Eiendomssektoren har stor betydning for hvordan vi bruker energi, materialer og arealer i samfunnet. Sektoren forvalter bygg og eiendommer der folk bor, jobber og møtes, og har dermed mulighet til å påvirke klima og miljø i positiv retning.

Vi har lansert innhold i LUMA for eiendomssektoren, og i den forbindelse oppdatert kriteriene. Vi har samtidig sett på hvordan kriteriene kan forenkles ved at bransjespesifikt innhold kan svares ut gjennom felleskriteriene.

---

Hva kan eiendomssektoren gjøre?

Eiendomssektoren har stor påvirkningskraft og kan bidra til:

• Reduserte klimagassutslipp gjennom energieffektivisering og bruk av fornybar energi

• Mindre ressursbruk og avfall ved å fremme sirkulær økonomi og miljøvennlige innkjøp

• Bedre inneklima og trivsel for mennesker som jobber og bor i byggene

• Stimulere til nytenkning ved å kombinere miljøhensyn med økonomisk lønnsomhet

• God arealbruk gjennom planlegging som ivaretar natur og grøntområder

---

Oppsummering av endringene

• Fire kriterier fjernes: 2213, 2216, 2218, 2251

• To kriterier er slått sammen: 2214 + 2215 → nytt kriterium om oppdatert oversikt over eiendomsporteføljens miljøpåvirkning

• Ett kriterium beholdes: 2217 (involvering av leietakere)

• To nye kriterier er lagt til:

  • 2226 – klima- og naturrisiko

  • 2223 – begrense naturskader og tilbakeføre natur

Totalt består kriteriesettet nå av 4 kriterier, der:

• Ett kriterium (klima- og naturrisiko) tildeles virksomheter med 30 årsverk eller mer

• Ett kriterium (begrense naturskader og tilbakeføre natur) tildeles kun eiendomsutviklere

• Ett kriterium (involvere leietakere) tildeles kun eiendomsforvaltere

• Ett kriterium (oppdatert oversikt over porteføljens miljøpåvirkning) tildeles begge

---

Tabell: Kriterier for eiendomssektoren

---

Kort om de nye kriteriene

Klima- og naturrisiko (#2226)  
Eiendomssektoren er spesielt sårbar overfor klima- og naturrisiko, da hyppigere ekstremvær kan forårsake forstyrrelser og ødeleggelser i og på bygg, og på infrastruktur rundt byggene. Derfor er det viktig at sektoren jobber aktivt med å begrense risikoen knyttet til dette, og å forberede seg på eventuelle hendelser.    

Begrense naturskader og tilbakeføre natur (#2223)  
Påvirkning på og nedbygging av (sårbar) natur blir vurdert som en av de mest vesentlige temaene innenfor eiendomssektoren. Derfor legges det til et nytt kriterium som stiller krav til å begrense naturskader og i størst mulig grad spare terrenget i bygg- og anleggsprosjekter. Før arbeidet avsluttes, skal mest mulig av naturen tilbakeføres eller revegeteres.  

Ved å legge til disse to kriteriene blir kriteriene mer relevante for byggherre/tiltakshaver/eiendomsutviklere enn tidligere. Av samme grunn skiller vi også nå på hvem som får hvilke kriterier, som skissert i den foregående tabellen.  

Vi ønsker dine innspill! 

Vi inviterer nå hele bransjen til å gi innspill på de oppdaterte kriteriene for eiendomssektoren i Miljøfyrtårn. Målet er tydelige krav som gir retning og samtidig åpner for utvikling og innovative løsninger.  

Med dette ønsker vi å gjøre eiendomssektoren til en drivkraft for lavere utslipp, mindre ressursbruk og gode bomiljøer for alle!  

 Høringsfrist: Fredag 5.desember  

Kontaktperson: Anette K.Stave Severinsen: anette@miljofyrtarn.no   

Målgruppebeskrivelse 

Virksomheter med direkte ansvar for klima- og miljøstyring innen å utvikle, eie og drifte eiendom – der dette er en vesentlig del av virksomhetens miljøaspekter.  

Typiske virksomheter som omfattes er eiendomsutviklere, eiendomsbesittere og eiendomsforvaltere. Kriteriene vil også kunne dekke byggherre/tiltakshaver. 

Eiendomsmeglere, eiendomsrådgivere (indirekte aktører) omfattes ikke. Kriteriene omfatter heller ikke aktører som utelukkende driver med prosjektering og oppføring av bygg, da disse har egne bransjekriteriesett.  

Virksomheter som kun eier bygg(ene) de selv bruker og holder til i, vil kun forholde seg til felleskriteriene og få relevante kriterier for sine bygg der.  

Virksomheter i målgruppen som i tillegg driver med prosjektering og/eller oppføring av bygg må ha dekkende kriterier for disse aktivitetene i tillegg. For eksempel kriteriesettene ‘Rådgivende ingeniører og arkitekter’, ‘Byggearbeid og teknisk installasjon’ eller lignende som passer med aktivitetene. 

---

Kriterier 

Kriterium 1 

Kriterietekst: 

Virksomheten skal: 

1. Ha oppdatert oversikt over eiendomsporteføljen og utviklingsprosjekter. Oversikten skal vise hvordan disse påvirker klima, miljø og arbeidsmiljø. 
2. Fastsette og etablere konkrete tiltak for å forbedre eiendomsporteføljens og utviklingsprosjektenes påvirkning på klima, miljø og arbeidsmiljø. 

Veiledning: 

Hensikten med kriteriet er å sikre god oversikt over klima- og miljøpåvirkninger fra egen eiendomsportefølje og i utviklingsprosjekter, samt igangsette tiltak for å redusere negativ påvirkning og øke positiv påvirkning.   

 Kriteriet bygger på og utdyper felleskriteriene #2156 (vesentlighetsanalyse) og #2157 (mål og tiltak), og bør sees i sammenheng med disse.  

Oversikten kan utarbeides på et samlet nivå for hele porteføljen og/eller for den enkelte eiendom/ utviklingsprosjekt.  

Påvirkninger som kan være aktuelle å jobbe med:  

• Energi (forbruk, installasjoner, energimerking, energibærere)  

• Klimagassutslipp fra prosjekt (materialvalg, utslipp fra byggeplass)  

• Sirkularitet i prosjekt (gjenbruk av eksisterende strukturer, ombruk av byggematerialer, tilrettelegging for bruksendring og demontering)  

• Avfall og ombruk (kildesortering, avfallsoperatører)  

• Arbeidsmiljø/bomiljø (vernerunder, radon, støy, lys, ventilasjon)  

• Transport (tilrettelegging for miljøvennlig transport)  

• Natur og arealbruk (naturmangfold, fremmede arter, restaurering av natur)  

Definisjoner: 

Med eiendomsportefølje menes eiendommer der virksomheter eier mer enn 50 % eller har operativt driftsansvar uten eierskap.  

Med utviklingsprosjekter menes pågående eller planlagte prosjekter som innebærer nybygg, rehabilitering eller større endringer på eiendommer.  

Anbefalinger:  

• Miljøfyrtårns mal for oversikt over eiendommer  og utviklingsprosjekter kan benyttes som utgangspunkt, og tilpasses ved behov.  

• Tiltaksmodulen i LUMA kan brukes.  

• Sett mål, ansvar, frister og forventet effekt for å sikre fremdrift av tiltakene.  

Dokumentasjon: 

1. Skriftlig og oppdatert oversikt over virksomhetens eiendomsportefølje og utviklingsprosjekter som har vesentlig påvirkning på klima, miljø og arbeidsmiljø.   
2. Skriftlig plan eller beskrivelse av tiltak med tydelig angivelse av hva som skal gjøres, når det skal gjennomføres og hvem som har ansvar.  

---

Kriterium 2226 (*merknad: tildeles til virksomheter med 30 årsverk eller mer. 

Kriterietekst: 

1. Virksomheten skal vurdere hvordan den kan bli påvirket av klima- og naturrisiko. 
2. Virksomheten skal sette seg tiltak for å begrense de største risikoene, og eventuelt benytte seg av muligheter. Hvert tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist. 

Veiledning: 
Hensikten med kriteriet er at virksomheten er forberedt på klima- og naturrisiko, og kan tilpasse seg gjennom tiltakene. 

Klima- og naturrisiko omfatter hvordan virksomhetens drift, verdikjede, eller forretningsmodell blir påvirket av klimaendringer, tap av natur, og av overgangen til et mer miljøvennlig, utslippsfritt og klimatilpasset samfunn. Vurderingen gir grunnlag for å redusere risiko og for å utnytte eventuelle muligheter. 

Klima- og naturrisiko omfatter: 

• Fysisk risiko: Risiko for fysiske hendelser som oppstår som følge av klima- og naturendringer. 

• Overgangsrisiko: Risiko for endringer i reguleringer, rammebetingelser, teknologi, forbrukeratferd, markedsutvikling eller omdømme knyttet til grønn omstilling. 

Eksempler: 

• økt ekstremvær (storm, flom, store mengder regn eller snø, mm.) påvirker bygg, byggeprosesser og produksjonsanlegg 

• begrenset tilgang på råvarer, materialer, ressurser og maskiner 

• økte kostnader knyttet til CO2-utslipp (f.eks. CO2-avgift, kvotepriser og eventuell fremtidig karbontoll) 

• endringer i rammevilkår for arealbruk 

• økt etterspørsel etter klima- og miljøvennlige løsninger fra kunder og oppdragsgivere 

• krav om klimabudsjett og klimaregnskap 

• strengere krav til avfallshåndtering, ombruk og sirkulære løsninger 

• forstyrrelser på energiforsyning og leverandørkjeder 

• endret etterspørsel og høyere forventning til mer bærekraftige produkter og tjenester 

Vurderingen kan gjøres som en del av virksomhetens risikovurdering i henhold til internkontrollsystemet, eller som en separat vurdering. Basert på vurderingen skal virksomheten identifisere tiltak som kan begrense risikoen, og eventuelt utnytte mulighetene som oppstår. Kriteriet kan sees i sammenheng med felleskriterier #2156 (vesentlighetsanalyse) og #2157 (mål og tiltak).  

Arbeidsmengden bør tilpasses virksomhetens størrelse. Særlig for mindre virksomheter er det ikke forventet at det skal gjøres en veldig grundig og tidkrevende analyse, men det skal likevel fremlegges en enkel oversikt over det virksomheten anser som mest relevant for sin drift og forretningsmodell. 

Det er ikke et krav at virksomheten skal vurdere muligheter, men det anbefales. 

Anbefaling 

Å vurdere mulighetene knyttet til grønn omstilling kan gi dere et grunnlag for å forbedre varer og tjenester. Dette kan gi et konkurransefortrinn. 

Mange tiltak kan bidra både til å redusere virksomhetens påvirkning, og til å mitigere klima- og naturrisiko. 

Se på ulike tidsperspektiver, f.eks. 3, 5, og 10 år frem i tid.  

Verktøy 

Bruk Miljøfyrtårns verktøy for å vurdere klima- og naturrisiko: 

• Verktøy tilpasset bygg- og anleggssektoren 

• Verktøy tilpasset industrisektoren 

• Verktøy tilpasset arkitekter og rådgivende ingeniører 

• Verktøy tilpasset transportsektoren (*utvikling pågår) 

• Verktøy tilpasset eiendomssektoren (*utvikling pågår) 

Dokumentasjon 

1. En skriftlig oversikt over virksomhetens risikoer knyttet til klima- og naturrisiko. Denne kan være en del av virksomhetens risikovurdering iht. internkontrollsystemet eller som et eget dokument. 
2. Skriftlig beskrivelse av tiltak (hva skal gjøres, når og av hvem). Dersom det ikke er hensiktsmessig å ha tiltak, skal dette begrunnes. 

---

Kriterium 2217 (*merknad: tildeles kun eiendomsforvalter med innledende spørsmål) 

Kriterietekst: 

Virksomheten skal sikre involvering av leietakerne i forbedringsarbeidet på klima, miljø og arbeidsmiljø i eiendommen(e). 

Veiledning: 

Hensikten er å sikre forankring hos leietakerne og legge til rette for at begge parter kan være med å påvirke forbedringsarbeidet. Involveringen bør avklare de reelle behovene for forbedringer på klima, miljø og arbeidsmiljø på eiendommen. Basert på denne avklaringen og forpliktelsen gjort gjennom kriterium #2216 bør leietakerne videre involveres i forbedringstiltak på de områder der de har eller kan ha påvirkning. Eksempler på aktuelle områder kan være bruk av fellesområder, energibruk, kildesortering osv. I eiendomsporteføljen er det primært det fysiske arbeidsmiljøet til egne eller leietakeres ansatte som skal adresseres. Ved utleie av boligeiendom bør forbedring av bomiljø adresseres i tillegg til klima og miljø. 

Dokumentasjon: 

Skriftlige eller muntlige eksempler på involvering av leietakerne. 

Dette kan være: 

– Plan for kommunikasjon med leietakerne 

– Beskrivelse av kommunikasjon med leietakerne 

– Referater fra dialogmøter 

– Beskrivelse av planlagte og/eller gjennomførte tiltak 

Verktøy: 

Grønn Byggallianse: [Kunnskapspakke for bærekraftig kontorleie](https://byggalliansen.no/kunnskapssenter/publikasjoner/baerekraftig-kontorleie/) 

Norsk Eiendom: [Miljøavtalen mellom utleier og leietaker](https://www.norskeiendom.org/publikasjoner/miljoavtalen) 

---

Kriterium 2223 (*merknad: tildeles kun eiendomsutvikler med innledende spørsmål) 

Kriterietekst: 

Virksomheten skal begrense naturskader og i størst mulig grad spare terrenget i bygg- og anleggsprosjekter. Før arbeidet avsluttes, skal mest mulig av naturen tilbakeføres eller revegeteres. 

Veiledning: 

Hensikten med kriteriet er å unngå unødvendige naturinngrep før, under og etter bygg- og anleggsarbeidet, både i og utenfor prosjektområdet. 

Anbefaling: 

Det viktigste tiltaket er å sikre at prosjekter beslaglegger minst mulig naturarealer, og at det tas spesielt hensyn til sårbare naturtyper og truede arter. Virksomheten bør derfor gi råd til byggherre/kunde om dette. 

I forkant av prosjekter bør virksomheten undersøke om det er naturverdier i området som det må tas spesielt hensyn til. Det kan være i eller utenfor bygg- og anleggsplassen. Ved utbygging av naturområder og langs vassdrag kan det være behov for å hente inn økologisk kompetanse eksternt for å sikre at prosjektet tar nødvendige hensyn til vegetasjon, dyreliv og vannforekomster. Hovedansvaret for å kartlegge naturverdier ligger hos byggherre/utbygger, men utførende entreprenør bør kontrollere at kartlegging er gjennomført og undersøke om det er spesielle hensyn som må tas. Alle ansatte som arbeider i prosjektet bør være kjent med relevante tiltak. 

Ved mellomlagring av masser, etablering av anleggsveier eller andre midlertidige prosjekter i eller utenfor bygg- og anleggsplassen, bør det sørges for at terrenget tilbakeføres til opprinnelig tilstand etter avsluttet arbeid. Ved behov for tilsåing eller utplanting bør man fortrinnsvis velge stedegne arter. Bruk av fremmede skadelige arter skal unngås. Virksomheten kan også tilby tilrettelegging for biologisk mangfold i prosjektene til oppdragsgivere som ønsker det. 

Dokumentasjon 

Skriftlig beskrivelse av hvilke hensyn som tas for å begrense og forebygge skader på natur i byggeprosjekter, og tiltak for å tilbakeføre/revegetere natur etter endt oppdrag. Beskrivelsen skal også inkludere aktiviteter utenfor tiltaksområdet slik som mellomlagring av masser og etablering av anleggsveier 

Transport- og logistikksektoren er avgjørende for at varer og mennesker skal komme dit de skal, og har stor betydning for energibruk, klimagassutslipp og miljøpåvirkning i samfunnet. Gjennom valg av transportløsninger, drivstoff, teknologi og logistikkplanlegging kan sektoren bidra vesentlig til å redusere utslipp, effektivisere ressursbruk og fremme et trygt, rettferdig og klimavennlig transportsystem. 

Vi har lansert innhold i LUMA for transport- og logistikksektoren, og i den forbindelse oppdatert kriteriene. Samtidig har vi sett på hvordan kriteriene kan forenkles ved at bransjespesifikt innhold kan svares ut gjennom felleskriteriene. 

Hva kan transport- og logistikksektoren gjøre? 
Transport- og logistikksektoren har stor påvirkningskraft og kan bidra til: 

• Reduserte klimagassutslipp gjennom anskaffelser og bruk av nullutslippskjøretøy. 

• Bedre håndtering av klima- og naturrisiko ved å identifisere, vurdere og tilpasse driften til miljømessige utfordringer. 

• Forebygging av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping gjennom ansvarlige innkjøp, gode rutiner og tydelige krav til leverandører. 

• Styrke samarbeid på tvers av aktører i verdikjeden for å finne helhetlige og innovative løsninger på bærekraftsutfordringer. 

• Sikre gode arbeidsforhold og vernearbeid ved å legge til rette for trygge arbeidsplasser, forebygge ulykker og ivareta ansattes fysiske og psykiske arbeidsmiljø. 

Oppsummering av endringene i kriteriesettet 

• Fire kriterier fjernes: 2236, 2235, 2237, 2246   

• To nye kriterier er lagt til: 2226 om klima- og naturrisiko, og et helt nytt om utslipp fra kjøretøy   

• To kriterier har fått små justeringer: 2241 og 2244  

• Tre kriterier beholdes slik de er: 2016, 2243, 2245   

Totalt består kriteriene av syv kriterier, der ett (klima- og naturrisiko) tildeles til virksomheter med 30 årsverk eller mer. 

Kriteriet	Tildeles til
Utslipp fra kjøretøy	alle
Vurdere klima- og naturrisiko	30+ årsverk
Optimalisere emballasje	alle
Arbeid mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping	alle
Vernearbeid	alle
Samarbeid for klima- og miljøvennlig transport	alle
Avvik mot offentlig tilsynsmyndighet	alle

Kort om de nye kriterier 

Klima- og naturrisiko (#2226) 
Transportsektoren er spesielt sårbar overfor klima- og naturrisiko, da hyppigere ekstremvær kan forårsake forstyrrelser i infrastrukturen. Derfor er det viktig at sektoren jobber aktivt med å begrense risikoen knyttet til dette, og å forberede seg på eventuelle hendelser. 

Utslipp fra kjøretøy  
Utslipp fra bruk av kjøretøy blir vurdert som en av de mest vesentlige temaene innenfor transportsektoren. Derfor legges det til et nytt kriterium som stiller krav til nullutslippskjøretøy i anskaffelse av egne eide eller leide kjøretøy.   

Kort om de to justerte kriteriene 
Små justeringer er gjort i kriterium 2241 og 2244 for å dekke det som er vesentlig. 

2241: Om vernearbeid 
Det er lagt til i kriterieteksten at det skal beskrives hvordan virksomheten jobber med å forbedre vernearbeidet der det er behov for det. Ellers er det gjort mindre justeringer på ordlyden i veiledningsteksten.  

2244: Om vurdering av samarbeid for klima- og miljøvennlig transport  
Her er det lagt til at hensikten ikke kun er å redusere klimagassutslipp, men også generell miljøpåvirkning. I tillegg er det lagt til to eksempler på tema som kan adresseres i samarbeid som går ut på avhending av kjøretøy, og sirkulært innkjøp.  

Kort om kriteriene som fjernes 

Kriterium 2236, 2235, 2237, 2246 fjernes fordi temaene dekkes tilstrekkelig av Felleskriteriene. 

2236: Om kommunikasjon av klima- og miljøinformasjon 
2235: Om vesentligheter, mål og tiltak 
2237: Om innkjøpsrutine 
2246: Om lagerdrift 

Høringsfrist: Fredag 5.desember 

Kontaktperson: Emilie Grytte Eikeland: emilie@miljofyrtarn.no 

Målgruppe for transport og logistikk: 

Virksomheter som har transporttjenester og/eller logistikktjenester som en hovedaktivitet. Tjenesten utføres enten gjennom egne og/eller innleide kjøretøy, eller som en formidlet tjeneste. Gjelder både transport av gods og personer.  

Typiske virksomheter: Lastebilfirmaer, busselskaper, drosjer, post- og budfirma, flyttebyrå, andre speditører og logistikkvirksomheter  

Unntak: Virksomheter som utfører transport på jernbane/sporvei, i luften og på sjøen, er ikke en del av målgruppen. Virksomheter som driver transport på sjøen anbefales å bruke kriteriesettet for Rederi.  

Nytt kriterium 

Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide kjøretøy minimum velge nullutslippskjøretøy (personbil, varebil og bybuss) eller Euro VI (buss og lastebil). Behov som tilsier valg av alternative kjøretøy skal skriftlig begrunnes.   

Veiledning  

Hensikten med kriteriet er å sikre raskere overgang til nullutslippstransport i transportsektoren. Kriteriet gjelder anskaffelser virksomheter gjør av egne eller leide kjøretøy.  

Virksomheten skal minimum stille følgende miljøkrav ved anskaffelse av  

• Personbil (M1): 0 g CO2/km  

• Varebil (N1-I, N1-II og N1-III): 0 g CO2/km  

• Bybuss (M2 og M3): 0 g CO2/km  

• Buss (M2 og M3): Euro VI  

• Lastebil (N2 og N3): Euro VI   

Bybuss er buss som har ståplasser (klasse 1, klasse 2) og minibuss (M2) med ståplass.   

Virksomheten oppfordres til anskaffelse av kjøretøy med 0 g CO2/km dersom dette er tilgjengelig, også for kategorier der Euro VI er satt som minstekrav.   

Kriteriet er basert på Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport – Lovdata. For offentlige virksomheter er dette dermed lovpålagt.    

Kriteriet kan ses i sammenheng med kriterium 2167 om innkjøpsrutine som tar hensyn til klima, miljø og arbeidsmiljø.   

Offentlig oppdragsgiver og operatør og deres underleverandører kan fravike miljøkravene dersom:  

• primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved kjøretøy som definert i kriteriet  

• tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig  

• bybuss som bruker biogass  

• behovet skal dekkes ved anskaffelse av brukt kjøretøy og markedet ikke kan tilby brukt kjøretøy som oppfyller kravene   

• virksomheten er bundet av en rammeavtale inngått før forskriftens ikrafttredelse som hindrer dem i å anskaffe kjøretøy som oppfyller kravene  

Anskaffelse av kjøretøy som ikke kan oppfylle miljøkrav, skal uansett ha lavest mulig CO2 utslipp og muligheten for bruk av biogass kan vurderes.  

Dokumentasjon  

Ved førstegangssertifisering skal virksomheten utarbeide og legge frem en innkjøpsrutine for fremtidige anskaffelser eller leie av kjøretøy som oppfyller miljøkravene. Rutinen skal være skriftlig, inneholde en beskrivelse av hvordan miljøkravene ivaretas ved valg av kjøretøy, og angi fra hvilken dato rutinen trer i kraft. 

Ved resertifisering skal virksomheten dokumentere at alle anskaffede eller leide personbiler, varebiler og bybusser siden sertifiseringstidspunktet er nullutslippskjøretøy (CO2-utslipp 0 g/km). For øvrige kjøretøy (buss og lastebil) skal det dokumenteres at de oppfyller minst Euro VI-krav. Ved anskaffelse av kjøretøy som ikke tilfredsstiller miljøkravet, skal det foreligge en skriftlig begrunnelse for avviket med dokumentasjon på at kjøretøyet har lavest mulig CO2-utslipp innenfor tilgjengelige alternativer.   

---

Kriterie 2226 

1. Virksomheten skal vurdere hvordan den kan bli påvirket av klima- og naturrisiko. 
2. Virksomheten skal sette seg tiltak for å begrense de største risikoene, og eventuelt benytte seg av muligheter. Hvert tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist. 

Veiledning 

Hensikten med kriteriet er at virksomheten er forberedt på klima- og naturrisiko, og kan tilpasse seg gjennom tiltakene. 

Klima- og naturrisiko omfatter hvordan virksomhetens drift, verdikjede, eller forretningsmodell blir påvirket av klimaendringer, tap av natur, og av overgangen til et mer miljøvennlig, utslippsfritt og klimatilpasset samfunn. Vurderingen gir grunnlag for å redusere risiko og for å utnytte eventuelle muligheter. 

Klima- og naturrisiko omfatter: 

• Fysisk risiko: Risiko for fysiske hendelser som oppstår som følge av klima- og naturendringer. 

• Overgangsrisiko: Risiko for endringer i reguleringer, rammebetingelser, teknologi, forbrukeratferd, markedsutvikling eller omdømme knyttet til grønn omstilling. 

Eksempler: 

• økt ekstremvær (storm, flom, store mengder regn eller snø, mm.) påvirker bygg, byggeprosesser og produksjonsanlegg 

• begrenset tilgang på råvarer, materialer, ressurser og maskiner 

• økte kostnader knyttet til CO2-utslipp (f.eks. CO2-avgift, kvotepriser og eventuell fremtidig karbontoll) 

• endringer i rammevilkår for arealbruk 

• økt etterspørsel etter klima- og miljøvennlige løsninger fra kunder og oppdragsgivere 

• krav om klimabudsjett og klimaregnskap 

• strengere krav til avfallshåndtering, ombruk og sirkulære løsninger 

• forstyrrelser på energiforsyning og leverandørkjeder 

• endret etterspørsel og høyere forventning til mer bærekraftige produkter og tjenester 

• ødeleggelse av infrastruktur  

Vurderingen kan gjøres som en del av virksomhetens risikovurdering i henhold til internkontrollsystemet, eller som en separat vurdering. Basert på vurderingen skal virksomheten identifisere tiltak som kan begrense risikoen, og eventuelt utnytte mulighetene som oppstår. Kriteriet kan sees i sammenheng med felleskriterier #2156 (vesentlighetsanalyse) og #2157 (mål og tiltak).  

Arbeidsmengden bør tilpasses virksomhetens størrelse. Særlig for mindre virksomheter er det ikke forventet at det skal gjøres en veldig grundig og tidkrevende analyse, men det skal likevel fremlegges en enkel oversikt over det virksomheten anser som mest relevant for sin drift og forretningsmodell. 

Det er ikke et krav at virksomheten skal vurdere muligheter, men det anbefales. 

Anbefaling 

Å vurdere mulighetene knyttet til grønn omstilling kan gi dere et grunnlag for å forbedre varer og tjenester. Dette kan gi et konkurransefortrinn. 

Mange tiltak kan bidra både til å redusere virksomhetens påvirkning, og til å mitigere klima- og naturrisiko. 

Se på ulike tidsperspektiver, f. eks. 3, 5, og 10 år frem i tid.  

Verktøy 

Bruk Miljøfyrtårns verktøy for å vurdere klima- og naturrisiko: 

• Verktøy tilpasset bygg- og anleggssektoren 

• Verktøy tilpasset industrisektoren 

• Verktøy tilpasset arkitekter og rådgivende ingeniører 

• Verktøy tilpasset eiendom (under utvikling) 

• Verktøy til transport (under utvikling) 

Dokumentasjon 

1. En skriftlig oversikt over virksomhetens risikoer knyttet til klima- og naturrisiko. Denne kan være en del av virksomhetens risikovurdering iht. internkontrollsystemet eller som et eget dokument. 
2. Skriftlig beskrivelse av tiltak (hva skal gjøres, når og av hvem). Dersom det ikke er hensiktsmessig å ha tiltak, skal dette begrunnes. 

---

Kriterie 2016 

Dersom offentlig tilsynsmyndighet har avdekket alvorlige avvik relatert til klima, miljø og arbeidsmiljø, og det er en pågående tilsynssak, skal virksomheten informere om dette i miljøkartlegging.  
 

Veiledning 

Formålet med kriteriet er at sertifisøren er informert om alvorlige avvik fra tilsynsmyndighet. Det gjelder alvorlige avvik, som ikke er lukket ved sertifiseringstidspunktet. Sertifisøren skal få tilgang til informasjon om alvorlig avvik i forkant av sertifiseringsmøte/ resertifiseringsmøte gjennom at dette dokumenteres i miljøkartlegging. 

Eksempler på tilsynsmyndighet er Miljødirektoratet, Arbeidstilsynet, Statsforvalteren og Mattilsynet. Eksempler på alvorlige avvik er ulovlig utslipp, mangler i internkontrollsystemet, bruk eller salg av forbudte kjemikalier, avfallslagring eller behandling av farlig avfall, og arbeidsulykker, som er meldepliktig til Arbeidstilsynet. 

Informasjon om eventuelle alvorlige avvik er også tema i de årlige sertifisørmøtene. 

Dokumentasjon 

Tilsynsrapport og annen relevant informasjon skal lastes opp i miljøkartlegging. 

---

Kriterie 2241 

Virksomheten skal beskrive hvordan det jobbes med vernearbeidet for de ansatte som utfører transportoppdrag. Følgende punkter, og hvordan det jobbes med å forbedre disse ved behov, skal beskrives:   

• varighet på skift  

• ugunstig arbeidstid  

• variasjon i arbeidsoppgaver  

• press på tid/inntjening  

• psykososialt arbeidsmiljø  

• tunge løft/overbelastning  

• ergonomi/tilpasning  

• vibrasjoner  

• innånding av eksos  

• støy  

• arbeidsulykker  

• opplæring  

• bemanning  

• vernearbeid/ombud  

Veiledning  

Hensikten er å kontinuerlig jobbe med å skape et godt arbeidsmiljø og forebygge skader blant de ansatte som står for den utførende delen av transporttjenestene.   

Kriteriet bør sees i sammenheng med arbeidsmiljøkriteriene #2158, #2159 og #2177. 

Anbefaling  

Bruk Miljøfyrtårns mal for å beskrive hvordan virksomheten jobber med vernearbeid. 

Les mer om arbeidsmiljø i godstransport, og verktøy som kan benyttes i arbeidet, hos Arbeidsmiljøportalen.  

Dokumentasjon   

Skriftlig beskrivelse som omhandler områdene angitt i kriterieteksten. Beskrivelsen kan inngå som en del av dokumentasjonen i øvrige kriterier på arbeidsmiljø i felleskriteriene.  

---

Kriterie 2243 

Virksomheten skal dokumentere 

1) forebyggende arbeid mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i bransjen, og 

2) egen etterlevelse av regelverket. 

Veiledning 

Hensikten er å skape et godt og rettferdig arbeidsmiljø med like konkurransevilkår i bransjen. 

Virksomheten kan utarbeide sine egne retningslinjer, eller de kan knytte seg til bransjeinitiativ som jobber mer kollektivt med denne problemstillingen. 

Kriteriet bør sees i sammenheng med #2183. 

Arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen. 

Sosial dumping dreier seg særlig om utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge og får vesentlige dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for samme type arbeid. Det er ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for likt arbeid. 

Anbefaling 

For arbeidet med forebygging i bransjen: 

• Utarbeid en sjekkliste med krav og sjekkpunkter. 

• Legg sjekkliste sammen med innkjøpsrutine for systematisk bruk. 

• Tillat maksimalt ett ledd av underleverandører under din kontraktspartner, og da med krav om at dine krav til leverandør/innkjøp videreføres. 

Eksempel på sjekkpunkter mot leverandører og samarbeidspartnere: 

• krev firmaattest 

• sjekk gyldig organisasjonsnummer. Registrering bør være eldre enn 18 måneder. 

• sjekk at leverandører følger allmenngjøringsforskriftene (informasjons- og påseplikten) 

• sjekk at arbeidsavtaler er på plass 

• sjekk at leverandør er registrert i MVA-register 

• sjekk at leverandør er registrert i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) 

• sjekk sertifisering i Fair Transport eller tilsvarende  

Bakgrunn 

Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. 

Relevant regelverk: 

• Forskrift om informasjons- og påseplikten og innsynsrett 

• Allmenngjøringsloven 

• Straffeloven § 15 om medvirking til overtredelse 

• Skipsarbeiderloven kapittel 3 

• Medvirkningsplikten i arbeidsmiljøloven som blant annet er knyttet til kjøre- og hviletidsbestemmelsene, arbeidstid, HMS-rutiner og lasting av gods 

I tillegg kommer en vurdering av etiske og moralske aspekter og medvirkning til at disse ivaretas. 

En transportkjøper kan ikke lovlig avtale seg bort fra ansvaret. 

 Dokumentasjon 

1) Skriftlig informasjon om hvordan virksomheten jobber med forebygging av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Kan for eksempel være en innkjøpsrutine eller sjekklister. 

2) Skriftlig dokumentasjon som viser hvordan virksomheten selv etterlever regelverket. Kan være dokumentert i #2183 i felleskriteriene. 

Dersom virksomheten er sertifisert i Norges Lastebileier Forbunds kvalitets- og sertifiseringssystem Fair Transport, er det gyldig dokumentasjon og oppfyller kravet. 

---

Kriterie 2244 

Virksomheten skal minst årlig gjøre en vurdering av muligheter og potensiale for mer klima- og miljøvennlig transport/logistikk gjennom samarbeid med andre virksomheter.  

Veiledning  

Hensikten er å redusere klimagassutslipp og miljøpåvirkning gjennom å utnytte kapasiteten i transport- og logistikkbransjen som helhet.   

Virksomheter har ulike fordeler/forutsetninger i møte med de forskjellige oppdragene som skal utføres. Det kan være store aktører, små aktører, aktører med ulike kjøretøy og redskaper, aktører på vei, bane, sjø og luft.  

Eksempler på tema å vurdere:  

• langtransport vs. «last mile»  

• bulk vs. stykkgods  

• store vs. små kvanta/volum  

• kollektivordninger vs. enkeltpersontransport  

• tidssensitiv vs. fleksibel  

• behov for retur/sirkulær logistikk  

• behov for lager og logistikkløsninger, 3PL   

• sikker avhending av kjøretøy/fartøy  

• sirkulær produksjon og innkjøp av kjøretøy/fartøy   

Dokumentasjon  

Førstegangssertifisering:  

• En datert vurdering av hvilke muligheter virksomheten ser for samarbeid med andre virksomheter.  

• Tilhørende beskrivelse av hvilket potensiale virksomheten ser gjennom mulige samarbeid. Dette kan, eksempelvis, være synliggjort gjennom mål og tiltak.  

• Beskrivelse av hvordan vurderingen er gjort.  

Resertifisering:  

• Oversikt over samarbeid som pågår og/eller har pågått siden forrige sertifisering, og hva det har ført til.  

• En oppdatert oversikt over muligheter og potensiale virksomheten ser for samarbeid løpet av kommende sertifiseringsperiode. Dette kan, eksempelvis, være synliggjort gjennom mål og tiltak.  

• Beskrivelse av hvordan vurderingen er gjort 

---

Kriterie 2245  

Virksomheter som emballerer og/eller av-emballerer gods selv skal beskrive: 

• hvordan virksomheten jobber med optimalisering av emballasje i forhold til kapasitetsutnyttelse av transporten 

• praksis for forebygging av brekkasje, avfall og svinn 

• materialbruk (mengde, ombrukbarhet, sorteringsvennlighet, gjenvunnet materialer, materialgjenvinnbarhet) 

I tilfeller der det er vareeieren som står som for emballeringen skal virksomheten stille krav til emballeringen i tråd med nevnte punkter som er relevante. 

Veiledning: 

Hensikten med kriteriet er å: 

• utnytte kapasitet og materialbruk, 

• opprettholde produktkvalitet, 

• bidra til bedre arbeidsforhold for personer som er involvert i håndteringen, og 

• minimere mottakers behov for å håndtere avfall. 

Emballasje er gjenstanden eller materialet som et produkt er pakket inn i. Emballasjens viktigste oppgaver i denne sammenhengen er å avgrense mengden av et produkt og beskytte produktet på dets vei fra pakkested til kunde/forbruker. 

Optimalisering av emballasje har en viktig klima- og miljøpåvirkning av flere grunner: 

• Det beskytter varen, opprettholder kvaliteten og forhindrer svinn og brekkasje. 

• Det gjør det mulig å frakte varen mer effektivt, både tidsmessig og volummessig. 

• Den gjør varen lettere å håndtere og beskytter personer som skal håndtere produktet. 

Dokumentasjon 

For virksomheter som emballerer selv, skal det være en skriftlig eller muntlig beskrivelse av hvordan virksomheten optimaliserer emballasje med tanke på: 

• kapasitetsutnyttelse, 

• forebygging av brekkasje, svinn og avfall, og 

• materialbruk 

For virksomheter der det er vareeieren som står for emballeringen, skal det være en skriftlig beskrivelse av krav knyttet til emballasje/emballasjeoptimalisering som rettes mot vareeieren. 

 

Renholdssektoren har stor betydning for hvordan vi bruker energi, vann og kjemikalier i bygninger og lokaler. Sektoren utfører tjenester der folk bor, jobber og oppholder seg, og har dermed mulighet til å redusere klima- og miljøpåvirkning i praksis.  

Vi har lansert innhold i LUMA for renholdssektoren, og  i  den forbindelse oppdatert kriteriene.  Samtidig har vi sett på hvordan kriteriene kan forenkles ved at bransjespesifikt innhold kan svares ut gjennom felleskriteriene. 

Hva kan renholdsektoren gjøre? 

Renholdsektoren har stor påvirkningskraft og kan bidra til: 

Redusere klimagassutslipp: Optimalisere transport, redusere energibruk, fase inn el-kjøretøy, energieffektive maskiner og smart rute- og produksjonsplanlegging. Dette er ofte den største totale utslippskilden. 

Redusere kjemikaliebruk og erstatte skadelige stoffer: Bruke miljømerkede midler når det finnes, og aktivt erstatte produkter som er helse- eller miljøskadelige. God dosering, mikrofiber og maskiner som trenger mindre kjemi gir stor effekt. 

Ressursbruk- og energiforbruk: Omfatter vann, energi, maskiner og forbruksmateriell i renhold, vaskeri og renseri. Optimalisering av sykluser, dosering og arbeidsmetoder kan redusere både ressursbruk og kostnader. 

Bærekraftig innkjøp og materialvalg: Lange levetider på tekstiler, mopper, kluter, maskiner og utstyr. Fokus på kvalitet fremfor volum. Mulighet for reparasjon. 

Seriøsitet og gode arbeidsforhold: Som en bransje utsatt for sosial dumping har renholdssektoren stor påvirkningskraft ved å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, rett kompetanse og trygge arbeidsmiljøer. 

Oppsummering av endringene for kriteriesett Renholdsbedrift 

• Tre kriterier fjernes: 992, 46, 989 

• Et nytt kriterier er lagt til om valg av underleverandører som er miljøsertifisert  

• To kriterier erstattes: 2026 og 2230   

• Ett kriterium har fått små justeringer: 985 

• Seks kriterier beholdes slik de er: 304, 983, 1856, 2111, 2118, 2016  

Totalt består kriteriene av ti kriterier, en reduksjon fra tolv  

Kort om de nye kriterier  

Valg av underleverandører som er miljøsertifisert 

Renholdsbransjen preges av useriøse aktører og manglende etterlevelse av arbeidslivets lover og regler. Ved å prioritere underleverandører som kan dokumentere miljøsertifisering og har systemer for å ivareta lovpålagte krav til lønns- og arbeidsvilkår, kan virksomheten redusere risiko for brudd på arbeidsmiljøloven og bidra til et mer seriøst og bærekraftig arbeidsliv.  

Kort om kriterier som er erstattet 

Kriteriet 2026 om tredjeparts miljømerkede kluter, mopper og renholdstekstiler er nå erstattet av et nytt krav som gjelder at alle innkjøp av renholdsmidler og tekstiler skal være miljømerkede. Kriteriet 2030 om transportutslipp er flyttet til styringsverktøyet, og det nye kravet gjelder nå kun anskaffelse av nullutslippskjøretøy for egne eller leide biler. 

Oppsummering av endringene for kriteriesett Vaskeri og renseri 

• To kriterier fjernes: 2027 og 2251 

• Et nytt kriterium er lagt til om valg av underleverandører som er miljøsertifisert  

• To kriterier erstattes: 305 og 2230 

• Seks kriterier beholdes slik de er: 304, 983, 2111, 2118, 1013, 2016  

Totalt består kriteriene av ni kriterier, en reduksjon fra ti  

Kort om de nye kriterier  

Miljømerket innkjøp av renholdsmidler og renholdstekstiler 

Dette er det samme kritieriet som blir erstattet med 2026 i kriteriesettet for renholdsbedrifter. Det nye kriteriet stiller krav om at virksomheten skal velge tredjeparts miljømerkede renholdsmidler og renholdstekstiler til daglig renhold, tekstilvask, oppvask og vindusvask.  

Kort om kriterier som er erstattet 

Kriteriet 305 om innkjøp av tekstiler med god kvalitet og lang levetid er erstattet av et nytt krav som prioriterer miljømerkede tekstiler med høy holdbarhet ved utleie. Kriteriet 2030 om transportutslipp er flyttet til styringsverktøyet, og det nye kravet gjelder nå kun anskaffelse av nullutslippskjøretøy for egne eller leide biler. 

Oppsummering av kriterier for Renholdsbedrift og Vaskeri og renseri 

Kriterier	Renhold	Vaskeri og renseri
Opplæring i kjemikaliehåndtering	x	x
Grunnopplæring i renholdsfaget	x
Virksomheten skal være godkjent i henhold til forskrift	x
Kartlegging av fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer	x	x
Oppdatert stoffkartotek	x	x
Miljømerket innkjøp av renholdsmidler og renholdstekstiler	x	x
Årlig substitusjon av kjemiske produkter	x	x
Utslipp fra kjøretøy	x	x
Avvik mot offentlig tilsynsmyndighet	x	x
Valg av underleverandører som er miljøsertifisert	x
Innkjøp av miljømerkede tekstiler ved utleie		x
Vannforbruk		x

 

Vi ønsker dine innspill! 

Vi inviterer nå hele renholdsbransjen til å bidra med innspill på de oppdaterte kriteriene i Miljøfyrtårn for renholdstjenester. Sammen kan vi utvikle løsninger som gjør arbeidsmetoder smartere, ressursbruken mer effektiv og tjenestene mer bærekraftige. 

Målet er å gjøre renholdssektoren til en pådriver for lavere klima- og miljøpåvirkning, tryggere arbeidsforhold og renere, mer bærekraftige lokaler for alle som oppholder seg der. 

 Høringsfrist: Fredag 5.desember  

Kontaktperson: Aina Magnussen: aina.magnussen@miljofyrtarn.no 

Målgruppe for Vaskeri & Renseri 

Virksomheter som tilbyr tekstilservice, vaskeri- og renseritjenester 

Næringskode 96.01 Vaskeri- og renserivirksomheter  

Kriterieoversikt 

Nytt kriterium: Virksomheten skal bruke tredjeparts miljømerkede renholdsmidler og renholdstekstiler til daglig renhold, tekstilvask, oppvask og vindusvask. Behov som tilsier bruk av ikke-miljømerkede produkter til disse formålene skal begrunnes skriftlig. 

983: Virksomheten skal ha rutiner for opplæring av ansatte som arbeider med kjemikalier. Opplæringen skal gjennomføres årlig og skal ellers vurderes etter behov. 2) Virksomheten skal ha oversikt over hvem som har fått opplæring og når opplæringen ble gjennomført. 

305: Virksomheten skal ved innkjøp av tekstiler til utleie prioritere tekstiler med dokumentert miljømerking og høy holdbarhet. 

2111: Virksomheten skal: 1) kartlegge de viktigste fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten 2) risikovurdere arbeidsmiljøfaktorene og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoen ved faktorene som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom 3) ha rutiner for måling og kontroll av effekten av tiltakene i handlingsplanen. 

2118: 1) Virksomheten skal ha et oppdatert stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten, og en rutine for å holde stoffkartoteket oppdatert. 2) Virksomheten skal merke alle beholdere og emballasjen for farlige kjemikalier og kjemiske produkter. Merkingen skal inneholde: navn, sammensetningsopplysninger, farepiktogram, faresetninger og sikkerhetssetninger. 3) Virksomheten skal ha et system som sikrer forsvarlig lagring og oppbevaring av kjemikaliene og de kjemiske produktene, både inne og ute. Systemet skal også sikre at kjemikaliene håndteres som farlig avfall. 

Nytt kriterium som erstatter 2030: Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide kjøretøy minimum velge nullutslippskjøretøy (personbil, varebil og bybuss) eller Euro VI (buss og lastebil). Behov som tilsier valg av alternative kjøretøy skal skriftlig begrunnes.    

1013: Virksomheten skal gjennomføre tiltak for å optimalisere vannforbruket. Vannforbruket skal måles regelmessig, og rapporteres årlig. 

304: 1) Virksomheten skal minst årlig søke å erstatte og redusere bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier og kjemiske produkter (substitusjon). 2) Virksomheten skal ha en plan for når og hvordan substitusjonsvurderingene skal gjøres. 

2016: Dersom offentlig tilsynsmyndighet har avdekket alvorlige avvik relatert til klima, miljø og arbeidsmiljø, og det er en pågående tilsynssak, skal virksomheten informere om dette i miljøkartlegging. 

Kriteriebeskrivelse 

Nytt kriterium: Virksomheten skal bruke tredjeparts miljømerkede renholdsmidler og renholdstekstiler til daglig renhold, tekstilvask, oppvask og vindusvask. Behov som tilsier bruk av ikke-miljømerkede produkter til disse formålene skal begrunnes skriftlig. 

Veiledning 

Daglig renhold vil si ordinært renhold av gulv, overflater og bad/toaletter. Kriteriet omfatter også midler som brukes til oppvask, intern tekstilvask og vindusvask. Kriteriet gjelder også for innleid renhold.  

Spesialrenholdsmidler (produkter for teknisk og spesialisert rengjøring) omfattes ikke av kriteriet. Det vil for eksempel si:   

• Spesialrenholdsmidler for teknisk eller spesialisert rengjøring (f.eks. desinfeksjon, gulvpleie, flekkfjerning, sanering, vask av maskiner, laboratorieutstyr, industrigulv).  

• Rengjøring i forbindelse med skadedyrbekjempelse, brann, byggearbeid eller andre situasjoner hvor miljømerkede produkter ikke er tilgjengelige.  

Dersom virksomheten fortsatt benytter enkelte produkter til daglig renhold uten tredjeparts miljømerking, skal årsaken til dette begrunnes skriftlig.   

Ved førstegangssertifisering gjelder kriteriet for nye renholdsmidler som kjøpes inn, og nye avtaler som inngås med leverandører. Eksisterende produkter kan brukes opp.   

Tredjeparts miljømerker er for eksempel Svanemerket, EU Ecolabel og Bra Miljöval. Les mer om type 1-miljømerking på DFØs nettsider.  

Se Miljøfyrtårns veileder til innkjøpsrutine.  

Dokumentasjon  

• Oppdatert oversikt over hvilke renholdsmidler og renholdstekstiler som brukes til daglig renhold, tekstilvask, oppvask og vindusvask, med angivelse av tredjeparts miljømerking (f.eks. Svanen, Eu Ecolabel eller Bra Miljöval. Dette kan for eksempel dokumenteres i en innkjøpsoversikt.   

• Dersom virksomheten bruker ikke-miljømerkede produkter til daglig renhold, skal årsaken til dette begrunnes skriftlig.   

• Ved resertifisering: dersom det fortsatt brukes ikke-miljømerkede produkter, skal det dokumenteres at andelen miljømerkede produkter har økt.   

---

983: 1) Virksomheten skal ha rutiner for opplæring av ansatte som arbeider med kjemikalier. Opplæringen skal gjennomføres årlig og skal ellers vurderes 

etter behov. 2) Virksomheten skal ha oversikt over hvem som har fått opplæring og når opplæringen ble gjennomført. 

Veiledning 

Hensikten er å sikre at de ansatte som arbeider med kjemikaliene i virksomheten er informert om risikoen og kjenner til arbeidsrutinene og vernetiltakene. 

Med kjemikalier menes det bl.a. maling, rengjøringsmidler, oljeprodukter, desinfeksjonsmidler og andre innkjøpte produkter som inneholder kjemiske stoffer, men også kjemikalier som dannes ved ulike arbeidsoperasjoner og prosesser, som for eksempel sveiserøyk og dieseleksos. 

Opplæringen skal minst gjennomføres årlig, men det kan være behov for opplæring i forbindelse med nyansettelser og/eller bruk av nye kjemikalier/kjemiske produkter. 

Anbefaling 

De ansatte bør minst informeres om: 

• hvilke farlige kjemikalier og kjemiske produkter som dannes, fremstilles, pakkes, brukes og/eller oppbevares i virksomheten, og risikoen knyttet til disse stoffene 

• hvilke grenseverdier som gjelder for de enkelte kjemikaliene 

• ev. hvilke nye og ukjente kjemikalier og/eller prosesser som er tatt i bruk i virksomheten 

• hvor stoffkartoteket finnes 

• hvordan stoffkartoteket brukes og hvordan finne og forstå nødvendige opplysninger i sikkerhetsdatabladene (dette gjelder særlig informasjonen om farer og vernetiltak) 

• hva som står i risikovurderingen til virksomheten 

• hvilke arbeidsrutiner virksomheten har for sikker bruk, håndtering, merking, lagring og avhending 

• hvilke vernetiltak virksomheten har og hvordan verneutstyret i virksomheten skal brukes 

• hvordan hendelser, driftsforstyrrelser og nødsituasjoner skal håndteres 

• hvordan førstehjelpsutstyret skal brukes 

• hvem som kan kontaktes ved hendelser (113 eller giftinformasjonen) 

Annet 

For bruk av diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger er det spesielle krav til opplæring. Les mer om dette på Arbeidstilsynet sine nettsider. 

Bakgrunn 

Krav til opplæring i arbeid med farlige kjemikalier og informasjon om risikoen knyttet til dette er beskrevet i forskrift om utførelse av arbeid, hhv. §§ 3-4 og 3-5. 

Ifølge forskriften er arbeidsgiver ansvarlig for at opplæring blir gitt og at de ansatte har nødvendig informasjon. For arbeidstakere som ikke behersker norsk skal arbeidsgiver sørge for at det blir gitt tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i stoffkartoteket. 

Dokumentasjon 

1) Skriftlig rutine for hvordan ansatte får opplæring i arbeidet med kjemikalier. 

2) Skriftlig oversikt hvem som har fått opplæring og når opplæringen ble gjennomført. 

---

305: Virksomheten skal ved innkjøp av tekstiler til utleie prioritere tekstiler med dokumentert miljømerking og høy holdbarhet. 

Veiledning 

Hensikten er å sikre at innkjøp av leietekstiler bidrar til miljøforbedringer gjennom både miljøsertifisering og holdbare produkter med lang levetid. Eksempler på tredjeparts miljømerkinger er Svanemerket, EU Ecolabel, GOTS, Blå Engel, Øko-Tex eller tilsvarende anerkjente merker.  

Se Miljøfyrtårns veileder til innkjøpsrutine.  

Se Miljøfyrtårns faktaark om tekstiler.  

Dokumentasjon  
Rutine som viser hvordan virksomheten prioriterer miljømerkede tekstiler med dokumentert kvalitet og lang levetid i innkjøpsprosessen, herunder hvordan miljømerking og holdbarhet inngår som krav eller vurderingskriterier i kravspesifikasjoner og leverandørvalg.  Ved innkjøp av tekstiler som ikke er miljømerket, skal det foreligge en skriftlig begrunnelse for avviket med dokumentasjon på at tekstilene er det beste tilgjengelige alternativene.  

---

2111: Virksomheten skal: 1) kartlegge de viktigste fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten 2) risikovurdere arbeidsmiljøfaktorene og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoen ved faktorene som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom 3) ha rutiner for måling og kontroll av effekten av tiltakene i handlingsplanen. 

Veiledning 

Hensikten med kriteriet er å sikre at ingen blir skadet eller syke av jobben. 

Relevante fysiske arbeidsmiljøfaktorer kan være støy, vibrasjoner, kjemikalier, støv, gass og/eller røyk. Relevante ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer kan være stående, repetativt og/eller tungt fysisk arbeid. 

Risikoreduserende tiltak kan for eksempel være å: 

• fjerne risikoen helt (for eksempel ved å erstatte helseskadelige kjemikalier) 

• hindre at hendelser skjer (sannsynlighetsreduserende tiltak) 

• redusere konsekvensen dersom hendelser skulle skje (konsekvensreduserende tiltak) 

For noen typer arbeid er det spesifikke krav til tiltak og disse er beskrevet i forskrift om utførelse av arbeid. Se tredje del i forskriften for kravene som gjelder for fysiske risikofaktorer. 

Se Arbeidstilsynets nettsider om kartlegging og risikovurdering. 

Bakgrunn 

Arbeidsmiljøloven § 4-4 stiller krav til at det fysiske arbeismiljøet skal være fullt forsvarlig og at arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. 

Krav til kartlegging og risikovurdering av de fysiske arbeidsfaktorene er beskrevet i arbeidsmiljøloven § 3-1 og skal dokumenteres skriftlig som en del av internkontrollen. 

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, men skal ifølge forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår i arbeidet med kartlegging og risikovurdering. Se oversikten i § 13-1 for hvilke virksomheter som skal være tilknyttet bedriftshelsetjeneste. 

Dokumentasjon 

1) Skriftlig oversikt over de viktigste fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten. 

2) Skriftlig risikovurdering av arbeidsmiljøfaktorene og en handlingsplan som beskriver hvordan virksomheten jobber med å redusere risikoen ved faktorene som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom. 

3) Skriftlig rutine for måling og kontroll av effektene av tiltakene i handlingsplanen. 

---

2118: 1) Virksomheten skal ha et oppdatert stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten, og en rutine for å holde stoffkartoteket oppdatert. 2) Virksomheten skal merke alle beholdere og emballasjen for farlige kjemikalier og kjemiske produkter. Merkingen skal inneholde: navn, sammensetningsopplysninger, farepiktogram, faresetninger og sikkerhetssetninger. 3) Virksomheten skal ha et system som sikrer forsvarlig lagring og oppbevaring av kjemikaliene og de kjemiske produktene, både inne og ute. Systemet skal også sikre at kjemikaliene håndteres som farlig avfall. 

Veiledning 

Hensikten er å sikre et trygt arbeidsmiljø og forebygge forurensning til det ytre miljø. 

Anbefaling 

På temasidene til Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet finnes det informasjon om kjemikaliebruk og lovkravene som gjelder. 

Se også Miljøfyrtårns faktaark om trygg bruk og håndtering av kjemikalier for eksempler på tiltak som sikrer at stoffkartoteket holdes oppdatert, emballasje og beholdere merkes riktig, og at kjemikaliene og kjemiske produkter oppbevares forsvarlig og håndteres som farlig avfall. 

Bakgrunn 

Kjemikaliebruk er strengt regulert i bl.a. arbeidsmiljøloven og forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Regelverket stiller bl.a. krav om at 

• virksomheter som bruker og oppbevarer helsefarlige kjemikalier, skal ha et oppdatert stoffkartotek med sikkerhetsblad for de farlige kjemikaliene. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes og/eller oppbevares i virksomheten, og skal være tilgjengelig for de ansatte som bruker kjemikaliene 

• beholdere og emballasje for farlige kjemikalier skal være merket med navn, sammensetningsopplysninger, farepiktogram, faresetninger og sikkerhetssetninger 

• kjemikaliene skal lagres og oppbevares på en sikker måte og avhendes som farlig avfall 

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at kjemikaliene i virksomheten blir brukt og håndtert forsvarlig og at virksomheten har rutiner for trygg bruk og oppbevaring av kjemikaliene. Arbeidstakere har plikt til å følge verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt på arbeidsplassen. 

Dokumentasjon 

1) Oppdatert stoffkartotek med sikkerhetsblad for alle farlige kjemikalier som dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten, og en skriftlig rutine som sikrer at stoffkartoteket holdes oppdatert. Se Arbeidstilsynets nettsider for hvilke stoffer som skal ha sikkerhetsdatablad. 

2) Alle beholdere og emballasjen for farlige kjemikalier og kjemiske produkter er merket med navn, sammensetningsopplysninger, farepiktogram, faresetninger, og sikkerhetssetninger. 

3) System som sikrer forsvarlig lagring og oppbevaring av kjemikaliene og de kjemiske produktene, både inne- og utendørs, og håndtering av kjemikaliene som farlig avfall. For eksempel definerte plasser til de forskjellige kjemikaliene og produktene, bruk av fatpaller og oppsamlingskar for å unngå utslipp, lås på lageret så uvedkommende ikke har adgang. 

 

Nytt kriterium som erstatter 2030: Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide kjøretøy minimum velge nullutslippskjøretøy (personbil, varebil og bybuss) eller Euro VI (buss og lastebil). Behov som tilsier valg av alternative kjøretøy skal skriftlig begrunnes.   

Veiledning   

Hensikten med kriteriet er å sikre raskere overgang til nullutslippstransport i transportsektoren. Kriteriet gjelder anskaffelser virksomheter gjør av egne eller leide kjøretøy.   

Virksomheten skal minimum stille følgende miljøkrav ved anskaffelse av   

• Personbil (M1): 0 g CO2/km   

• Varebil (N1-I, N1-II og N1-III): 0 g CO2/km   

• Bybuss (M2 og M3): 0 g CO2/km   

• Buss (M2 og M3): Euro VI   

• Lastebil (N2 og N3): Euro VI    

Bybuss er buss som har ståplasser (klasse 1, klasse 2) og minibuss (M2) med ståplass.    

Virksomheten oppfordres til anskaffelse av kjøretøy med 0 g CO2/km dersom dette er tilgjengelig, også for kategorier der Euro VI er satt som minstekrav.    

Kriteriet er basert på Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport – Lovdata. For offentlige virksomheter er dette dermed lovpålagt.     

Kriteriet kan ses i sammenheng med kriterium 2167 om innkjøpsrutine som tar hensyn til klima, miljø og arbeidsmiljø.    

Offentlig oppdragsgiver og operatør og deres underleverandører kan fravike miljøkravene dersom:   

• primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved kjøretøy som definert i kriteriet   

• tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig   

• bybuss som bruker biogass   

• behovet skal dekkes ved anskaffelse av brukt kjøretøy og markedet ikke kan tilby brukt kjøretøy som oppfyller kravene    

• virksomheten er bundet av en rammeavtale inngått før forskriftens ikrafttredelse som hindrer dem i å anskaffe kjøretøy som oppfyller kravene   

Anskaffelse av kjøretøy som ikke kan oppfylle miljøkrav, skal uansett ha lavest mulig CO2 utslipp og muligheten for bruk av biogass kan vurderes.   

Dokumentasjon   

Ved førstegangssertifisering skal virksomheten vise til innkjøpsrutine for fremtidig anskaffelse/leie av kjøretøy som oppfyller miljøkravene.    

Ved resertifisering skal virksomheten dokumentere at alle anskaffede eller leide personbiler, varebiler og bybusser siden sertifiseringstidspunktet er nullutslippskjøretøy (CO2-utslipp 0 g/km). For øvrige kjøretøy (buss og lastebil) skal det dokumenteres at de oppfyller minst Euro VI-krav. Ved anskaffelse av kjøretøy som ikke tilfredsstiller miljøkravet, skal det foreligge en skriftlig begrunnelse for avviket med dokumentasjon på at kjøretøyet har lavest mulig CO2-utslipp innenfor tilgjengelige alternativer.    

---

1013: Virksomheten skal gjennomføre tiltak for å optimalisere vannforbruket. Vannforbruket skal måles regelmessig, og rapporteres årlig. 

Veiledning 

Hensikten med kriteriet er å redusere og/eller effektivisere vannforbruket i virksomheter der vannforbruk er et vesentlig miljøaspekt.  

Kriteriet gjelder virksomheter med aktiviteter som medfører et betydelig vannforbruk. Slike aktiviteter kan for eksempel være rengjøring, dusj/sanitær, vannkrevende industri, vanning av grøntområder, drift av bassenger eller snøproduksjon. Virksomheter som ikke har et betydelig vannforbruk trenger ikke svare ut kriteriet, men må begrunne hvorfor.  

Regelmessig måling eller kontinuerlig oppfølging av vannforbruket gir virksomheten kontroll på hvor mye vann som faktisk brukes, og bidrar til at feil og lekkasjer oppdages raskere. Ved å ha en vannmåler, kan virksomheten få nøyaktig informasjon om vannforbruket. Dersom virksomheten ikke har vannmåler, kan vannforbruket estimeres ved å ta utgangspunkt i vannregningen hvor forbruket oppgis i kubikkmeter eller liter. Egen vannmåler anbefales sterkt i virksomheter med betydelig vannforbruk.  

Eksempler på mål og tiltak for å redusere vannforbruket finnes i styringsverktøyet. Faglig grunnlag for kriteriet finnes i Miljøfyrtårns faktaark om vannforbruk. 

Dokumentasjon 

Data på årlig vannforbruk, for eksempel utfylt indikator på vannforbruk i styringsverktøyet. I tillegg skal det beskrives hvilke tiltak som er planlagt eller iverksatt for å redusere og/eller effektivisere vannforbruket. 

Unntak fra kriteriet: virksomheter som ikke har vannforbruk som et vesentlig miljøaspekt og kan begrunne dette.  

---

304: 1) Virksomheten skal minst årlig søke å erstatte og redusere bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier og kjemiske produkter (substitusjon). 2) Virksomheten skal ha en plan for når og hvordan substitusjonsvurderingene skal gjøres. 

Veiledning 

Hensikten er at virksomheten jobber kontinuerlig og systematisk med å erstatte og redusere bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier og kjemiske produkter. 

Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med alternativer eller metoder som er ufarlige eller mindre farlige for de ansatte og for miljøet. Virksomheter som bruker kjemikalier som medfører helse- og miljøskade, eller produkter som inneholder slike stoffer, har selv en plikt til å vurdere om det finnes tryggere alternativer (substitusjonsplikt). 

Plikten innebærer at virksomheten skal 

• vurdere farepotensialet ved kjemikalet eller produktet som virksomheten bruker 

• vurdere om det finnes alternativer (dette inkluderer både andre kjemikalier/produkter, men også arbeidsmetoder) som vil medføre mindre risiko 

• velge alternativet som medfører minst risiko hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe 

Finnes det miljømerkede alternativer (for eksempel Svanemerket eller Ecolabel), trenger ikke disse å vurderes da de allerede er forhåndsvurdert. Dersom gevinsten med å bytte til alternativet er større eller lik kostnadene for produktet som virksomheten allerede har, skal produktet erstattes. Dersom vurderingen ikke fører til erstatning, skal dette grunngis. 

Anbefaling 

Mål for arbeidet og gode rutiner vil sikre en kontinuerlig og systematisk prosess med substitusjonsvurderingene: 

• Start med å få oversikt over hvilke kjemikaler og kjemiske produkter som finnes og brukes i virksomheten og hvilke farer bruken av disse innebærer. Informasjon om mulig helse- og miljørisiko finnes i stoffkartoteket, under seksjon 2 og 12 i sikkerhetsdatabladet til produktet. Emballasjen kan også inneholde relevant informasjon. Det kan også være aktuelt å ta direkte kontakt med leverandør. 

• Prioriter produktene som bør substitusjonsvurderes. Dette er kjemikaler som anses å være spesielt farlige (kreftfremkallende, arvestoffskadelige, akutt giftige, tungt nedbrytbare, hormonhermende). Risikovurderingen for arbeidet med kjemikalier kan også være et utgangspunkt for å bestemme hvilke produkter som bør substitusjonsvurderes (kan for eksempel være stoffer som krever mange forholdsregler og vernetiltak ved bruk). 

• Finn alternativer. Dette kan gjøres ved å søke i databaser, rådføre med leverandører, bransjeorganisasjon og andre virksomheter i samme bransje. Husk at alternativet kan være andre kjemikalier/produkter, men også arbeidsmetoder som gjør at det ikke lenger er nødvendig å bruke kjemikalet. 

• Sammenlikn. Det er viktig å ha tilstrekkelig informasjon om alternativene så en unngår å erstatte en kjemikalie eller produkt med kjent risiko med et alternativ som det er manglende kunnskap om. 

• Se Miljødirektoratet sin veileder om substitusjon. 

• Se egen substitusjonsveileder for byggebransjen utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet. 

• Les mer om miljø- og helseskadelige kjemikalier i Miljøfyrtårns faktaark. 

• Bruk Miljøfyrtårns mal for substitusjonsvurderingene. 

Dokumentasjon 

Førstegangssertifisering: 

1) Skriftlig plan for substitusjonsarbeidet det kommende året. Planen skal beskrive hvilke kjemikalier og kjemiske produkter som virksomheten har planlagt å substitusjonsvurdere, når og hvordan vurderingene skal gjennomføres. 

Substitusjonsarbeidet kan for eksempel oppsummeres i egen indikator i den årlige innrapporteringen. 

Resertifisering: 

1) Skriftlig oppsummering av substitusjonsarbeidet for hvert år siden forrige sertifisering. 

2) Skriftlig plan for substitusjonsarbeidet det kommende året. Planen skal beskrive hvilke kjemikalier og kjemiske produkter som virksomheten har planlagt å substitusjonsvurdere, når og hvordan vurderingene skal gjennomføres. 

Substitusjonsarbeidet kan for eksempel oppsummeres i egen indikator i den årlige innrapporteringen. 

---

2016: Dersom offentlig tilsynsmyndighet har avdekket alvorlige avvik relatert til klima, miljø og arbeidsmiljø, og det er en pågående tilsynssak, skal virksomheten informere om dette i miljøkartlegging. 

Veiledning 

Formålet med kriteriet er at sertifisøren er informert om alvorlige avvik fra tilsynsmyndighet. Det gjelder alvorlige avvik, som ikke er lukket ved sertifiseringstidspunktet. Sertifisøren skal få tilgang til informasjon om alvorlig avvik i forkant av sertifiseringsmøte/ resertifiseringsmøte gjennom at dette dokumenteres i miljøkartlegging. 

Eksempler på tilsynsmyndighet er Miljødirektoratet, Arbeidstilsynet, Statsforvalteren og Mattilsynet. Eksempler på alvorlige avvik er ulovlig utslipp, mangler i internkontrollsystemet, bruk eller salg av forbudte kjemikalier, avfallslagring eller behandling av farlig avfall, og arbeidsulykker, som er meldepliktig til Arbeidstilsynet. 

Informasjon om eventuelle alvorlige avvik er også tema i de årlige sertifisørmøtene. 

Dokumentasjon 

Tilsynsrapport og annen relevant informasjon skal lastes opp i miljøkartlegging. 

 

Målgruppe for Renholdsbedrift 

Virksomheter som tilbyr rengjøring av bygninger. Virksomheter som utfører renhold i egne lokaler og har dette som en vesentlig aktivitet, kan også bruke kriteriesettet. Presiseringer: Er primært tiltenkt renhold av bygninger, men kan også være relevant for andre typer renholdstjenester. 

Næringskode 81 Tjenester tilknyttet eiendomsdrift   

• Kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift   

• Rengjøringsvirksomhet  

• Rengjøring av bygninger   

• Utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring   

• Annen rengjøringsvirksomhet   

• Skadedyrkontroll  

Kriterieoversikt 

Nytt kriterium: Virksomheten skal prioritere underleverandører som kan dokumentere én eller flere av følgende:  

1. Bruk av tredjeparts miljømerkede renholdsprodukter og tekstiler (f.eks. Svanemerket, EU Ecolabel, Bra Miljöval).  
2. Sertifisering på miljøledelse (f.eks. ISO 14001, Miljøfyrtårn).  

983: 1) Virksomheten skal ha rutiner for opplæring av ansatte som arbeider med kjemikalier. Opplæringen skal gjennomføres årlig og skal ellers vurderes 

etter behov. 2) Virksomheten skal ha oversikt over hvem som har fått opplæring og når opplæringen ble gjennomført. 

985: Alle renholdere skal ha grunnopplæring i faget. I tillegg skal renholderen få opplæring i / informasjon om den enkelte virksomhet hvor renholdet skal utføres. Renholdsplan for virksomhetene skal utarbeides.  

1856: Virksomheten skal være godkjent i henhold tilforskrift om godkjenning av renholdsvirksomheter m.m. 

2111: Virksomheten skal: 1) kartlegge de viktigste fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten 2) risikovurdere arbeidsmiljøfaktorene og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoen ved faktorene som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom 3) ha rutiner for måling og kontroll av effekten av tiltakene i handlingsplanen. 

2118: 1) Virksomheten skal ha et oppdatert stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten, og en rutine for å holde stoffkartoteket oppdatert. 2) Virksomheten skal merke alle beholdere og emballasjen for farlige kjemikalier og kjemiske produkter. Merkingen skal inneholde: navn, sammensetningsopplysninger, farepiktogram, faresetninger og sikkerhetssetninger. 3) Virksomheten skal ha et system som sikrer forsvarlig lagring og oppbevaring av kjemikaliene og de kjemiske produktene, både inne og ute. Systemet skal også sikre at kjemikaliene håndteres som farlig avfall. 

Nytt kriterium som erstatter 2026: Virksomheten skal bruke tredjeparts miljømerkede renholdsmidler og renholdstekstiler til daglig renhold, tekstilvask, oppvask og vindusvask. Behov som tilsier bruk av ikke-miljømerkede produkter til disse formålene skal begrunnes skriftlig. 

Nytt kriterium som erstatter 2030: Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide kjøretøy minimum velge nullutslippskjøretøy (personbil, varebil og bybuss) eller Euro VI (buss og lastebil). Behov som tilsier valg av alternative kjøretøy skal skriftlig begrunnes.    

304: 1) Virksomheten skal minst årlig søke å erstatte og redusere bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier og kjemiske produkter (substitusjon). 2) Virksomheten skal ha en plan for når og hvordan substitusjonsvurderingene skal gjøres. 

2016: Dersom offentlig tilsynsmyndighet har avdekket alvorlige avvik relatert til klima, miljø og arbeidsmiljø, og det er en pågående tilsynssak, skal virksomheten informere om dette i miljøkartlegging. 

Karakterbeskrivelse

Nytt kriterium: Virksomheten skal prioritere underleverandører som kan dokumentere én eller flere av følgende:  

1. Bruk av tredjeparts miljømerkede renholdsprodukter og tekstiler (f.eks. Svanemerket, EU Ecolabel, Bra Miljöval).  
2. Sertifisering på miljøledelse (f.eks. ISO 14001, Miljøfyrtårn).  

Veiledning  

Forslag til krav virksomheten kan stille til underleverandører som ikke er sertifisert:  

• Oversikt over hvilke rengjøringsmidler og tekstiler som benyttes, inkludert miljømerking.  

• Opplæring i miljøvennlig bruk av produkter og metoder.  

• Plan for gradvis overgang til miljømerkede produkter.  

• Rutiner for å sikre at produkter med forbudte stoffer ikke brukes.  

Virksomheter som ikke har underleverandører, er unntatt fra dette kriteriet.  

Ved førstegangssertifisering gjelder kriteriet for nye underleverandører som avtales. Eksisterende kontrakter med underleverandører kan løpe ut avtaleperioden.   

Dokumentasjon  

• Oppdatert oversikt over underleverandører, med informasjon om miljøsertifisering eller tredjeparts miljømerking av renholdsprodukter og tekstiler (f.eks. Svanemerket, EU Ecolabel, Bra Miljöval). Dette kan dokumenteres i en innkjøpsoversikt eller leverandørliste.  

• Dersom virksomheten benytter underleverandører som ikke kan dokumentere miljømerking eller sertifisering, skal dette begrunnes skriftlig.   

• Ved resertifisering: Dersom det fortsatt brukes underleverandører uten miljømerking eller sertifisering, skal det dokumenteres at andelen miljømerkede produkter har økt.   

---

983: 1) Virksomheten skal ha rutiner for opplæring av ansatte som arbeider med kjemikalier. Opplæringen skal gjennomføres årlig og skal ellers vurderes 

etter behov. 2) Virksomheten skal ha oversikt over hvem som har fått opplæring og når opplæringen ble gjennomført. 

Veiledning 

Hensikten er å sikre at de ansatte som arbeider med kjemikaliene i virksomheten er informert om risikoen og kjenner til arbeidsrutinene og vernetiltakene. 

Med kjemikalier menes det bl.a. maling, rengjøringsmidler, oljeprodukter, desinfeksjonsmidler og andre innkjøpte produkter som inneholder kjemiske stoffer, men også kjemikalier som dannes ved ulike arbeidsoperasjoner og prosesser, som for eksempel sveiserøyk og dieseleksos. 

Opplæringen skal minst gjennomføres årlig, men det kan være behov for opplæring i forbindelse med nyansettelser og/eller bruk av nye kjemikalier/kjemiske produkter. 

Anbefaling 

De ansatte bør minst informeres om: 

• hvilke farlige kjemikalier og kjemiske produkter som dannes, fremstilles, pakkes, brukes og/eller oppbevares i virksomheten, og risikoen knyttet til disse stoffene 

• hvilke grenseverdier som gjelder for de enkelte kjemikaliene 

• ev. hvilke nye og ukjente kjemikalier og/eller prosesser som er tatt i bruk i virksomheten 

• hvor stoffkartoteket finnes 

• hvordan stoffkartoteket brukes og hvordan finne og forstå nødvendige opplysninger i sikkerhetsdatabladene (dette gjelder særlig informasjonen om farer og vernetiltak) 

• hva som står i risikovurderingen til virksomheten 

• hvilke arbeidsrutiner virksomheten har for sikker bruk, håndtering, merking, lagring og avhending 

• hvilke vernetiltak virksomheten har og hvordan verneutstyret i virksomheten skal brukes 

• hvordan hendelser, driftsforstyrrelser og nødsituasjoner skal håndteres 

• hvordan førstehjelpsutstyret skal brukes 

• hvem som kan kontaktes ved hendelser (113 eller giftinformasjonen) 

Annet 

For bruk av diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger er det spesielle krav til opplæring. Les mer om dette på Arbeidstilsynet sine nettsider. 

Bakgrunn 

Krav til opplæring i arbeid med farlige kjemikalier og informasjon om risikoen knyttet til dette er beskrevet i forskrift om utførelse av arbeid, hhv. §§ 3-4 og 3-5. 

Ifølge forskriften er arbeidsgiver ansvarlig for at opplæring blir gitt og at de ansatte har nødvendig informasjon. For arbeidstakere som ikke behersker norsk skal arbeidsgiver sørge for at det blir gitt tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i stoffkartoteket. 

Dokumentasjon 

1) Skriftlig rutine for hvordan ansatte får opplæring i arbeidet med kjemikalier. 

2) Skriftlig oversikt hvem som har fått opplæring og når opplæringen ble gjennomført. 

---

985: Alle renholdere skal ha grunnopplæring i faget. I tillegg skal renholderen få opplæring i / informasjon om den enkelte virksomhet hvor renholdet skal utføres. Renholdsplan for virksomhetene skal utarbeides.  

Veiledning 

Renholdere uten fagbrev skal minst ha opplæring innen kvalitet, hygiene, kjemikaliebruk, rengjøringsteknikker, avfallshåndtering, renhold av ulike flater, sikker og miljøvennlig bruk av produkter, HMS, kommunikasjon og samhandling, planlegging, effektiv gjennomføring av arbeidsoppgaver og kompetanseutvikling.  

Virksomheten skal ha rutiner for å informere og gi opplæring til renholderne om den enkelte kunde/arbeidssted, inkludert type produksjon, bygninger, krevende flater og særskilte risikoforhold. Ved større eller langvarige oppdrag skal det utarbeides en renholdsplan som beskriver metoder, frekvens, ansvar, bruk av produkter/utstyr og eventuelle tilpasninger knyttet til kunden.  

Dokumentasjon: Virksomheten skal beskrive interne rutiner for opplæring, samt hvilke krav som stilles til opplæring av renholderne. Virksomheten skal også kunne vise frem mal eller eksempel på renholdsplan.   

---

1856: Virksomheten skal være godkjent i henhold tilforskrift om godkjenning av renholdsvirksomheter m.m. 

Veiledning 

Hensikten er å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i renholdsvirksomheter. 

Alle virksomheter som tilbyr renholdstjenester, skal ifølge forskrift om godkjenning av renholdsvirksomheter m.m. § 3 være godkjent av Arbeidstilsynet. Det er ulovlig å selge renholdstjenester uten offentlig godkjenning. 

Se Arbeidstilsynets nettsider om informasjon om godkjenningsordningen og søknadsprosessen, samt oversikt over godkjente virksomheter. Her kan dere søke om godkjenning. 

Merk. Virksomheter med renholdere som kun utfører renholdstjenester i egen virksomhet, trenger ikke godkjenning. 

Dokumentasjon 

Innvilget søknad om godkjenning fra Arbeidstilsynet. 

---

2111: Virksomheten skal: 1) kartlegge de viktigste fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten 2) risikovurdere arbeidsmiljøfaktorene og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoen ved faktorene som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom 3) ha rutiner for måling og kontroll av effekten av tiltakene i handlingsplanen. 

Veiledning 

Hensikten med kriteriet er å sikre at ingen blir skadet eller syke av jobben. 

Relevante fysiske arbeidsmiljøfaktorer kan være støy, vibrasjoner, kjemikalier, støv, gass og/eller røyk. Relevante ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer kan være stående, repetativt og/eller tungt fysisk arbeid. 

Risikoreduserende tiltak kan for eksempel være å: 

• fjerne risikoen helt (for eksempel ved å erstatte helseskadelige kjemikalier) 

• hindre at hendelser skjer (sannsynlighetsreduserende tiltak) 

• redusere konsekvensen dersom hendelser skulle skje (konsekvensreduserende tiltak) 

For noen typer arbeid er det spesifikke krav til tiltak og disse er beskrevet i forskrift om utførelse av arbeid. Se tredje del i forskriften for kravene som gjelder for fysiske risikofaktorer. 

Se Arbeidstilsynets nettsider om kartlegging og risikovurdering. 

Bakgrunn 

Arbeidsmiljøloven § 4-4 stiller krav til at det fysiske arbeismiljøet skal være fullt forsvarlig og at arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. 

Krav til kartlegging og risikovurdering av de fysiske arbeidsfaktorene er beskrevet i arbeidsmiljøloven § 3-1 og skal dokumenteres skriftlig som en del av internkontrollen. 

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, men skal ifølge forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår i arbeidet med kartlegging og risikovurdering. Se oversikten i § 13-1 for hvilke virksomheter som skal være tilknyttet bedriftshelsetjeneste. 

Dokumentasjon 

1) Skriftlig oversikt over de viktigste fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten. 

2) Skriftlig risikovurdering av arbeidsmiljøfaktorene og en handlingsplan som beskriver hvordan virksomheten jobber med å redusere risikoen ved faktorene som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom. 

3) Skriftlig rutine for måling og kontroll av effektene av tiltakene i handlingsplanen. 

---

2118: 1) Virksomheten skal ha et oppdatert stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten, og en rutine for å holde stoffkartoteket oppdatert. 2) Virksomheten skal merke alle beholdere og emballasjen for farlige kjemikalier og kjemiske produkter. Merkingen skal inneholde: navn, sammensetningsopplysninger, farepiktogram, faresetninger og sikkerhetssetninger. 3) Virksomheten skal ha et system som sikrer forsvarlig lagring og oppbevaring av kjemikaliene og de kjemiske produktene, både inne og ute. Systemet skal også sikre at kjemikaliene håndteres som farlig avfall. 

Veiledning 

Hensikten er å sikre et trygt arbeidsmiljø og forebygge forurensning til det ytre miljø. 

Anbefaling 

På temasidene til Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet finnes det informasjon om kjemikaliebruk og lovkravene som gjelder. 

Se også Miljøfyrtårns faktaark om trygg bruk og håndtering av kjemikalier for eksempler på tiltak som sikrer at stoffkartoteket holdes oppdatert, emballasje og beholdere merkes riktig, og at kjemikaliene og kjemiske produkter oppbevares forsvarlig og håndteres som farlig avfall. 

Bakgrunn 

Kjemikaliebruk er strengt regulert i bl.a. arbeidsmiljøloven og forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Regelverket stiller bl.a. krav om at 

• virksomheter som bruker og oppbevarer helsefarlige kjemikalier, skal ha et oppdatert stoffkartotek med sikkerhetsblad for de farlige kjemikaliene. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes og/eller oppbevares i virksomheten, og skal være tilgjengelig for de ansatte som bruker kjemikaliene 

• beholdere og emballasje for farlige kjemikalier skal være merket med navn, sammensetningsopplysninger, farepiktogram, faresetninger og sikkerhetssetninger 

• kjemikaliene skal lagres og oppbevares på en sikker måte og avhendes som farlig avfall 

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at kjemikaliene i virksomheten blir brukt og håndtert forsvarlig og at virksomheten har rutiner for trygg bruk og oppbevaring av kjemikaliene. Arbeidstakere har plikt til å følge verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt på arbeidsplassen. 

Dokumentasjon 

1) Oppdatert stoffkartotek med sikkerhetsblad for alle farlige kjemikalier som dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten, og en skriftlig rutine som sikrer at stoffkartoteket holdes oppdatert. Se Arbeidstilsynets nettsider for hvilke stoffer som skal ha sikkerhetsdatablad. 

2) Alle beholdere og emballasjen for farlige kjemikalier og kjemiske produkter er merket med navn, sammensetningsopplysninger, farepiktogram, faresetninger, og sikkerhetssetninger. 

3) System som sikrer forsvarlig lagring og oppbevaring av kjemikaliene og de kjemiske produktene, både inne- og utendørs, og håndtering av kjemikaliene som farlig avfall. For eksempel definerte plasser til de forskjellige kjemikaliene og produktene, bruk av fatpaller og oppsamlingskar for å unngå utslipp, lås på lageret så uvedkommende ikke har adgang. 

---

Nytt kriterium som erstatter 2026: Virksomheten skal bruke tredjeparts miljømerkede renholdsmidler og renholdstekstiler til daglig renhold, tekstilvask, oppvask og vindusvask. Behov som tilsier bruk av ikke-miljømerkede produkter til disse formålene skal begrunnes skriftlig. 

Veiledning 

Daglig renhold vil si ordinært renhold av gulv, overflater og bad/toaletter. Kriteriet omfatter også midler som brukes til oppvask, intern tekstilvask og vindusvask. Kriteriet gjelder også for innleid renhold.  

Spesialrenholdsmidler (produkter for teknisk og spesialisert rengjøring) omfattes ikke av kriteriet. Det vil for eksempel si:   

• Spesialrenholdsmidler for teknisk eller spesialisert rengjøring (f.eks. desinfeksjon, gulvpleie, flekkfjerning, sanering, vask av maskiner, laboratorieutstyr, industrigulv).  

• Rengjøring i forbindelse med skadedyrbekjempelse, brann, byggearbeid eller andre situasjoner hvor miljømerkede produkter ikke er tilgjengelige.  

Dersom virksomheten fortsatt benytter enkelte produkter til daglig renhold uten tredjeparts miljømerking, skal årsaken til dette begrunnes skriftlig.   

Ved førstegangssertifisering gjelder kriteriet for nye renholdsmidler som kjøpes inn, og nye avtaler som inngås med leverandører. Eksisterende produkter kan brukes opp.   

Tredjeparts miljømerker er for eksempel Svanemerket, EU Ecolabel og Bra Miljöval. Les mer om type 1-miljømerking på DFØs nettsider.  

Se Miljøfyrtårns veileder til innkjøpsrutine.  

Dokumentasjon  

• Oppdatert oversikt over hvilke renholdsmidler og renholdstekstiler som brukes til daglig renhold, tekstilvask, oppvask og vindusvask, med angivelse av tredjeparts miljømerking (f.eks. Svanen, Eu Ecolabel eller Bra Miljöval. Dette kan for eksempel dokumenteres i en innkjøpsoversikt.   

• Dersom virksomheten bruker ikke-miljømerkede produkter til daglig renhold, skal årsaken til dette begrunnes skriftlig.   

• Ved resertifisering: dersom det fortsatt brukes ikke-miljømerkede produkter, skal det dokumenteres at andelen miljømerkede produkter har økt.   

---

Nytt kriterium som erstatter 2030: Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide kjøretøy minimum velge nullutslippskjøretøy (personbil, varebil og bybuss) eller Euro VI (buss og lastebil). Behov som tilsier valg av alternative kjøretøy skal skriftlig begrunnes.   

Veiledning   

Hensikten med kriteriet er å sikre raskere overgang til nullutslippstransport i transportsektoren. Kriteriet gjelder anskaffelser virksomheter gjør av egne eller leide kjøretøy.   

Virksomheten skal minimum stille følgende miljøkrav ved anskaffelse av   

• Personbil (M1): 0 g CO2/km   

• Varebil (N1-I, N1-II og N1-III): 0 g CO2/km   

• Bybuss (M2 og M3): 0 g CO2/km   

• Buss (M2 og M3): Euro VI   

• Lastebil (N2 og N3): Euro VI    

   
Bybuss er buss som har ståplasser (klasse 1, klasse 2) og minibuss (M2) med ståplass.    

Virksomheten oppfordres til anskaffelse av kjøretøy med 0 g CO2/km dersom dette er tilgjengelig, også for kategorier der Euro VI er satt som minstekrav.    

Kriteriet er basert på Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport – Lovdata. For offentlige virksomheter er dette dermed lovpålagt.     

Kriteriet kan ses i sammenheng med kriterium 2167 om innkjøpsrutine som tar hensyn til klima, miljø og arbeidsmiljø.    

Offentlig oppdragsgiver og operatør og deres underleverandører kan fravike miljøkravene dersom:   

• primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved kjøretøy som definert i kriteriet   

• tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig   

• bybuss som bruker biogass   

• behovet skal dekkes ved anskaffelse av brukt kjøretøy og markedet ikke kan tilby brukt kjøretøy som oppfyller kravene    

• virksomheten er bundet av en rammeavtale inngått før forskriftens ikrafttredelse som hindrer dem i å anskaffe kjøretøy som oppfyller kravene   

Anskaffelse av kjøretøy som ikke kan oppfylle miljøkrav, skal uansett ha lavest mulig CO2 utslipp og muligheten for bruk av biogass kan vurderes.   

Dokumentasjon   

Ved førstegangssertifisering skal virksomheten vise til innkjøpsrutine for fremtidig anskaffelse/leie av kjøretøy som oppfyller miljøkravene.    

Ved resertifisering skal virksomheten dokumentere at alle anskaffede eller leide personbiler, varebiler og bybusser siden sertifiseringstidspunktet er nullutslippskjøretøy (CO2-utslipp 0 g/km). For øvrige kjøretøy (buss og lastebil) skal det dokumenteres at de oppfyller minst Euro VI-krav. Ved anskaffelse av kjøretøy som ikke tilfredsstiller miljøkravet, skal det foreligge en skriftlig begrunnelse for avviket med dokumentasjon på at kjøretøyet har lavest mulig CO2-utslipp innenfor tilgjengelige alternativer.    

---

304: 1) Virksomheten skal minst årlig søke å erstatte og redusere bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier og kjemiske produkter (substitusjon). 2) Virksomheten skal ha en plan for når og hvordan substitusjonsvurderingene skal gjøres. 

Veiledning 

Hensikten er at virksomheten jobber kontinuerlig og systematisk med å erstatte og redusere bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier og kjemiske produkter. 

Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med alternativer eller metoder som er ufarlige eller mindre farlige for de ansatte og for miljøet. Virksomheter som bruker kjemikalier som medfører helse- og miljøskade, eller produkter som inneholder slike stoffer, har selv en plikt til å vurdere om det finnes tryggere alternativer (substitusjonsplikt). 

Plikten innebærer at virksomheten skal 

• vurdere farepotensialet ved kjemikalet eller produktet som virksomheten bruker 

• vurdere om det finnes alternativer (dette inkluderer både andre kjemikalier/produkter, men også arbeidsmetoder) som vil medføre mindre risiko 

• velge alternativet som medfører minst risiko hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe 

Finnes det miljømerkede alternativer (for eksempel Svanemerket eller Ecolabel), trenger ikke disse å vurderes da de allerede er forhåndsvurdert. Dersom gevinsten med å bytte til alternativet er større eller lik kostnadene for produktet som virksomheten allerede har, skal produktet erstattes. Dersom vurderingen ikke fører til erstatning, skal dette grunngis. 

Anbefaling 

Mål for arbeidet og gode rutiner vil sikre en kontinuerlig og systematisk prosess med substitusjonsvurderingene: 

• Start med å få oversikt over hvilke kjemikaler og kjemiske produkter som finnes og brukes i virksomheten og hvilke farer bruken av disse innebærer. Informasjon om mulig helse- og miljørisiko finnes i stoffkartoteket, under seksjon 2 og 12 i sikkerhetsdatabladet til produktet. Emballasjen kan også inneholde relevant informasjon. Det kan også være aktuelt å ta direkte kontakt med leverandør. 

• Prioriter produktene som bør substitusjonsvurderes. Dette er kjemikaler som anses å være spesielt farlige (kreftfremkallende, arvestoffskadelige, akutt giftige, tungt nedbrytbare, hormonhermende). Risikovurderingen for arbeidet med kjemikalier kan også være et utgangspunkt for å bestemme hvilke produkter som bør substitusjonsvurderes (kan for eksempel være stoffer som krever mange forholdsregler og vernetiltak ved bruk). 

• Finn alternativer. Dette kan gjøres ved å søke i databaser, rådføre med leverandører, bransjeorganisasjon og andre virksomheter i samme bransje. Husk at alternativet kan være andre kjemikalier/produkter, men også arbeidsmetoder som gjør at det ikke lenger er nødvendig å bruke kjemikalet. 

• Sammenlikn. Det er viktig å ha tilstrekkelig informasjon om alternativene så en unngår å erstatte en kjemikalie eller produkt med kjent risiko med et alternativ som det er manglende kunnskap om. 

• Se Miljødirektoratet sin veileder om substitusjon. 

• Se egen substitusjonsveileder for byggebransjen utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet. 

• Les mer om miljø- og helseskadelige kjemikalier i Miljøfyrtårns faktaark. 

• Bruk Miljøfyrtårns mal for substitusjonsvurderingene. 

Dokumentasjon 

Førstegangssertifisering: 

1) Skriftlig plan for substitusjonsarbeidet det kommende året. Planen skal beskrive hvilke kjemikalier og kjemiske produkter som virksomheten har planlagt å substitusjonsvurdere, når og hvordan vurderingene skal gjennomføres. 

Substitusjonsarbeidet kan for eksempel oppsummeres i egen indikator i den årlige innrapporteringen. 

Resertifisering: 

1) Skriftlig oppsummering av substitusjonsarbeidet for hvert år siden forrige sertifisering. 

2) Skriftlig plan for substitusjonsarbeidet det kommende året. Planen skal beskrive hvilke kjemikalier og kjemiske produkter som virksomheten har planlagt å substitusjonsvurdere, når og hvordan vurderingene skal gjennomføres. 

Substitusjonsarbeidet kan for eksempel oppsummeres i egen indikator i den årlige innrapporteringen. 

---

2016: Dersom offentlig tilsynsmyndighet har avdekket alvorlige avvik relatert til klima, miljø og arbeidsmiljø, og det er en pågående tilsynssak, skal virksomheten informere om dette i miljøkartlegging. 

Veiledning 

Formålet med kriteriet er at sertifisøren er informert om alvorlige avvik fra tilsynsmyndighet. Det gjelder alvorlige avvik, som ikke er lukket ved sertifiseringstidspunktet. Sertifisøren skal få tilgang til informasjon om alvorlig avvik i forkant av sertifiseringsmøte/ resertifiseringsmøte gjennom at dette dokumenteres i miljøkartlegging. 

Eksempler på tilsynsmyndighet er Miljødirektoratet, Arbeidstilsynet, Statsforvalteren og Mattilsynet. Eksempler på alvorlige avvik er ulovlig utslipp, mangler i internkontrollsystemet, bruk eller salg av forbudte kjemikalier, avfallslagring eller behandling av farlig avfall, og arbeidsulykker, som er meldepliktig til Arbeidstilsynet. 

Informasjon om eventuelle alvorlige avvik er også tema i de årlige sertifisørmøtene. 

Dokumentasjon 

Tilsynsrapport og annen relevant informasjon skal lastes opp i miljøkartlegging.