken: Hvem skal løse klimakrisen?

Norge har forpliktet seg til ambisiøse klimamål mot 2030 og 2050. Men hvem har egentlig ansvaret for at vi når dem? Staten peker på kommunene, kommunene peker på næringslivet, næringslivet etterlyser tydeligere rammer fra staten 
 
I denne sofasamtalen tar vi pekeleken på alvor. Vi samler beslutningstakere fra stat, region, næringsliv og forskning til en ærlig samtale om hvem som må gjøre hva, og hvordan vi kommer oss fra vedtatte mål til faktiske utslippskutt. Hva er statens ansvar, hva kan løses regionalt, hvor stort er næringslivets handlingsrom, hva sier forskningen om hva som faktisk virker? Og hvor stort ansvar har vi som innbyggere og forbrukere i Norge? 
 
Medvirkende: Astrid Hoem, Kommunal- og distriktsdepartementet 
Tine Sundtoft, fylkesdirektør i Agder, flere kommer 

Onsdag 12. august kl 19.00-20.00 

GRID-Arendal 

Les mer her.

Klimamyteknuserne

De dukker opp i kommentarfelt, middagsselskap, sosiale medium og politiske debatter. Og de former kanskje opinionen mer enn vi liker å tro. Men hvor lett er det å motbevise eller knuse dem? 
 
Bli med på et energisk, publikumsvennlig spørreprogram der to lag konkurrerer om å knuse de mest standhaftige klimamytene, én etter én med fakta, humor og litt godlynt folkeopplysning. 
 
På scenen møter du anerkjente forskere og klimaformidlere: professor i biologi Vigdis Vandvik, klimaforsker og forfatter Bjørn Samset, samt ex-klimapilotene og klimabokforfatterne Hauk Are Fjeld og Julie Marie Følstad. Renate Nedregård og Arild Sondre Sekse leder oss i gjennom spørrerunden! 

Onsdag 12. august kl 20.00-21.00 

GRID-Arendal 

Les mer her.

Les mer

Norway Cup

Norway Cup satt bærekraftsarbeidet i system: Kuttet 40 tonn CO₂ i bespisningen

Norway Cup satt bærekraftsarbeidet i system: Kuttet 40 tonn CO₂ i bespisningen

Norway Cup er verdens største fotballturnering for barn og unge. For et så enormt arrangement, er det viktig å ha struktur i miljøarbeidet. I år ble de Miljøfyrtårn-sertifisert og fikk nye rutiner og et helhetlig system. I bespisningen, også kjent som verdens største kantine på Ekebergsletta har de allerede redusert CO₂-utslippene med 40 tonn fra året før. 

Norway Cup er verdens største fotballturnering for barn og unge i alderen 6 til 19 år. Turneringen arrangeres av Bækkelagets Sportsklubb (BSK) og startet i 1972.

Thea Alsaker

Frithjof Hübert er leder for bærekraft og samfunn i Bækkelagets Sportsklubb (BSK) som arrangerer Norway Cup hver år. Han tok initiativet til at klubben skulle bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Et enormt arrangement trenger struktur 

Frithjof Hübert er leder for bærekraft og samfunn i BSK. Han forteller at bærekraft alltid har vært en viktig del av arbeidet til Norway Cup. Da Hübert begynte i 2024 var en ting viktig for han:  

– Norway Cup er et enormt arrangement. Det er åpenbart at vi trenger en god struktur og et godt system. Og om man tar bærekraft på alvor, burde man også ha en form for sertifisering. 

Initiativet til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert kom fra Hübert, og han forteller at ledelsen og resten av organisasjonen har vært positive og hjelpsomme i prosessen. Det har vært en viktig faktor for at sertifiseringen har vært en suksess.  

– Det viktigste er å få oversikt over hva vi driver med og hvor utslippene er størst. Bærekraft berører alle avdelinger, forteller Hübert og peker på at det er nyttig å få alle med gjennom felles rutiner.  

Norway Cup ble Miljøfyrtårn-sertifisert i mai 2026.  

– Prosessen har gitt retning, system og struktur på arbeidet vi gjør.  

Hübert føler at han har fått en ny arbeidshverdag etter sertifiseringen. 

– Det er en helt annen måte å jobbe på når man har de rutinene og oversikten man får med sertifisering. Det kommer alle til gode.

Miljøfyrtårn-sertifisering i møte med sponsorer og samarbeidspartnere 

Hübert løfter også frem en kjent utfordring i idretten. Nemlig økonomi og finansiering.  

– Det er ikke til å stikke under stol at når man jobber i idretten er det ikke bare-bare å hente inn penger, sier Hübert.  

For Norway Cup ble sertifiseringen også relevant i møte med sponsorer og samarbeidspartnere.  

– Sertifisering var viktig for å gjøre oss mer attraktive for sponsorer og samarbeidspartnere, forteller Hübert.  

I tillegg gjør det også at de selv kan stille krav tilbake til leverandører, samarbeidspartnere og sponsorer. 

I 2025 ble det spilt hele 4787 kamper på Norway Cup. Det var 1189 klubber og 1952 lag som deltok fra 37 ulike nasjoner.

Kuttet 40 tonn CO₂: mer miljøvennlig og mindre matsvinn 

I slutten av juli samles barn og unge fra hele verden for å spille fotball på Ekebergsletta. For Norway Cup er det viktig å gjøre miljøarbeidet og tiltakene praktiske og synlige.  

Kartlegging de laget viste at mat og drikke var deres største utslippskategori. Derfor skjer de viktigste tiltakene i forbindelse med bespisningen.  

Bare i bespisningen i år blir CO₂-utslippene redusert med hele 40 tonn fra året før.  

– Det er gøy med tall. Når folk får se tall, er det enklere å bli engasjert, sier Hübert. Han forteller også at en nøkkel til suksessen er eierskap og engasjement internt.  

For å få til den enorme reduksjonen i utslipp har de innført en rekke tiltak som mer plantebasert mat, mindre plastemballasje og tiltak for å redusere matsvinnet. Dette er bare noen få av mange tiltak som Norway Cup har innført.  

Avfall og pant: Synlige tiltak på Ekebergsletta 

I år vil deltakerne på Norway Cup blant annet se nye miljøstasjoner på sletta. Stasjonene, med flere fraksjoner enn tidligere og tydelig visuell markering, vil være med å øke sorteringsgraden på arrangementet. De har også fått støtte fra Oslo kommune til å gjennomføre et panteprosjekt i samarbeid med Coca Cola EP og Tomra Reuse for å redusere engangsemballasje på arrangementet.  

I fjor ble det spilt hele 4787 kamper på turneringen. Det var 1189 klubber og 1952 lag som deltok fra 37 ulike nasjoner. Et viktig tiltak for Norway Cup er informasjon.  

– Vi kommunisere om bærekraft slik at barn og unge kan bli bevisst på hvordan de kan bidra til en bærekraftig framtid. Her bruker vi sosiale medier aktivt siden det er der vi når best ut til ungdommene i dag, forteller Hübert.   

Sosial bærekraft og inkludering 

Sosial bærekraft har også alltid vært viktig for Norway Cup.

De har lenge jobbet systematisk for å øke andelen jenter som deltar og for at alle skal ha mulighet til å delta på turnering. Hvert år går panteinntektene fra Norway Cup til et avsatt fond for utenlandske lag som trenger økonomisk støtte. 

Tips til andre idrettsarrangementer 

Hübert oppfordrer andre som vurderer sertifisering til å snakke med arrangører som har gjort det før. Han sier også at de selv gjerne deler deres opplevelser og erfaringer til de som er nysgjerrige.  

Han har også et råd til de som er bekymret for økonomien: 

– Det er ikke gratis å bli sertifisert, men man får mer kontroll på driften og aktivitetene man holder på med. I tillegg blir man mer attraktiv å samarbeide med og får bedre kontroll på innkjøp og avfall. På sikt fører det til sparing av penger.  

Neste steg: Nå begynner jobben 

Ambisjonen framover er å registrere flere aktiviteter, få mer data og kunne dele flere tall på utslippskutt. Norway Cup vil fortsette å jobbe videre med de viktigste prioriteringene som matservering, avfall og pant og i dialogen med leverandører og samarbeidspartnere. 

– Det er nå jobben begynner. Vi skal følge opp tiltak, evaluere og sørge for at vi er på riktig vei, avslutter Hübert.   

For Norway Cup var det viktigste å få oversikt, finne de store utslippskildene, de beste tiltakene og gjøre arbeidet lettere å gjennomføre med felles rutiner og et godt system. 

Faktaboks: Norway Cup

Virksomhet: Bækkelagets Sportsklubb (BSK) som arrangerer Norway Cup hvert år 

Omfang: Miljøfyrtårn-sertifisering for hele klubben og lokasjoner, inkludert Norway Cup som er klubbens største arrangement  

Størrelse på Norway Cup: Verdens største fotballturnering for barn og unge (6–19 år) 

Miljøfyrtårn-konsulent: Linnéa E. Svensson, Greener Events 

Utgangspunkt: Norway Cup har jobbet med bærekraft i flere år og ønsket et mer helhetlig system og bedre oversikt over hvor utslippene er størst. Ble Miljøfyrtårn-sertifisert i mai 2026. 

Tiltak: Klimaregnskap i Green Producers Tool, mer plantebasert, mindre plast og mindre matsvinn i mathallen, nye miljøstasjoner på Ekebergsletta, mer kontroll på pant og krav og påvirkning av leverandører og samarbeidspartnere 

Viktigste læring: Når arbeidet blir målt og satt i system, blir det enklere å prioritere tiltak som treffer og lettere å få flere med fordi man kan se effekten og få tall som engasjerer 

Les mer om Miljøfyrtårn-sertifisering her

Les mer

Nå må offentlige innkjøpere etterspørre miljø

Nå blir miljø et krav: Offentlige innkjøpere må etterspørre miljø

1.juli 2026 trer ny lov om offentlige anskaffelser i kraft. Loven gir innkjøpere stort rom til å stille krav om sertifisert miljøledelse, som Miljøfyrtårn-sertifisering.  

Bærekraftig ressursbruk er nå en del av lovens formål, og oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser på over 500 000kr. Hovedregelen om vekting av miljøhensyn videreføres, men gjøres mer fleksibel. Oppdragsgiver skal også ha en strategi og rutiner for å ivareta samfunnshensyn i anskaffelsene.  

Politikkens retning er ikke til å misforstå: 

– Når det stilles krav, utløser det også endring (…). Vi ønsker mer og raskere grønn omstilling. Da må vi stille krav om det, sa næringsminister Cecilie Myrseth under Stortingsdebatten om lovendringene i januar 2026.

Miljøledelse gir endring  

Krav om Miljøfyrtårn-sertifisering er med på å drive fram grønn omstilling, og flere kommuner ser at en stabil forventing om miljøsertifisering skaper endring i lokalt næringsliv. Derfor har offentlige innkjøpere en viktig rolle i dette omstillingsarbeidet.  Enkelte banker gir også støtte til lokale bedrifter som miljøsertifiserer seg, nettopp fordi de ser at de bidrar til et robust og fremtidsrettet næringsliv.   

– Vi oppfordrer offentlige innkjøpere til å bruke den enorme påvirkningskraften dere har. Miljøledelse er et kraftfullt, men enkelt krav som til og med mange av de minste leverandørene kan levere på, bare det stilles konsekvent, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.   

Slik kan du ta standarder og miljøledelse inn i anskaffelsesstrategien

Standardisering forenkler, sertifisering sikrer kvalitet 

Vi vil benytte anerkjente standarder og tredjepartssertifiseringer så langt det lar seg gjøre. Standardiserte krav er forenklende og skaper forutsigbarhet for leverandørmarkedet. Standardiserte krav og forutsigbarhet er særlig viktig for små og mellomstore leverandører.  

Anerkjente tredjepartssertifiseringer sikrer kvalitet. Dette blir stadig viktigere i lys av at språkmodeller kan gi fine besvarelser som det er krevende for oss som innkjøpere å vurdere riktigheten av. Vi skal derfor benytte tredjepartssertifiseringer der det er forholdsmessig.  

Miljøledelse  

Vi skal som hovedregel stille kvalifikasjonskrav om tredjepartssertifisert miljøledelsessystem hos leverandør, i henhold til mulighet gitt i Forskrift om offentlige anskaffelser §17-6. Der markedet umodent, eller det er usikkerhet om hvorvidt markedet er modent, skal tredjepartssertifisert miljøledelsessystem som hovedregel oppstilles som kontraktsvilkår. 

Stort rom til å kreve sertifisert miljøledelse   

Forskrift om offentlige anskaffelser sier eksplisitt at oppdragsgivere kan kreve at leverandører har sertifisert miljøledelse. Her sidestilles Miljøfyrtårn-sertifisering, ISO14001 og EMAS som er EUs egen ordning for tredjepartssertifisert miljøledelse. Sidestillingen følger direkte av EU-direktiv om offentlige anskaffelser.  

Mange offentlige innkjøpere har miljøledelse som et standard kvalifikasjonskrav.  

Anskaffelsesadvokater har ikke funnet at kvalifikasjonskrav om miljøledelse har blitt avvist i norsk rett eller i EU. Tvert imot har de slått fast at et krav om miljøsertifisering ofte er forholdsmessig og relevant. Stortinget har også påpekt at god miljøledelse hos leverandøren i de fleste tilfeller påvirker miljøpåvirkningen til det som leveres.

Skal ivareta små og mellomstore bedrifter   

Lovendringene skal gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i anbud.  

– Utfordringen for mindre bedrifter er ikke miljøkrav i seg selv, men den store variasjonen i hvordan slike krav stilles. Mange opplever at det er lite forutsigbart hvilke miljøtiltak som gir uttelling i anbud. Standarder som Miljøfyrtårn skaper forutsigbarhet for markedet, og bidrar dermed til forenkling for leverandørene, sier Ytreberg.   

Er du innkjøper og har spørsmål om dette?

Her kan du se vårt webinar om miljøledelse i lys av den nye loven

Standarder forenkler  

Hvis innkjøpere konsekvent etterspør sertifiseringer som Miljøfyrtårn, kan leverandørene være trygge på at sertifisering er en god investering. Å sette sertifisering som vilkår i kontrakten er et godt virkemiddel hvis få eller ingen leverandører er miljøsertifisert. Da vil det også bli enklere for små bedrifter som kan investere i sertifisering etter kontrakt er inngått.   

Miljøfyrtårn-sertifiserte leverandører har ikke bare et av de mest etterspurte sertifikatene i offentlige anbud. De kan også dokumentere miljøeffekt fra systematisk miljøledelse.  

Her kan du lese mer om Miljøfyrtårn-sertifisering som dokumentasjon i anbud:   

For innkjøpere: Innkjøper | Stiftelsen Miljøfyrtårn  

For leverandører: Leverandør | Stiftelsen Miljøfyrtårn  

  

Innkjøpere i stat og kommune viste stor interesse da Miljøfyrtårn inviterte til webinar om miljøledelse i lys lovendringene! 

Se opptak av webinaret her 

Les mer

Slik får Mestergruppen miljøledelse til å fungere i praksis

Slik får Mestergruppen miljøledelse til å fungere i praksis

Slik får Mestergruppen miljøledelse til å fungere i praksis

Slik får Mestergruppen miljøledelse til å fungere i praksis

Hvordan får du flere hundre virksomheter, med ulik drift og eierskap, til å jobbe systematisk med miljø samtidig?

Byggebransjen står for rundt 15 prosent av Norges utslipp. For Mestergruppen handler miljøledelse ikke om enkeltstående tiltak, men om å bygge gode vaner, felles retning og kontinuerlig forbedring i hele organisasjonen. Derfor har konsernet over flere år bygget opp en struktur for miljøledelse på tvers av kjeder, fagområder og virksomheter, med Miljøfyrtårn som rammeverk og hovedkontormodellen som arbeidsform.

– Vi så et behov for å jobbe mer systematisk med miljøledelse. Det handlet både om ansvar, konkurransekraft og økte krav fra kunder, samarbeidspartnere og myndigheter. Samtidig ønsket vi å bidra til en mer miljøbevisst byggenæring, sier Anette Nihlén Moritz, bærekraftsansvarlig i Mestergruppen.

Mestergruppen er et av Skandinavias største konsern innen byggevarehandel, boligbygging og tekniske fag. Gjennom kjeder som Byggtorget, XL-BYGG, Mesterhus, Bademiljø, Fargerike og Mal Proff samler konsernet flere hundre virksomheter med stor variasjon i både drift og eierskap.

Når avfall blir en ressurs

Et av tiltakene Mal Proff er mest stolt av, skjer i samarbeid med gulvprodusenten Tarkett.

Gjennom Tarketts ReStart-program leverer kunder inn kapp og brukte vinylgulv til Mal Proff. Materialet samles inn og brukes som råstoff i produksjonen av nye gulvbelegg.

– Vi får inn betydelige mengder vinyl gjennom denne ordningen. Det er et veldig godt eksempel på hvordan leverandører, kunder og forhandlere kan samarbeide om mer sirkulære løsninger i praksis, sier Øien.

For Mal Proff handler miljøledelse ikke bare om egen drift, men også om å bidra til bedre løsninger gjennom hele verdikjeden.

Virksomheten arbeider også med gjenbruk av paller, redusert plastforbruk, digitale møter som erstatter reiser og økt bruk av elbiler.

Bevisstgjøring er den største gevinsten

Hvis Øien skal trekke frem én effekt av miljøledelsen, er svaret klart.

– Bevisstgjøringen.

Hun forteller at rapporteringen har gitt ny innsikt i alt fra ressursbruk til transport og utslipp.

– Jeg har alltid visst at vi bruker mye innleid transport, men gjennom rapporteringen har jeg fått en helt annen forståelse av omfanget og hva det betyr. Da ser man også hvor det finnes forbedringsmuligheter.

I dag kildesorterer Mal Proff Ålesund mer enn 80 prosent av avfallet sitt.

Samtidig opplever hun at miljøarbeidet blir lagt merke til.

– Kundene våre har definitivt merket miljøprofilen vår. Du kan egentlig ikke unngå den. Den er synlig i hverdagen.

For enkelte kunder er miljøsertifisering også blitt et krav.

– Spesielt blant de større aktørene. Hos noen får du rett og slett ikke oppdraget dersom du ikke er miljøsertifisert.

På konsernnivå ser Mestergruppen lignende effekter.

– Det viktigste vi har oppnådd så langt er økt forståelse. Tidligere hadde mange begrenset oversikt over eget ressursforbruk og egne utslipp. Nå har vi et langt bedre grunnlag for å prioritere tiltak og følge utviklingen over tid, sier Moritz.

Hun peker også på at dokumentasjon blir stadig viktigere.

– Vi opplever tydelig at sertifisering gir bedre tilgang til både anbudskonkurranser og samarbeid med større kunder. For flere av våre virksomheter er sertifisering et formelt krav for å kunne delta.

Fakta: Hva er hovedkontormodellen?

Miljøfyrtårns hovedkontormodell er utviklet for konsern, kjeder og virksomheter med flere lokasjoner.

Modellen gjør det mulig å:

  • Samle miljøledelsen i én struktur
  • Sette felles mål og KPI-er
  • Følge opp resultater på tvers av virksomheter
  • Forenkle sertifisering og oppfølging
  • Kombinere sentral styring med lokalt ansvar

Resultatet er bedre oversikt, mindre administrasjon og en mer systematisk tilnærming til miljøledelse i hele organisasjonen.

Les mer om hovedkontormodellen her.

Rådet til andre

Både Moritz og Øien mener nøkkelen til å lykkes er å gjøre miljøledelse til en del av den ordinære driften.

– Ledelsesforankring er avgjørende. Samtidig må virksomhetene få støtte, struktur og eierskap lokalt, sier Moritz.

Øien har et enkelt råd til virksomheter som fortsatt sitter på gjerdet;

– Man bør ikke henge etter her. Da mister du konkurrentene av syne. Hopp i det.

Har dere flere lokasjoner eller virksomheter?

For konsern, kjeder og virksomheter med flere lokasjoner kan det være krevende å samle miljøarbeidet i én struktur.

Miljøfyrtårns hovedkontormodell gjør det enklere å sette felles mål, følge opp resultater og dokumentere innsatsen på tvers av organisasjonen.

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan hovedkontormodellen kan fungere i din virksomhet.

Vil du vite mer? Kontakt oss!

Les mer

Ann-Kristin Ytreberg. Administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Stortinget forbyr grønnvasking: Bedrifter som ikke følger loven kan få store bøter

Stortinget forbyr grønnvasking: Bedrifter som ikke følger loven kan få store bøter

Ann-Kristin Ytreberg. Administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Stiftelsen Miljøfyrtårn og Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør, er glade for at useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft blir forbudt og ønsker endringene i markedsføringsloven velkommen.

I dag har Stortinget vedtatt endringer i markedsføringsloven som følger av EU-direktiv om forbrukervern i det grønne skiftet. Regelverket skal gi forbrukere bedre beskyttelse mot villedende miljøpåstander uten dokumentasjon.

– Nå blir useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft forbudt. Det er gode nyheter! Det er bra for alle som driver med seriøst miljøarbeid. Og ikke mist er det bra for forbrukere, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.  

Det nye regelverket omfatter også miljøpåstander om bedrifter.  

– Nå blir det enda viktigere for næringsdrivende som driver seriøst miljøarbeid å dokumentere arbeidet sitt med en anerkjent sertifisering, sier Ytreberg. 

Myndighetene må legge til rette for små bedrifter 

Miljøfyrtårn peker på at små og mellomstore bedrifter også må kunne henge med når loven blir strengere. Bedrifter som gjør feil risikerer høye bøter. 

I innstillingen fremhever MDG at innføringen av direktivet for forbrukervern i det grønne skiftet forplikter norske myndigheter til å lette tilgangen til bærekraftsmerker for små og mellomstore bedrifter.  

Det er også Are Tomasgaard, andre nestleder i LO enig i. 

– Støtte til miljøsertifisering for små bedrifter vil være en god måte å følge opp denne forpliktelsen på. Miljøfyrtårn-sertifisering er internasjonalt anerkjent og særlig innrettet for små og mellomstore bedrifter. Sertifisert miljøledelse motvirker grønnvasking og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, andre nestleder i LO.  

Miljøfyrtårn: et anerkjent bevis på miljøledelse 

Miljøfyrtårn er offisielt anerkjent i Norge og hele EU/EØS.  

– Vi er stolte av at Miljøfyrtårn-ordningen fortsatt er en godkjent sertifisering når loven skjerpes, sier Ytreberg.  

Miljøpartiet De Grønne (MDG) legger vekt på at Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifisering av virksomheters miljøledelse og særlig tilrettelagt for små og mellomstore virksomheter i innstillingen til lovendringene.  

– Nå som useriøse miljømerker og grønnvasking blir forbudt, blir Miljøfyrtårn-sertifisering enda viktigere, avslutter Ytreberg. 

Endringene er forventet å tre i kraft i september. 

Miljøfyrtårn oppsummerer de viktigste konsekvensene for virksomheter slik:

  • Useriøse merker og sertifiseringer blir forbudt. Miljø- og bærekraftsmerker må enten være etablert av offentlig myndighet eller leve opp til strenge krav til tredjepartssertifisering. 

  • Påstander om miljø og bærekraft må være spesifikke og må kunne dokumenteres. Generelle bærekraftspåstander som “grønn”, “bærekraftig”, “lavutslipp” og “miljøvennlig”, blir forbudt uten spesifikk og anerkjent dokumentasjon. 

  • Bilder og lyd som gir inntrykk av at et produkt eller en virksomhet er særlig bærekraftig, regnes også som bærekraftspåstander. Det kan være naturbilder, symboler, lyden av fuglekvitter eller en rislende bekk. 

  • Lovnader om framtidige miljøprestasjoner forbys, med mindre den næringsdrivende kan vise til helt konkrete planer for hvordan disse skal nås. 

Vi arrangerer både seminar på Arendalsuka og webinarer om temaet.

Miljøfyrtårn på Arendalsuka

Meld deg på webinar her

Les mer

Miljøfyrtårn og SINTEF Digital gjør bærekraftig KI mer praktisk for virksomheter

Miljøfyrtårn og SINTEF Digital gjør bærekraftig KI mer praktisk for virksomheter 

Kunstig intelligens (KI) tas i bruk i full fart, men mange virksomheter mangler god informasjon om miljøpåvirkningen og hva de bør prioritere. SINTEF Digital og Miljøfyrtårn har derfor utviklet konkrete forslag til mål og tiltak for sertifiserte virksomheter. Forslagene ligger nå i bærekraftsverktøyet LUMA og skal gjøre det lettere å jobbe systematisk med mer ressurseffektiv KI uten at du må bygge avanserte målesystemer fra dag én. 

KI gir nye muligheter i alt fra kundeservice til programmering og tekstprosessering. Samtidig har KI en bakside som ofte er vanskelig å få tak på i praksis. Bruken av KI bidrar til å øke energibruken fra digitale tjenester og produkter.

Erik Johannes Husom i SINTEF Digital beskriver situasjonen slik:

–  Mange virksomheter er fortsatt i eksperimenteringsmodus og bruker KI ganske fritt. Uten å tenke så mye på miljøpåvirkningen eller hvorvidt man får en målbar verdiskapende effekt.

Det er utgangspunktet for samarbeidet mellom SINTEF Digital og Miljøfyrtårn. Sammen har de utviklet konkrete forslag til mål og tiltak for å gjøre KI-bruken i virksomheter mer bærekraftig.

Husom er forsker i SINTEF Digital og jobber i gruppen Trustworthy Green IoT Software og har kompetanse innen anvendt maskinlæring, forklarbar KI og bærekraftig KI. Han er opptatt av å gjøre forskningen på miljøpåvirkningen fra KI lett tilgjengelig og anvendelig.

Er du usikker på hvor du skal starte? Her finner du et lite utvalg av tips for å komme i gang: 

Slik kan du jobbe i praksis med bærekraftig bruk av KI

1) Still miljøkrav ved innkjøp av KI-tjenester 
Mange virksomheter kjøper KI-funksjonalitet som del av en større programvare eller som egne tjenester. Innkjøp er et viktig styringspunkt. 

2) Vurder om KI er nødvendig før dere bygger eller kjøper 
KI blir lett et standardsvar. Vurder alltid om KI er nødvendig før dere bygger eller kjøper en løsning. Ofte kan enklere metoder gi samme nytte med lavere ressursbruk. 

3) Gi ansatte enkel opplæring i mer ressurseffektiv KI-bruk 
Når KI brukes i mange små oppgaver, er det ofte de daglige valgene som avgjør retning og omfang. 

Erik Johannes Husom

Erik Johannes Husom i SINTEF Digital

Det er krevende for virksomheter å måle «alt» riktig. Husom påpeker at det viktigste er å starte med det dere kan måle og bygge videre på det. 

–  Mål det dere faktisk kan måle, og ta bevisste valg om modell, bruk og drift, avslutter han. 

Flere tips i LUMA 

Alle forslagene kan du finne i Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy LUMA. Her får virksomheter støtte til å sette mål og følge opp tiltak over tid.

Stine Vintervoll, seniorrådgiver i Miljøfyrtårn, har samarbeidet med Husom i utviklingen av mål og tiltak.

Til vanlig har hun ansvaret for Miljøfyrtårns sertifiseringskriterier for IT-bransjen. Hun er også styremedlem i tankesmien GoForIT som jobber for en mer bærekraftig bruk og utvikling av teknologi. 

– LUMA er det perfekte stedet for å kommunisere mål og tiltak på en enkel måte. Vi lukker rett og slett gapet mellom ny forskning og arbeidshverdagen til virksomheter over hele landet. 

Vintervoll forteller at virksomheter kort tid etter lansering har valgt å jobbe med målene og tiltakene. 

– Det sier noe om interessen, og at forslagene treffer modenhetsnivået blant virksomheter i Norge.

 Rundt 2500 virksomheter har fått tilgang til målene og tiltakene fra SINTEF i LUMA.   

Innholdet er særlig relevant for sektorene informasjonsteknologi, bygg og anlegg, varehandel, eiendom, transport og faglig/vitenskapelig/teknisk tjenesteyting.  

Vil du gjøre KI-bruken mer ressurseffektiv i praksis? 

Kom i gang med LUMA her

Stine Vintervoll, seniorrådgiver i Miljøfyrtårn

Stine Vintervoll, seniorrådgiver i Miljøfyrtårn

Les mer

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Miljøarbeid må kunne dokumenteres

Miljøarbeid må kunne dokumenteres

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle, trekker frem tre hovedgevinster for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert: bedre ressursstyring, kutting i kostnader og mulighet til å delta i offentlige anbud. Foto: Rune Havn

I bygg, anlegg, samferdsel og infrastruktur blir miljøkravene stadig mer konkrete. For virksomheter som skal levere i store prosjekter og verdikjeder, holder det ikke å si at man tar miljø på alvor. Det må kunne dokumenteres.

Store prosjekter er fulle av krav. Krav til kvalitet, sikkerhet, fremdrift, økonomi, HMS og dokumentasjon. Nå stilles det også tydeligere krav til hvordan virksomheter jobber med ytre miljø, og hvordan arbeidet dokumenteres.

Det gjelder ikke bare de største aktørene. Kravene treffer også mindre virksomheter som leverer inn i prosjekter, rammeavtaler og leverandørkjeder.

– Miljøfyrtårn er mer enn en sertifisering. Vi hjelper virksomheter med å jobbe systematisk med miljø, og dokumentere at de faktisk gjør det, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Når miljøarbeid gir bedre flyt

For Float AS på Jæren startet Miljøfyrtårn-sertifiseringen med et konkret mål: De ville kunne delta i flere offentlige anbudskonkurranser.

Men arbeidet ga mer enn et sertifikat.

Glassreparasjonsbedriften fikk bedre oversikt over ressursbruk, færre unødvendige turer og mer gjenbruk av materialer. Enklere oppgaver kunne løses smartere, data ble bedre samlet, og miljøarbeidet ble en del av den daglige driften.

Når du kjører mindre, kaster mindre og bruker materialene bedre, merkes det både på miljøregnskapet og bunnlinjen.

– Miljøarbeid som settes i system, gir også god drift. Det handler ikke om store ord, men om bedre oversikt, smartere valg og dokumentasjon som tåler kravene virksomheten møter, sier Ytreberg.

Ikke bare fint på papiret

Mange virksomheter gjør allerede mye riktig. De sorterer avfall, planlegger bedre, reduserer transport, velger mer bevisste innkjøp og forsøker å bruke ressurser smartere.

Utfordringen er ofte at miljøarbeidet ikke er samlet på en måte som gjør det enkelt å følge opp, måle utvikling og hente frem dokumentasjon når oppdragsgivere eller myndigheter spør.

Det holder ikke lenger å si at man tar miljø på alvor. Virksomheter må kunne vise hva de gjør, hvordan de jobber, og hvilken effekt tiltakene har.

Bevis slår påstand

Miljøfyrtårn er en anerkjent tredjepartssertifisering. Det betyr at virksomheten ikke bare vurderer seg selv eller fyller ut en egenerklæring. Miljøarbeidet kontrolleres av en uavhengig sertifisør før sertifikatet utstedes.

– Tredjepartsrollen er helt sentral. Den gjør miljøarbeidet mer troverdig, både i anbudskonkurranser, leverandørkjeder og markedsføring, sier Ytreberg.

Når en oppdragsgiver ber om dokumentasjon, gir uavhengig kontroll større tillit enn løse miljøpåstander.

Ann-Kristin Ytreberg. Administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Foto: Marius Finckenhagen.

Enklere å svare når kravene kommer

I offentlige anskaffelser skal klima og miljø som hovedregel vektes med minst 30 prosent. For mange virksomheter betyr det at dokumentert miljøarbeid kan påvirke muligheten til å delta i konkurranser og vinne oppdrag.

Samtidig stiller private kunder, større entreprenører og leverandørkjeder flere spørsmål:

Har dere kontroll på avfall?
Hvordan jobber dere med transport og energibruk?
Kan dere dokumentere miljøarbeidet?
Har dere et styringssystem som følges opp over tid?

Med en anerkjent sertifisering på plass kan virksomheten spare tid og krefter. I anbudskonkurranser kan sertifikatet legges frem som dokumentasjon, i stedet for at virksomheten må svare ut alle detaljer fra bunnen av hver gang.

Miljøfyrtårn er anerkjent av EU som miljøledelsessystem etter EMAS-forordningen. Et gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat skal derfor godtas som dokumentasjon på tredjepartssertifisert miljøledelse, på linje med ISO 14001 og EMAS i Norge, EU og EØS.

– Har du systemet på plass, blir det enklere å svare godt når kravene kommer. Da slipper du å starte på nytt hver gang noen ber om dokumentasjon, sier Ytreberg.

Mindre omkamp. Mer framdrift.

Miljøfyrtårn hjelper virksomheter med å gå fra enkelttiltak til systematisk miljøledelse. Det betyr å få oversikt over hva som er viktigst i egen drift, sette mål, gjennomføre tiltak, måle utvikling og forbedre arbeidet over tid.

Avhengig av bransje og virksomhet kan arbeidet handle om alt fra drivstoff, maskinbruk, transport, avfall og innkjøp til kjemikaliehåndtering, energibruk, ombruk, materialutnyttelse, emballasje, underleverandører og dokumentasjon i prosjekter.

I bygg, anlegg og infrastruktur er dette særlig relevant. Ressursbruk, materialvalg, avfall og ombruk er ikke bare miljøtemaer. Det handler også om kostnader, fremdrift og evnen til å levere på kravene i prosjektene.

Poenget er ikke at alle skal gjøre alt. Poenget er å jobbe med det som er relevant, og kunne vise at det faktisk blir gjort.

Gjennom LUMA, Miljøfyrtårns styringsverktøy for miljøledelse, kan virksomheter jobbe med mål, tiltak, klimaregnskap og rapportering på ett sted.

Grønnprat får dårligere vilkår

Fra 2026 skjerpes reglene for miljøpåstander. Generelle formuleringer som ikke kan dokumenteres, blir vanskeligere å bruke. For seriøse virksomheter er det gode nyheter.

Når kravene blir tydeligere, blir det mindre rom for grønnvasking og mer verdi i faktisk dokumentasjon.

Det er særlig relevant i bransjer med store prosjekter, lange leverandørkjeder og betydelig miljøpåvirkning. Da må miljøarbeidet tåle spørsmål fra innkjøpere, kunder, myndigheter og samarbeidspartnere.

– Et sertifikat er ikke målet i seg selv. Verdien ligger i arbeidet bak: systemet, forbedringene og den uavhengige kontrollen. Det er det som skaper tillit, sier Ytreberg.

Fra krav til konkurransekraft

For Float AS ble Miljøfyrtårn en vei inn i flere anbudskonkurranser. Men det ble også en måte å jobbe smartere på.

Det er kjernen for mange små og mellomstore virksomheter: Miljøarbeid trenger ikke være noe som legges oppå driften. Gjort riktig kan det gi bedre kontroll, lavere kostnader og sterkere konkurransekraft.

– De virksomhetene som får orden på miljøarbeidet nå, stiller sterkere når kravene øker. Ikke fordi de sier mest, men fordi de kan vise hva de faktisk gjør. Det handler om konkurransekraft, og om å omstille seg for både miljø og bedre drift, sier Ytreberg.

Kom i gang med sertifiseringen!

Les mer

Grønnvasking på svartelista

Grønnvasking på svartelista i 2026: Gode nyheter

Grønnvasking på svartelista i 2026: Gode nyheter 

Grønnvasking på svartelista


I år blir useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft forbudt. Det er godt nytt for Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter, og ikke mist for alle forbrukere!  

Det skjerpede regelverket er relevant for alle bedrifter som ønsker å kommunisere om miljøarbeidet sitt. Det har som mål å slå ned på grønnvasking og følger fra EU-direktiv om forbrukervern i det grønne skiftet.   

Nå behandles lovendringene i Stortinget, og vi har gitt våre innspill. Disse kan du lese mer om senere i artikkelen.

Forbyr useriøse sertifiseringer og løse påstander 

Lovendringene kommer blant annet i markedsføringsloven og i forskrift om urimelig handelspraksis, ofte referert til som «svartelista».    

I praksis betyr det blant annet:   

  • Useriøse merker og sertifiseringer blir forbudt. Miljø – og bærekraftsmerker  må enten være etablert av offentlig myndigheteller leve opp til  strenge krav til tredjepartssertifisering.   
  • Påstander om miljø og bærekraft må være spesifikke og må kunne dokumenteres.  Generelle bærekraftspåstander, slik som “grønn”, “bærekraftig”, “lavutslipp” og “miljøvennlig”, blir forbudt.  
  • Bilder og lyd som gir inntrykk av at et produkt eller en virksomhet er særlig bærekraftig, regnes også som bærekraftspåstander. Det kan være naturbilder, symboler, lyden av fuglekvitter eller en rislende bekk.   
  • Lovnader om framtidige miljøprestasjoner forbys, med mindre den næringsdrivende kan vise til helt konkrete planer for hvordan disse skal nås.  

Miljøfyrtårn er godkjent bærekraftsmerke  

Endringene i markedsføringsloven definerer Miljøfyrtårn-ordningen som et bærekraftsmerke basert på en sertifiseringsordning.  

Dette er godt nytt for alle virksomheter som benytter seriøse sertifiseringer som Miljøfyrtårn!   

– Vi er stolte av at Miljøfyrtårn-ordningen oppfyller EU-direktivets høye krav til en sertifiseringsordning, og dermed er et godkjent bærerkaftsmerke. Det betyr at nærmere 12 000 norske virksomheter kan fortsette å promotere Miljøfyrtårn-sertifiseringen sin, sier administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg.   

Kravene til en godkjent sertifiseringsordning er blant annet at 

  • Sertifiseringskriteriene er utarbeidet i samråd med relevante eksperter.  
  • Ordningen har rutiner for å håndtere avvik og kan kalle tilbake sertifikatet.  
  • Sertifiseringen utføres av en tredjepart med strenge krav til kompetanse og uavhengighet, i henhold til internasjonale standarder.   

Kom igang med sertifisering!

Vil ligge et steg foran   

Miljøfyrtårn har fulgt utviklingen av regelverket i Brussel de siste årene.  

– Vi har hatt dette lovverket på radaren lenge. Vi endret markedsførings-materiellet vårt for et par år siden slik at det går tydelig fram at det er selve virksomheten som er sertifisert, fortsetter Ytreberg.   

Ytreberg understreker at virksomheter må være bevisst på hvordan de markedsfører miljøtiltak og sertifisering. En Miljøfyrtårn-logo på et produkt kan være villedende for forbruker. For det er virksomheten, ikke produktet, som er Miljøfyrtårn-sertifisert.  

Stiftelsen er opptatt av å veilede sertifiserte virksomheter til riktig bruk av Miljøfyrtårn-logo og god skikk innen markedsføring av miljø og bærekraft og oppdaterer retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-logoen.  

Staten skal ta hensyn til små og mellomstore bedrifter  

Når lovverket trer i kraft, blir det enda viktigere for næringsdrivende som driver seriøst miljøarbeid å dokumentere det med anerkjent sertifisering. Det gjelder også små og mellomstore bedrifter. 

«Det er viktig at offentlige myndigheter (…) fremmer tiltak for å lette tilgangen til bærekraftsmerker for små og mellomstore bedrifter», skriver EU i innledningen til direktivet.   

Miljøfyrtårn er et slikt bærekraftsmerke, opprettet og særlig tilrettelagt nettopp for små og mellomstore bedrifter.   

–  Vi ber derfor Stortinget fremme forslag om en nasjonal støtteordning for små bedrifter som innfører anerkjent, sertifisert miljøledelse, det vil si Miljøfyrtårn eller ISO 14001, sier Ytreberg.  

–  Flere banker har tatt skjeen i egne hender og innført økonomisk støtte til Miljøfyrtårn-sertifisering fordi de ser at det skaper et mer robust lokalt næringsliv som kan dokumentere miljøarbeidet sitt, avslutter hun. 

Les vårt høringsinnspill her

Les mer

ISO 14001 er oppdatert: Dette er de viktigste endringene

ISO 14001 er oppdatert: Dette er de viktigste endringene  

Magnus Robbestad (Veritech AS), Simone Heinz (Stiftelsen Miljøfyrtårn), Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge og Einar Morten Lassesen, kommunikasjonsrådgiver i Standard Norge

Standard Norge har lansert en ny utgave av miljøledelsesstandarden ISO 14001. Oppdateringen tydeliggjør krav til risikostyring, verdikjede og kommunikasjon om miljøinformasjon. Miljøfyrtårn er sidestilt med ISO 14001, og Miljøfyrtårn-standarden har allerede krav og arbeidsmåter som samsvarer med retningen i ISO 14001:2026. 

Hva er nytt i ISO 14001:2026? 

Den nye utgaven av ISO 14001:2026 bygger videre på etablerte krav. Her er tre viktige endringer: 

  • Den har en bredere forståelse av klima og miljø som tar hensyn til klimapåvirkning, naturmangfold, og økosystemers tilstand.  
  • Den tydeliggjør livssyklusperspektive og legger større vekt på hele verdikjeden. Organisasjoner skal vurdere miljøpåvirkning i hele verdikjeden fra design og utvikling til innkjøp, bruk og hva som skjer med produktet når det er ferdig brukt.  
  • Den presiserer forankring i toppledelsen. Den er toppledelsen som har ansvar for resultatene og hvor godt systemet fungerer. Det betyr også at ledelsen skal bruke miljøledelse aktivt i virksomhetens strategi.  

Et godt system for miljøledelse blir med andre ord bare viktigere for bedrifter fremover. 

Hva er et miljøledelsessystem og hvorfor er det viktig?

Et miljøledelsessystem er en strukturert måte å styre miljøarbeidet på. Det hjelper virksomheter å gå fra mål til tiltak og dokumenterte resultater. 

Et godt miljøledelsessystem gir deg: 

  • Oversikt over miljøpåvirkning i egen drift og i verdikjeden 
  • Systematisk risikostyring knyttet til klima, natur og forurensning 
  • Bedre etterlevelse av krav fra kunder, offentlige oppdragsgivere og myndigheter 
  • Dokumentasjon som gjør det enklere å svare på spørsmål fra banker og andre interessenter 
  • Kontinuerlig forbedring, fordi du måler, følger opp og justerer 

Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Simone Heinz er leder for bærekraftsavdelingen i Stiftelsen Miljøfyrtårn og leder den norske komiteen for miljøledelse i Standard Norge.

Her er noen eksempler som viser verdien av miljøledelse for bedrifter:

Risikostyring 

Klima- og miljørelatert risiko påvirker både drift, økonomi og leveranser. Næringslivsledere peker på at flere av de største risikoene de neste årene er knyttet til klima og miljø, som ekstremvær, tap av naturmangfold, ressursmangel og forurensning. 

I den oppdaterte ISO 14001 blir kravene til risikostyring tydeligere. Det betyr at virksomheter i større grad må: 

  • identifisere miljø- og klimarisiko 
  • vurdere konsekvenser og sårbarhet 
  • planlegge tiltak og oppfølging 

 

Verdikjede og sirkulær økonomi 

EU arbeider med nye krav som skal støtte sirkulær økonomi og redusere avhengighet av råvarer. For virksomheter betyr det økt behov for å jobbe mer helhetlig med produkter, materialer, innkjøp og leverandører. 

Den nye ISO 14001 legger større vekt på verdikjedeperspektivet. Miljøledelse skal i større grad støtte arbeid med: 

  • ressursbruk og avfall 
  • ombruk og gjenbruk 
  • materialvalg og design 
  • påvirkning gjennom innkjøp og leverandørkrav 

 

Krav til dokumentasjon og interessentdialog 

Kravene til miljøinformasjon øker, blant annet fordi banker og finansaktører i større grad må vurdere bærekraftsrisiko. Det gjør at flere virksomheter blir bedt om å dokumentere miljøprestasjon, mål og styring. 

ISO 14001 legger derfor større vekt på: 

  • kommunikasjon med interessenter 
  • tillit gjennom dokumentasjon 
  • systematikk i rapportering og oppfølging 

Miljøfyrtårn dekker endringene i ISO 14001 

Miljøfyrtårn er en anerkjent ordning for miljøledelse i virksomheter. Miljøfyrtårn-standarden har allerede krav og arbeidsmåter som samsvarer med retningen i ISO 14001:2026, blant annet: 

  • mål, tiltak og oppfølging 
  • forbedringsarbeid 
  • arbeid med innkjøp og verdikjede 
  • dokumentasjon og rapportering 

Derfor kan Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter være trygge på at de allerede jobber i tråd med de viktigste endringene i ISO-oppdateringen. 

Den norske speilkomiteen gjennomfører nå en siste faglig kvalitetssikring av den norske oversettelsen. Den norske utgaven av ISO 14001:2026 forventes tilgjengelig i løpet av juni. 

Vil du se hele lanseringsarrangementet? 

Se opptaket her

Les mer

Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn

Løper ikke fra ansvaret: Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn

Løper ikke fra ansvaret: Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn-sertifisert

Holmenkollstafetten samler 82 000 løpere og 5 500 lag. Med Miljøfyrtårn-sertifisering har Idrettsklubben Tjalve gjort miljøarbeidet mer strukturert og lettere å følge opp. Foto: Holmenkollstafetten

Holmenkollstafetten har vokst til å bli verdens største ettdagsløp. 82 000 deltakere vil løpe gjennom Oslos gater i mai. Med Miljøfyrtårn-sertifisering har arrangøren gjort miljøarbeidet mer systematisk. Målet er å sikre at gode valg ikke blir tilfeldige, men en fast del av både driften og gjennomføringen av stafetten.

Med vekst følger ansvar 

Med Miljøfyrtårn-sertifisering fikk Idrettsklubben Tjalve som arrangerer Holmenkollstafetten klarere rammer for miljøledelse og bedre systemer for å jobbe systematisk med forbedring. Resultatet er mer struktur i miljøarbeidet, krav til sponsorer og samarbeidspartnere og tydeligere informasjon til deltakere og publikum. 

Holmenkollstafetten er det største arrangementet den relativt lille friidrettsklubben arrangerer. Årets stafett ble utsolgt i rekordfart allerede i februar.  

Thea Alsaker som er arrangementkoordinator i Idrettsklubben Tjalve forteller at miljøarbeid har ligget som en «baktanke i lang tid», men at økonomi og kapasitet har gjort at sertifiseringen har latt vente på seg. Den enorme veksten til Holmenkollstafetten, gjorde behovet tydeligere.

Thea Alsaker, arrangementkoordinator

Fordi Holmenkoll-stafetten har vokst, har vi også et større ansvar

Thea Alsaker

Thea Alsaker, arrangementskoordinator i  Idrettsklubben Tjalve 

Hvorfor valgte Holmenkollstafetten å bli Miljøfyrtårn? 

Alsaker peker på at deres vanlig klubbdrift ikke nødvendigvis gir de største utslagene alene, men at med et så stort arrangement som Holmenkollstafetten, får alle valgene de tar stor betydning. 

– For to år siden var det å bli utsolgt et fjernt konsept for oss. Nå er det det største arrangementet vi driver med. Det er det største løpet i Norge, og et av de største endagsløpene i hele verden, forteller Alsaker.  

Sertifiseringen gjelder hele klubben, men de har valgt å bruke navnet Holmenkollstafetten i sertifiseringen. Det er deres aller største arrangement med 82 000 løpere og over 500 frivillige. Det er umulig å ikke legge merke til stafetten om man er i Oslo dagen den arrangeres.  

Mange av bedriftene som deltar har en bankett for de ansatte etter arrangementet. Alsaker forteller at dagen med Holmenkollstafetten er dagen med mest aktivitet for restaurantbransjen i Oslo etter 17. mai. Det viser hvor stor stafetten har blitt, og hvorfor det var viktig for dem å Miljøfyrtårn-sertifisere seg.  

Større stafett, men mindre miljøbelastning  

Årets deltakere vil først og fremst merke Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjennom tydeligere informasjon og bedre tilrettelegging på arrangementsdagen. Stafetten bruker lite engangsemballasje fra før og oppfordrer også deltakere til å ta med å lite som mulig på løpedagen. 

Det er kildesortering med fem fraksjoner på vekslingsområdet og søppelbeholdere langs hele løypa.  

Alsaker har også en viktig oppfordring til alle som skal løpe:  

Thea Alsaker, arrangementkoordinator

Stafetten er sentralt i Oslo. Ta kollektiv inn til byen om du kan. I Oslo akkurat denne dagen er det beina og t-bane som gjelder.  

Faktaboks

Virksomhet: Holmenkollstafetten som arrangeres av Idrettsklubben Tjalve, Oslo 

Omfang: Miljøfyrtårn-sertifisering for hele klubben, inkludert Holmenkollstafetten som er klubbens største arrangement 

Størrelse på Holmenkollstafetten: 82 000 løpere, maks 5 500 lag, ca. 500 frivillige 

Miljøfyrtårn-konsulent: Eli Gilje Bringeland, Helide AS 

Utgangspunkt: Veksten på arrangementet gjorde at de fikk et større ansvar. Liten administrasjon og begrenset kapasitet, men med store ambisjoner. Har lykkes med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert i april 2026. 

Tiltak: Dokumentere eksisterende praksis, miljøledelse inn i strategi, bedre deltakerinformasjon, kildesortering, avfallsreduksjon, reisefokus, strengere krav til leverandører og sponsorer 

Viktigste læring: Struktur og tydelig kommunikasjon gjør det lettere å holde kursen når arrangementet vokser 

Miljøledelse som strategisk prioritet 

Holmenkollstafetten har lenge jobbet for å minske miljøbelastningen i klubbdriften og på arrangementene deres. For dem var ikke arbeidet Miljøfyrtårn-sertifiseringen en total snuoperasjon, men heller et arbeid med å gjøre tiltak de allerede jobbet med mer konsistent og mer dokumenterbart.  

– Det største arbeidet handlet om å dokumentere det vi gjør allerede, forteller Alsaker som har jobbet med sertifiseringen. 

Det aller viktigste som Miljøfyrtårn-sertifisering har bidratt til, er at miljøledelse nå er tatt inn i strategien. Miljøarbeidet har blitt ordentlig dokumentert, konkretisert og er en uttalt prioritet i arbeidet og nå en del av strategien.  

For en liten organisasjon med få ansatte er det viktig slik at miljøledelse ikke blir personavhengig eller skjøvet til side når det blir travelt.  

Som en del av Miljøfyrtårn-arbeidet har klubben kartlagt samarbeidspartnerne sine og stiller nå tydeligere krav til nye sponsorer: 

– Vi spør blant annet om de har en strategi for bærekraft og hvordan de ligger an med arbeidet. Om de ikke har det, må vi ta en vurdering på om vi kan samarbeide. Fremover vil vi stille strengere krav, forteller Alsaker.  

Tips fra Holmenkollstafetten

Thea Alsaker i Holmenkollstafetten oppfordrer andre idrettslag til å ta stafettpinnen videre og bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Her er hennes tips for å starte:  

1) Start med å dokumentere det du allerede gjør 

Hvis dere gjør mye riktig i praksis, kan den viktigste jobben være å beskrive rutiner, ansvar og valg. Det gjør arbeidet mindre sårbart når nøkkelpersoner byttes ut eller arrangementet vokser. 

2) Gjør miljøarbeid til en del av styringen, ikke en sideaktivitet 

Når miljøledelse er en del av strategien, blir det lettere å stå i prioriteringer, særlig når økonomien forbedres og fristelsen for “enkle løsninger” øker. 

3) Bruk deltakerinformasjonen aktivt 

Informasjon om sortering, transport og forventet adferd bør stå sammen med sikkerhetsinformasjon. Da blir det en naturlig del av arrangementet, ikke en fotnote. 

4) Rigging som fungerer i praksis slår ambisiøse planer 

Kildesortering med tydelige fraksjoner der folk faktisk er (arena, start, knutepunkt) er ofte mer effektivt enn kompliserte løsninger som ikke blir brukt. 

5) Vær tydelig på hva som ikke trengs 

Holmenkollstafetten peker på at de ikke har behov for drikkestasjoner og engangsutstyr på samme måte som andre løp fordi etappene er så korte. Det gir både mindre avfall og enklere logistikk. 

6) Still krav til leverandører og samarbeid 

Det viktigste er ikke å ha perfekte krav fra dag én, men å begynne å spørre: Hva gjør leverandøren? Har sponsor en strategi? Passer dette med retningen vår?

Lær mer om Miljøfyrtårn-sertifisering

Les mer

Årets konsulent: Gratulerer til Elin Huseby!

Elin Huseby er Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026 

Miljøfyrtårn-konsulentene spiller en nøkkelrolle for at virksomheter skal lykkes med miljøledelse og sertifisering. Derfor er vi stolte av å kåre Elin Huseby i Kaizen Consult AS til Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026.  

Kvinne som smiler til kamera. I hendene holder hun blomster og et diplom for Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026

BILDE: 
Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026: Elin Huseby (Kaizen Consult AS). 

Skaper tydelig verdi for kundene 

Elin har på relativt kort tid etablert seg som en tydelig og sterk Miljøfyrtårn-konsulent. Hun leverer med høy kvalitet og skaper dokumenterbar verdi for kundene sine. På relativt kort tid har hun bygget opp en solid kundeportefølje. 

Hun har også vært konsulenten bak sertifiseringen av Søre Neset Idrettslag, det første idrettslaget som ble Miljøfyrtårn-sertifisert og som nå jobber videre med miljøledelse i praksis. 

Bidrar til utviklingen av Miljøfyrtårn 

Elin er ikke bare en dyktig rådgiver for egne kunder, men også en aktiv bidragsyter til utviklingen av Miljøfyrtårn-ordningen. Det gjør henne til en verdifull samarbeidspartner for Miljøfyrtårn. 

Elin sier selv: 

Elin Huseby – Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026

For meg handler dette først og fremst om å få være med å bidra til konkrete forbedringer i virksomheter – litt mer struktur, litt bedre beslutninger og forhåpentligvis en reell forskjell over tid

Tøff konkurranse  

Totalt fikk vi inn 56 nominasjoner til Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026. De tre finalistene som gikk til topps etter grundig vurdering av juryen og gjennomgang av 149 kundevurderinger var Elin Huseby (Kaizen Consult AS), Unn Endresen (IES Unn Endresen) og Pål Svenssen (Svenssen ESG). Alle tre kandidatene har levert tjenester på et høyt nivå med svært tilfredse kunder. 

Gratulerer til Elin Huseby som Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026!  

Les mer

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Norge har en av verdens mest ektrifiserte bilparker. Likevel ligger mye av bilbransjens miljøpåvirkning i drift av forhandlere og verksteder. Sulland Gruppen, en av Norges største bilforhandlerkjeder, har valgt å jobbe systematisk med dette gjennom miljøledelse og Miljøfyrtårn-sertifisering i nesten hele konsernet.

Hos Sulland jobber rundt 1500 ansatte systematisk med miljøledelse i hverdagen – fra verkstedgulvet til konsernledelsen. Erfaringene deres har også inspirert Norges Bilbransjeforbund til å utvikle et eget bærekraftskurs for ansatte i bilbransjen.

Bilbransjen i rask omstilling

Elektrifiseringen har endret norsk bilbransje i høyt tempo de siste årene. I dag er nesten alle nye personbiler som selges i Norge nullutslippsbiler.

Men selv om utslippene fra bilene går ned, betyr ikke det at miljøarbeidet i bransjen er ferdig.

– Mange tenker at miljøarbeid i bilbransjen først og fremst handler om hvilke biler som selges. Men en stor del av miljøpåvirkningen ligger også i drift av verksteder, energibruk, avfall, kjemikalier og transport, sier Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Hun peker på at bransjen består av tusenvis av små og mellomstore virksomheter over hele landet.

– For mange virksomheter er hverdagen travel, med tidspress og høye effektivitetskrav. Da er det viktig å ha praktiske verktøy som gjør det enklere å jobbe systematisk med miljøarbeid.

Norsk bilbransje – noen nøkkeltall

  • Omtrent én av tre biler i Norge er elektrisk
  • Nesten alle nye personbiler som selges er nullutslippsbiler
  • En bil i Norge har i snitt 18 års levetid
  • Om lag 98 prosent av en bil blir gjenvunnet eller gjenbrukt når den vrakes
  • Bilbransjen består av flere tusen små og mellomstore virksomheter over hele landet
  • Elektrifiseringen gjør at servicebehovet for elbiler er 30–40 prosent lavere enn for fossilbiler

Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Et verktøy for bransjen

Derfor utviklet Norges Bilbransjeforbund allerede i 2012 konseptet Miljøfokus Bil, i samarbeid med Miljøfyrtårn.

Målet var å gjøre det enklere for bilforhandlere og verksteder å jobbe systematisk med miljøledelse og miljøsertifisering.

Erfaringer fra blant annet Sulland Gruppen, som tidlig begynte å jobbe strukturert med miljø og opplæring av ansatte, har vært en viktig inspirasjon i arbeidet.

– Vi ønsket å utvikle praktiske verktøy som gjør det enklere for virksomheter i bransjen å komme i gang. Sulland er et godt eksempel på hvordan systematisk miljøledelse kan fungere i praksis, sier Lund.

Sulland: miljøledelse i hele konsernet

Sulland Gruppen er en av Norges største bilforhandlerkjeder, med rundt 50 selskaper over hele landet.

Nesten hele konsernet er miljøsertifisert:

  • 37 selskaper er Miljøfyrtårn-sertifisert
  • 10 selskaper er ISO 14001-sertifisert
  • Nye selskaper som kommer inn i konsernet sertifiseres fortløpende

– Vi ønsket å etablere en tydelig struktur for miljøarbeidet vårt. Derfor jobber vi systematisk med miljøledelse på tvers av hele konsernet, sier Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen.

Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen

Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen. Foto: Odd Leif Andreassen.

Måler utviklingen med 21 indikatorer

For å følge utviklingen jobber Sulland med 21 nøkkelindikatorer.

Her måles blant annet energiforbruk, vannforbruk, avfall og sorteringsgrad, papirforbruk, gjenbruk av deler og andel nullutslippsbiler.

– Når vi måler utviklingen år for år, ser vi tydelig hvor vi blir bedre og hvor vi må gjøre mer. Det gjør miljøarbeidet mer konkret, sier Rørvik.

Opplæring av alle ansatte

Sulland har også utviklet et eget opplæringsprogram om bærekraft som alle ansatte i konsernet må gjennomføre. Rundt 1500 medarbeidere deltar i programmet, og hver ansatt lager sin egen oppfølgingsplan med mål og tiltak som følges opp i medarbeidersamtaler.

– Vi har vært opptatt av at alle skal bidra. Når bærekraftsarbeidet trekkes helt ned på individnivå, får det også tydelige resultater i virksomheten, sier Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen.

Erfaringene fra Sulland har inspirert Norges Bilbransjeforbund til å utvikle et eget bærekraftskurs for ansatte i bilbransjen.

Hovedkontormodellen gjør arbeidet enklere

En viktig del av arbeidet er Miljøfyrtårns hovedkontormodell, som gjør det mulig å styre miljøarbeidet samlet for mange lokasjoner.

I praksis betyr det at rutiner, dokumentasjon og styringssystemer utvikles sentralt, mens tiltakene gjennomføres lokalt hos hver forhandler.

– Når mye av dokumentasjonen ligger sentralt, slipper hver enkelt forhandler å starte fra bunnen av. Samtidig kan vi sammenligne resultater mellom selskapene og lære av hverandre, sier Rørvik.

– Hvis hver forhandler måtte gjort alt alene, ville det krevd langt mer tid og ressurser.

Slik fungerer hovedkontormodellen i Miljøfyrtårn:

Miljøfyrtårns hovedkontormodell er laget for konsern og virksomheter med flere lokasjoner.

Den innebærer at:

  • hovedkontoret koordinerer miljøarbeidet i organisasjonen
  • rutiner og dokumentasjon kan utvikles sentralt
  • lokale virksomheter gjennomfører tiltak i egen drift
  • organisasjonen får lik struktur og bedre styringsdata
  • det blir enklere å følge opp utviklingen i hele konsernet

Enklere å komme i gang

Sulland bruker både ISO-sertifisering og Miljøfyrtårn i konsernet.

Ifølge Rørvik merkes forskjellen særlig i oppstarten.

– Miljøfyrtårn oppleves mer plug-and-play. Systemet er mer ferdig til bruk fra dag én, mens ISO i større grad handler om å bygge opp systemer selv. Derfor er Miljøfyrtårn ofte enklere å komme i gang med.

Gir konkrete resultater

Det systematiske arbeidet gir også målbare resultater.

Gjennom oppfølging av indikatorene har Sulland blant annet redusert energiforbruk per kvadratmeter, papirforbruk per ansatt, drivstoffbruk i virksomheten og mengden restavfall.

Samtidig har konsernet økt gjenbruk av bildeler og forbedret avfallssorteringen.

– Når vi ser at forbruket av energi, drivstoff og papir går ned, betyr det også lavere kostnader. Miljøarbeidet handler derfor ikke bare om miljø – det handler også om bedre drift, sier Rørvik.

I 2024 var 85 prosent av bilene konsernet solgte nullutslippsbiler.

Vil ha flere med

Norges Bilbransjeforbund håper flere virksomheter i bransjen vil følge etter.

– Derfor ønsker vi å løfte frem gode eksempler som Sulland, som viser hvordan systematisk miljøledelse kan fungere i praksis i bilbransjen, sier Lund.

Hun oppfordrer flere forhandlere og verksteder til å ta i bruk verktøyene som allerede finnes.

– Gjennom samarbeidet mellom NBF og Miljøfyrtårn har vi utviklet Miljøfokus Bil, som gjør det enklere for virksomheter i bransjen å bli sertifisert og komme i gang med miljøarbeidet.

– Jo flere som deltar, desto større effekt får vi i hele bransjen.

Les mer om Miljøfokus Bil

Vil du vite mer om Hovedkontormodellen? Kontakt oss!

Les mer

Mindre snø. Mer ansvar.

Mindre snø. Større ansvar.

Mindre snø. Større ansvar.

Slik rigger SkiStar Trysil og Hemsedal for fremtidens vinterturisme 

Mindre snø. Mer ansvar.

Mange nordmenn reiser til fjells for å gå på ski og oppleve vinteren. Samtidig peker ny kunnskap på at Norge kan få færre vinterdager i tiårene som kommer. For virksomheter som lever av snø og ski, er ikke dette lenger et fremtidsscenario, men en realitet som må håndteres gjennom drift, investeringer og langsiktig planlegging. 

SkiStar driver noen av Nordens største fjelldestinasjoner. I Norge er Trysil og Hemsedal blant landets mest besøkte skianlegg. Samtidig stiller klimaendringene stadig større krav til hvordan SkiStar drifter disse destinasjonene. 

– Når naturgrunnlaget endrer seg, må også måten vi driver på endre seg, sier Fanny Sjödin. Hun er bærekraftsjef i SkiStar. 

Klimaendringer som forretningsrisiko

Kortere og mer uforutsigbare vintre påvirker alt fra sesonglengde og bemanning, til investeringer og gjesteopplevelse. For SkiStar er klimaendringer derfor også et spørsmål om risikostyring.  

Risikostyringen har blitt lettere etter at SkiStar tok i bruk Miljøfyrtårns system for miljøledelse for hele virksomheten, forteller Sjödin. 

– Vi kan ikke basere oss på at vinteren alltid blir som før. Derfor jobber vi både med klimatilpasning i vinterdriften og med å utvikle destinasjonene for helårsbruk, og har stor nytte av miljøledelse som et verktøy i dette arbeidet. 

Fanny Sjödin. Bærekraftsjef hos SkiStar.

Tydelige mål mot 2030 

At vintersesongen går gjennom store og stadige endringer, ligger til grunn for SkiStars mål mot 2030. 

SkiStar har som mål å fremme en aktiv livsstil, samtidig som konsernet halverer sitt samlede klimaavtrykk innen 2030, sammenlignet med 2020/21. Klimamålene dekker både direkte og indirekte utslipp og er godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi). 

– Målene gir oss retning. Men det er først når de omsettes i praktisk drift at de får verdi, sier Sjödin. 

Innen 2030 skal SkiStar blant annet:

  • være klimanøytral i egen drift 
  • halvere utslippene fra gjesters og ansattes reiser 
  • sikre at leverandørene som står for 66,1 % av SkiStars totale utslipp har klimamål 
  • øke andelen egenprodusert energi 
  • redusere utslipp fra energi, drivstoff og avfall med 25 % 

Hvorfor Miljøfyrtårn? 

SkiStar startet sitt sertifiseringsarbeid med Svanemerket i 2010. I 2016 gikk virksomheten i Norge over til Miljøfyrtårn. 

– Vi trengte et system som var bedre tilpasset norsk drift. Miljøfyrtårn er konkret, forståelig og gjennomførbart, samtidig som det hjelper oss med å sikre at innsatsen gir miljøeffekt. Miljøfyrtårn er dessuten godt kjent blant både myndigheter og kunder, forteller Morgan Eriksson, ansvarlig for miljø, kvalitet og sikkerhet ved SkiStars hoteller og lodger i Norge. 

Sertifiseringen startet med hotellene i Trysil, fortsatte i Hemsedal og ble senere utvidet til hovedkontormodellen, som også inkluderte alpinanleggene. Dette har gitt SkiStar helhetlig miljøledelse for hele konsernet. 

– For oss handler Miljøfyrtårn om struktur og forbedring over tid, ikke om å være «ferdig». Og at alle deler av virksomheten er involvert. 

Fra avfall til råvare på 72 timer 

Et av de mest konkrete tiltakene finnes i hotellene i Trysil. Her oppstår det rundt 55 tonn matavfall årlig, fra cirka 110 000 gjestenetter. 

– I opplæringen har vi sluttet å bruke ordet avfall. Vi kaller det råvare. Det gjør noe med holdningen til sortering og ressursbruk, forteller Eriksson. 

Ved hjelp av kvern og komposteringsmaskin reduseres matavfallet til rundt 5 tonn næringsrik jord – en reduksjon på 90 prosent. Jorden brukes lokalt til å styrke vegetasjon i og rundt skibakkene, redusere erosjon og forbedre løypene. 

Investeringen på rundt 700 000 kroner har en beregnet tilbakebetalingstid på ca. 2,5 år, blant annet fordi avfallshenting og transport er kraftig redusert. 

– Dette er et godt eksempel på tiltak som gir både miljøeffekt og bedre drift. 

Morgan Eriksson - Kompostmaskin-2025

Snøproduksjon og klimatilpasning 

Snøproduksjon er ressurskrevende, men helt avgjørende. SkiStar jobber derfor med å produsere riktig mengde snø, på riktig sted. 

– Snøkanonsnø er mer slitesterk enn natursnø. Med GPS-styrt måling av snødybde kan vi bruke både vann og energi mer presist og effektivt. Det er godt både for bunnlinja og miljøet. 

Snølagring brukes for å forlenge sesongen, og tiltakene inngår i en bredere klimarisikostrategi som også omfatter ekstremvær og skredfare. 

Helårsdrift gir mer robuste destinasjoner 

Klimaendringer har også bidratt til en tydeligere satsing på helårsdrift. 

– Når vi utvikler sykling og andre sommeraktiviteter, handler det ikke bare om nye inntekter. Det gjør oss mindre sårbare og gir mer stabile arbeidsplasser. 

Der virksomheten tidligere var sterkt sesongpreget, gir helårsdrift nå bedre kontinuitet for både de ansatte og lokalsamfunnene rundt. 

Gjestereiser – den største utfordringen 

Rundt 73 prosent av SkiStars samlede klimaavtrykk kommer fra gjestenes reiser til og fra destinasjonene. Disse utslippene har de som mål å halvere innen 2030. 

– Dette kan vi ikke løse alene. Men vi kan gjøre det enklere for gjestene å ta bedre valg når de reiser til oss. 

Tiltakene inkluderer utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler, gratis skibuss på fornybart drivstoff, samkjøring og insentiver for bruk av HVO100 (Biodiesel). 

– Transport er systemarbeid. Det krever samarbeid mellom næring, kommune og gjester. Vi håper for eksempel at det i fremtiden kommer en togforbindelse til Trysil, som også går via Sälen.  

SkiStars råd til andre virksomheter 

– Miljøfyrtårn handler ikke om å være perfekt, sier Eriksson. – Det handler om å få struktur, oversikt, framdrift og effekt av miljøarbeidet. 

Hans råd er: 

  1. Forankre arbeidet i ledelse og drift 
  2. Start med tiltak som gir både miljø- og driftseffekt 
  3. Dokumenter, mål og juster underveis 

 – Da blir miljøarbeidet relevant. Og det er da det faktisk virker. 

9 gode grunner til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert

Les mer

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader  

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle, trekker frem tre hovedgevinster for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert: bedre ressursstyring, kutting i kostnader og mulighet til å delta i offentlige anbud. Foto: Rune Havn

Miljøfyrtårn-sertifisering gir små og mellomstore bedrifter konkret økonomisk gevinst. For Float AS bidro sertifiseringen til smartere ressursbruk, færre unødvendige turer og bedre dokumentasjon. Samtidig er det en viktig døråpner til offentlige anbud. 

Faktaboks: Float AS 

Bransje: Glassreparasjon  

Sted: Jæren 

Hvorfor Miljøfyrtårn: offentlige anbud og effektiv drift 

Viktigste tiltak: digital problemløsning, færre turer og mer gjenbruk 

Miljøfyrtårn-konsulent: Eli Gilje Bringeland, Helide AS

Float AS ble nylig sertifisert som Miljøfyrtårn. 

— Folk tror at å være Miljøfyrtårn er å drive med elbil, men det er mye mer enn det. Vi har lenge tenkt på miljø i arbeidet vårt og jobber mye med gjenbruk og har fokus på bærekraftig økonomi. Om vi kan bruke ting på nytt, gjør vi det istedenfor å kjøpe nytt, sier daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle.  

Erfaringene fra Float AS viser at det er mulig å både spare miljøet og kutte i kostnader samtidig. Ved å jobbe aktivt med miljøledelse har de fått bedre kontroll på prosesser og færre unødvendige kostnader. 

Miljøfyrtårnsertifisering kan være direkte lønnsomt ved å åpne for nye kontrakter, offentlige anbud og økte markedsmuligheter. 

Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS

— Hovedgrunnen vår for å bli sertifisert, er muligheten til å bli med i offentlige anbud. De stiller ofte krav til å være Miljøfyrtårn

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle. Foto: Rune Havn

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle. Foto: Rune Havn

Økonomisk bærekraft i praksis 

Miljøfyrtårn-sertifisering og miljøledelse handler om å gjøre driften og oppgaver enklere og mer effektive. Float AS kombinerer økonomisk tenkning med miljøhensyn og har gjort en rekke tiltak som sparer tid og ressurser for både bedriften og kunden.  

Blant annet lagrer de måldata i systemer og unngår unødvendige turer ut og løser de enkle oppgaver digitalt. Dette reduserer både timekostnader og transportutgifter. 

— Poenget er økonomisk bærekraft. Vi kombinerer økonomisk tenkning med miljøhensyn, sier Kim Andre Salte Vagle. 

I tillegg har Float AS fokus på gjenbruk. Har kunden et knust glass, gjenbruker de hele eller deler av gode vinduer fremfor å kjøpe nytt. Det gir dem lavere materialkostnader og sparer miljøet. Vagle oppsummerer gevinsten slik: 

— Det lønner seg å være miljøbevisst og å tenke smart. Vi sparer penger på å gjøre miljøtiltakene. Å bruke miljøledelse aktivt, er bra for miljø og økonomi. Arbeidet vi gjør viser at vi er nytenkende og fremoverlente, er det med på å gi et godt inntrykk av bedriften, sier Kim Andre Salte Vagle.  

Tips til deg som vurderer å bli Miljøfyrtårn-sertifisert 

Float AS har siden oppstart vært opptatt av å utvikle seg, være nytenkende og lære av egne feil. For dem var Miljøfyrtårnsertifisering et naturlig steg i den prosessen. Vurderer du å bli Miljøfyrtårn-sertifisert? Da har Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS disse rådene: 

— Tenk nytt og få kontroll på dokumentasjonen. Det er godt for bedrifter å tenke litt annerledes, både økonomisk og miljømessig. Det handler om å bli mer bevisst på valgene du tar. Også må du faktisk gjennomføre tiltakene. 

I tillegg gir Miljøfyrtårn-sertifisering et omdømmemessig løft som kan påvirke rekruttering og kunders førsteinntrykk.  

Ved å dokumentere miljøtiltak har Float AS ikke bare fått bekreftet sitt gode arbeid og spart penger og ressurser, men også fått en tydelig fordel i offentlige anbudsprosesser.   

Lær mer om Miljøfyrtårn-sertifisering

Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS

Å bruke miljøledelse aktivt er bra for miljø og økonomi

Les mer

Til lokalpolitikere: Tre grep for grønn konkurransekraft lokalt

Til lokalpolitikere: Tre grep for grønn konkurransekraft lokalt 

Neste kommunevalgperiode gir store muligheter til å styrke det lokale næringslivet. Arbeidsplasser skapes i kommunene, og når hverdagen preges av stramme budsjetter og global uro blir lokal verdiskaping bli enda viktigere.  

De neste fire årene trenger vi å styrke omstillingsevnen i næringslivet, og politisk ledelse i kommune og fylkeskommune er viktige i overgangen. 

Med små grep kan kommunen og fylkeskommunen legge til rette for et levende lokalt næringsliv og hjelpe bedriftene med å ta ledelsen i den grønne omstillingen.  

Miljøledelse er grunnplanken for nødvendig omstilling, både i bedriften, i kommunen og i fylkeskommunen. Det skaper bevissthet og målrettet handling, reduserer risiko og gjør miljøforbedringer målbare og lønnsomme. En offentlig anerkjent miljøsertifisering (Miljøfyrtårn eller ISO 14001) er et kvalitetsstempel for god miljøledelse.  

Om Miljøfyrtårn

Stiftelsen Miljøfyrtårn ble stiftet i 2003 av en rekke kommuner, fylkeskommuner og arbeidslivsaktører. Miljøfyrtårn er nå Norges mest brukte ordning for miljøledelse med nær 12 000 sertifiserte virksomheter. 

Resultatet er systematisk, målbare utslipps- og kostnadskutt, og lokalsamfunn som bidrar til lave utslipp, mindre sløsing og smartere bruk av ressurser. 

Omkring halvparten av de sertifiserte virksomhetene er små bedrifter. Miljøfyrtårn-sertifisering er offisielt anerkjent av Europakommisjonen. 

1. Still krav om at kommunens leverandører er miljøsertifisert 

Mange kommuner har dette som et standardkrav, og lovverket gir offentlige innkjøpere et stort rom til å forvente at leverandørene har miljøledelse i tråd med anerkjente standarder. Det sikrer at kommunens /fylkeskommunens leverandører er bevisst muligheter og risikoer knyttet til miljø, og systematisk reduserer miljøavtrykket gjennom hele kontraktsperioden.  

Miljøfyrtårn-sertifisering er tilpasset små bedrifter. De kan levere når kravet er forutsigbart. Offentlige anskaffelser skal bidra til «effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser». Et krav om miljøsertifiserte leverandører bidrar til det. 

2. Hjelp små bedrifter med miljøsertifisering 

I løpet av kommunevalgperioden kommer lokale bedrifter til å møte høyere krav til miljøprestasjoner og dokumentasjon. Bedriftene som bygger evne og vilje til omstilling nå, investerer i konkurransekraft. Men korte tidshorisonter og lav kapasitet gjør at mange utsetter å gjøre noe.  

Kommunen og fylkeskommunen har en stor mulighet til å styrke næringslivet ved å gi insentiver til å miljøsertifisere seg. Det er særlig viktig for de små bedriftene. Insentiver kan være samarbeid med lokale næringshager eller -foreninger, finansinstitusjoner eller lokale Miljøfyrtårn-konsulenter, eller økonomisk støtte.  

3. Sørg for at kommunen / fylkeskommunen er miljøsertifisert  

Det er viktig at kommunen og fylkeskommunen går foran som et godt eksempel, tar ansvar for egne utslipp og viser engasjement for miljøforbedringer. Sertifisert miljøledelse gir bedre styring, dokumenterte resultater og bedre ressursbruk.

At kommunen og fylkeskommunen selv er sertifisert, øker troverdigheten i krav til leverandører. Mange innbyggere engasjerer seg for miljø, og både kommune og fylkeskommune kan bygge stolthet rundt lokale miljøtiltak. 

Har du spørsmål? Ta kontakt! 

Mange kommuner og fylkeskommuner viser allerede vei ved å kreve miljøsertifisering fra leverandører, gi insentiver til sertifisering og sørge for selv å drive god miljøledelse.  

Disse tre handlingene spiller sammen og forsterker hverandre. Det bygger stolthet og konkrete resultater for både næringslivet og miljøet.  

Les mer

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

Bærekraftsrapportering har gått fra å være en komplisert pliktøvelse til å bli en naturlig del av hverdagen. Deepinsight var tidlig ute med å ta i bruk LUMA, Miljøfyrtårns digitale verktøy for miljøledelse og rapportering og har opplevd at rapporteringsarbeidet har blitt betydelig enklere.

Deepinsight utvikler teknologi som hindrer at operasjonsstuer står tomme, samtidig som den bidrar til å redusere lange ventetider. Ved å integrere med journalsystemet DIPS, bidrar Deepinsight Hero til bedre planlegging av operasjonsaktivitet og smartere ressursbruk ved sykehus, til nytte for både helsepersonell og pasienter.

Men selv for et selskap som lever av – og elsker – data, har veien til en god bærekraftsrapport tidligere vært kronglete. Da arbeidet flyttet ut av endeløse regneark og inn i LUMA, endret alt seg.

Oppgavene lander hos de som faktisk skal utføre dem

Marie E.O. Storlien, Office & Event Manager i Deepinsight, har merket stor forskjell på hvordan de jobber i dag sammenlignet med de gamle Excel-arkene som gjorde flyten vanskelig. I LUMA er arbeidsflyten snudd på hodet, slik at ansvaret lander der det hører hjemme:

  • Bedre samarbeid og delegering: I LUMA kan de tagge kolleger og tildele oppgaver direkte i systemet. Dette gjør at de som faktisk sitter på tallene for reiser eller innkjøp, kan gå direkte inn og svare uten omveier via en koordinator.
  • En hånd å holde i: Marie trekker frem trinnvise sjekklister som gjør at man får god oversikt over oppgaver og frister, noe som gir trygghet på at ingenting er glemt i rapporteringen.
  • Kontinuerlig kontroll: Bærekraftsrapportering er ikke lenger et årlig skippertak; man kan enklere jobbe med det gjennom hele året og ha full oversikt over fremdriften.

Delegering i LUMA

Tiden for symbolsk rapportering er forbi

For Karoline Fauskanger Andersen, Head of People and Culture, har reisen med Miljøfyrtårn vart siden 2021. Hun forteller at de tidligere følte at kriteriene traff dårlig på det de faktisk driver med.

  • Tidligere handlet mye av rapporteringen om kontordrift og mengden printerpapir.
  • For en heldigital bedrift føltes dette mer som symbolpolitikk enn reelt bærekraftsarbeid, siden papirforbruket er minimalt.
  • Kjernevirksomhetene teknologi, skylagring og data, ble i liten grad fanget opp av det gamle styringsverktøyet og kriteriene.

Da Miljøfyrtårn lanserte nye bransjekriterier for IT og kommunikasjon i LUMA, falt brikkene endelig på plass. Nå handler rapporten i større grad om det som faktisk betyr noe for deres daglige drift, som digital infrastruktur og energibruk i servere.

– Fokuset på hva som er vesentlig gjør at bærekraftsarbeidet føles enda mer givende og betydningsfylt. I kombinasjon med et mye mer intuitivt og brukervennlig styringsverktøy i LUMA, kan vi fokusere mer på fremdriften i arbeidet og bruke mindre tid på det administrative.

Kriterier i LUMA

Rapporten snakker for seg selv

Det største vendepunktet for Deepinsight er at de nå sitter igjen med et produkt de ser den reelle verdien av. Tidligere var resultatet kanskje mest en fin plakett på veggen, et bevis på at man er sertifisert, men uten at det nødvendigvis ble brukt til så mye mer.

I LUMA er mål og tiltak, dataregistrering og rapporter samlet i én helhetlig løsning. Det gjør det enkelt å utarbeide rapporter for ulike formål, som kan deles i anbud og dialog med partnere, uten behov for omfattende etterarbeid.

– Nå kan vi sammenstille en rapport som er så intuitiv og profesjonell at vi kan dele den direkte med andre. Vi slipper å forklare hvert enkelt tall, fordi rapporten snakker for seg selv, avslutter Marie E.O. Storlien.

Kom i gang med LUMA i dag

Enklere bærekraftsrapport

Les mer

Enklere bærekraftsrapport

Nytt verktøy gjør bærekraftsrapportering enklere

Nytt verktøy gjør bærekraftsrapportering enklere

Enklere bærekraftsrapport

Bærekraftsarbeid blir stadig viktigere for bedrifter. Samtidig har de fleste små og mellomstore bedrifter (SMBer) begrenset tid, kapasitet og ressurser til å dokumentere det som gjøres, og samtidig møte komplekse forventninger fra kunder, banker, offentlige innkjøpere og myndigheter.

For mange SMBer står det ikke på viljen, men mangelen på enkle og praktiske verktøy. Til dette har Miljøfyrtårn en løsning; bærekraftsverktøyet LUMA. 

–  Det er mange virksomheter som ønsker å ta ansvar, men som opplever at det er tidkrevende og komplisert å dokumentere bærekraftsarbeidet. LUMA gjør det lett å registrere data, holde oversikt, og setter sammen en grundig bærekraftsrapport som enkelt kan deles videre, forteller Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn. 

En reell utfordring for SMBer 

Mange SMB-er opplever at rapportering blir et manuelt og fragmentert arbeid, og at mangelen på systemer som er tilpasset små bedrifter gjør det vanskelig å jobbe langsiktig og dokumentere det som gjøres. Resultatet er ofte at bærekraftsarbeidet aldri kommer helt i gang eller nedprioriteres. 

Miljøfyrtårn mener at LUMA, deres egenutviklede, digitale bærekraftsverktøy, er svaret på denne utfordringen. LUMA er skreddersydd for å gjøre miljøledelse og bærekraftsrapportering enkelt for norske SMB-er.

LUMA – utviklet for SMB-hverdagen 

– LUMA er laget for virkeligheten til små og mellomstore bedrifter. Det skal være lett å komme i gang og følge opp bærekraftsarbeidet, og enkelt å vise frem det arbeidet som faktisk gjøres, forteller Ytreberg. 

I stedet for regneark og ad hoc-løsninger, samler LUMA alt på ett sted. Virksomheten får oversikt over relevante mål og tiltak, og kan følge opp tiltak og dokumentere fremdrift uten å bruke unødige ressurser. LUMA samler også mål, tiltak, resultater og klimadata i en bærekraftsrapport som enkelt kan deles eksternt. 

Med LUMA kan bedrifter: 

  • Sette mål og identifisere miljøtiltak fortløpende
  • Samle og strukturere miljødata på en enkel måte
  • Generere en bærekraftsrapport som enkelt kan deles med andre

    Kom igang med LUMA idag!

    Enklere bærekraftsrapportering med LUMA

    Fra krav til konkurransefortrinn 

    Bærekraft og miljøledelse er i økende grad en del av det som avgjør hvem som vinner kontrakter og blir valgt som leverandør. Når rapportering blir en integrert del av driften, blir det lettere å møte krav om dokumentasjon fra kunder, myndigheter og samarbeidspartnere. 

    –  Bærekraftsrapportering handler ikke om å rapportere mest mulig, men om å vise fram jobben som er gjort, og resultatene av den. LUMA hjelper bedrifter med å komme i gang og holde fokus, og å vise fram det gode arbeidet som faktisk gjøres, sier Ytreberg. 

    Fakta om LUMA:

    LUMA er Miljøfyrtårns bærekraftverktøy.  Det er utviklet for å hjelpe bedrifter med å etablere et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på miljø og bærekraft. LUMA tar utgangspunkt i aktiviteten som skjer i bedriften, og tilbyr forslag til relevante mål og aktuelle tiltak som skaper reell miljøeffekt.  
     

    I LUMA kan du: 

    • Sette mål basert på det som er vesentlig for din virksomhet 
    • iverksette egnede tiltak 
    • måle arbeidet gjennom indikatorer, få klimaregnskap og jobbe frem en bærekraftsrapport 

    Kom i gang med LUMA i dag!

    Les mer

    LUMA – bærekraftsverktøyet for små og mellomstore bedrifter

    LUMA – bærekraftsverktøyet for små og mellomstore bedrifter 

    Miljøfyrtårn har lansert bærekraftsverktøyet LUMA. Det forenkler miljøarbeidet i små og mellomstore bedrifter.  

    Fra kompleksitet til kontroll 

    Kravene til bærekraft, dokumentasjon og klimaregnskap øker raskt. For mange små og mellomstore bedrifter oppleves dette som både komplekst og tidkrevende. Derfor har Miljøfyrtårn lansert LUMA, et bærekraftsverktøy som gjør miljøarbeidet håndterbart.  

    –  De færreste bedrifter har ressurser til å ha egne bærekraftsansvarlige. For disse er LUMA den optimale løsningen, fastslår administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg. 

    LUMA er et digitalt verktøy som gir bedrifter skreddersydd hjelp til å kartlegge, prioritere og gjennomføre miljøtiltak som faktisk monner. Tiltakene er tilpasset bransjen bedrifter er i og aktivitetene de driver med, og en tydelig kundereise gjør det enkelt og effektivt å bruke verktøyet. Resultatet er bedre oversikt, mindre tidsbruk – og faktisk forbedring av vesentlige miljøaspekter.

    Enklere vei til dokumentasjon og anerkjent sertifisering 

    Små og mellomstore bedrifter utgjør hele 99 prosent av norsk næringsliv. Likevel mangler de fleste verktøyene for å jobbe systematisk med bærekraft. Det er en utfordring i møte med krav til dokumentasjon i anbud, leverandørkjeder og kundeavtaler. LUMA hjelper bedrifter med å møte disse kravene. 

    –  LUMA er utviklet i tett samarbeid med norske bedrifter, nettopp for å møte de stadige strengere kravene på en praktisk måte. Verktøyet gjør også veien til å oppnå Miljøfyrtårn-sertifisering betydelig enklere, sier Ytreberg.  

    – Bærekraft skal ikke være et hinder for vekst – med det riktige verktøyet kan det bli et konkurransefortrinn, påpeker hun.

    Omstilling og konkurransekraft 

    I en tid der både klimaendringer og forventningene til handling øker, blir bærekraft stadig viktigere for bedrifters omdømme, lønnsomhet og markedsposisjon. 

    – Skal norsk næringsliv lykkes med grønn omstilling, må alle bedrifter kunne delta – også de minste aktørene! Og skal norske bedrifter forbli konkurransedyktige, må omstillingen være reell. LUMA er et viktig bidrag til å sikre både omstilling og konkurransekraft, avslutter Ytreberg. 

    LUMA rapportering-1
    LUMA rapportering-2

    LUMA hjelper dere med å sette smarte mål og holde fokus på tiltakene som er mest avgjørende for en bærekraftig drift. Registrer resultater og data underveis, og få oversikt gjennom statistikk og klimaregnskap.

    Fakta om LUMA:

    LUMA er Miljøfyrtårns bærekraftverktøy.  Det er utviklet for å hjelpe bedrifter med å etablere et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på miljø og bærekraft. LUMA tar utgangspunkt i aktiviteten som skjer i bedriften, og tilbyr forslag til relevante mål og aktuelle tiltak som skaper reell miljøeffekt. 

    I LUMA kan du: 

    • Sette mål basert på det som er vesentlig for din virksomhet
    • iverksette egnede tiltak 
    • måle arbeidet gjennom indikatorer, få klimaregnskap og jobbe frem en bærekraftsrapport 

    Kom i gang med LUMA her

    Les mer

    Når kommunene stiller miljøkrav, følger markedet etter

    Når kommunene stiller miljøkrav, følger markedet etter

    Kommunenen stiller miljøkrav

    Oslo kommune kjøper varer og tjenester for 38 milliarder kroner hvert år. Ved å stille krav til miljøledelse og gi tydelige føringer tidlig, bidrar kommunen til å drive frem grønn omstilling. Espen D. Nicolaysen ser hvordan markedet endrer seg når offentlige innkjøpere peker ut retningen. 

    Anskaffelser som klimaverktøy 

    De siste årene har Oslo kommune jobbet systematisk for å gjøre innkjøpene enda mer bærekraftige. Seksjon for samfunnsansvar, der Espen D. Nicolaysen er leder, har et klart oppdrag: å bruke innkjøp som et strategisk virkemiddel for å nå byens klimamål.  

    – I kommunens klimabudsjett er anskaffelser trukket fram som et av de viktigste verktøyene vi har for å nå de politiske målene. Det forplikter, sier han. 

    Når kommunen handler for 38 milliarder kroner i året, påvirker det markedet. 

    Gang på gang ser vi at markedet tilpasser seg oss. Det viser hvilken påvirkningskraft det ligger i at en kommune stiller miljøkrav.

    Fra null til 85 på kort tid 

    Byggeplasser er et godt eksempel på hvordan krav og samarbeid kan drive utvikling. 

    – Da vi først bestemte at alle byggeplasser skulle være utslippsfrie, fantes det ingen slike løsninger forteller Espen. 

    I stedet for å stille krav over natten, varslet kommunen leverandørene tidlig, slik at de fikk tid til å omstille seg. 
     
    – Vi sa tydelig ifra til markedet: Dette kommer – dere bør begynne å forberede dere. 

    Gjennom dialog og målrettede tildelingskriterier begynte endringen å skje. På få år har andelen utslippsfri energibruk på kommunens byggeplasser økt fra null til 85 prosent. 

    – Det er en vanvittig utvikling på kort tid, og den hadde ikke skjedd uten at vi gikk foran og viste at det faktisk var mulig, sier han. 

    Orden i sysakene 

    Med tusenvis av unike leverandører trenger kommunen løsninger de kan stole på. 

    – Vi trenger at leverandørene jobber systematisk med miljø, og at de kan dokumentere det på en måte som er lett å forstå, sier Espen. 

    – Vi har ikke tid til å vurdere femti ulike varianter av grønn dokumentasjon, så når leverandørene bruker anerkjente miljøledelsessystemer, blir det enklere både for oss og for dem. 

    I Oslo kommunes konkurransemaler brukes Miljøfyrtårn, ISO 14001 og EMAS som eksempler på slike systemer. De nevnes for å vise hvordan leverandører kan dokumentere at de har struktur på miljøarbeidet. De er også de tre eneste anerkjente miljøledelsessystemene i EU og EØS.

    – Det viktigste er ikke hvilken ordning virksomheten velger, men at det finnes et system som viser at miljøarbeidet faktisk følges opp. Da vet vi at det er en del av driften og ikke bare pynt, sier Espen. 

    Espen. D. Nicolaysen

    Miljøledelse gjør det enklere 

    Lovkravet om at miljø skal vektes minst 30 prosent i alle relevante anskaffelser har forsterket budskapet. 

    – Det blir et spark i rumpa, på en positiv måte, smiler Espen. 

    – Leverandørene får beskjed om at miljø faktisk teller. Her er det 30 prosent å hente. Hvis de er flinke på miljø, kan de vinne selv om prisen ikke er den laveste. 

    Han vet at mange små og mellomstore bedrifter synes miljøkrav kan virke krevende. 

    – Men når man først får på plass miljøledelse blir det lettere å dokumentere og lettere å forbedre. Dermed blir det også mye enklere å levere til det offentlige. 

    Fem råd til leverandører 

    1. Ha miljøledelse på plass 
      Sertifisering med Miljøfyrtårn eller ISO 14001 gir troverdighet og systematisk forbedring.
    2. Dokumenter 
      Vis frem tiltak og resultater.
    3. Vær tidlig ute 
      Når innkjøpere varsler nye krav lønner det seg å være tidlig ute med å tilpasse seg.
    4. Bruk anerkjente standarder 
      Det gjør kommunens vurderinger enkel og rettferdig. Innen miljøledelse er det Miljøfyrtårn, ISO14001 og EMAS.
    5. Se hele verdikjeden 
      Kravene om miljøarbeid kan også gjelde underleverandørene dine.

    Viktig å se sammenhengen 

    Espen er realist. Han vet at bærekraftsarbeidet vil gå i bølger, men han er trygg på at retningen ligger fast.  

    – Alt som handler om bærekraft står i en liten motvind akkurat nå. Men vi må fortsette å jobbe, sier han. 

    Han mener både kommuner og næringsliv må klare å ha to tanker i hodet samtidig. 

    – Vi kan ikke la én krise gjøre at vi glemmer en annen. Vi må klare å se ting i sammenheng og finne løsninger som trekker i samme retning. 

    For Espen handler bærekraftige anskaffelser om mer enn klima. Det handler om å bygge et næringsliv som våger å utvikle nye løsninger. 

    – Når leverandørene tør å tenke nytt, skjer det store ting for både mennesker og miljø, sier Espen. 

    Lurer du på noe om sertifisering? Kontakt oss!

    Les mer

    Ann-Kristin Ytreberg. Administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

    Bærekraft er konkurransekraft

    Bærekraft er konkurransekraft

    Bærekraft er konkurransekraft

    – Bærekraft er konkurransekraft, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn. Hun mener systematisk miljøledelse gir bedrifter både bedre drift og sterkere posisjon i et marked med økende krav til ansvarlighet.
    – Vet du hvorfor miljøledelse er en motor for konkurransekraft, spør Ann-Kristin Ytreberg, og svarer selv: Arbeidet gir deg et nytt blikk på bedriften din. Du får oversikt over hva som er viktigst å gjøre noe med, du får synliggjort resultatene og får en pådriver til å gripe nye muligheter.

    – Integrerer du bærekraft i strategien, snakker vi fort om smart forretningsutvikling. Bærekraft lønner seg. Ikke bare for miljøet, men også på bunnlinjen, legger hun til.
     
    Ytreberg er administrerende direktør i Miljøfyrtårn, hvor om lag 12 000 virksomheter har et gyldig sertifikat. Miljøfyrtårn-sertifisering er et tydelig kvalitetsstempel som signaliserer miljøansvar, i tillegg til at man jobber med kontinuerlig forbedring.

    – Gjennom Miljøfyrtårn får bedriftene hjelp til å navigere bærekraftarbeidet. De fleste bedriftsledere ønsker å ta miljø- og klimaansvar, og innser at det lønner seg. Men de har ikke nødvendigvis mye tid og ressurser. Med Miljøfyrtårn kommer de raskt i gang med det som er relevant. Det er jo handling som teller, understreker hun.

    Systematisk miljøledelse

    Miljøledelse innebærer å sette klare mål innenfor det som er vesentlig i bedriften, iverksette tiltak, og måle resultater. Bedriften må jevnlig vurdere og justere tiltakene som settes i gang. Dette er kjent for alle som driver systematisk endring.

    – Enkle grep som å resirkulere eller gjenbruke det man tidligere så på som avfall, velge andre typer materialer eller bytte underleverandør som ikke tar ansvar, kan ha stor effekt, sier Ytreberg.
     
    Miljøledelse hjelper små og mellomstore bedrifter til å styrke posisjonen sin i et marked med stadig høyere forventninger til miljø, dokumentasjon og ansvarlighet. Sertifiseringen gjør det enklere å jobbe konkret og målrettet med miljø, og å synliggjøre innsatsen overfor kunder, ansatte og oppdragsgivere. De forventer i stadig større grad at bedrifter tar ansvar.

    – For eksempel er systematisk miljøledelse et av de mest brukte absolutte miljøkravene blant offentlige innkjøpere, minner hun om.      Sertifiseringen som Miljøfyrtårn, kan også bedre omdømme og styrke bedriftens identitet. Mange ansatte er stolte av å jobbe i bedrifter som tar miljøansvaret på alvor. Det fører ofte til mer trivsel, motivasjon og lojalitet.

    –     Neste år forventer vi også at reglene for markedsføring av miljø skjerpes inn. Når grønnvasking kommer på svartelista, blir det enda viktigere å dokumentere innsatsen sin og å bruke anerkjente sertifiseringsordninger, legger Ytreberg til.

    LUMA, digitalt bærekraftsverktøy

    LUMA – bærekraftsavdelingen for små og mellomstore bedrifter. Med Miljøfyrtårns digitale verktøy LUMA får du hjelp til sertifisering, klimaregnskap og bærekraftsrapport – alt på ett sted.

    LUMA – bærekraftavdeling for mindre bedrifter

    Mange bedrifter synes det er vanskelig å vite hva de konkret skal gjøre for å bedre miljøprestasjonen sin. Gjennom LUMA, som er Miljøfyrtårns digitale bærekraftverktøy, får du hjelp til sertifiseringen. I tillegg får du et klimaregnskap integrert i en bærekraftsrapport som du kan skreddersy med egne bilder og tekst. 

    – Med LUMA er vi bærekraftavdelingen til små og mellomstore bedrifter. Bærekraftverktøyet tar utgangspunkt i hva bedriften jobber med, og foreslår hva som er viktig å forbedre, hvilke mål man kan sette og tiltak bedriften kan gjennomføre.

    – Våre bærekrafteksperter har god dialog med viktige aktører og de fleste bransjeforeninger, på den måten sikres relevansen, presiserer Ytreberg.

    Les mer om LUMA her

    Fakta om LUMA:
     
    LUMA er Miljøfyrtårns bærekraftverktøy. Det er utviklet for å hjelpe bedrifter med å etablere et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid for bærekraft. LUMA tar utgangspunkt i aktiviteten som skjer i bedriften, og tilbyr forslag til relevante mål og aktuelle tiltak som skaper reell effekt.
     
     I LUMA kan du:
    • Sette mål basert på det som er vesentlig for din virksomhet
    • iverksette egnede tiltak for bærekraft
    • måle arbeidet gjennom indikatorer, få klimaregnskap og en automatisk generert bærekraftsrapport

    Krever handling nå

    I skrivende stund melder Reuters at EU skal kutte klimautslippene sine med 90 prosent innen 2040. Miljøministre har jobbet på spreng i Brussel de siste dagene, og signalene er klare: Klimaendringer og miljøutfordringer krever handling nå.
    Neste år kommer også EUs første lov om sirkulær økonomi. Det er altså ingen tvil om hvilken vei regelverkene går.
     
    – Med Miljøfyrtårn-sertifisering starter bedriften din en omstilling som bidrar til en bærekraftig fremtid, for både virksomheten og kommende generasjoner, avslutter Ytreberg.

    Lurer du på noe om sertifisering? Kontakt oss!

    Fakta om sertifisering:
     
    SIDESTILTE STANDARDER I EU OG EØS
    Miljøfyrtårn-sertifikatet kan brukes i hele EU og EØS. Miljøfyrtårn-standarden er anerkjent av EU og derfor sidestilt ISO 14001 og EMAS, EUs egen ordning for miljøledelse, i forbindelse med offentlige anskaffelser.
     
    Effekten er den samme, men metoden i standardene er ulik. Med Miljøfyrtårn får bedriften bransjespesifikk hjelp. Miljøfyrtårn definerer det som er viktig å forbedre i hver enkelt bransje. I tillegg får bedriften konkrete råd om treffsikre mål og effektive tiltak for forbedring. Enkelt og kostnadseffektivt, med internasjonal anerkjennelse.

    9 gode grunner til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert:

    1. Gyldig dokumentasjon
      Et anerkjent kvalitetsstempel som godkjennes i offentlige anskaffelser og viser at virksomheten jobber systematisk med miljøledelse.
    2. Konkurransefortrinn
      Enklere vei inn i anbud og samarbeid – dokumentert bærekraft gir økt troverdighet.
    3. Reell miljøeffekt
      Smarte verktøy hjelper virksomheten å kutte utslipp, redusere avfall og bruke energi mer effektivt.
    4. Styrket omdømme
      Sertifiseringen bygger tillit og stolthet – både eksternt og internt.
    5. Lavere kostnader
      Bærekraft lønner seg. Effektiv ressursbruk reduserer driftskostnader og øker lønnsomheten.
    6. Enklere arbeidsprosess
      LUMA, Miljøfyrtårns digitale verktøy, gjør bærekraftsarbeidet oversiktlig og brukervennlig.
    7. Klare mål og tiltak
      Virksomheten får konkrete mål og kan følge utviklingen digitalt – for reell forbedring over tid.
    8. Bedre arbeidsmiljø
      Gode HMS-rutiner gir økt trivsel og kan redusere sykefraværet.
    9. Lederskap og ansvarlighet
      Sertifiseringen viser at virksomheten tar aktivt ansvar for klima, miljø og fremtidige generasjoner.

    Slik blir du sertifisert

    Les mer

    Relaterte saker