Side stikkor: Bærekraftsveileder

Bærekraftsveileder

Stiftelsen Miljøfyrtårn har sammen med Debio, Svanemerket, Fairtrade Norge og Marine Stewardship Council (MSC) lansert en veileder for bruk av anerkjente merkeordninger og anerkjent miljøledelse i offentlige innkjøp.

Se nettversjonen av bæreraftsveilederen på denne siden, eller last ned PDF.

1 Innledning
2 Skjematisk oversikt
3 Oversikt over anskaffelsesreglene
4 Markedsanalyse og dialog med markedet
5 Forslag til krav
6 Miljøledelsessystemer
6.1 Om miljøledelsessystemer
6.2 Ulike miljøledelsessystemer
6.3 Miljøledelsessystem som kvalifikasjonskrav
6.4 Miljøledelse som tildelingskriterium
6.5 Miljøledelsessystem som kontraktsvilkår
7 Miljømerker
7.1 Om miljømerker
7.2 Miljømerker som kravspesifikasjon
7.3 Miljømerke som kontraktsvilkår
7.4 Miljømerker som tildelingskriterier
8 Sosiale merkeordninger
8.1 Om sosiale merkekrav
8.2 Sosiale merkekrav i kravspesifikasjoner
8.3 Sosiale merkekrav som tildelingskriterier
8.4 Sosiale merkekrav som kontraktskrav
9 Kilder og referanser for teksten
 

1. Innledning

Dersom verden skal nå sine ambisiøse, og helt nødvendige, klima-, miljø- og bærekraftsmål, er det viktig at man benytter seg av alle tilgjengelige verktøy for å gjennomføre den grønne omstillingen som må til. Et virkemiddel som i økende grad vies oppmerksomhet, er omstillingskraften norske virksomheter besitter i form av sine anskaffelser. Det offentlige Norge kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner årlig, og den samlede innkjøpsmakten i det private næringslivet utgjør også et enormt potensial for grønn omstilling.

Anskaffelsesreglene åpnet i januar 2017 for en mer offensiv bruk av merkeordninger og miljøledelsessystemer i offentlige anskaffelser. Dette gir bedre mulighet for å ivareta miljøhensyn, og til å sikre sosiale og etiske standarder. I Stortingsmelding 22 (Meld. St. 22 2018-2019 «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser», vies også klima- og miljøhensyn stor plass.

Samtidig peker den samme stortingsmeldingen på at det er behov for økt kompetanse hos innkjøperne, og for ytterligere veiledning.

Denne veilederen er ment å:

  • inspirere til økt bruk av miljø- og bærekraftsmerker og miljøledelsessystemer i anskaffelser
  • veilede offentlige og private innkjøpere som vil benytte miljø- og bærekraftsmerker og miljøledelsessystemer som verktøy i sine innkjøp
  • forklare regelverket på en praktisk og forståelig måte
  • gjøre det lønnsomt for leverandørene å sertifisere virksomheter og produkter, gjennom å stimulere til økt etterspørsel etter sertifiserte virksomheter, varer og tjenester

Merkeordninger og sertifiseringer er naturlig nok bare ett av flere virkemidler for å ivareta miljøhensyn, og sikre sosiale og etiske standarder. Samtidig vet vi at det kan være komplisert å sette seg inn i alle tilgjengelige muligheter i markedet. For innkjøpere utgjør merkinger og sertifiseringer en enkelt, effektiv og praktisk måte å øke klima- miljø- og bærekraftsfokuset i sine anskaffelser, gjennom å være enkelt å etterspørre, dokumentere og kontrollere.

Merkeordninger og sertifiseringer holdes også faglig oppdaterte over tid, og miljøkravene som stilles er gjennomtenkte, praktiske og gjennomførbare. Dermed vil innkjøpere kunne slippe å utvikle egne krav til anskaffelsen, og leverandørene slipper å forholde seg til stadig ulike krav mellom ulike innkjøpere.

Ved å bruke lisenser/sertifikater som dokumentasjon, blir det enklere for innkjøpere å vurdere miljødokumentasjon fra tilbydere. Samtidig utgjør sertifisering eller merking i seg selv et konkret bevis på at varer og tjenester holder en viss miljøstandard og at dette er kontrollert av en uavhengig og kompetent part. En konsistent bruk av anerkjente merkeordninger og sertifisert miljøledelse vil også være effektiviserende for leverandørene. De slipper å forholde seg til stadig endrede krav, og dermed minskes administrasjonsbyrden i anskaffelsesprosessene. Dette gir et klart konkurransefortrinn for disse leverandørene, slik det er ønsket på veien mot det grønne skiftet.

Allerede i dag er flere tusen virksomheter, tjenester og produkter sertifisert på det norske markedet. Bruk av anerkjente1 merkeordninger og miljøledelsessystemer vil gi disse et konkurransefortrinn, og på den måten gi et viktig bidrag til det grønne skiftet.

Denne veilederen gir ikke en totalveiledning for miljøkrav og -kriterier ved innkjøp. Difi har en bredere tilnærming om hvordan man kan minimere miljøbelastningen og fremme klima- og miljøvennlige løsninger ved innkjøp. Se www.anskaffelser.no for nærmere veiledning.

Veilederen er utviklet i et samarbeid mellom Stiftelsen Miljømerking, DebioInfo, Fairtrade Norge, Stiftelsen Miljøfyrtårn og MSC (Marine Stewardship Council), og har vært gjenstand for en bred høring før publisering.

Advokat Robert Myhre fra Wahl Larsen Advokatfirma ga juridisk bistand og tilslutning til de valgte juridiske tolkninger i versjon 1 av veilederen.

2. Skjematisk oversikt

Her følger en skjematisk oversikt over hvilke typer anerkjente merkeordninger og sertifisert miljøledelse som kan benyttes som krav og dokumentasjon innenfor de ulike fasene i en anskaffelsesprosess. Vi har i oversikten og den øvrige veiledningen benyttet de ordningene som er mest utbredt i Norge som eksempler. Det finnes et varierende antall andre anerkjente merker innenfor ulike produktområder.

 

Kvalifikasjons
-krav
Teknisk
spesifikasjon
Tildelings-
kriterier
Kontrakts-
krav
Ø-merket o.l Nei Mer info Mer info Mer info
Fairtrade o.l Nei Mer info Mer info Mer info
Svanemerket o.l Nei[1]

 

Mer info Mer info Mer info
Miljøfyrtårn Mer info Nei Mer info* Mer info
ISO 14001/  EMAS Mer info Nei Mer info* Mer info
MSC Nei Ja Ja Ja
ASC Nei Ja Ja Ja

* Dokumentasjon på at oppstilte tildelingskriterier er oppfylt

[1] Se kapittel om miljømerkede tjenester i anskaffelser.

3. Oversikt over anskaffelsesreglene

I lov om offentlige anskaffelser § 5 fremgår følgende «Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Disse oppdragsgiverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter.»

I henhold til regelverket kan hensyn til miljø og andre samfunnshensyn ivaretas på flere måter.

Kvalifikasjonskrav må være oppfylt for at leverandørene skal kunne delta i konkurransen, mens kontraktsvilkår først gjelder etter at kontrakten er inngått.
Kravspesifikasjonen er en beskrivelse av ytelsen som skal anskaffes, og gjelder mer de tekniske sidene av leveransen.
Kontraktsvilkårene gjelder betingelsene ytelsen (tjenesten eller produktet) skal leveres på, slik som dokumentert miljøstandard, betaling, levering, garantier osv.
Tildelingskriterier er hensyn oppdragsgiver vektlegger ved valg av tilbud. Her vil ikke manglende oppfyllelse medføre avvisning av tilbudet, men bare at man får færre poeng i evalueringen.

Kvalifikasjonskrav må være oppfylt, ellers skal leverandøren avvises.

Avvik fra kravspesifikasjon og kontraktsvilkår skal ikke nødvendigvis behandles like strengt som brudd på kvalifikasjonskrav, idet dette noen ganger kan kompenseres gjennom å gi et pristillegg i evalueringen av tilbudene eller bot for oversittelse av frist for innføring av sertifisert miljøledelse/merket produkt.

Bruk sunn fornuft – ta hensyn til miljø og andre samfunnshensyn der det er relevant for anskaffelsen.

4. Markedsanalyse og dialog med markedet

Før konkurransen kan innkjøperen kontakte potensielle leverandører, organisasjoner og andre for å få informasjon. Dette kalles ofte for en dialog med markedet, eller en markedsanalyse. Dette kan være særlig nyttig for å undersøke «miljømodenheten», dvs. antall sertifiserte virksomheter, varer og tjenester innenfor den aktuelle bransjen. Følgende databaser er nyttige i denne sammenheng:

5. Forslag til krav

Det er ikke nødvendig å lese hele denne veilederen for å kunne ta i bruk merkeordningene og miljøledelse som verktøy for bærekraftige innkjøp. Kanskje kjenner du til ordningene og har noe erfaring fra før. Da kan du gå rett inn i vår «kravgenerator» og avgjøre på bakgrunn av informasjon av det du finner der, hvilke(n) fase(r) av innkjøpet du ønsker å stille krav i, og deretter klippe og lime formulering til ditt anbud.

Gå til kravgeneratoren

6. Miljøledelsessystemer

6.1 Generelt om miljøledelsessystemer

Miljøledelse og miljøansvar, integrert i alle deler av virksomheten, utgjør et viktig grunnlag for å ta del i det grønne skiftet.

Miljøledelse brukes til å systematisere og regulere virksomheters innvirkning på miljøet og fordrer kunnskap om alle forhold ved virksomheten som kan ha en miljøpåvirkning. Dette omfatter alltid ytre miljø, men enkelte miljøledelsessystemer kan også inkludere indre miljø (f.eks. HMS-arbeid). Dette innebærer blant annet at virksomheten har en miljøpolicy med tilhørende miljømål som den styrer etter.

Miljøledelse blir ofte strukturert gjennom et miljøledelsessystem, hvor miljø er en integrert del av en virksomhets øvrige styrings- og ledelsesfunksjoner for å sikre en god forankring i hele virksomheten fra topp til bunn. Måling og rapportering på sentrale miljøindikatorer er en sentral del av miljøledelsessystemer, som bidrar med informasjon som er viktig i virksomhetsstyringen.

Samtidig som miljøledelse skal sikre rutiner og tiltak i virksomheten som reduserer dens klima- og miljøbelastning, bidrar miljøledelse til å synliggjøre muligheter for tiltak som kombinerer bærekraft med lønnsomhet og innovasjon. Virksomheter som skal opprettholde sin konkurransekraft, må ha kontroll på sin klima- og miljøbelastning.

Kommunikasjon om miljøpolicy og tilhørende tiltak er en del av et miljøledelsessystem og skal kommuniseres både innad og utad for å i økende grad forplikte både virksomheten selv, dens leverandørkjede og eventuelle kunder til å forholde seg til virksomhetens miljøarbeid.

En virksomhets miljøledelsessystem kan sertifiseres. Sertifisert miljøledelse innebærer at en uavhengig tredjepart har gjennomgått miljøledelsessystemet og dens policy og tiltak, og vurdert at de oppfyller kriterier som er satt for det respektive systemet eller standarden. Krav om en slik sertifisering innebærer derfor bedre kontroll med leverandøren, og medfører at eventuelle oppdragsgivere i stor grad slipper å kvalitetssjekke virksomhetens forpliktelse på miljø. Oppdragsgiver er sikret at leverandøren har tilfredsstillende systemer for miljøforbedring i egen drift og leveranser som gjør denne virksomheten i bedre stand til å levere varer og tjenester med en god miljøprestasjon.

6.2 Miljøledelsessystemer i forskrift om offentlige anskaffelser

Miljøledelse og miljøledelsessystemer er behørig nevnt i forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften, FOR-2016-08-12-974). I fellesbestemmelsene står det blant annet at oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastning og fremme klimavennlige løsninger i sine anskaffelser (§7-9). Miljøegenskaper skal inkluderes i kravspesifikasjonene, i tillegg til ytelses- eller funksjonskrav (§15-1).

Miljøledelsestiltak og beskrivelse av dette dokumenterer leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner (§16-6). Anerkjente miljøledelsessystemer som Miljøfyrtårn, EMAS og ISO 14001 er således god dokumentasjon på at leverandøren kan levere i henhold til den standarden som kreves i forskriften (§16-7). Oppdragsgiveren kan avvise tilbud som ikke leverer tilfredsstillende dokumentasjon på bestemmelser knyttet til miljø (§24-8/§24-9). Dokumentasjon på innført miljøledelsessystem vil kunne forhindre dette.

6.3 Anerkjente miljøledelsessystemer

I Norge er det pr i dag tre anerkjente miljøledelsessystemer.

  1. ISO 14001 er internasjonal og verdens mest benyttede standard for miljøledelse. I Norge har Standard Norge ansvaret for å administrere standarden.
  2. Eco-Management and Audit Scheme (EMAS) er et miljøledelsessystem utviklet av EU. Dette tar utgangspunkt i ISO 14001, men har noen punkter som går lenger.
    Dette gjelder hovedsakelig:

    1. Utarbeidelse av en offentlig miljøredegjørelse med hovedrapport hvert 3. år med årlig oppdaterte data.
    2. Fremvisning av årlige, målbare miljøforbedringer.
    3. Vurdering av miljøprestasjonene ved intern revisjon og ledelsens gjennomgang.

EMAS-standarden administreres i Norge av Miljødirektoratet. Både for EMAS og ISO 14001 gjelder det at et antall sertifiseringsorganer[1] gjennomfører en tredjeparts kontroll og sertifisering. Norsk Akkreditering godkjenner på forhånd disse sertifiseringsorganene.

  1. Miljøledelsessystemet Miljøfyrtårn driftes av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Norske kommuner, fylkeskommuner, Innovasjon Norge, LO, NHO, Virke og Bedriftsforbundet står bak Stiftelsen Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er i dag Norges mest brukte miljøledelsessystem. Miljøfyrtårn har mange av de samme kriteriene som ISO 14001 og EMAS, men skiller seg hovedsakelig ut ved å ha pre-definerte bransjekriterier for indre- og ytre miljø for en rekke ulike bransjer. I Miljøfyrtårn inngår det i tillegg en rekke verktøy for en effektiv sertifiseringsprosess og oppfølging etter sertifisering. Blant annet må virksomhetene rapportere sine miljøprestasjoner årlig, noe som gir verdifull styringsinformasjon. I tillegg genereres det et klima- og miljøregnskap, og idébanker for gode miljøtiltak er tilgjengelig for å stimulere til kontinuerlig miljøforbedring.Miljøfyrtårn sertifiserer mer enn 80 bransjer. Det er noen felles kriterier for alle, i tillegg til kriterier som er spesifikke for den enkelte bransjen.

Tredjeparts kontroll og sertifisering utføres av uavhengige sertifisører, som er kurset av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Formell sertifiseringsmyndighet utøves av norske kommuner.

[1] Det Norske Veritas, Kiwa, Teknologisk Institutt, Dovre Sertifisering med flere.

«Det kreves at leverandøren er sertifisert for miljøledelse, i form av EMAS, ISO 14001 eller Miljøfyrtårn. Det kan også fremlegges andre attester utstedt av organer i andre EØS-organer,
forutsatt at leverandøren kan dokumentere at disse tilsvarer EMAS eller ISO 14001.Oppdragsgiveren vil godta annen dokumentasjon for tilsvarende miljøledelsestiltak dersom leverandøren ikke har mulighet til å få slike attester innen fristen, og dette ikke skyldes leverandøren selv. Dette forutsetter at leverandøren dokumenterer at disse tiltakene tilsvarer de etterspurte kvalitetssikringsstandardene eller miljøledelsessystemene eller -standardene.»

 

6.4 Miljøledelsessystemer i anskaffelser

Gå til kravgeneratoren.

  • Miljøledelsessystem som kvalifikasjonskrav

Oppdragsgivere kan stille kvalifikasjonskrav til leverandør om anerkjent miljøledelsessystem. Dette medfører at leverandører som ikke er sertifisert på et anerkjent miljøledelsessystem ikke er kvalifisert til å delta i konkurransen.

Se for øvrig anskaffelsesforskriften §16 for utfyllende info om kvalifikasjonskrav som kan stilles i en anbudskonkurranse.

Eksempel på formulering i konkurransegrunnlaget:
«Leverandøren skal ha EMAS-, ISO 14001- eller Miljøfyrtårn-sertifisering».

Dokumentasjon:

«Gyldig lisensnummer for EMAS, ISO 14001 eller Miljøfyrtårn utstedt av uavhengige organer. Oppdragsgiver vil også godta andre tilsvarende attester utstedt av organer i andre EØS-stater».

  • Miljøledelsessystem som kontraktskrav

I bransjer og markeder som i liten grad har implementert miljøledelsessystemer kan det være aktuelt å sette krav om dette til selve kontraktsperioden. Dette gjør at også leverandører uten sertifisering kan delta i konkurransen, forutsatt at de forplikter seg til å ha sertifisering på plass innen en gitt frist.  Oppdragsgiver kan for eksempel kreve at en leverandør og/eller underleverandører må være sertifisert for miljøledelse innen en viss tid, eksempelvis innen ett år.

Det er da samtidig nødvendig å ta inn bestemmelser i kontrakten som gir mulighet til å heve kontrakten, dersom sertifiseringen ikke er på plass innen fristen. Det kan også være en god idé å stille krav om at sertifiseringsprosessen skal være igangsatt innen en kort frist etter kontraktsigneringen.

 

Eksempel på formulering i kontrakten:
«Dersom leverandøren ikke allerede er sertifisert etter et anerkjent system for miljøledelse (f.eks. ISO 14001, EMAS, eller Miljøfyrtårn), forplikter leverandøren seg til å starte en prosess for å bli sertifisert innen (dato). Dersom slik igangsettelse ikke er gjort innen fristen, eller virksomheten ikke er sertifisert innen oppgitt dato, anses dette for å være et vesentlig kontraktsbrudd. Det er leverandøren som bærer risikoen for at virksomheten oppfyller kravene, og blir sertifisert.»

For å unngå uheldige konkurransebegrensninger, kan det være hensiktsmessig å vise til mer enn ett anerkjent miljøledelsessystem.

 

Annen dokumentasjon av miljøledelsessystemer enn anerkjente sertifiseringsordninger

I henhold til anskaffelsesforskriften åpnes det opp for å godta “Annen dokumentasjon” i de tilfellene det ikke skyldes “leverandøren selv” at han ikke har mulighet til å delta i miljøledelsesordningen innen tilbudsfristen. I de tilfellene man med rimelighet kan si at mangel på sertifisering skyldes “leverandøren selv”, er det ikke adgang til å fremlegge annen dokumentasjon på at kravene er oppfylt.

Dette er regulert i §16-7 (3) i anskaffelsesforskriften hvor det står «Oppdragsgiveren skal godta annen dokumentasjon for tilsvarende kvalitetssikringstiltak eller miljøledelsestiltak der som leverandøren ikke har mulighet til å få slike attester innen fristen, og dette ikke skyldes leverandøren selv. Dette forutsetter at leverandøren dokumenterer at disse tiltakene tilsvarer de etterspurte kvalitetssikringsstandardene eller miljøledelsessystemene eller -standardene.

Utgangspunktet må da tas i hvor lang tid det normalt vil ta å få en sertifisering, dersom leverandøren leverer en komplett søknad med all dokumentasjon til den aktuelle instansen som utsteder sertifikatet. Dersom tilbudsfristen i anskaffelsesprosessen er kortere enn dette, vil det i utgangspunktet ikke være leverandørens skyld at han ikke rekker å delta i sertifiseringsordningen.

Det vil normalt ta noe tid å få utstedt et miljøledelsessertifikat, og det kan derfor oppstå situasjoner der en leverandør ikke har mulighet til å delta i ordningen eller en tilsvarende ordning innen tilbudsfristen som er satt. Regelverket åpner da altså for at leverandøren i tilbudet sitt kan dokumentere at kravene er oppfylt på andre måter.

Oppdragsgiver kan benytte en veiledende kunngjøring (Prior Information Notice) hvor det informeres om at miljøledelse vil bli et krav i konkurransen. Hvis dette er gjort innenfor en tidsperiode som gjør det mulig å skaffe seg en sertifisering så vil dette ha betydning for om tidsfristen som settes opp er et hinder. I anskaffelser hvor man vet at det finnes få sertifiserte leverandører i den aktuelle bransjen, kan man også vurdere å heller stille krav om sertifisert miljøledelse som kontraktskrav.

6.5 Miljømerkede tjenester

Forskjellen mellom miljøledelse og miljømerkede tjenester

I noen bransjer (hotell, restaurant, konferanser, trykkeri, renhold og vaskeritjenester (tekstilservice)) tilbyr Svanemerket og andre merker miljømerkede tjenester. Miljømerkede tjenester handler om å legge miljømerkingsprinsippene til grunn på tjenestenivå. Et eksempel på en slik tjeneste er hotellvirksomhet. Når man miljømerker tjenester, stiller man f.eks krav til hvilken type produkter en virksomhet skal bruke, og krav (ofte i form av terskelverdier) til energibruk, avfallshåndtering, miljøpolicy osv. Miljømerkede tjenester tar slik inn en del prinsipper man finner i miljøledelsessystemer, men har et tyngre fokus på forbruk av innsatsfaktorer og varer innen den aktuelle tjenesten, mens miljøledelsessystemer har et tyngre fokus på å implementere et helhetlig styringssystem for en virksomhets miljøarbeid, og på å skape en kultur for kontinuerlig forbedring over tid, mer uavhengig av utgangspunkt hos den enkelte virksomhet. Miljøledelse og miljømerkede tjenester er på den måten to ulike innganger til miljøarbeid, og implementeringen av de to konseptene vil derfor være ulik, selv om konseptene favner mye av den samme overordnede miljøtematikken.

De som ønsker det, kan gå for både miljøledelse og miljømerkede tjenester, dersom det vurderes som hensiktsmessig og/eller nødvendig.

Miljømerkede tjenester i anskaffelser

Miljømerkede tjenester kan alltid etterspørres som kravspesifikasjon, tildelingskriterium eller kontraktskrav i forbindelse med anskaffelser.

Hvorvidt et sertifikat for miljømerkede tjenester skal kunne sidestilles med sertifisert miljøledelse i anskaffelser der dette er stilt som kvalifikasjonskrav, er foreløpig ikke blitt prøvet juridisk.

Anskaffelsesforskriften påpeker at dersom tilbyder kan dokumentere at kravene i merkeordningen er tilsvarende dem i miljøledelsessystemene, så kan anskaffer godta dokumentasjonen. Dette gjelder også vice versa. Altså i de tilfellene hvor en merkeordning er etterspurt som kravspesifikasjon, så kan et miljøledelsessystem oppfylle dokumentasjonen dersom det kan dokumenteres at et miljøledelsessystem innfrir tilsvarende krav som den etterspurte merkeordningen.

Det vil med andre ord kunne være tilfeller hvor miljømerkede tjenester kan godtas som dokumentasjon der det er et kvalifikasjonskrav om miljøledelsessystem i anskaffelsen. Anskaffer vil måtte gjøre en sak-for-sak-vurdering av dette. Det er i utgangspunktet tilbyders ansvar å fremskaffe slik dokumentasjon, og det er innkjøpers ansvar å vurdere dokumentasjonen. Stiftelsen Miljømerking i Norge tilbyr likevel innkjøpere informasjon i forkant av konkurransen for de områder hvor Svanemerket finnes på tjenester[1].

Kort oppsummert kan man alltid dokumentere oppfyllelse gjennom miljømerkede tjenester der det stilles krav om miljømerkede tjenester som kravspesifikasjon. Et sertifisert miljøledelsessystem er alltid godkjent som dokumentasjon der det er stil krav om miljøledelse som kvalifikasjonskrav.

Der det er stilt krav om anerkjent miljøledelsessystem som kvalifikasjonskrav vil innkjøper altså måtte gjøre en sak-til-sak-vurdering der annen dokumentasjon enn et sertifisert miljøledelsessystem er fremlagt.

I vår kravgenerator har vi lagt inn eksempler på hvordan man kan stille krav om miljøledelse som kvalifikasjonskriterium, og hvordan man kan etterspørre miljømerkede tjenester som kravspesifikasjon. Vi oppfordrer innkjøpere til å sette seg inn i de ulike ordningene, og vurdere hva som passer deres anskaffelse best i de bransjene hvor begge alternativene er tilgjengelige.

[1] Send en epost til den personen som står ansvarlig for Innkjøpernettverket www.svanemerket.no/innkjop/innkjopernettverk/ eller til info@svanemerket.no

 

7. Miljømerker

7.1 Om miljømerker

Et miljømerke bekrefter at et produkt eller tjeneste har bestemte miljøegenskaper. Det vil si at ytelsen som anskaffes ikke har visse negative miljøkonsekvenser. Det er i prinsippet opp til hvert enkelt miljømerke å definere hvilke miljøkonsekvenser ytelsen skal prøves opp mot. Det kan være miljøkonsekvenser knyttet til råvareuttak, produksjon, transport, bruk eller destruksjon/gjenvinning.

Ikke alle miljømerker holder like god standard, og regelverket har derfor visse begrensninger med hensyn til hvilke miljømerker oppdragsgivere kan etterspørre.

7.2 Anerkjente merkeordninger

Eksempler på merkeordninger.

Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norden, opprettet for å gi forbrukere og innkjøpere troverdig og helhetlig informasjon. Merkeordningen vurderer og setter krav i hele livssyklusen til varer og tjenester og til alle relevante miljøtema: bærekraftig råvareutvinning, etikk, lokal forurensing, kjemikalier, helse, energiforbruk, klimagassutslipp, kvalitet, gjenvinnbarhet. Svanemerket har utviklet kriterier for følgende  varer/tjenester.

Ø-merket representerer standarden for økologisk matproduksjon – både til land og til havs. Ø-merket baseres på et offentlig anerkjent regelverk, som også er harmonisert med EUs regelverk på området. Sertifiseringen garanterer at dyrevelferd og miljøstandarder i matproduksjonen tilfredsstiller strenge krav, og den aktuelle produksjon er kontrollert og godkjent minst en gang i året. Ø-merket omfatter både råvarer og foredla mat- og drikkeprodukter.

Fairtrade-merket har standarder for småskalabønder, og for arbeidere ved plantasjer. I tillegg er det standarder utviklet spesifikt for ulike råvarer, for henholdsvis småskalabønder og arbeidere ved plantasjer.

MSC (Marine Stewardship Council) er en anerkjent global standard for bærekraftig fiske. Sertifiseringen garanterer at bestandene ikke blir overfisket, at fiskemetodene ikke har negativ påvirkning på sårbare habitater og at fiskeriet har en god forvaltningspraksis.

ASC (Aquaculture Stewardship Council) er en internasjonal merkeordning for oppdrettsfisk og skalldyrsprodukter. ASC merkes på sjømat som er ansvarlig oppdrettet. Det betyr at oppdrettsanlegget driver på en måte som reduserer den miljømessige påvirkningen ved å redusere vannforurensningen og sikre en renere havbunn og sunnere fisk. ASCs standarder stiller også strenge krav til fòr og gode arbeidsforhold.

Her går du inn i kravgenerator.

7.3 Miljømerke som kravspesifikasjon

Krav om et bestemt merke

Oppdragsgiveren kan i henhold til § 8-6 og § 15-3 i forskrift om offentlige anskaffelser kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon for at varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene har miljømessige, sosiale eller andre egenskaper som angitt i kravspesifikasjonene, tildelingskriteriene eller kontraktsvilkårene. Det vil si at regelverket ikke bare åpner for bruk av rene miljømerker, men også andre merker som ivaretar sosiale hensyn.

For å stille krav om ytelsen som tilbys har et bestemt merke, må merkeordningen det vises til oppfylle følgende krav:

alle kravene for å få merket må ha ”tilknytning til leveransen” og kravene må være ”egnet til å beskrive egenskapene” ved ytelsen som skal anskaffes.

  • samtlige merkekrav har tilknytning til leveransen og er egnet til å beskrive egenskapene ved varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som oppdragsgiveren skal anskaffe. Merkekravene kan likevel omfatte faktorer i leveransens livssyklus som nevnt i § 15-1 annet ledd enten de påvirker varenes, tjenestenes eller bygge- og anleggsarbeidenes egenskaper eller ikke.
  • kravene skal være basert på etterprøvbare og ikke-diskriminerende kriterier
  • de er utviklet i en åpen og gjennomsiktig prosedyre der alle relevante aktører, inkludert offentlige organer, forbrukere, partene i arbeidslivet, produsenter, distributører og ikke-statlige organisasjoner, kan delta
  • merkeordningen skal være tilgjengelig for alle interesserte, og
  • merkekravene skal være fastsatt av en tredjepart som leverandøren/produsenten som søker om lisens selv ikke har avgjørende innflytelse over

Før det kreves at varen eller tjenesten er miljømerket, er det derfor viktig å kjenne til om disse fem vilkårene er oppfylt.

Det finnes et stort antall ulike bærekraftsmerker i verden, men et fåtall av disse har noen utbredelse i Norden. Disse kan hovedsakelig deles i tre ulike grupper av tredjepartssertifiserte merkeordninger: Type 1 merker som er livsløpsbaserte merker (eksempelvis Svanemerket, EU Ecolabel, Blå Engel, TCO Certified, Eco Mark), råvaremerker (eksempelvis Ø-merket og FSC/PEFC, MSC, ASC-merket) og en parameters miljømerker (eksempelvis Energy Star for kontormaskiner). Merker for rettferdig handel kommer i tillegg (eksempelvis Faitrade, UTZ ).

Miljømerker type I (ISO 14024) som Svanemerket og EU ecolabel (EU Blomsten), det tyske Blå Engel, Japans Ecomark med flere anses å oppfylle betingelsene. Ø-merket for produksjon av økologisk mat oppfyller krav i forskrift om økologiske landbruksprodukter og næringsmidler: «Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr» (FOR-2017-03-18-355). Denne forskriften bygger på en egen EU-forordning. Mattilsynet er ansvarlig for utvikling og forvaltning av økologiregelverket. Debio er ansvarlig for å føre tilsyn med virksomheter som produserer og videreforedler økologisk mat. Ø-merket oppfyller betingelsene i regelverket.

For å unngå unødvendige konkurransebegrensninger, kan det være en god idé å vise til ikke bare ett, men til flere merkeordninger samtidig. Dette kan for eksempel gjøres ved følgende formulering:

«Rengjøringsmidler skal være merket med Svanemerket,  Bra Miljøval, EU Ecolabel eller tilsvarende merker.  Leverandøren skal avmerke i tilbudet (for eksempel prisskjema) dersom produktet som tilbys er miljømerket. Har produktet et lisensnummer, er det tilstrekkelig at gyldig lisensnummer oppgis. Hvis produktet ikke har lisensnummer så må sertifikat/lisensbevis legges ved.»

Mange av merkeordningene opererer med lisensnummer og søkemotorer som gjør at man kan kreve at de miljømerkede produktene identifiseres med lisensnummer. Hvis lisensnummer ikke finnes må gyldig sertifikat legges med.

Andre merkeordninger

Forskriften forutsetter altså at det kan kreves at varen eller tjenesten som tilbys for eksempel er Svanemerket. Leverandører som har andre merkeordninger kan imidlertid dokumentere dette i stedet, men forutsetningen er da at merkekravene er tilsvarende. I praksis er dette en vanskelig oppgave for oppdragsgiver å vurdere, idet det kan være mange merkekrav og vanskelig å vurdere disse opp mot hverandre.

Det er leverandørene som i sitt tilbud må sannsynliggjøre at merkekravene er de samme, og det må forventes at oppdragsgiver setter av noe tid til å gjøre en vurdering av om de er tilsvarende. Men det vil også være en grense for hvor mye ressurser oppdragsgiver skal benytte for å vurdere dette, uten at det er mulig å angi noen klar grense. Vurderingen vil avhenge av hvor mye arbeid leverandøren selv har lagt ned i presentasjonen av merkekravene i sitt tilbud, og hvor stor verdi det er på anskaffelsen.

Annen dokumentasjon

Dersom det ”skyldes leverandøren selv” at han ikke har mulighet til å delta i merkeordningen eller en tilsvarende merkeordning innen tilbudsfristen, er det ikke adgang til å fremlegge annen dokumentasjon på at merkekravene er oppfylt[1].

Utgangspunktet må da tas i hvor lang tid det normalt vil ta å få et miljømerke, dersom leverandøren leverer en komplett søknad med all dokumentasjon til den aktuelle instansen som utsteder miljømerket. Dersom tilbudsfristen er kortere enn dette, vil det i utgangspunktet ikke være leverandørens skyld at han ikke rekker å delta i merkeordningen.

Det vil normalt ta tid å få utstedt et miljømerke, og det kan derfor oppstå situasjoner der en leverandør ikke har mulighet til å delta i merkeordningen eller en tilsvarende merkeordning innen tilbudsfristen som er satt. Regelverket åpner da for at leverandøren i tilbudet sitt kan dokumentere at merkekravene på andre måter, for eksempel ved å fremlegge teknisk dokumentasjon fra produsenten.

Oppdragsgiver kan benytte en veiledende kunngjøring (Prior Information Notice) hvor det informeres om at miljømerking vil bli et krav i konkurransen. Hvis dette er gjort innenfor en tidsperiode som gjør det mulig å skaffe seg en sertifisering så vil dette ha betydning for om tidsfristen som settes opp er et hinder.

Prioritèr volumproduktene

Særlig ved obligatorisk krav om merking (teknisk spesifikasjon), anbefales det å begrense et krav om merking til de produkttypene som utgjør de største volumene av produkter som vil omfattes av en avtale.  For møbler vil dette for eksempel bety at det blir viktigere å levere en miljømerket kontorstol enn en miljømerket resepsjonsdisk.

[1] http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1087097/ATTACHMENT01.pdf

7.4 Miljømerker som kontraktsvilkår

For å øke konkurransen kan oppdragsgiver vurdere å stille krav om at varen eller tjenesten skal være miljømerket innenfor en frist etter kontraktsinngåelsen. En passende tidsfrist kan være for eksempel ett år.

Her følger noen eksempler på formuleringer for vareleveranser med et større antall varetyper. Klipp ut og lim inn i konkurransegrunnlaget og tilpass til den aktuelle konkurranse:

Antall produkter som er merket med X-merket eller tilsvarende merker skal øke med 10% hvert år i rammeavtaleperioden. Hvert år skal endringen være gjennomført innen (sett passende dato).

Det er samtidig nødvendig å ta inn bestemmelser i kontrakten som gir mulighet til å heve kontrakten, dersom miljømerkingen ikke er på plass innenfor fristen. Det kan også være en god idé å stille krav om at søknaden skal være inngitt innen en kort frist etter kontraktsigneringen i tillegg. Det kan her benyttes for eksempel følgende formulering:

”Leverandøren forplikter seg til å søke om merke X innen (dato). Ytelsen må være merket innen (dato). Dersom slik søknad ikke er inngitt innen fristen, eller ytelsen ikke er merket innen oppgitt dato, anses dette for å være et vesentlig kontraktsbrudd alternativt dagbøter som kan gå opp til 1/5 av kontraktsverdien. Det er leverandøren som bærer risikoen for at ytelsen oppfyller merkekravene, og blir sertifisert.”

Det kan også være andre sanksjoner dersom kravet ikke oppfylles slik som dagbøter på for eksempel 0,1 % av kontraktsperioden for en periode på opptil 100 dager.

7.5 Miljømerker som tildelingskriterier

Tildelingskriterier er spesielt godt egnet når oppdragsgiver ønsker å gi uttelling for høy bærekraftsprestasjon på leveransen og det er stor forskjell på denne mellom de ulike leveransene.

Oppdragsgiver kan naturligvis benytte ulike miljøhensyn som tildelingskriterier. Henvisning til miljømerker kan imidlertid være mer effektivt og enklere.

Ved bruk av miljømerker som tildelingskriterier vil de som har merkene oppnå flere poeng i evalueringen. Dette gir en mulighet til å veie miljøhensyn opp mot pris, og vil virke mindre konkurransebegrensende enn dersom man setter miljøkrav opp som krav i kravspesifikasjonen.

Her gjelder de samme begrensninger som ved bruk av miljømerker som del av kravspesifikasjonen. Det vil si at merkekravene må oppfylle de betingelser regelverket setter opp for bruk av merker som del av kravspesifikasjonen (se kapittel 6.2 første avsnitt). Videre bør det åpnes for merker som oppfyller tilsvarende krav, og også fremleggelse av alternativ dokumentasjon dersom tilbyderen har gyldige grunner til ikke å fremskaffe miljømerking i tide.

Det er flere måter å formulere dette på i konkurransegrunnlaget. Eksempler kan være:

«Tildelingskriteriet ‘miljø’ vektes 30%. Det vil vektlegges om varen er merket med Svanemerket, EU-Ecolabel, TCO eller Blå Engel. Tilsvarende merker vil også gi uttelling.

Leverandøren skal avmerke i kolonnen «miljømerket» i vedlegg prisskjema, dersom produktet som tilbys er miljømerket. Har produktet et lisensnummer, er det tilstrekkelig at gyldig lisensnummer oppgis i kolonnen. Hvis produktet ikke har lisensnummer så må sertifikat/lisensbevis legges ved.

Det er ikke nødvendig å nevne alle juridiske aspekter i ett anbud, jussen gjelder uansett. Det er viktig å spare ressurser og minske forvirringen. Derfor har vi ikke inkludert denne i selve kravformuleringen: Tilbydere som tilbyr andre merker har det juridiske ansvaret for å dokumentere at deres miljømerke kan anses likeverdige/tilsvarende med de merker som spesifisert over.»

Her følger et eksempel på formulering for møbler. Klipp ut og lim inn i konkurransegrunnlaget og tilpass til den aktuelle konkurranse:

«Tildelingskriteriet ‘Miljø’ vektes 30 %. Det vil vektlegges om varen er merket med Svanemerket eller EU Ecolabel. Tilsvarende merker vil også gi uttelling.Andre merker vil gi lavere score, dersom miljømerkene vurderes som mindre relevante eller omfattende.
FSC/PEFC vil gi 20 % uttelling i forhold til Svanemerket. Leverandøren skal avmerke i kolonnen «miljømerket» i vedlegg prisskjema, dersom produktet som tilbys er miljømerket. Har produktet et lisensnummer, er det tilstrekkelig at gyldig lisensnummer oppgis i kolonnen. Hvis produktet ikke har lisensnummer så må sertifikat/lisensbevis legges ved.

Her bør man vekte miljøscore opp mot antatt volum på de ulike møbeltypene.

Under følger et eksempel på formulering for økologisk mat og drikke. Klipp ut og lim inn i konkurransegrunnlaget og tilpass til den aktuelle konkurranse:

«I tildelingskriteriet ‘Miljø’ legges det vekt på om produktene er produsert på en økologisk måte. Tildelingskriteriet veier 30 %. Dersom produktene er Ø-merket eller tilsvarende, vil dette gi full uttelling. Tilsvarende merker vil være for eksempel EU-merket, det danske røde Ø-merket, det svenske KRAV-merket, det finske Luomo eller Demetermerket for biodynamisk produksjon.»

8. Sosiale merkeordninger

8.1 Om sosiale merkekrav

Sosiale krav retter seg som regel mot produksjonen av varene, eller utførelse av tjenestene. Sosiale krav kan knytte seg til rettferdig handel. Det vil si handel som sikrer produsentene en bedre råvarebetaling, tryggere arbeidsforhold og miljøkrav. I disse kravene er de grunnleggende ILO-kjernekonvensjoner ivaretatt i tillegg til en fastsatt minimumspris og en ekstra premium til sosiale prosjekter på kooperativ og plantasjenivå. Den mest kjente merkeordningen er Fairtrade.

8.2 Sosiale merkekrav i kravspesifikasjonen

Regelverket skiller i utgangspunktet ikke mellom merker som ivaretar miljøhensyn og merker som ivaretar sosiale hensyn. Det vil si at de samme muligheter og begrensninger som nevnt ovenfor når det gjelder miljømerking som kravspesifikasjon og tildelingskriterier som utgangspunkt også gjelder for sosiale merker.

EU-domstolen bekreftet i sin kjennelse i sak Max Havelaar (C-368/10) at det kan tas hensyn til rettferdig handel i offentlige anskaffelser. Dommen gjelder en kjennelse mellom den nederlandske regjeringen og EU-kommisjonen. I sin dom fant EU-domstolen at en ordregivende myndighet kan kreve kaffe produsert i samsvar med kriteriene for både det nederlandske miljømerket Eco og for rettferdig handel. Ifølge EU-domstolen er det «en ordregivende myndighet som selv kan bestemme hvilke produkter den ønsker å anskaffe». Domstolen konkluderte således med at oppdragsgivere kan velge tildelingskriterier basert på miljømessige eller sosiale hensyn, som for eksempel rettferdighetskriterier.

I den norske forskriften § 15-3 (1) a) andre punktum er det presisert at merkekrav kan omfatte faktorer i leveransens livssyklus selv om disse ikke påvirker ytelsens egenskaper.[1]

[1] https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-08-12-974

 8.3 Sosiale merkekrav som tildelingskriterier

Sosiale merkekrav kan benyttes også som tildelingskriterier, på linje med miljømerker. Et eksempel på hvordan konkurransegrunnlaget kan formuleres er:

«Produkter produsert under forhold forenlig med ILOs kjernekonvensjoner og som sikrer rettferdig handel, vil vektes med 30 % som tildelingskriterier. Det vil bli lagt vekt på at varen oppfyller kriterier for etisk handel og er merket med et anerkjent etikkmerke som Fairtrade-merket eller tilsvarende merker.

Tilbydere som tilbyr andre merker har det juridiske ansvaret for å dokumentere at deres sosiale merkekrav kan anses likeverdige/tilsvarende med de merker som spesifisert over».

Her kan man med fordel vekte miljøscore opp mot antatt volum på de ulike produkttypene.

8.4 Sosiale merkekrav som kontraktskrav

Sosiale merkekrav kan også benyttes som kontraktskrav. Et eksempel på hvordan konkurransegrunnlaget kan formuleres ved en vareleveranse her:

«For å bedre sporbarhet og trygge arbeidsforhold i  leverandørkjeden kreves det at vare/ produkttype sertifiseres som Fairtrade innen (dato). Tilbydere som velger sertifisering for andre merker har det juridiske ansvaret for å dokumentere at deres merke kan anses likeverdige/tilsvarende».

 

9. Kilder og referanser for teksten

Fotnote

1 Med ”anerkjent” menes i dette dokument, merkeordninger og miljøledelsessystemer som oppfyller betingelsene i henholdsvis § 15-3 og § 16-7 i forskrift om offentlige anskaffelser for å kunne benyttes i offentlige innkjøp.