Klima og energi

Stiftelsen Miljøfyrtårn arbeider systematisk med miljørelaterte spørsmål på mange områder. På disse sidene har vi samlet relevante artikler, veiledninger og informasjon på noen av de mest sentrale feltene. Vi fremhever også organisasjoner som arbeider med disse temaene.

 

 

Klima

Klima defineres som et steds gjennomsnittsværet over en lengre tidsperiode.

Det finnes mye dokumentasjon på at vi innen år 2100 er på vei mot 2-6 grader global temperaturøkning med nåværende utslippstrender. Det er også sannsynliggjort at det vil bli mer ekstremvær (flom, tørke etc.) som følge av dette, se tabell under. Det er de fattige i utviklingsland som er mest sårbare for disse virkningene. De har ikke ressurser til å håndtere konsekvensene av for eksempel tørke, flom og orkan. Utslippsreduserende klimatiltak i både fattige og rike land gir resultater over hele verden. Effekten av tiltak er uavhengig av hvor de gjennomføres, det er derfor viktig at vi gjør det vi kan i Norge for å redusere egne utslipp. «Ikke vær et 1-tall på jorden. Bry deg om flokken din» (Per Fugelli 31.10.12.).

Tabellen viser trender i senere tid, vurdering av menneskelig påvirkning av trendene og prognoser for ekstremværhendelser hvor det er en observert trend i siste halvdel av det 20. århundret. (Norsk oversettelse av fjerde hovedrapport, delrapport 1 - sammendrag for beslutningstakere)

De globale atmosfæriske konsentrasjonene av karbondioksid, metan og lystgass har økt markant som et resultat av menneskelige aktiviteter siden 1750 og overstiger nå langt de førindustrielle nivåene bestemt ut fra iskjerner som spenner over mange tusen år. Den globale økningen i karbondioksidkonsentrasjon skyldes hovedsakelig forbruk av fossilt brensel og endringer i arealbruk, mens den for metan og lystgass hovedsakelig skyldes jordbruket.  Den globale atmosfæriske konsentrasjonen av karbondioksid har økt fra et førindustrielt nivå på omtrent 280 ppm til 379 ppm3 i 2005.

 

Miljøfyrtårn og klima

Økt kunnskap om klima har ført til at mange virksomheter har et ønske om å kunne se effekten av egne tiltak. Det er utviklet flere typer CO2-kalkulatorer og Miljøfyrtårn har valgt å basere vår CO2-kalkulator på klassifiseringen til Greenhouse Gas Protocol (GHG). CO2-kalkulatoren deler opp virksomhetens utslipp av CO2 i tre områder (Scope). Disse er inndelt etter hvor utslippet foregår (i egen virksomhet eller hos andre virksomheter) og hvor stor innflytelse virksomheten har til å endre utslippene. Omregningsfaktorene i CO2-kalkulatoren er utarbeidet av MISA (MiljøSystemAnalyse).

Det er utallige virkemidler (gode og mindre gode) som blir presentert på markedet som skal bidra til reduksjon i klimagassutslippene. Det kan være vanskelig for en virksomhet å holde seg oppdatert og orientert i det mylderet av virkemidler som eksisterer ute på markedet.

Miljøfyrtårn ønsker å presisere ovenfor sine kunder og nettverk hva Miljøfyrtårn regner som gode klimatiltak og hva Miljøfyrtårn mener ikke bør være vesentlige virkemidler i virksomheten.

Miljøfyrtårn har derfor i den forbindelse utarbeidet en klimastrategi som beskriver de typene tiltak Miljøfyrtårn mener en virksomhet bør ta for å redusere utslippene av CO2. Klimastrategien kan du lese pdf her .

 

Offentlig satsing på klima

Utdrag fra Regjeringens Stortingsmelding 21 (2011–2012):

10.2 Statlig sektor

10.2.2 Eksisterende virkemidler

Klima- og miljøbevisste offentlige anskaffelser og miljøledelse

Innføring av miljøledelse i statlige virksomheter er en del av handlingsplanen. Miljøledelse er et viktig grep for å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige innkjøp, samt for å se tiltak knyttet til innkjøp som del av en helhetlig miljøpolitikk i virksomheten. Et viktig mål med miljøledelse er å finne synergier mellom økonomiske besparelser og miljøforbedringer. Alle statlige virksomheter skal ha et miljøledelsessystem som er godt integrert i virksomhetens øvrige styringssystemer.

 

10.3 Kommunal sektor

10.3.2 Eksisterende virkemidler

Kommunene kan innføre tredjepartsertifiserte miljøledelsessystemer som Miljøfyrtårn og ISO 14001 eller et enkelt system for miljøledelse hvor innkjøp, energi, transport og avfall er prioriterte områder, jf. Grønn stat. Innføring av miljøledelsessystemer i kommunale virksomheter er et godt tiltak for å kunne arbeide systematisk for å redusere klimagassutslippene fra innkjøp og driften av virksomhetene og gir ledelsen et godt verktøy for å følge opp miljøarbeidet. Kommunene kan gjennom sin rolle som rådgiver, foregangsmodell og pådriver påvirke befolkningen og lokalt næringsliv, og deres forbruk og atferd.

 

Klima - Organisasjoner:

 

Klima - Artikler:

 

Energi - Organisasjoner

 

Energi - Artikler

 

Støy - Organisasjoner


Utslipp til vann - Organisasjoner