Stikkord: sirkulærøkonomi

Årets Miljøfyrtårn 2025 – Små og mellomstore virksomheter

Årets Miljøfyrtårn 2025 – Små og mellomstore virksomheter: Areol Innredninger AS

40 år med gjenbruk – og nå Årets Miljøfyrtårn 2025

På vegne av hele bedriften tok daglig leder i Areol Innredninger AS, Kjetil Bergseth, imot diplom og blomster fra administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg. Foto: Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Gjenbruk som varer

Hos Areol Innredninger AS, der gjenbruk er hele kjerneverdien i driften, vinner både økonomien, kundene og miljøet. Nannestad-bedriften har drevet med gjenbruk i over 40 år – og nå er de kåret til Årets Miljøfyrtårn 2025 – små og mellomstore virksomheter. 

Siden 1984 har Areol bygget hele virksomheten rundt brukt lagerutstyr. Reoler og hyller får nytt liv gjennom vedlikehold og reparasjon, noe som gir opptil 90 % lavere CO₂-utslipp sammenlignet med nytt utstyr – helt uten at sikkerhet eller kvalitet går på kompromiss. 

– Det største miljøbidraget en bedrift med lager kan gjøre, er å velge brukt innredning. Lageret er ofte det største arealet i bygget, og CO2-besparelsen ved å velge brukt er opp til 90% i forhold til nytt, forteller daglig leder Kjetil Bergseth.

Miljøfyrtårn gir struktur og troverdighet 

Selskapet har vokst jevnt de siste årene, og stadig flere kunder velger Areol fordi de har bærekraftige løsninger som varer – og fordi de er Miljøfyrtårn-sertifisert. 

Som Miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet jobber Areol Innredninger gjennom et etablert miljøledelsessystem, der det stilles konkrete krav til blant annet arbeidsmiljø, avfall, energi, innkjøp og transport. Målet er kontinuerlig forbedring – år for år. 

Miljøfyrtårn-sertifiseringen hjelper Areol med å jobbe smartere og systematisk: Energiforbruk, reiser, leverandører og transport følges nøye.   

– Siden vi ble sertifisert i 2022 har graden av kildesorteringen konsekvent ligget over 95 prosent. Det er vi veldig stolte av, fastslår Bergseth.  

Kom igang med Miljøfyrtårn-sertifisering!

Hvorfor bli Miljøfyrtårn-sertifisert?

Reell miljø- og klimaeffekt 
Konkrete verktøy og mål bidrar til lavere utslipp, mindre avfall og mer effektiv energibruk. 

Lavere kostnader og bedre drift 
Effektiv ressursbruk reduserer kostnader og øker lønnsomheten. 

Styrket omdømme og arbeidsmiljø 
Bygger tillit eksternt, stolthet internt og bidrar til bedre HMS og trivsel. 

Dokumentert og anerkjent bærekraft 
Et offisielt kvalitetsstempel som godkjennes i offentlige anskaffelser og viser systematisk miljøledelse. 

Sterkere konkurransekraft 
Gir enklere tilgang til anbud og samarbeid – bærekraft gir økt troverdighet.

Flere bør gjøre som Areol 

Areol Innredninger AS er en foregangsvirksomhet innen gjenbruk, ved at de har klart å bygge en forretningsmodell der produkter får ubegrenset levetid. I tillegg leverer de sterkt på egen miljøledelse.

Det gjør dem til en fortjent vinner av Årets Miljøfyrtårn 2025, mener Ann-Kristin Ytreberg, direktør i Miljøfyrtårn. 

– Areol Innredninger viser sirkulærøkonomi i praksis, og er en ledestjerne for andre som forsøker å få til det samme. Og for kunder viser Miljøfyrtårn-sertifiseringen at Areol Innredninger også setter miljøkrav til seg selv. Nå kan de også smykke seg med et bevis, i form av denne prisen, på at miljøarbeidet deres har gitt betydelig resultater, avslutter Ytreberg. 

Les mer

Gjør deg klar for sirkulære markeder

Gjør deg klar for sirkulære markeder!

løpet av 2026 vil EU foreslå en egen lov om sirkulærøkonomi. Det skal også bli lettere å reparere, gjenbruke og gjenvinne materialer fra avfall som ellers ville gått til spille. 

Å bruke nye råvarer og kjøpe nytt er ofte både enklest og billigst, men nå må næringslivet forberede seg på en sirkulær økonomi der ressurser brukes om igjen.

løpet av 2026 vil EU foreslå en egen lov om sirkulærøkonomi. Reparasjoner, lang levetid og design for materialgjenvinning er nøkkelingredienser i EUs strategi for et konkurransedyktig Europa.  

Lov om sirkulærøkonomi 

Næringslivet må forholde seg til rammevilkår som er laget for en lineær økonomi. Det gjør mange sirkulære løsninger lite lønnsomt. Det vil EU endre på.  

Med det nye regelverket vil EU  

  • Fjerne regulatoriske barrierer for sirkulær økonomi  
  • Øke etterspørselen etter materialgjenvunnede råvarer 
  • Særlig øke materialgjenvinning fra elektronisk avfall.  

Et forslag til regelverk er varslet i løpet av 2026. Det er ikke enda avgjort om det skal innføres i Norge, men bedrifter som satser på gjenbruk, reparasjon og resirkulering vil få konkurransefortrinn og kan bli del av nye markeder i EU.  

Ifølge Miljødirektoratet vil disse aktørene særlig omfattes av det nye regelverket:  

  • Avfallsbehandler 
  • Distributør 
  • Importør 
  • Industri 
  • Innkjøper
  • Offentlige innkjøper
  • Produsent 

Foto: Antonio Cossio / DPA / NTB. CC BY-NC 4.0

Allerede innført noen regler om sirkulærøkonomi

Norske produksjonsbedrifter, importører og andre bedrifter forholder seg allerede til regler for økt reparasjon, gjenvinning og sporbarhet. 1. januar 2026 trådte flere regelverk for sirkulærøkonomi i kraft i Norge, og flere er varslet i løpet av året.

  • Økodesign: Å produsere for gjenbruk og gjenvinning. Produkter skal designes og produseres for lang levetid, for å kunne repareres og gjenvinnes. Krav til økodesign vil innføres gradvis for ulike produktgrupper. Fra 2026 gjelder økodesignkrav til energirelaterte produkter som varmeovner, mobiltelefoner, nettbrett og elektriske og elektroniske husholdningsapparater og kontorutstyr i Norge. Andre prioriterte produktgrupper er stål og aluminium, tekstiler, møbler, dekk og madrasser.  
  • Produsentansvar: Produsentens ansvar når produktet blir avfall.  Produsenter og importører må finansiere miljømessig god avhending når produktene blir avfall. Produsentansvar ble først innført i Norge på 1990-tallet, men nå utvides ansvaret og produktgruppene.  Fra 2026 er det innført utvidet produsentansvar for enkelte engangsartikler i plast og for plast-produkter for fiskeri og akvakultur. Utvidet produsentansvar for tekstiler er forventet i 2026 / 2027.  
  • Informasjon og dokumentasjon: Bedrifter må kunne vise til nøyaktige miljødata, digitale produktpass og sporbarhet på materialer. Digitale produktpass blir etter hvert innført for alle produktgrupper som omfattes av krav til økodesign. Produktpassene skal gi leverandører, kunder og myndigheter informasjon hvor, hvordan og av hvem produktet er laget, hva det inneholder, hvordan det kan resirkuleres med mer. Dessuten settes grønnvasking på svartelista i 2026. 

  • Emballasjeforordningen trer i kraft i august 2026. Dette er relevant for produsenter og aktører som setter emballasje på markedet. Hensikten er å redusere avfall fra emballasje, øke ombruk og å forlegne bruken av råvarene som benyttes i emballasjen. Regelverket omfatter hele verdikjeden fra produksjon, via bruk til ombruk og materialgjenvinning, skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.  

Handler om beredskap

Regelverk om sirkulær økonomi skal gjøre Europa mindre avhengig av å importere råmaterialer fra andre land. Ved å bruke materialer om igjen, styrkes Europas forsyningssikkerhet og beredskap i en tid med begynnende ressursknapphet og store politiske spenninger. 

Derfor har EU innført tiltak som skal sikre tilgangen på kritiske råvarer. Critical Raw Material Act skal sikre tilgang til metaller og mineraler som har stor økonomisk og strategisk betydning fordi de behøves til produksjon av eksempelvis batterier og elektronikk.  

Ved inngangen til 2026 var det ikke avgjort om Norge skulle knytte seg til initiativet for kritiske råvarer, men det er et ønske fra den norske regjeringen.  Norsk prosessindustri er den største leverandøren av aluminium og silisium til EU, og de er begge er definert som kritiste råvarer.  

Vil du vite mer?

Se Miljødirektoratets oversikt over innføring av miljørelatert EU-regelverk i Norge: EU-regelverk – få oversikt over status i EU og norsk lovarbeid – miljodirektoratet.no 

Herunder 

Les mer