Bakgrunn

Virksomheter som kun driver med grafisk design (ikke trykketjenester) skal ikke lenger sertifiseres med kriteriesett Grafisk bedrift. Fra 17. april 2024 sertifiseres de med det nye kriteriesett IT og kommunikasjon. I den forbindelse endres også navnet fra Grafisk bedrift til Trykkeri og profilering. De fleste virksomhetene som er sertifisert med dette kriteriesettet tilbyr også ulike profileringsartikler som kan ha en påvirkning på klima- og miljø.

Med oppdateringen av kriteriesettet ønsker vil å tilby mer relevante kriterier for virksomheter som driver med trykking og profilering. Oppdateringen vil innebære at virksomheter som er sertifisert skal jobbe mot mer bærekraftige produkter, optimalisere emballasjebruken og tilby kunden opplæring og informasjon om mest mulig bærekraftig brukspraksis og slutthåndtering av produktene.

Kriterium 2125

Virksomheten skal søke etter, og erstatte eller supplere produkt i eksisterende sortiment med mer klima- og miljøvennlig produkt med tilvarende egenskaper, der det er tilgjengelig.

Veiledning

Presisering:

Formålet er å kontinuerlig forbedre produktporteføljen i en mer bærekraftig retning. *NB! Kriteriet gjelder kun enkeltstående virksomheter. Virksomheter som er tilknyttet et hovedkontor i Miljøfyrtårnportalen kan se bort fra dette kriteriet da det aktuelle miljøaspektet blir besvart av hovedkontoret.*

Kriteriet omhandler:

• virksomhetens rutiner og plan for å søke etter alternative produkter

• beskrivelse av hvordan rutine og plan brukes

• beskrivelse av hva dette arbeidet har resultert i

Rutine, plan og utførelse skal inkludere alle produkt i sortimentet, men virksomheten kan gjøre en vesentlighetsvurdering og beslutte en prioriteringsrekkefølge. Dette gjøres ved førstegangssertifisering. Ved resertifisering skal virksomheten kunne vise til gjennomførte vurderinger og plan for utvidet søk for neste periode.

Virksomheten kan gjerne søke etter alternativer helt ned på varelinjenivå, men for mange virksomheter vil dette være omfattende og lite hensiktsmessig på grunn av omfattende vareutvalg. Der det er åpenbart at vareutvalget er omfattende kan en mer overordnet tilnærming gjennom generisk gruppering være en god løsning. En generisk gruppering forutsetter vesentlig sammenfallende aspekter ved produktene i gruppen.

Dokumentasjon

Førstegangssertifisering:

Rutine og plan for å søke etter alternative og mer klima- og miljøvennlige produkt. Omfanget skal stå i rimelig forhold til virksomhetens størrelse og produktenes antatte klima- og miljøpåvirkning. Dette kan inngå i virksomhetens innkjøpsrutine (ref. felleskriterie #2167).

Resertifisering:

1) Beskrivelse av hvordan rutine og plan brukes. Argumentasjon/dokumentasjon som brukes i arbeidet vil variere.

Eksempler kan være:

– produktmerker/miljømerker

– tester, artikler og annen tredjeparts informasjon

– egne tester og undersøkelser

– innholdsfortegnelser som viser en mer bærekraftig sammensetning av materialer

– redusert transportbelastning til og fra lager

– andre og mer bransje-/produktspesifikke informasjonskilder,

og

2) Beskrivelse av hva arbeidet konkret har ført til.

Bakgrunn:

For de fleste handelsvirksomheter utgjør selve produktene den største delen av klima- og miljøbelastningen i virksomheten. Det kan være gjennom materialbruk og sammensetning, produksjon, bruk og/eller avhending av produktet. Kriteriet søker en prosesstilnærming lik den som utføres gjennom [substitusjonsplikten](http://www.miljodirektoratet.no/naringsliv/industri-og-produksjon/produksjon-og-bearbeiding-av-kjemikalier/erstatte-farlige-kjemikalier-substitusjon/), men da med sterkt utvidet fokus utover kjemikalier.

Se også [enkelt verktøy] (https://miljofyrtarn.sharepoint.com/sites/dokeksternbruk/_layouts/15/download.aspx?share=EcLUyr0yGolJgIZooJwyV5MB4AltpWjXoYKjBGDvOLLUxA) utviklet av Miljøfyrtårn som kan hjelpe til med å komme i gang. Begynn gjerne med enklere produkter i starten for så å utvide når rutinene er etablert og en har fått mer erfaring.

Virksomheten skal ha skriftlige rutiner for optimalisering av emballasje.

Veiledning

Presisering:

Rutinene bør:

• tydelig vise bruk av emballasje knyttet til transport, ompakking, oppbevaring, fremvisning, salg og eventuell innpakning av produktene

• gjelde både intern bruk av emballasje i virksomheten, og leverandørkjedens oppstrøms og nedstrøms emballasjebruk

• omhandle mengde og type materialer som brukes til emballasje

• gjennomgås minimum årlig og oppdateres ved behov

• være i tråd med virksomhetens øvrige policyer. For enkeltstående virksomheter vil dette være kriterium #2155. For virksomheter knyttet til et hovedkontor vil dette hovedsakelig være knyttet til kriterium #2131

Bakgrunn:

Avfallsforskriften og Emballasjedirektivet.

Dokumentasjon

1. Skriftlige rutiner som viser:

• krav til optimalisering av emballasje

• hvordan det stilles krav til eventuelle leverandører

• hvor ofte rutinene gjennomgås og eventuelt oppdateres

2. Eksempel på hvordan virksomheten implementerer rutinene.

Annet:

Emballasjeoptimalisering kan ha en rekke former. Det kan være reduksjon av emballasje, design for gjenvinning, bruk av nye materialer m.m. Ved produksjon og salg av mat- og drikkevarer er også emballering for økt holdbarhet og mindre matsvinn et vesentlig poeng.

Virksomheten skal tilby kunden opplæring og informasjon om mest mulig bærekraftig brukspraksis og slutthåndtering av produkter.

Veiledning

Hensikten er å gi kunden/forbrukeren kunnskap om produktet og hvordan produktet bør brukes/forbrukes for å minimere den negative påvirkningen på klima, miljø og arbeidsmiljø. Kriteriet

retter seg både mot proffkunder og privatkunder. Opplæring bør være tilpasset brukerens/forbrukerens antatte forkunnskaper. Opplæring bør være tilpasset og stå i forhold til produktets pris, kompleksitet og antatte påvirkning på klima, miljø og arbeidsmiljø.

Eksempelvis bør opplæringen knyttet til et varig driftsmiddel være mer omfattende og konsentrert om bruksfasen enn for en dagligvare. Opplæringen kan eksempelvis være knyttet til: – Reparasjonsmuligheter – Vedlikehold – Kvalitet – Levetid – Brukskostnader til energibruk, vannforbruk, m.m. – Muligheter for gjenbruk – Sortering ved avhending – M.m. Opplæringen kan gjøres gjennom ett eller flere medier. Det kan være skriftlig, digitalt interaktivt, muntlig, m.m., eller en kombinasjon av disse.

Dokumentasjon

Skriftlige og/eller muntlige eksempler på hvordan virksomheten gir kunden kunnskap om bærekraftig bruk og forbruk av sine produkter.