Stikkord: Dokumentasjon

Konseptbilde som viser en vektskål dekket i blader og med en grafisk bakgrunn av ikoner som illustrerer elementer av bærekraft

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Fra 2024 er offentlige innkjøpere pålagt å stille miljøkrav i anskaffelser. Da er det klokt å være miljøsertifisert.

Om lag 740 milliarder kroner brukes årlig på offentlige anskaffelser i Norge. De politiske føringene er klokkeklare: Bruken av disse pengene skal bidra til å nå klima- og naturmålene.  

Fra og med 1. januar 2024 er hovedregelen at innkjøper skal vekte miljø med minst 30 prosent opp mot pris og/eller kvalitet. Unntaksregelen er at innkjøper kan velge stille miljø som et absolutt krav til varen eller tjenesten som anskaffes. Innkjøper må da vise at det gir bedre miljøeffekt enn å vekte miljø. 

Fire ulike måter å stille miljøkrav på i offentlige anskaffelser

Kvalifikasjonskrav:

Dette er et krav til leverandøren. Det stilles for å sikre at leverandøren har de kvalifikasjonene som trengs for å gjennomføre oppdraget. For eksempel at leverandøren er miljøsertifisert. Leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav må avvises. 

Kontraktsvilkår:

Dette er krav som fastsettes i kontrakten. For eksempel at leverandøren skal miljøsertifiseres innen et visst antall måneder etter at kontrakten er inngått.

Tildelingskriterium / vekting:

Dette er kriterier som gir poeng etter hvor godt leverandøren oppfyller dem. Eksempel for innkjøp av IKT-utstyr: Leverandørens løsningsforslag for ombruks- og gjenvinningstjenester for IKT- utstyr som ikke lenger kan benyttes av oppdragsgiver. (Hentet fra DFØs kriterieveiviser.) 

Kravspesifikasjon:

Dette er krav til varen eller tjenesten som anskaffes. For eksempel at varen skal være miljømerket. Eller at transporten skal være utslippsfri. 

Innkjøpere etterspør miljøledelse 
Miljøledelse er mest brukt som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår.  

Innkjøpere kan i enkelte tilfeller bruke miljøledelse som tildelingskriterium, altså gi poeng for bruk av miljøledelse under utførelsen av kontrakten.  

Innkjøper kan velge å gi poeng for elementer innen miljøledelse, for eksempel innholdet i miljøpolicy, rutiner for å redusere miljøpåvirkning som er av særlig betydning for oppdraget eller andre spesifikke elementer. 

Miljøsertifisering ruster deg for andre miljøkrav
Når regelverket endres, vil leverandører møte mange ulike miljøkrav fra ulike innkjøpere. Da kan det være en fordel å være miljøsertifisert.   

En miljøsertifisering innebærer at du gjør en vurdering av hva som er de viktigste miljøpåvirkningene i virksomheten din. Du må jobbe aktivt for å forbedre miljøpåvirkningen der det monner.   

En miljøsertifisering betyr med andre ord at du allerede jobber systematisk med det innkjøper trolig stiller krav om i din bransje, for eksempel: 

  • matsvinn og klimavennlig meny hvis du driver innenfor måltidstjenester 
  • nullutslippskjøretøy og ruteoptimalisering hvis du driver innen transport 
  • eller produktutvalg, levetid og reparasjon hvis du driver innen handelsbransjen 

📌 Les om miljøledelse i innkjøp, informasjon til leverandører. 


Mulig å benytte miljøledelse som tildelingskriterium
Som tidligere nevnt kan Innkjøper i enkelte tilfeller benytte miljøledelse som tildelingskriterium. For eksempel er det mulig å be om en beskrivelse av hvordan leverandøren benytter miljøledelse ved gjennomføring av kontrakten. Dette er rettslig prøvet i EU. En lignende formulering vant frem i KOFA.  

Miljøfyrtårn anbefaler likevel å stille miljøledelse som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår. Blant annet fordi  

  • Miljøfyrtårn har fått tilbakemelding fra leverandører om at innkjøpers vurdering av beskrivelser kan oppleves skjønnsmessig og tilfeldig.  
  • En KOFA-avgjørelse konkluderer at tredjepartssertifisert miljøledelsessystem var et ulovlig tildelingskriterium i en konkret anskaffelse.  
     
    Dommen legger vekt på at det er selve sertifiseringen som gir uttelling, ikke de underliggende egenskapene leverandøren må ha for å oppnå sertifisering. KOFA skriver: «Egenskapene som ligger til grunn for sertifiseringen kan i utgangspunktet være egnet til å evaluere tilbudets sterke og svake sider».  

Miljøledelse kan benyttes som dokumentasjon på tildelingskriterier der sertifiseringen dekker kriteriene du oppstiller. 

📌 Her er vår ressursside for offentlige innkjøpere: Hvorfor og hvordan stille krav om miljøledelse i innkjøp  


Miljøfyrtårn mener: Kombinasjon av miljøkrav gir størst effekt
 
Miljøfyrtårn støtter intensjonen bak endringen i regelverket, men vil fraråde et overdrevet fokus på vekting av miljø. 

– Det er viktig at innkjøpere pålegges å stille miljøkrav, men de bør har frihet til å gjøre det på den måten de mener gir høyest mulig miljøeffekt, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun fortsetter:

– Det beste er ofte en kombinasjon av ulike miljøkrav, herunder krav om miljøledelse.

I høringen som ledet frem til regelverksendringen, foreslo Miljøfyrtårn å pålegge innkjøpere å stille minst ett miljøkrav til varen eller tjenesten de anskaffer, og minst ett miljøkrav til den som leverer anskaffelsen.

📌 Les høringssvaret vårt her. 

Forside Offentlige anskaffelser

Forslag til ny lov vektlegger miljøeffekt  
I 2023 mottok regjeringen et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Denne foreslår ytterligere utvidelser av innkjøpernes plikt til å stille miljøkrav, og går langt i å pålegge innkjøpere å stille miljøkrav på flere trinn i anskaffelsesprosessen.  

– Det er særlig positivt at lovforslaget vektlegger effekten av miljøkravene som stilles i offentlige anbud, sier Ytreberg. 

Høringsfristen på lovforslaget går ut 10. februar 2024.  

Les mer