Forfatter: Øivind Kristiansen

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Norge har en av verdens mest ektrifiserte bilparker. Likevel ligger mye av bilbransjens miljøpåvirkning i drift av forhandlere og verksteder. Sulland Gruppen, en av Norges største bilforhandlerkjeder, har valgt å jobbe systematisk med dette gjennom miljøledelse og Miljøfyrtårn-sertifisering i nesten hele konsernet.

Hos Sulland jobber rundt 1500 ansatte systematisk med miljøledelse i hverdagen – fra verkstedgulvet til konsernledelsen. Erfaringene deres har også inspirert Norges Bilbransjeforbund til å utvikle et eget bærekraftskurs for ansatte i bilbransjen.

Bilbransjen i rask omstilling

Elektrifiseringen har endret norsk bilbransje i høyt tempo de siste årene. I dag er nesten alle nye personbiler som selges i Norge nullutslippsbiler.

Men selv om utslippene fra bilene går ned, betyr ikke det at miljøarbeidet i bransjen er ferdig.

– Mange tenker at miljøarbeid i bilbransjen først og fremst handler om hvilke biler som selges. Men en stor del av miljøpåvirkningen ligger også i drift av verksteder, energibruk, avfall, kjemikalier og transport, sier Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Hun peker på at bransjen består av tusenvis av små og mellomstore virksomheter over hele landet.

– For mange virksomheter er hverdagen travel, med tidspress og høye effektivitetskrav. Da er det viktig å ha praktiske verktøy som gjør det enklere å jobbe systematisk med miljøarbeid.

Norsk bilbransje – noen nøkkeltall

  • Omtrent én av tre biler i Norge er elektrisk
  • Nesten alle nye personbiler som selges er nullutslippsbiler
  • En bil i Norge har i snitt 18 års levetid
  • Om lag 98 prosent av en bil blir gjenvunnet eller gjenbrukt når den vrakes
  • Bilbransjen består av flere tusen små og mellomstore virksomheter over hele landet
  • Elektrifiseringen gjør at servicebehovet for elbiler er 30–40 prosent lavere enn for fossilbiler

Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Et verktøy for bransjen

Derfor utviklet Norges Bilbransjeforbund allerede i 2012 konseptet Miljøfokus Bil, i samarbeid med Miljøfyrtårn.

Målet var å gjøre det enklere for bilforhandlere og verksteder å jobbe systematisk med miljøledelse og miljøsertifisering.

Erfaringer fra blant annet Sulland Gruppen, som tidlig begynte å jobbe strukturert med miljø og opplæring av ansatte, har vært en viktig inspirasjon i arbeidet.

– Vi ønsket å utvikle praktiske verktøy som gjør det enklere for virksomheter i bransjen å komme i gang. Sulland er et godt eksempel på hvordan systematisk miljøledelse kan fungere i praksis, sier Lund.

Sulland: miljøledelse i hele konsernet

Sulland Gruppen er en av Norges største bilforhandlerkjeder, med rundt 50 selskaper over hele landet.

Nesten hele konsernet er miljøsertifisert:

  • 37 selskaper er Miljøfyrtårn-sertifisert
  • 10 selskaper er ISO 14001-sertifisert
  • Nye selskaper som kommer inn i konsernet sertifiseres fortløpende

– Vi ønsket å etablere en tydelig struktur for miljøarbeidet vårt. Derfor jobber vi systematisk med miljøledelse på tvers av hele konsernet, sier Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen.

Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen

Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen. Foto: Odd Leif Andreassen.

Måler utviklingen med 21 indikatorer

For å følge utviklingen jobber Sulland med 21 nøkkelindikatorer.

Her måles blant annet energiforbruk, vannforbruk, avfall og sorteringsgrad, papirforbruk, gjenbruk av deler og andel nullutslippsbiler.

– Når vi måler utviklingen år for år, ser vi tydelig hvor vi blir bedre og hvor vi må gjøre mer. Det gjør miljøarbeidet mer konkret, sier Rørvik.

Opplæring av alle ansatte

Sulland har også utviklet et eget opplæringsprogram om bærekraft som alle ansatte i konsernet må gjennomføre. Rundt 1500 medarbeidere deltar i programmet, og hver ansatt lager sin egen oppfølgingsplan med mål og tiltak som følges opp i medarbeidersamtaler.

– Vi har vært opptatt av at alle skal bidra. Når bærekraftsarbeidet trekkes helt ned på individnivå, får det også tydelige resultater i virksomheten, sier Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen.

Erfaringene fra Sulland har inspirert Norges Bilbransjeforbund til å utvikle et eget bærekraftskurs for ansatte i bilbransjen.

Hovedkontormodellen gjør arbeidet enklere

En viktig del av arbeidet er Miljøfyrtårns hovedkontormodell, som gjør det mulig å styre miljøarbeidet samlet for mange lokasjoner.

I praksis betyr det at rutiner, dokumentasjon og styringssystemer utvikles sentralt, mens tiltakene gjennomføres lokalt hos hver forhandler.

– Når mye av dokumentasjonen ligger sentralt, slipper hver enkelt forhandler å starte fra bunnen av. Samtidig kan vi sammenligne resultater mellom selskapene og lære av hverandre, sier Rørvik.

– Hvis hver forhandler måtte gjort alt alene, ville det krevd langt mer tid og ressurser.

Slik fungerer hovedkontormodellen i Miljøfyrtårn:

Miljøfyrtårns hovedkontormodell er laget for konsern og virksomheter med flere lokasjoner.

Den innebærer at:

  • hovedkontoret koordinerer miljøarbeidet i organisasjonen
  • rutiner og dokumentasjon kan utvikles sentralt
  • lokale virksomheter gjennomfører tiltak i egen drift
  • organisasjonen får lik struktur og bedre styringsdata
  • det blir enklere å følge opp utviklingen i hele konsernet

Enklere å komme i gang

Sulland bruker både ISO-sertifisering og Miljøfyrtårn i konsernet.

Ifølge Rørvik merkes forskjellen særlig i oppstarten.

– Miljøfyrtårn oppleves mer plug-and-play. Systemet er mer ferdig til bruk fra dag én, mens ISO i større grad handler om å bygge opp systemer selv. Derfor er Miljøfyrtårn ofte enklere å komme i gang med.

Gir konkrete resultater

Det systematiske arbeidet gir også målbare resultater.

Gjennom oppfølging av indikatorene har Sulland blant annet redusert energiforbruk per kvadratmeter, papirforbruk per ansatt, drivstoffbruk i virksomheten og mengden restavfall.

Samtidig har konsernet økt gjenbruk av bildeler og forbedret avfallssorteringen.

– Når vi ser at forbruket av energi, drivstoff og papir går ned, betyr det også lavere kostnader. Miljøarbeidet handler derfor ikke bare om miljø – det handler også om bedre drift, sier Rørvik.

I 2024 var 85 prosent av bilene konsernet solgte nullutslippsbiler.

Vil ha flere med

Norges Bilbransjeforbund håper flere virksomheter i bransjen vil følge etter.

– Derfor ønsker vi å løfte frem gode eksempler som Sulland, som viser hvordan systematisk miljøledelse kan fungere i praksis i bilbransjen, sier Lund.

Hun oppfordrer flere forhandlere og verksteder til å ta i bruk verktøyene som allerede finnes.

– Gjennom samarbeidet mellom NBF og Miljøfyrtårn har vi utviklet Miljøfokus Bil, som gjør det enklere for virksomheter i bransjen å bli sertifisert og komme i gang med miljøarbeidet.

– Jo flere som deltar, desto større effekt får vi i hele bransjen.

Les mer om Miljøfokus Bil

Vil du vite mer om Hovedkontormodellen? Kontakt oss!

Les mer

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

Bærekraftsrapportering har gått fra å være en komplisert pliktøvelse til å bli en naturlig del av hverdagen. Deepinsight var tidlig ute med å ta i bruk LUMA, Miljøfyrtårns digitale verktøy for miljøledelse og rapportering og har opplevd at rapporteringsarbeidet har blitt betydelig enklere.

Deepinsight utvikler teknologi som hindrer at operasjonsstuer står tomme, samtidig som den bidrar til å redusere lange ventetider. Ved å integrere med journalsystemet DIPS, bidrar Deepinsight Hero til bedre planlegging av operasjonsaktivitet og smartere ressursbruk ved sykehus, til nytte for både helsepersonell og pasienter.

Men selv for et selskap som lever av – og elsker – data, har veien til en god bærekraftsrapport tidligere vært kronglete. Da arbeidet flyttet ut av endeløse regneark og inn i LUMA, endret alt seg.

Oppgavene lander hos de som faktisk skal utføre dem

Marie E.O. Storlien, Office & Event Manager i Deepinsight, har merket stor forskjell på hvordan de jobber i dag sammenlignet med de gamle Excel-arkene som gjorde flyten vanskelig. I LUMA er arbeidsflyten snudd på hodet, slik at ansvaret lander der det hører hjemme:

  • Bedre samarbeid og delegering: I LUMA kan de tagge kolleger og tildele oppgaver direkte i systemet. Dette gjør at de som faktisk sitter på tallene for reiser eller innkjøp, kan gå direkte inn og svare uten omveier via en koordinator.
  • En hånd å holde i: Marie trekker frem trinnvise sjekklister som gjør at man får god oversikt over oppgaver og frister, noe som gir trygghet på at ingenting er glemt i rapporteringen.
  • Kontinuerlig kontroll: Bærekraftsrapportering er ikke lenger et årlig skippertak; man kan enklere jobbe med det gjennom hele året og ha full oversikt over fremdriften.

Delegering i LUMA

Tiden for symbolsk rapportering er forbi

For Karoline Fauskanger Andersen, Head of People and Culture, har reisen med Miljøfyrtårn vart siden 2021. Hun forteller at de tidligere følte at kriteriene traff dårlig på det de faktisk driver med.

  • Tidligere handlet mye av rapporteringen om kontordrift og mengden printerpapir.
  • For en heldigital bedrift føltes dette mer som symbolpolitikk enn reelt bærekraftsarbeid, siden papirforbruket er minimalt.
  • Kjernevirksomhetene teknologi, skylagring og data, ble i liten grad fanget opp av det gamle styringsverktøyet og kriteriene.

Da Miljøfyrtårn lanserte nye bransjekriterier for IT og kommunikasjon i LUMA, falt brikkene endelig på plass. Nå handler rapporten i større grad om det som faktisk betyr noe for deres daglige drift, som digital infrastruktur og energibruk i servere.

– Fokuset på hva som er vesentlig gjør at bærekraftsarbeidet føles enda mer givende og betydningsfylt. I kombinasjon med et mye mer intuitivt og brukervennlig styringsverktøy i LUMA, kan vi fokusere mer på fremdriften i arbeidet og bruke mindre tid på det administrative.

Kriterier i LUMA

Rapporten snakker for seg selv

Det største vendepunktet for Deepinsight er at de nå sitter igjen med et produkt de ser den reelle verdien av. Tidligere var resultatet kanskje mest en fin plakett på veggen, et bevis på at man er sertifisert, men uten at det nødvendigvis ble brukt til så mye mer.

I LUMA er mål og tiltak, dataregistrering og rapporter samlet i én helhetlig løsning. Det gjør det enkelt å utarbeide rapporter for ulike formål, som kan deles i anbud og dialog med partnere, uten behov for omfattende etterarbeid.

– Nå kan vi sammenstille en rapport som er så intuitiv og profesjonell at vi kan dele den direkte med andre. Vi slipper å forklare hvert enkelt tall, fordi rapporten snakker for seg selv, avslutter Marie E.O. Storlien.

Kom i gang med LUMA i dag

Enklere bærekraftsrapport

Les mer

Mindre snø. Mer ansvar.

Mindre snø. Større ansvar.

Mindre snø. Større ansvar.

Slik rigger SkiStar Trysil og Hemsedal for fremtidens vinterturisme 

Mindre snø. Mer ansvar.

Mange nordmenn reiser til fjells for å gå på ski og oppleve vinteren. Samtidig peker ny kunnskap på at Norge kan få færre vinterdager i tiårene som kommer. For virksomheter som lever av snø og ski, er ikke dette lenger et fremtidsscenario, men en realitet som må håndteres gjennom drift, investeringer og langsiktig planlegging. 

SkiStar driver noen av Nordens største fjelldestinasjoner. I Norge er Trysil og Hemsedal blant landets mest besøkte skianlegg. Samtidig stiller klimaendringene stadig større krav til hvordan SkiStar drifter disse destinasjonene. 

– Når naturgrunnlaget endrer seg, må også måten vi driver på endre seg, sier Fanny Sjödin. Hun er bærekraftsjef i SkiStar. 

Klimaendringer som forretningsrisiko

Kortere og mer uforutsigbare vintre påvirker alt fra sesonglengde og bemanning, til investeringer og gjesteopplevelse. For SkiStar er klimaendringer derfor også et spørsmål om risikostyring.  

Risikostyringen har blitt lettere etter at SkiStar tok i bruk Miljøfyrtårns system for miljøledelse for hele virksomheten, forteller Sjödin. 

– Vi kan ikke basere oss på at vinteren alltid blir som før. Derfor jobber vi både med klimatilpasning i vinterdriften og med å utvikle destinasjonene for helårsbruk, og har stor nytte av miljøledelse som et verktøy i dette arbeidet. 

Fanny Sjödin. Bærekraftsjef hos SkiStar.

Tydelige mål mot 2030 

At vintersesongen går gjennom store og stadige endringer, ligger til grunn for SkiStars mål mot 2030. 

SkiStar har som mål å fremme en aktiv livsstil, samtidig som konsernet halverer sitt samlede klimaavtrykk innen 2030, sammenlignet med 2020/21. Klimamålene dekker både direkte og indirekte utslipp og er godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi). 

– Målene gir oss retning. Men det er først når de omsettes i praktisk drift at de får verdi, sier Sjödin. 

Innen 2030 skal SkiStar blant annet:

  • være klimanøytral i egen drift 
  • halvere utslippene fra gjesters og ansattes reiser 
  • sikre at leverandørene som står for 66,1 % av SkiStars totale utslipp har klimamål 
  • øke andelen egenprodusert energi 
  • redusere utslipp fra energi, drivstoff og avfall med 25 % 

Hvorfor Miljøfyrtårn? 

SkiStar startet sitt sertifiseringsarbeid med Svanemerket i 2010. I 2016 gikk virksomheten i Norge over til Miljøfyrtårn. 

– Vi trengte et system som var bedre tilpasset norsk drift. Miljøfyrtårn er konkret, forståelig og gjennomførbart, samtidig som det hjelper oss med å sikre at innsatsen gir miljøeffekt. Miljøfyrtårn er dessuten godt kjent blant både myndigheter og kunder, forteller Morgan Eriksson, ansvarlig for miljø, kvalitet og sikkerhet ved SkiStars hoteller og lodger i Norge. 

Sertifiseringen startet med hotellene i Trysil, fortsatte i Hemsedal og ble senere utvidet til hovedkontormodellen, som også inkluderte alpinanleggene. Dette har gitt SkiStar helhetlig miljøledelse for hele konsernet. 

– For oss handler Miljøfyrtårn om struktur og forbedring over tid, ikke om å være «ferdig». Og at alle deler av virksomheten er involvert. 

Fra avfall til råvare på 72 timer 

Et av de mest konkrete tiltakene finnes i hotellene i Trysil. Her oppstår det rundt 55 tonn matavfall årlig, fra cirka 110 000 gjestenetter. 

– I opplæringen har vi sluttet å bruke ordet avfall. Vi kaller det råvare. Det gjør noe med holdningen til sortering og ressursbruk, forteller Eriksson. 

Ved hjelp av kvern og komposteringsmaskin reduseres matavfallet til rundt 5 tonn næringsrik jord – en reduksjon på 90 prosent. Jorden brukes lokalt til å styrke vegetasjon i og rundt skibakkene, redusere erosjon og forbedre løypene. 

Investeringen på rundt 700 000 kroner har en beregnet tilbakebetalingstid på ca. 2,5 år, blant annet fordi avfallshenting og transport er kraftig redusert. 

– Dette er et godt eksempel på tiltak som gir både miljøeffekt og bedre drift. 

Morgan Eriksson - Kompostmaskin-2025

Snøproduksjon og klimatilpasning 

Snøproduksjon er ressurskrevende, men helt avgjørende. SkiStar jobber derfor med å produsere riktig mengde snø, på riktig sted. 

– Snøkanonsnø er mer slitesterk enn natursnø. Med GPS-styrt måling av snødybde kan vi bruke både vann og energi mer presist og effektivt. Det er godt både for bunnlinja og miljøet. 

Snølagring brukes for å forlenge sesongen, og tiltakene inngår i en bredere klimarisikostrategi som også omfatter ekstremvær og skredfare. 

Helårsdrift gir mer robuste destinasjoner 

Klimaendringer har også bidratt til en tydeligere satsing på helårsdrift. 

– Når vi utvikler sykling og andre sommeraktiviteter, handler det ikke bare om nye inntekter. Det gjør oss mindre sårbare og gir mer stabile arbeidsplasser. 

Der virksomheten tidligere var sterkt sesongpreget, gir helårsdrift nå bedre kontinuitet for både de ansatte og lokalsamfunnene rundt. 

Gjestereiser – den største utfordringen 

Rundt 73 prosent av SkiStars samlede klimaavtrykk kommer fra gjestenes reiser til og fra destinasjonene. Disse utslippene har de som mål å halvere innen 2030. 

– Dette kan vi ikke løse alene. Men vi kan gjøre det enklere for gjestene å ta bedre valg når de reiser til oss. 

Tiltakene inkluderer utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler, gratis skibuss på fornybart drivstoff, samkjøring og insentiver for bruk av HVO100 (Biodiesel). 

– Transport er systemarbeid. Det krever samarbeid mellom næring, kommune og gjester. Vi håper for eksempel at det i fremtiden kommer en togforbindelse til Trysil, som også går via Sälen.  

SkiStars råd til andre virksomheter 

– Miljøfyrtårn handler ikke om å være perfekt, sier Eriksson. – Det handler om å få struktur, oversikt, framdrift og effekt av miljøarbeidet. 

Hans råd er: 

  1. Forankre arbeidet i ledelse og drift 
  2. Start med tiltak som gir både miljø- og driftseffekt 
  3. Dokumenter, mål og juster underveis 

 – Da blir miljøarbeidet relevant. Og det er da det faktisk virker. 

9 gode grunner til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert

Les mer

Enklere bærekraftsrapport

Nytt verktøy gjør bærekraftsrapportering enklere

Nytt verktøy gjør bærekraftsrapportering enklere

Enklere bærekraftsrapport

Bærekraftsarbeid blir stadig viktigere for bedrifter. Samtidig har de fleste små og mellomstore bedrifter (SMBer) begrenset tid, kapasitet og ressurser til å dokumentere det som gjøres, og samtidig møte komplekse forventninger fra kunder, banker, offentlige innkjøpere og myndigheter.

For mange SMBer står det ikke på viljen, men mangelen på enkle og praktiske verktøy. Til dette har Miljøfyrtårn en løsning; bærekraftsverktøyet LUMA. 

–  Det er mange virksomheter som ønsker å ta ansvar, men som opplever at det er tidkrevende og komplisert å dokumentere bærekraftsarbeidet. LUMA gjør det lett å registrere data, holde oversikt, og setter sammen en grundig bærekraftsrapport som enkelt kan deles videre, forteller Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn. 

En reell utfordring for SMBer 

Mange SMB-er opplever at rapportering blir et manuelt og fragmentert arbeid, og at mangelen på systemer som er tilpasset små bedrifter gjør det vanskelig å jobbe langsiktig og dokumentere det som gjøres. Resultatet er ofte at bærekraftsarbeidet aldri kommer helt i gang eller nedprioriteres. 

Miljøfyrtårn mener at LUMA, deres egenutviklede, digitale bærekraftsverktøy, er svaret på denne utfordringen. LUMA er skreddersydd for å gjøre miljøledelse og bærekraftsrapportering enkelt for norske SMB-er.

LUMA – utviklet for SMB-hverdagen 

– LUMA er laget for virkeligheten til små og mellomstore bedrifter. Det skal være lett å komme i gang og følge opp bærekraftsarbeidet, og enkelt å vise frem det arbeidet som faktisk gjøres, forteller Ytreberg. 

I stedet for regneark og ad hoc-løsninger, samler LUMA alt på ett sted. Virksomheten får oversikt over relevante mål og tiltak, og kan følge opp tiltak og dokumentere fremdrift uten å bruke unødige ressurser. LUMA samler også mål, tiltak, resultater og klimadata i en bærekraftsrapport som enkelt kan deles eksternt. 

Med LUMA kan bedrifter: 

  • Sette mål og identifisere miljøtiltak fortløpende
  • Samle og strukturere miljødata på en enkel måte
  • Generere en bærekraftsrapport som enkelt kan deles med andre

    Kom igang med LUMA idag!

    Enklere bærekraftsrapportering med LUMA

    Fra krav til konkurransefortrinn 

    Bærekraft og miljøledelse er i økende grad en del av det som avgjør hvem som vinner kontrakter og blir valgt som leverandør. Når rapportering blir en integrert del av driften, blir det lettere å møte krav om dokumentasjon fra kunder, myndigheter og samarbeidspartnere. 

    –  Bærekraftsrapportering handler ikke om å rapportere mest mulig, men om å vise fram jobben som er gjort, og resultatene av den. LUMA hjelper bedrifter med å komme i gang og holde fokus, og å vise fram det gode arbeidet som faktisk gjøres, sier Ytreberg. 

    Fakta om LUMA:

    LUMA er Miljøfyrtårns bærekraftverktøy.  Det er utviklet for å hjelpe bedrifter med å etablere et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på miljø og bærekraft. LUMA tar utgangspunkt i aktiviteten som skjer i bedriften, og tilbyr forslag til relevante mål og aktuelle tiltak som skaper reell miljøeffekt.  
     

    I LUMA kan du: 

    • Sette mål basert på det som er vesentlig for din virksomhet 
    • iverksette egnede tiltak 
    • måle arbeidet gjennom indikatorer, få klimaregnskap og jobbe frem en bærekraftsrapport 

    Kom i gang med LUMA i dag!

    Les mer

    LUMA – bærekraftsverktøyet for små og mellomstore bedrifter

    LUMA – bærekraftsverktøyet for små og mellomstore bedrifter 

    Miljøfyrtårn har lansert bærekraftsverktøyet LUMA. Det forenkler miljøarbeidet i små og mellomstore bedrifter.  

    Fra kompleksitet til kontroll 

    Kravene til bærekraft, dokumentasjon og klimaregnskap øker raskt. For mange små og mellomstore bedrifter oppleves dette som både komplekst og tidkrevende. Derfor har Miljøfyrtårn lansert LUMA, et bærekraftsverktøy som gjør miljøarbeidet håndterbart.  

    –  De færreste bedrifter har ressurser til å ha egne bærekraftsansvarlige. For disse er LUMA den optimale løsningen, fastslår administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg. 

    LUMA er et digitalt verktøy som gir bedrifter skreddersydd hjelp til å kartlegge, prioritere og gjennomføre miljøtiltak som faktisk monner. Tiltakene er tilpasset bransjen bedrifter er i og aktivitetene de driver med, og en tydelig kundereise gjør det enkelt og effektivt å bruke verktøyet. Resultatet er bedre oversikt, mindre tidsbruk – og faktisk forbedring av vesentlige miljøaspekter.

    Enklere vei til dokumentasjon og anerkjent sertifisering 

    Små og mellomstore bedrifter utgjør hele 99 prosent av norsk næringsliv. Likevel mangler de fleste verktøyene for å jobbe systematisk med bærekraft. Det er en utfordring i møte med krav til dokumentasjon i anbud, leverandørkjeder og kundeavtaler. LUMA hjelper bedrifter med å møte disse kravene. 

    –  LUMA er utviklet i tett samarbeid med norske bedrifter, nettopp for å møte de stadige strengere kravene på en praktisk måte. Verktøyet gjør også veien til å oppnå Miljøfyrtårn-sertifisering betydelig enklere, sier Ytreberg.  

    – Bærekraft skal ikke være et hinder for vekst – med det riktige verktøyet kan det bli et konkurransefortrinn, påpeker hun.

    Omstilling og konkurransekraft 

    I en tid der både klimaendringer og forventningene til handling øker, blir bærekraft stadig viktigere for bedrifters omdømme, lønnsomhet og markedsposisjon. 

    – Skal norsk næringsliv lykkes med grønn omstilling, må alle bedrifter kunne delta – også de minste aktørene! Og skal norske bedrifter forbli konkurransedyktige, må omstillingen være reell. LUMA er et viktig bidrag til å sikre både omstilling og konkurransekraft, avslutter Ytreberg. 

    LUMA rapportering-1
    LUMA rapportering-2

    LUMA hjelper dere med å sette smarte mål og holde fokus på tiltakene som er mest avgjørende for en bærekraftig drift. Registrer resultater og data underveis, og få oversikt gjennom statistikk og klimaregnskap.

    Fakta om LUMA:

    LUMA er Miljøfyrtårns bærekraftverktøy.  Det er utviklet for å hjelpe bedrifter med å etablere et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på miljø og bærekraft. LUMA tar utgangspunkt i aktiviteten som skjer i bedriften, og tilbyr forslag til relevante mål og aktuelle tiltak som skaper reell miljøeffekt. 

    I LUMA kan du: 

    • Sette mål basert på det som er vesentlig for din virksomhet
    • iverksette egnede tiltak 
    • måle arbeidet gjennom indikatorer, få klimaregnskap og jobbe frem en bærekraftsrapport 

    Kom i gang med LUMA her

    Les mer

    Når kommunene stiller miljøkrav, følger markedet etter

    Når kommunene stiller miljøkrav, følger markedet etter

    Kommunenen stiller miljøkrav

    Oslo kommune kjøper varer og tjenester for 38 milliarder kroner hvert år. Ved å stille krav til miljøledelse og gi tydelige føringer tidlig, bidrar kommunen til å drive frem grønn omstilling. Espen D. Nicolaysen ser hvordan markedet endrer seg når offentlige innkjøpere peker ut retningen. 

    Anskaffelser som klimaverktøy 

    De siste årene har Oslo kommune jobbet systematisk for å gjøre innkjøpene enda mer bærekraftige. Seksjon for samfunnsansvar, der Espen D. Nicolaysen er leder, har et klart oppdrag: å bruke innkjøp som et strategisk virkemiddel for å nå byens klimamål.  

    – I kommunens klimabudsjett er anskaffelser trukket fram som et av de viktigste verktøyene vi har for å nå de politiske målene. Det forplikter, sier han. 

    Når kommunen handler for 38 milliarder kroner i året, påvirker det markedet. 

    Gang på gang ser vi at markedet tilpasser seg oss. Det viser hvilken påvirkningskraft det ligger i at en kommune stiller miljøkrav.

    Fra null til 85 på kort tid 

    Byggeplasser er et godt eksempel på hvordan krav og samarbeid kan drive utvikling. 

    – Da vi først bestemte at alle byggeplasser skulle være utslippsfrie, fantes det ingen slike løsninger forteller Espen. 

    I stedet for å stille krav over natten, varslet kommunen leverandørene tidlig, slik at de fikk tid til å omstille seg. 
     
    – Vi sa tydelig ifra til markedet: Dette kommer – dere bør begynne å forberede dere. 

    Gjennom dialog og målrettede tildelingskriterier begynte endringen å skje. På få år har andelen utslippsfri energibruk på kommunens byggeplasser økt fra null til 85 prosent. 

    – Det er en vanvittig utvikling på kort tid, og den hadde ikke skjedd uten at vi gikk foran og viste at det faktisk var mulig, sier han. 

    Orden i sysakene 

    Med tusenvis av unike leverandører trenger kommunen løsninger de kan stole på. 

    – Vi trenger at leverandørene jobber systematisk med miljø, og at de kan dokumentere det på en måte som er lett å forstå, sier Espen. 

    – Vi har ikke tid til å vurdere femti ulike varianter av grønn dokumentasjon, så når leverandørene bruker anerkjente miljøledelsessystemer, blir det enklere både for oss og for dem. 

    I Oslo kommunes konkurransemaler brukes Miljøfyrtårn, ISO 14001 og EMAS som eksempler på slike systemer. De nevnes for å vise hvordan leverandører kan dokumentere at de har struktur på miljøarbeidet. De er også de tre eneste anerkjente miljøledelsessystemene i EU og EØS.

    – Det viktigste er ikke hvilken ordning virksomheten velger, men at det finnes et system som viser at miljøarbeidet faktisk følges opp. Da vet vi at det er en del av driften og ikke bare pynt, sier Espen. 

    Espen. D. Nicolaysen

    Miljøledelse gjør det enklere 

    Lovkravet om at miljø skal vektes minst 30 prosent i alle relevante anskaffelser har forsterket budskapet. 

    – Det blir et spark i rumpa, på en positiv måte, smiler Espen. 

    – Leverandørene får beskjed om at miljø faktisk teller. Her er det 30 prosent å hente. Hvis de er flinke på miljø, kan de vinne selv om prisen ikke er den laveste. 

    Han vet at mange små og mellomstore bedrifter synes miljøkrav kan virke krevende. 

    – Men når man først får på plass miljøledelse blir det lettere å dokumentere og lettere å forbedre. Dermed blir det også mye enklere å levere til det offentlige. 

    Fem råd til leverandører 

    1. Ha miljøledelse på plass 
      Sertifisering med Miljøfyrtårn eller ISO 14001 gir troverdighet og systematisk forbedring.
    2. Dokumenter 
      Vis frem tiltak og resultater.
    3. Vær tidlig ute 
      Når innkjøpere varsler nye krav lønner det seg å være tidlig ute med å tilpasse seg.
    4. Bruk anerkjente standarder 
      Det gjør kommunens vurderinger enkel og rettferdig. Innen miljøledelse er det Miljøfyrtårn, ISO14001 og EMAS.
    5. Se hele verdikjeden 
      Kravene om miljøarbeid kan også gjelde underleverandørene dine.

    Viktig å se sammenhengen 

    Espen er realist. Han vet at bærekraftsarbeidet vil gå i bølger, men han er trygg på at retningen ligger fast.  

    – Alt som handler om bærekraft står i en liten motvind akkurat nå. Men vi må fortsette å jobbe, sier han. 

    Han mener både kommuner og næringsliv må klare å ha to tanker i hodet samtidig. 

    – Vi kan ikke la én krise gjøre at vi glemmer en annen. Vi må klare å se ting i sammenheng og finne løsninger som trekker i samme retning. 

    For Espen handler bærekraftige anskaffelser om mer enn klima. Det handler om å bygge et næringsliv som våger å utvikle nye løsninger. 

    – Når leverandørene tør å tenke nytt, skjer det store ting for både mennesker og miljø, sier Espen. 

    Lurer du på noe om sertifisering? Kontakt oss!

    Les mer

    Bærekraft er konkurransekraft

    Bærekraft er konkurransekraft

    Bærekraft er konkurransekraft

    – Bærekraft er konkurransekraft, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn. Hun mener systematisk miljøledelse gir bedrifter både bedre drift og sterkere posisjon i et marked med økende krav til ansvarlighet.
    – Vet du hvorfor miljøledelse er en motor for konkurransekraft, spør Ann-Kristin Ytreberg, og svarer selv: Arbeidet gir deg et nytt blikk på bedriften din. Du får oversikt over hva som er viktigst å gjøre noe med, du får synliggjort resultatene og får en pådriver til å gripe nye muligheter.

    – Integrerer du bærekraft i strategien, snakker vi fort om smart forretningsutvikling. Bærekraft lønner seg. Ikke bare for miljøet, men også på bunnlinjen, legger hun til.
     
    Ytreberg er administrerende direktør i Miljøfyrtårn, hvor om lag 12 000 virksomheter har et gyldig sertifikat. Miljøfyrtårn-sertifisering er et tydelig kvalitetsstempel som signaliserer miljøansvar, i tillegg til at man jobber med kontinuerlig forbedring.

    – Gjennom Miljøfyrtårn får bedriftene hjelp til å navigere bærekraftarbeidet. De fleste bedriftsledere ønsker å ta miljø- og klimaansvar, og innser at det lønner seg. Men de har ikke nødvendigvis mye tid og ressurser. Med Miljøfyrtårn kommer de raskt i gang med det som er relevant. Det er jo handling som teller, understreker hun.

    Systematisk miljøledelse

    Miljøledelse innebærer å sette klare mål innenfor det som er vesentlig i bedriften, iverksette tiltak, og måle resultater. Bedriften må jevnlig vurdere og justere tiltakene som settes i gang. Dette er kjent for alle som driver systematisk endring.

    – Enkle grep som å resirkulere eller gjenbruke det man tidligere så på som avfall, velge andre typer materialer eller bytte underleverandør som ikke tar ansvar, kan ha stor effekt, sier Ytreberg.
     
    Miljøledelse hjelper små og mellomstore bedrifter til å styrke posisjonen sin i et marked med stadig høyere forventninger til miljø, dokumentasjon og ansvarlighet. Sertifiseringen gjør det enklere å jobbe konkret og målrettet med miljø, og å synliggjøre innsatsen overfor kunder, ansatte og oppdragsgivere. De forventer i stadig større grad at bedrifter tar ansvar.

    – For eksempel er systematisk miljøledelse et av de mest brukte absolutte miljøkravene blant offentlige innkjøpere, minner hun om.      Sertifiseringen som Miljøfyrtårn, kan også bedre omdømme og styrke bedriftens identitet. Mange ansatte er stolte av å jobbe i bedrifter som tar miljøansvaret på alvor. Det fører ofte til mer trivsel, motivasjon og lojalitet.

    –     Neste år forventer vi også at reglene for markedsføring av miljø skjerpes inn. Når grønnvasking kommer på svartelista, blir det enda viktigere å dokumentere innsatsen sin og å bruke anerkjente sertifiseringsordninger, legger Ytreberg til.

    LUMA, digitalt bærekraftsverktøy

    LUMA – bærekraftsavdelingen for små og mellomstore bedrifter. Med Miljøfyrtårns digitale verktøy LUMA får du hjelp til sertifisering, klimaregnskap og bærekraftsrapport – alt på ett sted.

    LUMA – bærekraftavdeling for mindre bedrifter

    Mange bedrifter synes det er vanskelig å vite hva de konkret skal gjøre for å bedre miljøprestasjonen sin. Gjennom LUMA, som er Miljøfyrtårns digitale bærekraftverktøy, får du hjelp til sertifiseringen. I tillegg får du et klimaregnskap integrert i en bærekraftsrapport som du kan skreddersy med egne bilder og tekst. 

    – Med LUMA er vi bærekraftavdelingen til små og mellomstore bedrifter. Bærekraftverktøyet tar utgangspunkt i hva bedriften jobber med, og foreslår hva som er viktig å forbedre, hvilke mål man kan sette og tiltak bedriften kan gjennomføre.

    – Våre bærekrafteksperter har god dialog med viktige aktører og de fleste bransjeforeninger, på den måten sikres relevansen, presiserer Ytreberg.

    Les mer om LUMA her

    Fakta om LUMA:
     
    LUMA er Miljøfyrtårns bærekraftverktøy. Det er utviklet for å hjelpe bedrifter med å etablere et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid for bærekraft. LUMA tar utgangspunkt i aktiviteten som skjer i bedriften, og tilbyr forslag til relevante mål og aktuelle tiltak som skaper reell effekt.
     
     I LUMA kan du:
    • Sette mål basert på det som er vesentlig for din virksomhet
    • iverksette egnede tiltak for bærekraft
    • måle arbeidet gjennom indikatorer, få klimaregnskap og en automatisk generert bærekraftsrapport

    Krever handling nå

    I skrivende stund melder Reuters at EU skal kutte klimautslippene sine med 90 prosent innen 2040. Miljøministre har jobbet på spreng i Brussel de siste dagene, og signalene er klare: Klimaendringer og miljøutfordringer krever handling nå.
    Neste år kommer også EUs første lov om sirkulær økonomi. Det er altså ingen tvil om hvilken vei regelverkene går.
     
    – Med Miljøfyrtårn-sertifisering starter bedriften din en omstilling som bidrar til en bærekraftig fremtid, for både virksomheten og kommende generasjoner, avslutter Ytreberg.

    Lurer du på noe om sertifisering? Kontakt oss!

    Fakta om sertifisering:
     
    SIDESTILTE STANDARDER I EU OG EØS
    Miljøfyrtårn-sertifikatet kan brukes i hele EU og EØS. Miljøfyrtårn-standarden er anerkjent av EU og derfor sidestilt ISO 14001 og EMAS, EUs egen ordning for miljøledelse, i forbindelse med offentlige anskaffelser.
     
    Effekten er den samme, men metoden i standardene er ulik. Med Miljøfyrtårn får bedriften bransjespesifikk hjelp. Miljøfyrtårn definerer det som er viktig å forbedre i hver enkelt bransje. I tillegg får bedriften konkrete råd om treffsikre mål og effektive tiltak for forbedring. Enkelt og kostnadseffektivt, med internasjonal anerkjennelse.

    9 gode grunner til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert:

    1. Gyldig dokumentasjon
      Et anerkjent kvalitetsstempel som godkjennes i offentlige anskaffelser og viser at virksomheten jobber systematisk med miljøledelse.
    2. Konkurransefortrinn
      Enklere vei inn i anbud og samarbeid – dokumentert bærekraft gir økt troverdighet.
    3. Reell miljøeffekt
      Smarte verktøy hjelper virksomheten å kutte utslipp, redusere avfall og bruke energi mer effektivt.
    4. Styrket omdømme
      Sertifiseringen bygger tillit og stolthet – både eksternt og internt.
    5. Lavere kostnader
      Bærekraft lønner seg. Effektiv ressursbruk reduserer driftskostnader og øker lønnsomheten.
    6. Enklere arbeidsprosess
      LUMA, Miljøfyrtårns digitale verktøy, gjør bærekraftsarbeidet oversiktlig og brukervennlig.
    7. Klare mål og tiltak
      Virksomheten får konkrete mål og kan følge utviklingen digitalt – for reell forbedring over tid.
    8. Bedre arbeidsmiljø
      Gode HMS-rutiner gir økt trivsel og kan redusere sykefraværet.
    9. Lederskap og ansvarlighet
      Sertifiseringen viser at virksomheten tar aktivt ansvar for klima, miljø og fremtidige generasjoner.

    Slik blir du sertifisert

    Les mer

    Bygging uten naturtap: Slik gjør Mosvold & Co det

    Bygging uten naturtap:

    Slik gjør Mosvold & Co det

    Bygging uten naturtap: Slik gjør Mosvold & Co det

    Med et nytt kart over grå arealer og oppdaterte kriterier fra Miljøfyrtårn, får eiendomsbransjen konkrete hjelpemidler til å utvikle allerede bebygde arealer fremfor å ta ny natur i bruk. Kristiansandvirksomheten Mosvold & Co AS er blant de som bygger på eksisterende arealer, og som dermed bidrar til å redusere presset på sårbar natur. 

    Eiendomsbransjen har lenge etterspurt tydeligere rammer for hvor det er mulig å bygge uten å belaste sårbar natur. Svaret har ofte vært en liste over hvor det ikke er lov, fremfor hvor det faktisk er mulig og smart å bygge. Nå er det endelig kommet et konkret hjelpemiddel: 16. desember lanserte Miljødirektoratet et nasjonalt kart over såkalte «grå arealer», som er områder som allerede er utbygd eller sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Dette gir eiendomsbransjen et etterlengtet grunnlag for å prioritere fortetting og utvikling der det gir minst mulig naturskade. 

    Samtidig har Miljøfyrtårn oppdatert sine kriterier for eiendomssektoren, med enda større fokus på å unngå nedbygging av natur, begrense naturskader og i størst mulig grad spare terrenget i bygg- og anleggsprosjekter. Dette er integrert i LUMA, Miljøfyrtårns egenutviklede bærekraftsverktøy, med nytt innhold om sektorens påvirkning på natur og hvordan virksomheter kan gjøre smarte valg. 

    Gode eksempler inspirerer 
    Mosvold & Co AS i Kristiansand er en Miljøfyrtårnsertifisert virksomhet som tar innvirkning på natur på alvor. På grå arealer, altså områder som allerede er i bruk, velger de å bygge i høyden. Dette bidrar til å redusere presset på urørt natur og ivareta viktige økosystemer. I Markensgate 13–15 har de eksempelvis totalrehabilitert bygget og oppført en ny etasje i tre. Prosjektet har gitt større og mer fleksible arealer, samtidig som hele bygget er energioppgradert.  
     
    Veien videre for bransjen 
    Med Miljøfyrtårns oppdaterte bransjekriterier og kartet over grå arealer har eiendomsbransjen fått verktøyene de trenger for å ta bedre valg og vise samfunnsansvar i praksis. Vi oppfordrer flere til å følge Mosvold & Co AS gode eksempel og satse på bærekraftig utvikling som både gagner virksomheten, nærmiljøet og naturen. 

    Les mer

    Tryg og Miljøfyrtårn – et samarbeid som lønner seg

    Tryg og Miljøfyrtårn

    – et samarbeid som lønner seg

    Tryg og Miljøfyrtårn har gått sammen for å hjelpe og belønne bedrifter som tar miljø og bærekraft på alvor. Samarbeidet gjør det enklere for små og mellomstore virksomheter å komme i gang – og lykkes med sitt bærekraftsarbeid.

    Kom deg over dørstokkmila

    Mange små og mellomstore bedrifter ønsker å jobbe mer systematisk med miljø og bærekraft, men mangler tid og ressurser. Gjennom samarbeidet med Tryg Forsikring, belønnes Miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter, og får tilgang på rådgivning og fordeler på pensjon og forsikring.

    Miljøfyrtårns digitale verktøy LUMA hjelper virksomheten å kartlegge, prioritere og gjennomføre tiltak som gir reell effekt.

    – Små og mellomstore bedrifter har sjelden sin egen bærekraftsavdeling. Gjennom LUMA ønsker vi på mange måter å være den avdelingen, sier Ann-Kristin Ytreberg, Administrerende Direktør i Miljøfyrtårn.

    – Vi er veldig glade for samarbeidet, som hjelper kundene våre å jobbe systematisk og målrettet med bærekraft, sier Knut Beckstrøm, Direktør for Tryg Bedriftsvirksomhet i Norge.

    Elkonor fikk økt konkurransekraft

    For Elkonor, en landsdekkende, medlemseid elektrikerkjede, ble Miljøfyrtårn-sertifisering et naturlig valg.

    – For de fleste er dørstokkmila den største utfordringen. Våre sertifiserte medlemmer har tydelig styrket posisjonen sin i markedet, sier Simon Liven Dutheil, Avtale- og Bærekraftsansvarlig i Elkonor.

    Han peker på tre klare gevinster: økt synlighet, økt konkurransekraft og bedre omdømme.

    – Miljøfyrtårn gir oss et kvalitetsstempel som hjelper oss å oppfylle våre forpliktelser innen miljø og bærekraft.

    Et samarbeid som gir merverdi

    Som Miljøfyrtårn-sertifisert Tryg-kunde får du tilgang til verktøy og kompetanse som hjelper virksomheten å redusere risiko, dokumentere resultater og styrke konkurransekraften.

    Tryg gir gunstige partnerfordeler på forsikring og pensjon til Miljøfyrtårn-bedrifter – fordi ansvarlige valg både gir trygghet og lønnsomhet.

    Er du ikke Tryg-kunde ennå?

    Les mer og få partnerfordeler hos Tryg Forsikring

    Les mer

    Anbefaler strengere miljøkrav i offentlige anbud

    Anbefaler strengere miljøkrav i offentlige anbud

    Anbefaler strengere miljøkrav i offentlige anbud

    Stortinget behandler nå lov om offentlige anskaffelser. Miljøfyrtårn foreslår at innkjøpere skal stille krav til leverandøren i tillegg til varen som kjøpes inn.

    Når denne stortingsperioden er over, er det kun få måneder igjen til 2030. Da skal vi ha nådd viktige mål for klima og natur.

    Av alle trusler verdensøkonomien står overfor, har Verdens økonomiske forum satt miljørelaterte risikoer på de fire øverste plassene.

    I denne sammenhengen kunne en tenke at miljøledelse ville være en hygienefaktor i næringslivet. Noe man bare gjør.

    • Fordi det gir lavere utslipp og smartere ressursbruk.
    • Fordi det øker konkurransekraften.
    • Fordi det påvirker miljøavtrykket til varene og tjenestene det offentlige kjøper inn.

    Flere stortingsrepresentanter nikket da vi sa det bør være en selvfølge at i hvert fall leverandører til det offentlige viser miljøansvar gjennom helhetlig og systematisk miljøledelse. Et slags seriøsitetskrav på miljø.

    Her kan du lese innspillet vårt til Stortinget.

    Videoarkiv – Stortinget.

    Les mer

    Miljøfyrtårn krever tiltak for grønn omstilling i statsbudsjettet 2026

    Miljøfyrtårn krever tiltak for grønn omstilling i statsbudsjettet

    Regjeringen har lagt fram forslag til statsbudsjett for 2026, og Stortinget forhandler om det endelige budsjettet. Miljøfyrtårns viktigste budskap er at omstillingsevne er et være eller ikke være for bedrifters konkurransekraft.

    Miljørelaterte trusler står på de fire øverste plassene når Verdens økonomiske forum rangerer risikoer for verdensøkonomien de neste ti årene. Vår viktigste handelspartner EU setter sirkulære verdikjeder og lave utslipp sentralt når de skal styrke europeisk næringsliv.  

    ​​Det vekker derfor uro at norske små og mellomstore bedrifter (SMBer) sakker akterut i den grønne omstillingen. SMBer står for omkring halvparten av arbeidsplassene og verdiskapingen i norsk næringsliv. I stor skala er lav omstillingstakt en trussel mot fremtidig velferd og arbeidsplasser. ​ 

    Miljøfyrtårn anbefaler blant annet 

    • En nasjonal støtteordning for små bedrifter som miljøsertifiserer seg  
    • At de som leverer varer og tjenester til det offentlige skal være miljøsertifisert 

    For miljøledelse er omstilling.
    Å vite hvor skoen trykker, sette mål, gjennomføre tiltak, måle resultater og evaluere er velkjent for alle som driver frem endring. Miljøledelse gir handling og skaper robusthet i møte med endrede rammevilkår og kundekrav.      

    Her kan du lese Stiftelsen Miljøfyrtårns innspill til  

    Les mer

    Relaterte saker