Oslo kommune kjøper varer og tjenester for 38 milliarder kroner hvert år. Ved å stille krav til miljøledelse og gi tydelige føringer tidlig, bidrar kommunen til å drive frem grønn omstilling. Espen D. Nicolaysen ser hvordan markedet endrer seg når offentlige innkjøpere peker ut retningen. 

Anskaffelser som klimaverktøy 

De siste årene har Oslo kommune jobbet systematisk for å gjøre innkjøpene enda mer bærekraftige. Seksjon for samfunnsansvar, der Espen D. Nicolaysen er leder, har et klart oppdrag: å bruke innkjøp som et strategisk virkemiddel for å nå byens klimamål.  

– I kommunens klimabudsjett er anskaffelser trukket fram som et av de viktigste verktøyene vi har for å nå de politiske målene. Det forplikter, sier han. 

Når kommunen handler for 38 milliarder kroner i året, påvirker det markedet. 

Gang på gang ser vi at markedet tilpasser seg oss. Det viser hvilken påvirkningskraft det ligger i at en kommune stiller miljøkrav.

Fra null til 85 på kort tid 

Byggeplasser er et godt eksempel på hvordan krav og samarbeid kan drive utvikling. 

– Da vi først bestemte at alle byggeplasser skulle være utslippsfrie, fantes det ingen slike løsninger forteller Espen. 

I stedet for å stille krav over natten, varslet kommunen leverandørene tidlig, slik at de fikk tid til å omstille seg. 
 
– Vi sa tydelig ifra til markedet: Dette kommer – dere bør begynne å forberede dere. 

Gjennom dialog og målrettede tildelingskriterier begynte endringen å skje. På få år har andelen utslippsfri energibruk på kommunens byggeplasser økt fra null til 85 prosent. 

– Det er en vanvittig utvikling på kort tid, og den hadde ikke skjedd uten at vi gikk foran og viste at det faktisk var mulig, sier han. 

Orden i sysakene 

Med tusenvis av unike leverandører trenger kommunen løsninger de kan stole på. 

– Vi trenger at leverandørene jobber systematisk med miljø, og at de kan dokumentere det på en måte som er lett å forstå, sier Espen. 

– Vi har ikke tid til å vurdere femti ulike varianter av grønn dokumentasjon, så når leverandørene bruker anerkjente miljøledelsessystemer, blir det enklere både for oss og for dem. 

I Oslo kommunes konkurransemaler brukes Miljøfyrtårn, ISO 14001 og EMAS som eksempler på slike systemer. De nevnes for å vise hvordan leverandører kan dokumentere at de har struktur på miljøarbeidet. 

– Det viktigste er ikke hvilken ordning virksomheten velger, men at det finnes et system som viser at miljøarbeidet faktisk følges opp. Da vet vi at det er en del av driften og ikke bare pynt, sier Espen. 

Miljøledelse gjør det enklere 

Lovkravet om at miljø skal vektes minst 30 prosent i alle relevante anskaffelser har forsterket budskapet. 

– Det blir et spark i rumpa, på en positiv måte, smiler Espen. 

– Leverandørene får beskjed om at miljø faktisk teller. Her er det 30 prosent å hente. Hvis de er flinke på miljø, kan de vinne selv om prisen ikke er den laveste. 

Han vet at mange små og mellomstore bedrifter synes miljøkrav kan virke krevende. 

– Men når man først får på plass miljøledelse blir det lettere å dokumentere og lettere å forbedre. Dermed blir det også mye enklere å levere til det offentlige. 

Fem råd til leverandører 

Viktig å se sammenhengen 

Espen er realist. Han vet at bærekraftsarbeidet vil gå i bølger, men han er trygg på at retningen ligger fast.  

– Alt som handler om bærekraft står i en liten motvind akkurat nå. Men vi må fortsette å jobbe, sier han. 

Han mener både kommuner og næringsliv må klare å ha to tanker i hodet samtidig. 

– Vi kan ikke la én krise gjøre at vi glemmer en annen. Vi må klare å se ting i sammenheng og finne løsninger som trekker i samme retning. 

For Espen handler bærekraftige anskaffelser om mer enn klima. Det handler om å bygge et næringsliv som våger å utvikle nye løsninger. 

– Når leverandørene tør å tenke nytt, skjer det store ting for både mennesker og miljø, sier Espen.