Revisjon av felleskriterier

Høring

Stiftelsen Miljøfyrtårn har gleden av å presentere forslag til nye felleskriterier!
 
De nye felleskriteriene vil gjelde for alle bransjer, med unntak av kommunale og fylkeskommunale virksomheter som inntil videre skal bruke dagens felleskriterier. Målet med de nye kriteriene er å bidra til økt grønn omstilling.

Miljøfyrtårn skal tilby et miljøledelsessystem som effektivt reduserer miljøbelastningen, stimulerer til grønn omstilling, og øker konkurransekraften. I vår nye strategi har vi laget et “veikart” for dette som vi kaller Miljøledelse 2.0. Dette veikartet ligger til grunn for hvordan vi videreutvikler ordningen.

I forslaget til nye felleskriterier iverksettes Miljøledelse 2.0 blant annet gjennom å sikre at miljøarbeidet er tyngre forankret i ledelsen, at man utvikler grønne verdikjeder, og at man jobber kontinuerlig for å forbedre virksomhetens miljøprestasjoner.

Forslaget inneholder 28 nye/reviderte kriterier og 7 justerte kriterier fordelt på ulike miljøtemaer, i tillegg til nye digitale hjelpemidler. Bruk tabellmenyen under for å gå til de ulike temaene og se kriterieforslagene. For mer informasjon om utviklingen av kriteriene, les dette høringsbrevet. 

Høringsfristen er utgått (17. juni 2021).

TemaområdeInnholdLink
🔵 Basiskriterier
15 kriterier
Se kriterier
🟢 Arbeidsmiljø
6 kriterier
Se kriterier
🟣 Avfall og ombruk
3 kriterier
Se kriterier
🟤 Innkjøp
3 kriterier
Se kriterier
🟠 Energi
2 kriterier
Se kriterier
⚫ Transport
3 kriterier
Se kriterier
🟡 Naturmangfold og arealbruk
3 kriterier
Se kriterier
🔴 Årshjul
Verktøy
Les om verktøyet

Spørsmål?

Lurer du på når kriteriene lanseres, og hvordan endringene berører
din virksomhet eller deg som konsulent/sertifisør?
 Se spørsmål og svar her (FAQ).

For faglige spørsmål, kontakt oss på e-post.


 

🔵 Basiskriterier

  • Introduksjon

    I motsetning til de andre kriteriene omhandler ikke Basiskriteriene et spesifikt miljøtema, men består av kriterier som skal sikre at Miljøfyrtårn blir et velfungerende miljøledelsessystem i virksomheten over tid. Viktige elementer i Basiskriteriene er å:

    • Bidra til god intern forankring blant ansatte generelt og ledelsen spesielt.
    • Sette fokus på viktigheten av miljøgruppe og tilstrekkelig opplæring av miljøfyrtårnansvarlig.
    • Hjelpe virksomheten med å etablere miljøpolicy, målsettinger, indikatorer og tiltak.
    • Gi virksomheten et godt informasjonsgrunnlag for kontinuerlig å redusere sin negative klima- og miljøpåvirkning (gjennom kriterier tilknyttet årlig klima- og miljørapportering).
    • Stille krav til hvordan virksomheten skal kommunisere ærlig og helhetlig utad til kunder og andre interessenter uten å grønnvaske prestasjonene (som en forlengelse av arbeidet/punktene over).
  • Kriterium #1

    #1a: Virksomheten skal ha en miljøfyrtårnansvarlig og en vara som er registrert i Miljøfyrtårnportalen. Disse to utgjør minimum antall medlemmer i miljøgruppen som skal arbeide med sertifiseringen. Begge skal delta på sertifiseringsmøtet.

    NB: Kriterium 1b tildeles virksomheter som har huket av for flere enn 20 årsverk i kriterievelgeren:

    #1b: Det skal foreligge en skriftlig instruks som er tilpasset virksomheten. Instruksen skal tydeliggjøre oppgaver og ansvarsområder for miljøfyrtårnansvarlig og vara. Instruksen skal sikre at de får frigjort tilstrekkelig med tid til å utføre sine oppgaver og ansvarsområder tilknyttet Miljøfyrtårn-sertifiseringen.


    Veiledning

    Presisering
    Unntak fra #1a (opprette vara): Virksomheten er et enkeltpersonsforetak uten ansatte.

    Miljøfyrtårnansvarlig har hovedansvaret for å gjennomføre og følge opp sertifiseringen. Primære oppgaver: Oppfylle sertifiseringskriterier og delta på sertifiseringsmøtet, jobbe med kontinuerlig forbedring samt fylle ut, levere og offentliggjøre klima- og miljørapporten. Vara bidrar ved behov, men skal minimum delta på sertifiseringsmøtet.

    Se «Hjelpemiddel» for eksempel på instruks og tips til hvordan dere kan sikre en god sertifiseringsprosess.

    Dokumentasjon
    Miljøfyrtårnansvarlig og vara skal være registrert i Miljøfyrtårnportalen og delta på sertifiseringsmøtet. En skriftlig instruks skal være tilpasset virksomheten og inneholde deres oppgaver og ansvarsområder. Instruksen skal sikre at de får frigjort tilstrekkelig med tid for å utføre sine oppgaver og ansvarsområder tilknyttet Miljøfyrtårn-sertifiseringen.


    Veiledning til sertifisør

    Miljøfyrtårnansvarlig og vara skal være registrert i Miljøfyrtårnportalen og delta på sertifiseringsmøtet. En skriftlig instruks skal være tilpasset virksomhet og inneholde deres oppgaver og ansvarsområder. Instruksen skal sikre at de får frigjort tilstrekkelig med tid for å utføre sine oppgaver og ansvarsområder tilknyttet Miljøfyrtårn-sertifiseringen.


    Hjelpemidler

    Oppdatere dagens hjelpemiddel med mer info om prosessen:

    • hvem bør være med i miljøgruppe
    • hvem bør involveres til ulike tidspunkt
    • anbefaling på hvem som løser ulike kriterier
    • anbefalt rekkefølge å besvare kriterier
    • estimert tidsbruk
    • grunnleggende informasjon om rollen som miljøfyrtårnansvarlig og vara
    • eksempel på instruks
  • Kriterium #2

    Ledelsen skal involveres i sertifiseringsprosessen og bekrefte at forutsetninger for sertifisering er oppfylt.


    Veiledning

    Presisering
    Ledelsen hos sertifiseringsobjektet kan være øverste leder eller en i ledergruppen som øverste ledelse har delegert det til.

    Forutsetninger for sertifisering er:

    • Virksomheten har et internkontrollsystem iht. internkontrollforskriftens § 5.
    • Ledelsen har gjort seg kjent med sertifiseringsordningen og vilkårene
    • Kriteriene er besvart og virksomheten anses som klar for sertifiseringen. Ledelsen skal bekrefte dette før miljøkartleggingen leveres til sertifisør i Miljøfyrtårnportalen.

    Dokumentasjon
    Ledelsen skal bekrefte i et egenerklæringsskjema til Miljøfyrtårn at forutsetninger for sertifisering er oppfylt [linkes til her]. Skjemaet skal signeres av minst én person i ledelsen og lastes opp i miljøkartleggingen.

    Annen info
    I Miljøfyrtårns årshjul (frivillig hjelpemiddel) kan dere velge å legge til internkontrollpakken. Denne pakken inneholder nyttig informasjon og maler for internkontroll. Pakken kan både brukes som grunnlag for å utarbeide et internkontrollsystem og for å sikre at virksomheten bruker og oppdaterer internkontrollsystemet regelmessig.


    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Ledelsen skal bekrefte i en egenerklæring at forutsetninger for sertifisering er oppfylt.

    Bruk egenerklæringsskjemaet [linkes til her]. Skjemaet skal være signert av minst en person i ledelsen og lastes opp i miljøkartleggingen.


    Hjelpemidler

    Egenklæringsskjema.

  • Kriterium #3

    Virksomheten skal hvert år fylle ut klima- og miljørapporten for fjoråret, og levere rapporten innen fristen 1. april.


    Veiledning

    Presisering
    Unntak: Virksomheten har skriftlig avtale med Miljøfyrtårn om utsatt innleveringsfrist, alternativ rapporteringsperiode eller fritak fra klima- og miljørapporten.

    Dokumentasjon
    Førstegangssertifisering
    Fyll ut alle obligatoriske felter i klima- og miljørapporten for fjoråret og lever rapporten. Bruk kommentarfeltet til å gi en begrunnelse dersom et felt ikke er relevant eller ikke kan fylles ut.

    Resertifisering
    For virksomheter som resertifiseres skal klima- og miljørapport for alle år siden forrige sertifisering være utfylt og innlevert. NB: Dersom resertifisering skjer før 1.april er det ikke påkrevd at klima- og miljørapporten for fjoråret skal være innlevert enda.


    Veiledning til sertifisør

    Førstegangssertifisering
    Utfylt og levert klima- og miljørapporten for fjoråret. Alle obligatoriske felter skal normalt fylles ut. Virksomheten skal ha brukt kommentarfeltet til å gi en begrunnelse dersom et felt ikke er relevant eller ikke kan fylles ut.

    Resertifisering
    For virksomheter som resertifiseres skal klima- og miljørapport for alle år siden forrige sertifisering skal være utfylt og innlevert. NB! Dersom resertifisering skjer før 1. april er det ikke påkrevd at klima- og miljørapporten for fjoråret skal være innlevert.

     

  • Kriterium #4

    Virksomheten skal ha en rutine for innsamling av data til obligatoriske indikatorer i klima- og miljørapporten.

    Rutinen skal være selvforklarende, slik at det er enkelt å fremskaffe data uavhengig av hvem som er ansvarlig for innsamlingen. Dersom det kreves utregning for å fremskaffe data, skal utregningsmetoden inkluderes i rutinen.


    Veiledning

    Dokumentasjon
    Skriftlig rutine for innsamling av data til obligatoriske indikatorer i klima- og miljørapporten. Rutinen skal være selvforklarende, slik at det er enkelt å fremskaffe data uavhengig av hvem som har ansvaret for innsamlingen. Dersom det kreves utregning for å fremskaffe data, skal utregningsmetoden inkluderes i rutinen.


    Veiledning til sertifisør

    Dokumentasjon
    Skriftlig rutine for innsamling av data til obligatoriske indikatorer i klima- og miljørapporten. Rutinen skal være selvforklarende, slik at det er enkelt å fremskaffe data uavhengig av hvem som har ansvaret for innsamlingen. Dersom det kreves utregning for å fremskaffe data, skal utregningsmetoden inkluderes i rutinen.


    Hjelpemidler

    Veiledning på hvordan data til obligatoriske indikatorer kan samles inn på ulike miljøtema.

  • Kriterium #5

    Miljøgruppen skal innhente innspill fra ansatte om hvordan virksomhetens drift og varer/tjenester kan bli mer bærekraftige. Miljøgruppen skal vurdere innspillene. Alle ansatte skal gis muligheten til å gi innspill.


    Veiledning

    Presisering
    Miljøgruppen består minimum av miljøfyrtårnansvarlig og vara ref. Basiskriterium #1. Virksomheten velger selv kommunikasjonskanal ut til ansatte. For eksempel e-post, intranett, medarbeiderundersøkelse, egen spørreundersøkelse eller oppslag på informasjonstavler.

    Dokumentasjon
    Eksempel på innspill fra de ansatte om hvordan virksomhetens drift og produkter (varer/tjenester) kan bli mer bærekraftige. Kort forklaring av hvordan miljøgruppen har vurdert innspillene og hvordan alle ansatte har fått mulighet til å gi innspill.


    Veiledning til sertifisør

    Eksempel på innspill fra de ansatte om hvordan virksomhetens drift og produkter (varer/tjenester) kan bli mer bærekraftige. Kort forklaring på hvordan innspillene er vurdert og hvordan alle ansatte har fått mulighet til å gi innspill.


    Hjelpemidler

    Dokument med overordnet informasjon om Miljøfyrtårn-sertifisering som miljøgruppen kan gi til ansatte. Eksempler på mer spesifikke tema som miljøgruppen kan innhente innspill til.

  • Kriterium #6

    Virksomheten skal ha en miljøpolicy. Miljøpolicyen skal gi en strategisk retning for hvordan virksomhetens drift og varer/tjenester skal videreutvikles i en mer bærekraftig retning.


    Veiledning

    Presisering
    Miljøpolicy er en kortfattet uttalelse om den overordnete strategiske retningen for hva virksomheten skal oppnå i sitt arbeid med klima- og miljø og sosialt ansvar. Dette kan omfatte:

    • områder der virksomheten ønsker å forbedre sine vesentlige negative miljøpåvirkninger
    • områder der virksomheten ser vesentlig potensiale for å utvikle varer og tjenester i en mer miljøvennlig og sosial ansvarlig retning
    • områder der virksomheten i større grad kan fremme et trygt arbeidsmiljø for arbeidstakere i egen virksomhet og hos leverandører

    Se «Hjelpemiddel» for en utfyllende veiledning.

    Miljøpolicyen skal følges opp med konkrete mål og tiltak. Dette ivaretas i egne kriterier fordelt på miljøtema. Dersom miljøpolicyen adresserer andre miljøaspekter enn de som dekkes av Miljøfyrtårn sine miljøtema, vil det være hensiktsmessig å lage egne mål for disse miljøaspektene og følge dem opp med tiltak jfr. kriterium #1963.

    Dersom virksomheten har en overordnet strategi og/eller en separat bærekraftstrategi anbefales det å ta hensyn til disse i utforming av miljøpolicy.

    Dokumentasjon
    Miljøpolicy som skal gi en strategisk retning på hvordan virksomhetens drift og varer/tjenester skal videreutvikles i en mer bærekraftig retning. Dokumenteres skriftlig i klima- og miljørapporten.


    Veiledning til sertifisør

    Miljøpolicy som skal gi en strategisk retning på hvordan virksomhetens drift og varer/tjenester skal videreutvikles i en mer bærekraftig retning. Dokumenteres skriftlig i klima- og miljørapporten. Sertifisør skal ikke vurdere innholdet i miljøpolicy utover å kontrollere at virksomhetens egen drift og varer/tjenester er adressert.


    Hjelpemidler

    Konkrete eksempler på miljøpolicy. Vise sammenheng til mål og tiltak som ivaretas i kriterier fordelt på miljøtema.

  • Kriterium #7

    #7a: Ansatte skal gjennomføre opplæring i virksomhetens arbeid med bærekraft. Opplæringen skal minimum inneholde virksomhetens miljøpolicy, miljømål og et utvalg av gjennomførte og planlagte tiltak.

    NB: Kriterium 7b tildeles virksomheter som har huket av for flere enn 20 årsverk i kriterievelgeren:

    #7b: Det skal eksistere en plan for hvordan nye ansatte skal gjennomføre opplæring i virksomhetens bærekraftsarbeid.


    Veiledning

    Presisering
    Opplæringen skal gjennomføres av alle ansatte med stillingsprosent over 20 %.

    Se «Hjelpemiddel» for en PowerPoint-mal som kan tilpasses virksomheten (frivillig).

    Anbefalinger (ikke krav): Inkluder opplæringen om bærekraftsarbeid i virksomhetens eksisterende systemer og tiltak for opplæring. Tilpass innholdet til den enkelte avdeling/ansvarsområde. Gi opplæring i hvordan ansatte kan veilede kunden til mer bærekraftige valg når det gjelder virksomhetens varer/tjenester.

    Dokumentasjon
    1. Eksempel på opplæring som ansatte gjennomgår i virksomhetens bærekraftsarbeid. Opplæringen skal minimum inneholde virksomhetens miljøpolicy, miljømål og et utvalg av gjennomførte og planlagte tiltak. Last opp skriftlig eller praktisk fremvisning.

    Ved førstegangssertifisering: Dersom alle ansatte med stillingsprosent 20 % eller mer ikke har gjennomført opplæring på sertifiseringstidspunktet skal det foreligge en konkret plan for implementering innen seks måneder (enkeltstående), eller neste årlige møte med hovedsertifisør (hovedkontorkunder).

    Punkt 2 dukker opp hos virksomheter som huker av for 20 eller flere årsverk i kriterievelgeren:

    2. Plan for opplæring av framtidige ansatte i virksomhetens arbeid med bærekraft kan inkluderes i øvrig opplæringsmateriell. Alternativt kan det legges til som et eget punkt i rutine for nyansettelser eller tilsvarende dokument.


    Veiledning til sertifisør

    1. Eksempel på opplæring som ansatte gjennomgår i virksomhetens bærekraftsarbeid. Opplæringen skal minimum inneholde virksomhetens miljøpolicy, miljømål og et utvalg av gjennomførte og planlagte tiltak. Last opp skriftlig eller praktisk fremvisning.

    Ved førstegangssertifisering: Dersom alle ansatte med stillingsprosent 20 % eller mer ikke har gjennomført opplæring på sertifiseringstidspunktet skal det foreligge en konkret plan for implementering innen seks måneder (enkeltstående), eller neste årlige møte med hovedsertifisør (gjelder hovedkontorkunder).

    Punkt 2 dukker opp hos virksomheter som huker av for 20 eller flere årsverk i ruting:

    2. Plan for opplæring av framtidige ansatte i virksomhetens arbeid med bærekraft kan inkluderes i øvrig opplæringsmateriell. Alternativt kan det legges til som et eget punkt i rutine for nyansettelser eller tilsvarende dokument.


    Hjelpemidler

    PowerPoint som virksomheten kan plukke ønsket informasjon fra:

    • overordnet om Miljøfyrtårn-sertifiseringen, kriterier og klima- og miljørapport
    • miljøpolicy (tilpasses virksomheten)
    • miljømål (tilpasses virksomheten)
    • gjennomførte og planlagte tiltak (tilpasses virksomheten)
    • hvordan den ansatte kan bidra til kontinuerlig forbedring
  • Kriterium #8

    Virksomhetens ledelse skal minimum årlig gjennomgå:

    1) effekten av gjennomførte tiltak opp mot miljømål og statistikk fra klima- og miljørapporten
    2) hvordan miljømål bidrar til virksomhetens miljøpolicy
    3) hvordan miljøpolicy leder virksomhetens klima- og miljøarbeid i riktig retning


    Veiledning

    Presisering
    Ledelsen hos sertifiseringsobjektet kan være øverste leder eller en i ledergruppen som øverste ledelse har delegert kriteriet til.

    1) Evalueringen av tiltak gjøres opp mot miljømål og statistikk fra klima- og miljørapporten. Evalueringen skal bidra til å forstå om tiltak enkeltvis og samlet har virket etter hensikt eller om tiltak bør endres/nye tiltak opprettes.

    2) Evalueringen skal bidra til å forstå om miljømål bidrar til virksomhetens miljøpolicy. Ved behov skal miljømål revideres.

    3) Evalueringen skal bidra til å forstå om miljøpolicyen leder virksomhetens klima- og miljøarbeid i riktig retning. Ved behov skal miljøpolicyen revideres.

    Dokumentasjon

    Skriftlig oppsummering av:

    • effekten av gjennomførte tiltak opp mot miljømål og statistikk fra klima- og miljørapporten (gjelder ikke ved førstegangssertifisering)
    • hvordan miljømål bidrar til virksomhetens miljøpolicy
    • hvordan miljøpolicy leder virksomhetens klima- og miljøarbeid i riktig retning

    Veiledning til sertifisør

    Skriftlig oppsummering av:

    • effekten av gjennomførte tiltak opp mot miljømål og statistikk fra klima- og miljørapporten (gjelder ikke ved førstegangssertifisering)
    • hvordan miljømål bidrar til virksomhetens miljøpolicy
    • hvordan miljøpolicy leder virsomhetens klima- og miljøarbeid i riktig retning

    Hjelpemidler

    Forslag til framgangsmåte for å:

    • vurdere gjennomførte tiltak opp mot miljømål og statistikk fra klima- og miljørapporten
    • vurdere hvordan miljøpolicy og miljømål bidrar til virksomhetens klima- og miljøarbeid

    Ved bruk av Miljøfyrtårns digitale årshjul (frivillig):

    • Ledelsens gjennomgang er lagt til som tiltak i årshjulet.
    • Tiltakskortene har innebygd funksjon for evaluering av de enkelte tiltakene. Her kan dere legge inn en beskrivelse på om ønsket effekt fra tiltaket ble oppnådd, samt vurdere (huke av) følgende: ønsket effekt oppnådd, delvis oppnådd, ikke oppnådd.
    • Bruk gjerne tiltakskortet «Evaluering av tiltak» som påminnelse for den årlige vurderingen. Tiltakskortet ligger i årshjulet, men må fylles ut med virksomhetsspesifikk informasjon.

     

  • Kriterium #9

    Klima- og miljørapport for fjoråret skal offentliggjøres på virksomhetens nettside.


    Veiledning

    Presisering
    Offentliggjøring av klima- og miljørapporten skal gjøres i form av PDF eller direktelenke. Dersom virksomheten mangler nettside eller ikke kontrollerer den selv, skal rapporten gjøres tilgjengelig på oppfordring.

    Det er «ut-rapporten» med statistikk som skal publiseres, ikke innrapporteringskjemaet der virksomheter fyller inn tall og tekst.

    Dokumentasjon
    Virksomhetens nettside skal inneholde fjorårets klima- og miljørapport (PDF eller direktelenke). Last opp lenke til nettsiden eller vis på sertifisørmøte.

    Dersom virksomheten ikke kan offentliggjøre klima- og miljørapporten skal rapporten kunne gjøres tilgjengelig på oppfordring fra interesserte aktører.


    Veiledning til sertifisør

    Virksomhetens nettside skal inneholde fjorårets klima- og miljørapport. Last opp lenke til nettsiden eller vis på sertifisørmøte.

    Dersom virksomheten ikke kan offentliggjøre klima- og miljørapporten skal den være klar for utsendelse på oppfordring fra interesserte aktører.


    Hjelpemidler

    Eksempel på «ut-rapport» med statistikk som skal publiseres.

     

  • Kriterium #10

    NB: Dette kriteriet tildeles virksomheter som har huket av for flere enn 20 årsverk i kriterievelgeren:

    Virksomheten skal innhente innspill fra sine kunder til hvordan klima- og miljøpåvirkningen av sine varer/tjenester kan forbedres.


    Veiledning

    Presisering
    Virksomheten velger selv kommunikasjonskanal ut til kunder, hvor ofte det skal spørres om innspill, og hvilke kundegrupper som skal kontaktes. 

    Dokumentasjon 
    Dokumentasjon på at innspill er innhentet / skal innhentes fra kunder. Det kan være skriftlig eller muntlig.


    Veiledning til sertifisør

    Dokumentasjon på at innspill er innhentet / skal innhentes fra kunder. Det kan være skriftlig eller muntlig. 


    Hjelpemidler

    Forslag til hvordan innspill kan hentes inn: Tekst og kommunikasjonskanaler: Kundeundersøkelse, nettside, markedsføringskampanje, sosiale medier, innspill i butikk. 

     

  • Kriterium #11

    NB: Dette kriteriet tildeles virksomheter som har huket av for flere enn 20 årsverk + et styre i kriterievelgeren:

    #11 Styret skal behandle virksomhetens klima- og miljøarbeid på minst ett styremøte årlig. Behandlingen skal minimum inneholde gjennomgang av fjorårets klima- og miljørapport.


    Veiledning

    Presisering
    Vi anbefaler å gjøre styrebehandlingen i forbindelse med ledelsens gjennomgang (basiskriterium #8).

    Tiltaket er lagt til årshjulet (frivillig hjelpemiddel).

    Dokumentasjon
    Skriftlig dokumentasjon på at styret har behandlet virksomhetens klima- og miljøarbeid, inkludert fjorårets klima- og miljørapport. For eksempel i agenda eller referat fra styremøte.

    Ved førstegangssertifisering: Dersom styret ikke gjennomfører et møte i perioden fram til sertifisering, skal dere dokumentere at saken er satt på agenda for neste styremøte.


    Veiledning til sertifisør

    Skriftlig dokumentasjon på at styret har behandlet virksomhetens klima- og miljøarbeid, inkludert fjorårets klima- og miljørapport. For eksempel i agenda eller referat fra styremøte.

    Ved førstegangssertifisering: Dersom styret ikke gjennomfører et møte i perioden fram til sertifisering, skal dere dokumentere at saken er satt på agenda for neste styremøte.

  • Kriterium #12

    NB: Dette kriteriet tildeles virksomheter som har huket av for å ha innflytelse over en eller flere andre norske selskaper og/eller organisasjoner i kriterievelgeren. Bestemmende innflytelse defineres som:

    1. stemmeflertall (>50%) i datterselskapets generalforsamling
    2. kontroll over (rett til å velge) flertallet i datterselskapets styre

    #12: Virksomheten skal ha en plan for hvordan porteføljen av norske datterselskap skal styres i en mer bærekraftig retning.


    Veiledning

    Presisering
    Utenlandske datterselskap kan inkluderes i planen hvis virksomheten ønsker det.

    Med bærekraftig retning menes det i denne sammenheng hvordan datterselskaper skal utvikle sin virksomhet i en mer miljøvennlig og sosial ansvarlig retning samt fremme et godt arbeidsmiljø.

    Hva som inkluderes i planen vil variere, men det kan for eksempel stilles krav om at:

    • datterselskap skal vurdere sine vesentlige klima- og miljøaspekter i drift og varer/tjenester. Vurderingen skal være grunnlaget for å utarbeide en miljøpolicy
    • datterselskap har eller skal få et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (ISO, EMAS, Miljøfyrtårn)
    • datterselskap skal utarbeide og publisere et klimaregnskap og mål for reduserte klimagassutslipp
    • datterselskap skal utarbeide og publisere et klimabudsjett med tiltak for å redusere klimagassutslipp
    • datterselskap skal bruke klima- og miljøinformasjon i faste beslutningsmøter
    • påvirke datterselskapets styresammensetning i en retning som øker styrets kompetanse på bærekraft
    • påvirke datterselskapets styresammensetning i en retning som øker mangfold på grunnlag av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne eller kombinasjoner av disse grunnlagene
    • datterselskap skal arbeide for å fremme gode sosiale forhold og beskytte menneskerettigheter i leverandørkjeden
    • datterselskap skal arbeide for å fremme likestilling, mangfold og inkludering

    Ved resertifisering skal dere ta en ny gjennomgang av porteføljen og revidere planen ved behov.

    Dokumentasjon
    Skriftlig plan for hvordan porteføljen av datterselskap i Norge skal styres i en mer bærekraftig retning.


    Veiledning til sertifisør

    Skriftlig plan for hvordan porteføljen av datterselskap i Norge skal styres i en mer bærekraftig retning.

  • Kriterium #13

    NB: Dette kriteriet tildeles virksomheter som har huket av for å ha innflytelse over en eller flere andre norske selskaper og/eller organisasjoner i kriterievelgeren. Bestemmende innflytelse defineres som:

    1. stemmeflertall (>50%) i datterselskapets generalforsamling
    2. kontroll over (rett til å velge) flertallet i datterselskapets styre

    #13: Virksomheten skal følge opp planen for hvordan porteføljen av datterselskap i Norge skal styres i en mer bærekraftig retning.


    Veiledning

    Presisering
    Virksomheten kan følge opp planen og påvirke datterselskap gjennom:

    • representasjon i styret
    • stemmegiving ved generalforsamling
    • sette tydelig mål som dekker hele organisasjonen med tilsvarende rapporteringsaktiviteter
    • skriftlige krav/retningslinjer fra morsselskap

    Dokumentasjon
    Dokumentasjon som viser at morsselskapet følger opp planen i praksis stiller vil variere. Eksempler på relevant dokumentasjon kan være:

    • Sertifikat som bekrefter at datterselskap har blitt sertifisert/ resertifisert på miljøledelsessystem (ISO, EMAS, Miljøfyrtårn)
    • Offentlig tilgjengelig klima- og miljøpolicy for datterselskapet
    • Offentlig tilgjengelig klimaregnskap for datterselskapet, med tilhørende mål for reduserte klimagassutslipp
    • Styreprotokoller
    • Interne dokumenter som viser at ledelsen benytter målinger av bærekraft i sine beslutninger
    • Dokumentasjon som viser hvordan morselskapet har stemt ved generalforsamling eller selskapsmøte for å påvirke styresammensetningen
    • Annen skriftlig dokumentasjon fra dialogen mellom datterselskap og morselskap

    Veiledning til sertifisør

    Dokumentasjon som viser at morsselskapet følger opp planen i praksis stiller vil variere. Eksempler på relevant dokumentasjon kan være:

    • Sertifikat som bekrefter at datterselskap har blitt sertifisert/ resertifisert på miljøledelsessystem (ISO, EMAS, Miljøfyrtårn)
    • Offentlig tilgjengelig klima- og miljøpolicy for datterselskapet
    • Offentlig tilgjengelig klimaregnskap for datterselskapet, med tilhørende mål for reduserte klimagassutslipp
    • Styreprotokoller
    • Interne dokumenter som viser at ledelsen benytter målinger av bærekraft i sine beslutninger
    • Dokumentasjon som viser hvordan morselskapet har stemt ved generalforsamling eller selskapsmøte for å påvirke styresammensetningen
    • Annen skriftlig dokumentasjon fra dialogen mellom datterselskap og morselskap
  • Kriterium #1963

    Virksomheten skal gjøre en skriftlig vurdering for å se om det er vesentlige miljøaspekter i virksomheten som ikke allerede er godt nok ivaretatt av sertifiseringskriterier. Virksomheten skal planlegge og iverksette mål og tiltak for å jobbe med disse miljøaspektene.


    Veiledning

    Presisering
    Miljøfyrtårns sertifiseringsordning baserer seg på at virksomheter bruker forhåndsdefinerte kriteriesett. Disse skal være tilstrekkelige for å jobbe med vesentlige miljøaspekter på en forsvarlig måte. I mange tilfeller er det likevel slik at virksomheten har én eller flere vesentlige aktiviteter med miljøaspekter som ikke allerede er dekket av sertifiseringskriteriene.

    For å sikre at virksomheten jobber kontinuerlig med å forbedre også disse aspekter, skal virksomheten gjøre en skriftlig vurdering av miljøpåvirkninger knyttet til disse. Dere kan bruke Miljøfyrtårns hjelpemiddel «andre miljøaspekter» til dette, eventuelt en annen form for skriftlig vurdering. Vurderingen skal inneholde:

    • opplisting av miljøaspekter
    • metode for å vurdere vesentlighet av miljøaspektene
    • forslag til mål og tiltak for å jobbe med vesentlige miljøaspekter som ikke er godt nok adressert i valgte kriteriesett.

    Et mål er en ønsket framtidig tilstand som virksomheten planlegger å oppnå. Mål skal helst være tall- og tidfestet.

    Tiltak er beskrivelser av hva som skal gjøres for å redusere miljøpåvirkningen eller selve miljøaspektet. Tiltak inneholder alltid følgende elementer:

    • Tittel og beskrivelse av tiltaket
    • Ansvarlig person for at tiltaket utføres
    • Frist for iverksetting
    • Hvilken effekt som ønskes oppnådd

    I Miljøfyrtårns årshjul ligger maler for tiltak («tiltakskort») som kan brukes til å holde kontroll med planlagte tiltak.

    Dokumentasjon

    1. Skriftlig vurdering av om det finnes andre vesentlige miljøaspekter i virksomheten som ikke er godt nok dekket inn av sertifiseringskriterier.
    2. Mål og tiltak for å jobbe med andre vesentlige miljøaspekter (dersom avdekket under pkt 1). Mål dokumenteres i klima- og miljørapporten og tiltak i en skriftlig handlingsplan (f.eks. utskrift fra Miljøfyrtårns årshjul)

    Definisjoner

    • Vesentlige miljøaspekter er de som betyr mest for virksomhetens miljøpåvirkning. Det vil ofte være energi- og vannforbruket, avfallsproduksjon, utslipp relatert til transport og prosess samt forhold som er risikofylte med tanke på sikkerhet og helse.
    • En vesentlighetsvurdering er i stor grad en risikovurdering, der man vekter både den mulige miljøpåvirkningen og omfanget til den respektive aktiviteten/aspektet i virksomheten.
    • Omfanget vurderes ut fra hvor mye en aktivitet med mulig miljøpåvirkning utgjør. Stort omfang kan f.eks. bety at aktiviteten utøves daglig/ukentlig, eller at aktivitetene utføres på relativt stor skala (f.eks. store mengder innsatsstoffer). I salgsvirksomheter kan omsetning være en egnet indikator.
    • Miljøpåvirkningen vurderes ut fra hvilken risiko miljøaspektet/aktiviteten utgjør for mennesker og/eller miljø. Denne vurderingen kan baseres på virksomhetens risikovurdering.

    Veiledning til sertifisør

    1. Skriftlig vurdering av om det finnes andre vesentlige miljøaspekter i virksomheten som ikke er godt nok dekket inn av sertifiseringskriterier.
    2. Mål og tiltak for å jobbe med andre vesentlige miljøaspekter (dersom avdekket under pkt 1). Mål dokumenteres i klima- og miljørapporten og tiltak i en skriftlig handlingsplan (f.eks. utskrift fra Miljøfyrtårns årshjul).
  • Kriterium #1944

    Virksomheten skal ha oversikt over relevante lover og forskrifter innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) og bekrefte at disse følges. Oversikten skal holdes oppdatert (minimum hvert 3. år).


    Veiledning

    Presisering
    En velfungerende miljøledelse bygger videre på minimumskravene gitt i norsk HMS-lovgiving. Kontinuerlig forbedring av en virksomhets vesentlige miljøaspekter begynner alltid med å oppfylle norsk lov før forbedringen tar virksomheten videre og utover lovkravene.

    For å sikre at virksomheten kjenner til lovkravene, skal det lages en oversikt over relevante hjemler fra forskrifter og lover som forvaltes av HMS-etatene. Dette er:

    Det skal tydelig gå frem av oversikten hvem som har ansvar for å holde oversikten oppdatert. Oversikten skal være signert av ledelsen.

    Bruk Miljøfyrtårns mal eller lag en egen oversikt som ivaretar følgende punkter:

    • Oversikt over hvilke HMS-lover og -forskrifter som gjelder for virksomheten
    • Dersom kun deler av en lov/forskrift er relevante, skal de konkrete hjemlene oppgis.
    • En kolonne bak hver lov/forskrift/hjemmel der det bekreftes om virksomheten vurderer seg selv i tråd med bestemmelsene. Ved avvik fra lovverk, kan det skrives i denne kolonnen om hva som skal gjøres for å være i tråd med loven

    Ved bruk av Miljøfyrtårns årshjul:
    Bruk det forhåndsdefinerte tiltakskortet «Oversikt over og forskrifter» som påminnelse for jevnlig oppdatering av oversikten. Dette tiltakskortet ligger i tiltakspakken «Internkontrollforskriften».

    Dokumentasjon
    Oversikt over relevante hjemler fra HMS-lover og -forskrifter, samt bekreftelse på etterfølgelse signert av ledelsen. Oversikten skal oppdateres ved behov og senest hvert 3. år.


    Veiledning til sertifisør

    Oversikt over relevante hjemler fra HMS-lover og -forskrifter, samt bekreftelse på etterfølgelse signert av ledelsen. Oversikten skal oppdateres ved behov og senest hvert 3. år.


    Hjelpemidler


🟢 Arbeidsmiljø

  • Introduksjon

    Målet med de nye kriteriene om arbeidsmiljø er at virksomhetene skal arbeide systematisk med å kartlegge og forbedre følgende faktorer på arbeidsplassen:

    • fysisk arbeidsmiljø
    • psykososialt arbeidsmiljø
    • organisatorisk arbeidsmiljø

    Hvilke tiltak som må gjennomføres vil variere basert på virksomhetens type, størrelse og risikofaktorer. Kriteriene vektlegger systemene virksomhetene har for kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøet.

    I tillegg er det viktig med et system som sikrer god og lik informasjon til alle ansatte om regler, rutiner, rettigheter og plikter som gjelder på arbeidsplassen.

    NB: Alle arbeidsmiljøkriteriene er knyttet til spørsmålet i den innledende kriterievelgeren om virksomheten har ansatte. Virksomheter uten ansatte får ingen kriterier om tema arbeidsmiljø i sin miljøkartlegging. To kriterier (#1051 og #1052) er i tillegg knyttet til spørsmål om virksomheten eier eller leier lokaler.

  • Kriterium #1

    Virksomheten skal ha en personalhåndbok eller et tilsvarende dokument som beskriver rettigheter og plikter for arbeidsgiver og arbeidstaker. Personalhåndboka skal være lett tilgjengelig for alle ansatte.

    Virksomheten avgjør selv hva som skal stå i egen personalhåndbok, men den skal minimum dekke følgende punkter:

    • Virksomhetens retningslinjer for å fremme likestilling, mangfold og inkludering.
    • Virksomhetens rutine for varsling av kritikkverdige forhold.
    • Regler og retningslinjer i virksomhetens miljøarbeid som alle ansatte er ansvarlige for å følge opp.

    Veiledning

    Presisering
    Hensikten med å ha en personalhåndbok er at alle ansatte og ledere har en felles oversikt over hvilke rettigheter og plikter de har. Dette skal gjøre det enkelt for alle å finne informasjonen man trenger, og sikre rettferdig og likeverdig behandling av alle ansatte.

    En personalhåndbok skal være tilpasset den enkelte virksomheten for å sikre at de spesifikke reglene, rettighetene, pliktene og andre retningslinjer som gjelder på arbeidsplassen er nevnt. I tillegg bør en god personalhåndbok vise til gjeldende lovverk der det er relevant.

    Miljøfyrtårn stiller krav om at personalhåndboka (eller tilsvarende dokument) minimum skal inneholde informasjon om:

    • Virksomhetens retningslinjer for å fremme likestilling, mangfold og inkludering.
    • Virksomhetens rutine for varsling av kritikkverdige forhold.
    • Regler og retningslinjer i virksomhetens miljøarbeid som alle ansatte er ansvarlige for å følge opp.

    Se «hjelpemidler» for mer informasjon om hvordan temaene kan belyses. Dersom virksomheten skriftlig belyser punktene over et annet sted enn i personalhåndboka, er det tilstrekkelig at håndboka viser til hvor denne informasjonen finnes.

    Dokumentasjon
    Virksomheten skal vise til en personalhåndbok (eller tilsvarende dokument), og beskrive hvordan den er tilgjengelig for alle ansatte. Det skal også kunne dokumenteres at punktene nevnt under «Presiseringer» er inkludert.

    Annen info
    En god personalhåndbok omhandler alle rettigheter, plikter og velferdsgoder som gjelder for den spesifikke virksomheten. Miljøfyrtårn kan derfor ikke stille krav til en fullstendig liste over relevante tema. Den enkelte virksomhet oppfordres til å kontakte en bedriftshelsetjeneste eller leverandør av personalhåndbok for assistanse til utforming av komplett og tilpasset personalhåndbok.


    Veiledning til sertifisør

    Dokumentasjon
    Virksomheten skal kunne vise til en personalhåndbok (eller et tilsvarende dokument), og beskrive hvordan den er tilgjengelig for alle ansatte.

    Sertifisør skal kontrollere at personalhåndboka inneholder informasjon om:

    • Virksomhetens retningslinjer for å fremme likestilling, mangfold og inkludering.
    • Virksomhetens rutine for varsling av kritikkverdige forhold.
    • Regler og retningslinjer i virksomhetens miljøarbeid som alle ansatte er ansvarlige for å følge opp.

    Hjelpemidler

    • Mer informasjon om hva som bør inkluderes i en personalhåndbok.
    • Eksempel på hvordan temaene likestilling, mangfold og inkludering kan inkluderes.
    • Eksempel på varslingsrutine.
  • Kriterium #2

    Virksomheten skal gjennomføre regelmessige vernerunder tilpasset det overordnede risikobildet for bransjen. Alle virksomheter skal gjennomføre vernerunde minst én gang i året. Etter vernerundene skal ledelsen gå gjennom resultatene og føre opp tiltak for å rette eventuelle mangler i handlingsplanen.


    Veiledning

    Presisering
    Hensikten med vernerundene er både å oppdage feil og mangler knyttet til lovverk og interne rutiner, og å avdekke hvilke risikoer for skader og ulykker som finnes på arbeidsplassen.

    Basert på virksomhetens risikobilde og størrelse skal daglig leder i samarbeid med verneombud (eller annen ansattrepresentant hvis virksomheten ikke har verneombud) avgjøre hvor ofte det er nødvendig å gå vernerunde, og hvem som skal delta. Vernerunde skal føres opp som en regelmessig aktivitet i virksomhetens årshjul.

    Vernerunder brukes først og fremst til kartlegging av fysisk arbeidsmiljø, sikkerhet og ytre miljø på arbeidsplassen. Vernerunden kan også benyttes til å kartlegge psykososialt arbeidsmiljø, men ofte er det behov for andre metoder til dette (se #3).

    Resultatene fra vernerunden skal dokumenteres skriftlig. Ledelsen og verneombud/annen ansattrepresentant skal sammen gjennomgå referatet fra runden for å sørge for at eventuelle mangler rettes opp og sikre at forbedringstiltak føres opp i handlingsplanen.

    Se «hjelpemidler» for mer informasjon om hva som bør kartlegges i en vernerunde, forslag til mal for skriftlig referat/dokumentasjon, og forslag til hvordan vernerunden kan følges opp i etterkant.

    Dokumentasjon

    • Skriftlig referat fra vernerunde. Dersom referatet inneholder sensitiv informasjon, kan det anonymiseres.
    • Beskrivelse av hvordan vernerunden er fulgt opp med tiltak.
    • Planlagte vernerunder skal dokumenteres i årshjulet.

    Bakgrunn
    Det er ikke lovpålagt å gå vernerunder, men internkontrollforskriften krever at virksomheter systematisk kartlegger risikoforhold og at de har et system for å melde fra og rette opp avvik. Vernerunder er den vanligste metoden for å kartlegge fysisk arbeidsmiljø og sikkerhet.


    Veiledning til sertifisør

    Dokumentasjon

    • Skriftlig referat fra vernerunde. Dersom referatet inneholder sensitiv informasjon, kan det anonymiseres.
    • Beskrivelse av hvordan vernerunden er fulgt opp med tiltak.
    • Planlagte vernerunder skal dokumenteres i årshjulet.

    Hjelpemidler

    • Mer informasjon om vernerunder.
    • Mal for skriftlig referat.
    • Forslag til hvordan vernerunden kan følges opp.
  • Kriterium #3

    Virksomheten skal ha et system for å kartlegge det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. Kartlegging skal skje minst én gang i året og følges opp med tiltak. Virksomheter med mer enn 30 årsverk skal gjennomføre en anonym arbeidsmiljøundersøkelse minimum hvert tredje år.


    Veiledning

    Presisering
    Det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet kan kartlegges anonymt ved hjelp av enkle «temperaturmålere» og/eller mer omfattende medarbeiderundersøkelser. Ikke-anonyme metoder som intervjuer, medarbeidersamtaler, gruppediskusjoner og oppfølging av sykefravær kan også benyttes. Kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøet kan gjerne gjøres med en kombinasjon av ulike metoder. Uavhengig av hvilke metoder som benyttes er det vesentlig at opplysninger behandles konfidensielt og at de ansatte får medvirke til eget arbeidsmiljø på en forsvarlig måte.

    Anonyme undersøkelser skal ikke identifisere enkelte ansatte eller små avdelinger, eller inneholde spørsmål som på andre måter hindrer anonymitet. Virksomheter med færre enn 30 årsverk kan også velge å gjennomføre anonyme undersøkelser.

    Medarbeiderundersøkelser kan ha ulike former avhengig av type virksomhet og behov. Stiftelsen Miljøfyrtårn har laget et enkelt eksempel på «temperaturmåler» som kan tilpasses til virksomheten (se «hjelpemidler»). For å sikre at arbeidsmiljøkartleggingen fanger opp relevante psykososiale og organisatoriske risikofaktorer i virksomheten, bør virksomheten ta utgangspunkt i egen risikovurdering når kartleggingen planlegges.

    Det viktigste med medarbeiderundersøkelser eller andre former for arbeidsmiljøkartlegging er hvordan resultatene følges opp i etterkant. Etter undersøkelsen skal resultatene sammenstilles og følges opp med tiltak som legges til i virksomhetens handlingsplan. De ansatte bør få mulighet til å medvirke til handlingsplanen. Dette kan for eksempel skje i mindre grupper, eventuelt gjennom tillitsvalgt, verneombud eller annen ansattrepresentant. Husk å kartlegge de positive sidene ved arbeidsmiljøet også, for å se hva som fungerer og bør videreføres.

    Dokumentasjon
    Beskrivelse av virksomhetens system for årlig kartlegging og oppfølging av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. Planlagte tiltak skal legges til i virksomhetens årshjul.

    Virksomheter med mer enn 30 årsverk: Ved førstegangssertifisering skal virksomheten bekrefte at den har planlagt anonym medarbeiderundersøkelse og avsatt tid til å bearbeide resultatene i etterkant. Ved resertifisering skal virksomheten vise en oppsummering av funn fra siste arbeidsmiljøundersøkelse og en handlingsplan med tiltak.

    Definisjoner

    • Psykososialt arbeidsmiljø: konsekvenser av de mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen. Les mer på Arbeidstilsynets nettsider.
    • Organisatorisk arbeidsmiljø: konsekvenser av hvordan arbeidet er organisert, ledet og tilrettelagt. Les mer på Arbeidstilsynets nettsider.

    Veiledning til sertifisør

    Dokumentasjon
    Beskrivelse av virksomhetens system for årlig kartlegging og oppfølging av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. Planlagte tiltak skal legges til i virksomhetens årshjul.

    Virksomheter med mer enn 30 årsverk: Ved førstegangssertifisering skal virksomheten bekrefte at den har planlagt anonym medarbeiderundersøkelse og avsatt tid til å bearbeide resultatene i etterkant. Ved resertifisering skal virksomheten vise en oppsummering av funn fra siste arbeidsmiljøundersøkelse og en handlingsplan med tiltak.


    Hjelpemidler

    • Forslag til enkel «temperaturmåler».
  • Kriterium #4

    Virksomheten skal tilby kurs i grunnleggende førstehjelp for de ansatte minimum hvert tredje år.


    Veiledning

    Presisering
    Kurset skal minimum tilbys alle fulltidsansatte, men det er ikke et krav at samtlige ansatte gjennomfører kurset. Kurset må ikke nødvendigvis tilbys alle ansatte samtidig, men i løpet av en sertifiseringsperiode skal alle fulltidsansatte ha fått tilbud om å delta på førstehjelpskurs.

    Førstehjelpskurset skal holdes av en godkjent kursholder, og det skal inneholde både teori og praktisk trening. Kurset skal inneholde grunnleggende førstehjelp og hjerte- og lungeredning. Dersom virksomheten har hjertestarter, skal kurset også inkludere bruk av denne.

    For virksomheter i bransjer med høy risiko for skader kan det i tillegg være krav om egne typer førstehjelpskurs tilpasset bransjen og skadepotensialet (industrivernkurs, førstehjelp på barn, livredning i vann eller annet).

    Dokumentasjon
    Ved førstegangssertifisering: dokumentasjon på at førstehjelpskurs er planlagt eller bestilt.

    Ved resertifisering: bekreftelse på at førstehjelpskurs har blitt arrangert i løpet av de siste tre årene, og dato for forrige kurs.

    Bakgrunn
    Kunnskap om grunnleggende førstehjelp kan redde liv. I mange tilfeller vil tidlig innsats før ambulansen ankommer kunne minke skadeomfanget.


    Veiledning til sertifisør

    Dokumentasjon
    Ved førstegangssertifisering: dokumentasjon på at førstehjelpskurs er planlagt eller bestilt.

    Ved resertifisering: bekreftelse på at førstehjelpskurs har blitt arrangert i løpet av de siste tre årene, og dato for forrige kurs.

  • Kriterium #1051

    NB: Dette kriteriet tildeles virksomheter som har valgt byggeier i kriterievelgeren:

    Byggeier skal forsikre seg om at det ikke lekker radongass fra grunnen inn i bygget.


    Veiledning

    Presisering:
    Kriteriet krever at byggeier skal ha foretatt radonmålinger som dokumenterer radonnivå. Målingen skal foretas i Becquerel (Bq) per kubikkmeter (m3). Ved verdier over 100 Bq/m3 skal det iverksettes tiltak for å redusere radonnivået.

    Dokumentasjon:
    Ved førstegangssertifisering er det tilstrekkelig med dokumentasjon på at måling er bestilt. Ved resertifisering må måleresultater kunne legges frem. Midlertidige byggemoduler (brakker etc.) er ikke omfattet av dette kriteriet.

    Bakgrunn:
    Radon i inneluft er blant annet regulert i arbeidsmiljøloven, strålevernforskriften, folkehelseloven og plan- og bygningsloven med forskrifter. Radon kan lett trenge inn i bygninger sammen med jordluft gjennom sprekker i grunnmur. Innånding av luft med mye radongass er påvist helsefarlig. Radonkonsentrasjoner i inneluft varierer og avhenger av hvor bygningen er lokalisert, avstand mellom gulv og bakke, og byggkonstruksjon. For å fastslå radonnivået i inneluften skal det måles radon regelmessig, radonnivået kan endre seg over tid. Tidsintervallet er en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle:

    • Etter større ombygginger og bruksendringer skal det alltid måles.
    • Er det gjort tiltak mot radon i bygningen, bør man måle minst hvert femte år – oftere dersom radonproblemene har vært alvorlige. Oftere målinger er også fornuftig for nybygg, samt for bygninger som ligger i et kjent radonutsatt område.
    • I bygninger hvor tidligere målinger viser stabilt lave radonnivåer under tiltaksgrensen på 100 Bq/m3 er det tilstrekkelig å måle cirka hvert tiende år, dersom det ikke har skjedd endringer i grunnforhold, bygning eller ventilasjon i perioden.

    Radonmålinger gjennomføres i vinterhalvåret over et tidsrom på minst to måneder.

    Veiledning fra DSA


    Veiledning til sertifisør

    Dokumentasjon
    Ved førstegangssertifisering er det tilstrekkelig med dokumentasjon på at måling er bestilt. Ved resertifisering må måleresultater kunne legges frem. Ved flytting i mellomtiden må det tas en skjønnsmessig vurdering på hvorvidt virksomheten har hatt tilstrekkelig med tid til å gjennomføre måling.

    Midlertidige byggemoduler (brakker etc.) er ikke omfattet av dette kriteriet.

  • Kriterium #1052

    NB: Dette kriteriet tildeles virksomheter som har valgt byggeier og/eller leietaker i kriterievelgeren:

    Virksomheten skal sørge for at brannøvelser gjennomføres regelmessig og at alle ansatte er kjent med byggets branninstruks.


    Veiledning

    Presisering:
    Alle virksomheter er ansvarlige for at branninstruksen er tilgjengelig i lokalene de disponerer og at de ansatte er gjort kjent med den. Hver virksomhet er også ansvarlig for å sikre at brannøvelser gjennomføres i henhold til risikoforholdene, enten ved å arrangere egen brannøvelse eller ved å sikre at byggeier arrangerer. Dersom flere virksomheter deler lokaler, kan brannøvelsene samkjøres.

    Hvor ofte en virksomhet skal gjennomføre brannøvelser avgjøres basert på risikovurderingen. Det anbefales at alle virksomheter gjennomfører brannøvelser minimum annethvert år, og oftere dersom risikoforholdene tilsier det.

    Byggeier er ansvarlig for at alle brannkrav er fulgt, og skal tilrettelegge for at leietakere kan gjennomføre brannøvelse.

    Dokumentasjon:
    Beskrivelse av hvordan branninstruksen er gjort tilgjengelig, og tidspunkt for forrige brannøvelse. Ved førstegangssertifisering er det tilstrekkelig at en brannøvelse er planlagt.


    Veiledning til sertifisør

    Dokumentasjon
    Beskrivelse av hvordan branninstruksen er gjort tilgjengelig, og tidspunkt for forrige brannøvelse. Ved førstegangssertifisering er det tilstrekkelig at en brannøvelse er planlagt.


🟣 Avfall og ombruk

  • Introduksjon

    Avfall produseres i alle virksomheter, og i ulike deler av verdikjeden, men både typer, mengder og håndtering kan variere sterkt. De reviderte avfallskriteriene skal bidra til en bedre forankring av miljøledelse i konseptet om sirkulær økonomi der målet er å redusere avfallsmengder både gjennom behovsreduksjon, økt ombruk og resirkulering.

    Kriteriene skal hjelpe virksomheter til å:

    • minimalisere avfallet sitt
    • optimalisere avfallshåndteringen i driftsfasen
    • ta ansvar for å redusere negative effekter relatert til avfall i verdikjeden sin

    Kriteriene understreker virksomhetens ansvar oppstrøms gjennom en tydeligere kopling mellom avfalls- og innkjøpskriterier. Ombruk som virkemiddel for å øke levetiden til produkter og dermed redusere avfallsmengder og bruk av jomfruelige materialer, står sentralt i de reviderte kriteriene. Det er derfor innført det nye temanavnet Avfall og ombruk som erstatter dagens miljøtema Avfall.

  • Kriterium #1

    Virksomheten skal ha oversikt over sitt avfall og materialer til ombruk (kartlegging). Den skal sette seg mål med tiltak for hvordan forbedre seg på dette.


    Veiledning

    Presisering
    Virksomheten skal kartlegge hvor avfall og materialer til ombruk oppstår. Hos noen virksomheter oppstår den vesentlige andelen avfall i drift, mens det hos andre oppstår mer avfall i verdikjeden. Fokuser på den delen av drift og/eller verdikjede der din virksomhet har vesentlige mengder avfall/materialer til ombruk.

    Kartleggingens format og omfang defineres av virksomheten selv. Miljøfyrtårn har utviklet en mal som viser hvordan en kartlegging kan se ut. 

    Basert på kartleggingen og virksomhetens miljøpolicy skal virksomheten sette seg mål for forbedringer. Et mål er en ønsket framtidig tilstand som virksomheten planlegger å oppnå. Husk følgende: Hva er virksomhetens største utfordringer på dette området, og hva kan gjøres for å redusere disse?

    Målene skal:

    • defineres ut fra en hovedretning om å redusere avfallsmengder og behandle avfall så nær toppen av ressurspyramiden som mulig (les mer om ressurspyramiden her)
    • ta utgangspunkt i virksomhetens største utfordringer og muligheter innen avfall og ombruk
    • henge sammen med virksomhetens miljøpolicy
    • helst være tall- og tidfestet

    Når et mål er oppnådd, skal det vurderes om et nytt, mer ambisiøst mål skal settes, eller om man skal fokusere på andre målområder.

    Virksomheten skal definere tiltak for hvert mål. Tiltak er beskrivelser av hva som skal gjøres for å nå et mål. Tiltak inneholder alltid følgende elementer:

    • Tittel og beskrivelse av tiltaket
    • Ansvarlig person for at tiltaket utføres
    • Frist for iverksetting
    • Hvilken effekt som ønskes oppnådd

    I Miljøfyrtårns årshjul ligger maler for tiltak («tiltakskort»).

    Mål og tiltak evalueres iht. basiskriterium #8.

    Dokumentasjon

    1. Mål for avfall og ombruk (dokumenteres i klima- og miljørapport).
    2. Tiltak for å følge opp målene (dokumenteres i skriftlig handlingsplan, f.eks. utskrift fra årshjulet).
    3. Muntlig beskrivelse av bakgrunnen for målene (resultater fra kartleggingen).

    Definisjoner

    • Avfall er kasserte gjenstander, stoffer, energibærere, restprodukter og emballasje som ikke lenger har sin opprinnelige verdi, men som representerer viktige ressurser ved gjenvinning.
    • Materialer/produkter til ombruk er det som ikke lenger brukes i virksomheten eller det som oppstår som rester av produksjonsprosesser, og som brukes videre i egen eller annen virksomhet. Dette forutsetter at materialene/produktene har god nok kvalitet til å gjenbrukes.
    • Drift er alle virksomheters direkte aktiviteter, dvs. aktiviteter som virksomheten kan kontrollere selv.
    • Verdikjeden er den delen av virksomheten som går utover drift. Oppstrøms i verdikjeden er leverandører eller produsenter, nedstrøms er kunder/brukere/mottakere.

    Veiledning til sertifisør

    Sertifisør sjekker om virksomheten har:

    1. mål for avfall og ombruk (dokumenteres i klima- og miljørapport)
    2. planlagt eller iverksatt tiltak for å følge opp målene (dokumenteres i skriftlig handlingsplan, for eksempel utskrift fra årshjulet)
    3. en muntlig beskrivelse av bakgrunnen for målene (resultater fra kartleggingen)

    Hjelpemidler

    • mal for kartlegging av avfall og ombruk
    • veiledningsdokument «Ressurspyramiden som styringsverktøy»

    Indikatorer

    • avfallsmengder i kg eller l per avfallstype og år
    • indikator for ombruk er under utvikling
    • frivillig indikator på plukkanalyser av restavfall og matavfall

     

  • Kriterium #2

    Virksomheten skal ha et avfallssystem som er tilpasset de avfallsfraksjonene (avfallstyper) som oppstår i virksomhetens drift. Avfallssystemet beskrives i en skriftlig avfallsplan. Ansatte og andre brukere skal gis opplæring i bruk av avfallssystemet.


    Veiledning

    Presisering
    Virksomhetens avfall fra drift og materialer/produkter som ikke brukes lenger skal samles opp og sorteres før det leveres til avfallshåndtering eller ombruk. For at avfallet skal bli tatt hånd om og forberedt på best mulig måte til materialgjenvinning og ombruk, skal avfall kildesorteres.

    Avfallssystem
    Som avfallssystem regnes de fysiske innretningene (oppsamlingsutstyr, avfallsbeholdere, containere osv.) pluss eventuelle innleide tjenester for håndtering av avfall (renovatøravtaler).

    Det skal etableres avfallsrom eller kildesorteringsstasjoner der det er behov for det. Virksomheten bør vurdere disse punktene ved planlegging av avfallssystemet: 

    • Hvilke avfallstyper skal kunne sorteres hvor (ulike avdelinger, bygg, ute/inne mv.)? Trenger man spesiell oppsamling for materialer til ombruk? Husk at det gjelder særlige krav til oppsamling og sortering av farlig avfall (mer informasjon under «annen info»).

    • Hvor skal avfallsrom etableres eller beholdere settes ut?
      Tenk på avstand og tilgang til oppsamlingsutstyr.

    • Husk god merking og skilting for å unngå bruksfeil.
      Du kan f.eks. bruke de nye nasjonale avfallssymbolene til Merkeordning for kildesortering.

    • Om virksomheten leier lokaler, skal byggeieren utfordres til å kunne håndtere de fraksjonene/avfallstypene som oppstår i virksomheten deres.
      En mulighet for påvirkning er å etterspørre hvordan kostnadene for avfallshåndtering henger sammen. Kostnader for leietakere er ofte høyere dersom det ikke tilbys avhenting av kildesortert avfall (restavfall pleier å være dyrest). Leietaker kan da be om fakturering per levert avfallstype.

    Avfallsplan
    Avfallssystemet og regler for bruk og tømming beskrives i en avfallsplan. Egne avfallsplaner utarbeides for hhv. faste lokaler og drift utenom faste lokaler (f.eks. prosjekter, arrangementer, byggeplasser mv.).

    Miljøfyrtårns maler for avfallsplaner kan tilpasses og brukes om ønskelig (mal 1 + mal 2). For avfallsplaner utenfor faste lokasjoner må virksomheten finne et format som passer aktiviteten best, se «annen info» helt nederst for innspill.

    Planene skal være skriftlig eller elektronisk og lett tilgjengelig for alle brukere som håndterer avfall. I tillegg til kildesortering skal avfallsplanene beskrivesom virksomheten har avfallstyper som kan gis til ombruk, og hvilke rutiner virksomheten har for ombruk.

    Alle ansatte og brukere som håndterer avfallet skal gjøres kjent med avfallsplanen(e) og læres opp i bruk av avfallssystemet.

    Dokumentasjon 

    1. Etablert avfallssystem på faste lokasjoner (dersom virksomheten har faste lokaler). 
    2. Skriftlig avfallsplan for virksomhetens faste lokaler (dersom virksomheten har faste lokaler). 
    3. Skriftlig avfallsplan for avfallshåndtering på ikke-faste lokasjoner/aktiviteter (dersom virksomheten har aktiviteter utenfor faste lokaler). 
    4. Alle avfallsplaner er tilgjengelige der de skal brukes (oppslått i umiddelbar nærhet til alle sorteringsstasjoner eller elektronisk tilgjengelig). 
    5. Beskrivelse av hvordan ansatte/brukere læres opp i virksomhetens avfallsplan. 

    Annen info
    Du kan finne nyttig info om lovpålagte plikter og annet rundt avfallshåndteringen her:


    Veiledning til sertifisør

    Sertifisør sjekker om virksomheten har

    1. etablert avfallssystem på faste lokasjoner (dersom virksomheten har faste lokaler) 
    2. skriftlig avfallsplan for virksomhetens faste lokaler (dersom virksomheten har faste lokaler)
    3. skriftlig avfallsplan for avfallshåndtering på ikke-faste lokasjoner/aktiviteter (dersom virksomheten har aktiviteter utenfor faste lokaler)
    4. gjort alle avfallsplaner tilgjengelige der de skal brukes (oppslått i umiddelbar nærhet til alle sorteringsstasjoner eller elektronisk tilgjengelig)
    5. en beskrivelse av hvordan ansatte/brukere læres opp i virksomhetens avfallsplan 

    Hjelpemidler

    • Maler for avfallsplaner.
  • Kriterium #3

    NB: Dette kriteriet tildeles virksomheter som har valgt byggeier + har leietakere i kriterievelgeren:

    Byggeiere med leietaker(e) skal tilrettelegge for sortering og henting av avfall og materialer til ombruk generert av leietakere og andre brukere. Byggeier skal legge til rette for at leietaker(e) kan veie eget avfall, og oppfordre leietaker(e) til å redusere restavfallsmengder.


    Veiledning

    Presisering
    Kriteriet gjelder for virksomheter som holder til i egeneide bygg der det også finnes leietakere eller andre brukere.

    Byggeier skal sørge for egnete fasiliteter for sortering, lagring og henting av avfall generert av bygningens leietakere og andre brukere. Hvis mulig og hensiktsmessig, skal byggeier også stille fasiliteter for byggeavfall og materialer til ombruk generert av leietaker(e). Dette kan f.eks. oppstå i forbindelse med innredningsarbeid og/eller utskiftning av møbler/inventar/utstyr, og for materialer til slik som byggematerialer. Byggeier kan f.eks. tilby årlig innsamling av inventar/møbler som fraktes til gjenbruksbutikker eller distribueres på annen måte til ombruk.

    For å finne ut hva som er hensiktsmessig å tilby av avfallsbeholdere/containere, må byggeier gjøre seg kjent med hvilket avfall som oppstår hos leietakerne. En mulighet for å påvirke leietakere til å produsere mindre restavfall og sortere mer, er å redusere størrelsen på restavfallscontaineren som leietakere kan bruke.

    Dokumentasjon

    1. Beskrivelse av hvilket behov leietakere har med hensyn til avfallssortering og ombruk (skriftlig eller muntlig).
    2. Beskrivelse av avfallssystem og veiemulighet for leietakere (skriftlig eller muntlig).
    3. Beskrivelse av om og hvordan det tilrettelegges for innsamling av byggeavfall og materialer til ombruk (skriftlig eller muntlig).

    Veiledning til sertifisør

    Sertifisør sjekker om virksomheten har

    1. en beskrivelse av hvilket behov leietakere har med hensyn til avfallssortering og ombruk (skriftlig eller muntlig)
    2. en beskrivelse av avfallssystem og veiemulighet for leietakere (skriftlig eller muntlig)
    3. en beskrivelse av om og hvordan det tilrettelegges for innsamling av byggeavfall og materialer til ombruk (skriftlig eller muntlig)

🟤 Innkjøp

  • Introduksjon

    Innkjøp er et kraftig virkemiddel for å redusere virksomhetens negative miljøpåvirkninger. Ved å ta bevisste valg ved innkjøp, vil virksomheten kunne oppnå en større grad av sirkularitet og redusere avfall som skapes av virksomheten. Dette innebærer blant annet vurderinger av:

    • hvilke produkter som kjøpes inn
    • hvordan disse er produsert
    • hvilke krav det stilles til levetid
    • vedlikehold
    • mulighet for reparasjon, ombruk og resirkulering

    Videre kan virksomheten bidra til en mer bærekraftig verdikjede gjennom å stille tydelige krav til sine leverandører og å følge disse opp.

    For å oppnå betydelig miljøgevinst fra innkjøp, er det nødvendig at arbeidet er godt forankret hos de som kjøper inn og hos ledelsen. Bærekraftige innkjøp gir ikke bare miljømessig og sosial gevinst, men vil som regel også bidra til kostnadsbesparelser og bedre kvalitet.

  • Kriterium #1

    Virksomheten skal ha oversikt over sine vesentlige leverandører og sine vesentlige innkjøpte varer og tjenester. Ut fra oversikten skal virksomheten sette seg mål med tiltak for bærekraftige innkjøp.


    VEILEDNING

    Presisering
    Oversikten kan skaffes gjennom en kartlegging av vesentlige leverandører og vesentlige innkjøpte varer og tjenester. Kartleggingens format og omfang defineres av virksomheten selv. Miljøfyrtårn har utviklet en mal som viser hvordan en kartlegging kan se ut.

    Basert på oversikten og virksomhetens miljøpolicy skal virksomheten sette seg mål for forbedringer. Mål kan omfatte krav som stilles til varer, tjenester og leverandører, men også gjennomføring av innkjøpsprosessen. Det er viktig at virksomheten ser innkjøpsmål i sammenheng med funn og mål fra andre temaområder (avfall, energi, transport og arbeidsmiljø). Se eksempler på hvilke mål virksomheten kan sette til innkjøpte varer og tjenester i kartleggingsskjemaet.

    Et mål er en ønsket framtidig tilstand som virksomheten planlegger å oppnå. Husk følgende: Hva er virksomhetens største utfordringer på dette området, og hva kan gjøres for å redusere disse?

    Målene skal:

    • defineres ut fra en hovedretning om å gjøre bærekraftige innkjøp
    • ta utgangspunkt i virksomhetens største utfordringer og muligheter innen innkjøp
    • henge sammen med virksomhetens miljøpolicy
    • helst være tall- og tidfestet

    Når et mål er oppnådd, skal det vurderes om et nytt, mer ambisiøst mål skal settes, eller om man skal fokusere på andre målområder.

    Virksomheten skal utvikle tiltak som beskriver hva som skal gjøres for å nå et mål. Tiltak inneholder alltid følgende elementer:

    • tittel og beskrivelse av tiltaket
    • ansvarlig person for at tiltaket utføres
    • frist for iverksetting
    • hvilken effekt som ønskes oppnådd

    I Miljøfyrtårns årshjul ligger maler for tiltak («tiltakskort»).

    Mål og tiltak evalueres iht. basiskriterium #8.

    Innkjøpsindikatorer rapporteres årlig i klima- og miljørapport, jfr. basiskriteriet #4. I tillegg til de obligatoriske innkjøpsindikatorene kan det gjerne opprettes egendefinerte indikatorer for å følge virksomhetens progresjon mot målene.

    Dokumentasjon

    1. Mål for bærekraftige innkjøp (skriftlig) .
    2. Tiltak for å følge opp målene (dokumenteres i skriftlig handlingsplan, for eksempel utskrift fra årshjulet).
    3. Muntlig beskrivelse av bakgrunnen til denne/disse målsetningen(e).

    Definisjon

    • De vesentlige leverandørene er leverandører som enten utgjør en stor andel av den totale innkjøpsmengden eller som har en strategisk rolle overfor virksomheten.
    • Varer og tjenester som ble kjøpt av de vesentlige leverandørene regnes som de vesentlige innkjøpene. Varer omfatter både varer til videresalg og varer som forbrukes i virksomheten.
    • Med bærekraftige innkjøp menes innkjøp som tar hensyn til klima og miljø, samt stiller krav til arbeidsmiljø og sosiale aspekter i leveransen og hos leverandøren. Sistnevnte skal sikre grunnleggende menneskerettigheter og trygge arbeidsforhold for de som leverer/ produserer varer og tjenester.

    Bakgrunn
    De fleste miljøaspektene til en virksomhet kan knyttes til innkjøp av en eller flere varer eller tjenester. For eksempel kan avfallsmengder føres tilbake til avfallsgenerende innkjøp (f.eks. overemballerte produkter), eller høye CO2-utslipp fra virksomhetens transport til innkjøpte biler eller biltjenester.

    Mer bruk av sekundære/brukte (rå-)varer, vil bidra til økt etterspørsel av slike varer. Over tid vil dette stimulere etablering av sirkulære markeder.


    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Dokumentasjon

    1. mål for bærekraftige innkjøp (skriftlig) 
    2. tiltak for å følge opp målene (dokumenteres i skriftlig handlingsplan, f.eks. utskrift fra årshjulet)
    3. muntlig beskrivelse av bakgrunnen til denne/disse målsetningen(e)

    Indikatorer

    • Andel leverandører med et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem eller liknende (målt i innkjøpskostnader brukt på tredjepartssertifiserte leverandører som andel av de totale innkjøpskostnader).
    • Andel miljømerkede varer (målt i innkjøpskostnader brukt på tredjepartssertifiserte miljømerkede produkter som andel av de totale innkjøpskostnader på varekjøp).
    • Andel miljømerkede tjenester eller tjenester av leverandør med tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (målt i innkjøpskostnader brukt på tredjepartssertifiserte miljømerkede tjenester/ tjenester av leverandør med tredjepartssertifisert miljøledelsessystem som andel av de totale innkjøpskostnader på tjenestekjøp).
    • Andel varer/materialer som er kjøpt brukt eller laget av resirkulert materiale.
    • Frivillig: Rapportering av alle innkjøp, slik at man kan få et klimaregnskap ut av dette (dette krever et omfattende verktøy, som vi skal utvikle/ kjøpe på sikt).

    Hjelpemidler

    Kartleggingsverktøy med eksempler på mål om å prioritere/øke andelen:

    • Leverandører med (tredjepartssertifisert) miljøledelsessystem.
    • Leverandører som tilbyr vedlikehold, reparasjon, retur og ombruk av produkter.
    • Varer med tredjeparts miljømerking.
    • Varer som er kjøpt brukt.
    • Varer laget av resirkulerte råvarer.
    • Krav til varenes kvalitet og levetid.
    • Varer som kan repareres.
    • Tjenester med miljømerking og/eller der leverandøren har et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem.
  • Kriterium #2

    Virksomheten skal ha en innkjøpsrutine som sikrer at miljømålene blir ivaretatt.


    VEILEDNING

    Presisering
    Innkjøpsrutinen skal sikre at virksomheten når sine mål relatert til innkjøp og øvrige miljømål som følges opp gjennom innkjøp.

    Innkjøpsrutinen skal utformes etter virksomhetens behov, og bør inneholde følgende elementer:

    • Behovsanalyse:
      Man kan gjøre størst forskjell i planleggingsfasen av et innkjøp. Innkjøpsrutinen skal sikre at behovene vurderes før et nytt innkjøp gjennomføres.

    • Rutine for avtaleinngåelse og oppfølging av innkjøp:
      Skal som en del av innkjøpsrutinen sikre at miljømål overholdes i leveransen

    • Plan for kommunikasjon med leverandører:
      Kommunikasjon av miljøkravene skal skape forutsigbarhet for leverandørene og påvirke disse i en mer bærekraftig retning.

    Miljøfyrtårn har laget en veileder som skal hjelpe med utforming av innkjøpsrutinen (lenke).

    For å nå målene må innkjøpsrutinen brukes ved hvert enkelt innkjøp. Innkjøpsrutinen skal være kjent og tas i bruk av alle som foretar innkjøp i virksomheten.

    Virksomheten skal vurdere jevnlig om innkjøpsrutinen trenger justering. Dette skal skje minst årlig ved evaluering av tiltakene og når mål for innkjøp revideres. Innkjøpere må få eierskap til innkjøpsrutinen gjennom å bidra i denne vurderingen.

    Dokumentasjon

    • Ved førstegangssertifisering: innkjøpsrutine.
    • Ved resertifisering: justert innkjøpsrutine etter evaluering av tiltakene.

    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Dokumentasjon

    • Ved førstegangssertifisering: innkjøpsrutine.
    • Ved resertifisering: justert innkjøpsrutine etter evaluering av tiltakene.

    HJELPEMIDLER

    • Veileder for utforming av innkjøpsrutinen.
  • Kriterium #3

    Virksomheten skal stille krav til sine leverandører i tråd med innkjøpsmålene.


    VEILEDNING

    Presisering
    Krav til leverandører kan stilles i alle deler av innkjøpsprosessen: før og under valg av leverandør, ved kontraktsinngåelse og oppfølging av kontrakten samt i evaluering etter at kontrakten er avsluttet. Vesentlige leverandører og vesentlige innkjøp skal prioriteres.

    Mange virksomheter har en Code of Conduct, som beskriver virksomhetens etiske standarder og hvordan de skal følges opp. Det er ikke tilstrekkelig å kommunisere Code of Conduct til sine leverandører. Virksomheten har satt seg konkrete mål for innkjøp og resulterende krav, og det er viktig at disse kommuniseres til leverandørene. Code of Conduct kan eventuelt vedlegges.

    Dokumentasjon
    Skriftlig dokumentasjon av eksempler der virksomheten har stilt krav til vesentlige leverandører. Kommunikasjon med leverandører kan dokumenteres på forskjellige måter. Det kan være gjennom e-poster, anbudsdokumenter, veiledende kunngjøring, leverandørkonferanser, inngåtte kontrakter, nettsider eller andre kanaler.

    Bakgrunn
    God kommunikasjon med leverandører skaper forutsigbarhet og er nøkkelen for å iverksette innkjøpsmål i praksis. Vær tydelig på hva virksomheten forventer av leverandørene, slik at de kan omstille sine varer og tjenester for å møte virksomhetens miljøkrav, eller iverksette et (tredjepartssertifisert) miljøledelsessystem. Å behandle leverandører som partnere og ha dialog om mulige løsninger, vil kunne gi både miljøgevinst og bedre løsninger. Mål og krav må ikke bare kommuniseres ut ved første kontakt og kontraktsinngåelse, men må følges opp i samarbeidet gjennom jevnlig dialog.

    Gjennom å bli stilt krav til, vil leverandørene igjen bli nødt til å stille krav til sine leverandører. Slik kan hele verdikjeden bli mer bærekraftig. Krav om miljøsertifisering er et effektivt virkemiddel, siden en sertifisert leverandør skal stille krav videre.


    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Dokumentasjon
    Skriftlig dokumentasjon av eksempler der virksomheten har stilt krav til vesentlige leverandører. Kommunikasjon med leverandører kan dokumenteres på forskjellige måter. Det kan være gjennom e-poster, anbudsdokumenter, veiledende kunngjøring, leverandørkonferanser, inngåtte kontrakter, nettsider eller andre kanaler.


🟠 Energi

  • Introduksjon

    I takt med befolkningsvekst og økonomisk vekst er Norges energibehov forventet å øke i tiden fremover. Dette vil føre til behov for effektivisering av dagens energibruk for videre å redusere behovet for ytterligere utbygginger av kraftproduksjon, import av ikke fornybar energi, og kostbar utbedring av strømnett med tilhørende infrastruktur.

    De reviderte energikriteriene skal bidra til at virksomhetene:

    • innfører energiledelse som en del av virksomhetens miljøledelsesstrategi
    • reduserer virksomhetens totale energibruk 
    • bidrar til utfasing av fossile energikilder og redusert karbonavtrykk

    Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere!

    Enkelte av energikriteriene på felleskriterienivå vil være rettet mot alle virksomheter, uavhengig av om de er tilknyttet et bygg/lokasjon. Bakgrunnen er at det er et fåtall av virksomhetene som ikke bruker en eller annen form for energi i fremstillingen av sine varer og tjenester.

    Det vil også være kriterier som kun gjelder for de virksomheter som har tilknytning til et fast bygg, enten som byggeier eller leietaker, der det er krav til at det etableres jevnlig oppfølging av energibruket i bygget. Dette har bakgrunn i at norske bygg i dag står for en stor andel av det totale energibehovet. Her er derfor potensialet stort for å finne gode energieffektiviserende tiltak for å redusere energibruken.

    Energi i form av drivstoff til mobile kjøretøy og anleggsmaskiner vil komme under miljøtema Transport.

  • Kriterium #1

    Virksomheten skal ha oversikt over sitt totale energibruk. Den skal sette seg mål med tiltak for å redusere energibehov og bruk av ikke-fornybare energikilder.


    VEILEDNING

    Presisering
    Gjennom en kartlegging skal virksomheten undersøke hvor den bruker energi, hvor mye energi, og hvilke energikilder som benyttes i alle deres aktiviteter.

    Dette kan være energi til oppvarming, ventilasjon, kjøling, elektrisk utstyr, brensel til aggregater, gass til matlaging, samt annet energibruk til produksjon av varer og tjenester. Hovedfokus bør være den målbare energibruken (i kWh, liter drivstoff ol.). Det kan også være fornuftig å undersøke energibruken mer detaljert, f.eks. analysere ulike oppvarmingstyper (panelovner, varmepumper, vannbåren varme osv.).

    Energikilder inkluderer innkjøpt energi (f.eks. elektrisitet, fjernvarme, gass) og egenprodusert energi (f.eks. solenergi, vannkraft, termisk).

    Vær oppmerksom på følgende:

    • Energibruk knyttet til hjemmekontor skal ikke medberegnes.
    • Drivstoff til anleggsmaskiner med kilometer- /time registrering kommer inn under miljøtema transport. Mindre drivstoffkrevende maskiner/utstyr uten telleverk kan inkluderes under energi.
    • Lading av el-kjøretøy kan i klima- og miljørapporten trekkes fra virksomhetens innrapporterte energiforbruk (for å unngå dobbeltrapportering på transport).
    • Virksomheter uten egen energimåler kan estimere sitt energiforbruk (kWh/år).

    Kartleggingens format og omfang defineres av virksomheten selv. Miljøfyrtårn har utviklet en mal som viser hvordan en kartlegging kan se ut.

    Basert på kartleggingen og virksomhetens miljøpolicy skal virksomheten sette seg mål for forbedringer. Et mål er en ønsket framtidig tilstand som virksomheten planlegger å oppnå. Husk følgende: Hva er virksomhetens største utfordringer på dette området, og hva kan gjøres for å redusere disse?

    Målene skal:

    • defineres ut fra en hovedretning om å redusere eget energibehov og prioritere fornybare energikilder
    • ta utgangspunkt i virksomhetens største utfordringer og muligheter innen energi
    • henge sammen med virksomhetens miljøpolicy
    • helst være tall- og tidfestet

    Når et mål er oppnådd, skal det vurderes om et nytt, mer ambisiøst mål skal settes, eller om man skal sette fokus på andre målområder.

    Virksomheten skal utvikle tiltak som beskriver hva som skal gjøres for å nå et mål. Tiltak inneholder alltid følgende elementer:

    • Tittel og beskrivelse av tiltaket.
    • Ansvarlig person for at tiltaket utføres
    • frist for iverksetting.
    • Hvilken effekt som ønskes oppnådd.

    I Miljøfyrtårns årshjul ligger maler for tiltak («tiltakskort»).

    Dokumentasjon

    1. Mål for energi (skriftlig).
    2. Tiltak for å følge opp målene (dokumenteres i skriftlig handlingsplan, f.eks. utskrift fra årshjulet).
    3. Muntlig beskrivelse av bakgrunnen til denne/disse målsetningen(e).

    Annen info
    De innrapporterte tallene i klima- og miljørapporten samt tilhørende statistikk og klimaregnskap, kan være et nyttig verktøy i kartleggingsfasen. Tallene synliggjør hvilken energibruk som har størst klimaavtrykk, og hvilken andel av det totale energibruket som kommer fra fornybare kilder.

    Ved enkle rutiner er det mulig å følge opp energibruken over tid. Det gir godt grunnlag for å identifisere ytterligere energieffektiviserende tiltak. En jevnlig overvåking av energibruk vil også kunne identifisere feil bruk av utstyr og andre avvik på et tidlig tidspunkt.

    Reduseres energibruken i et kontorbygg på 5000 m2 med 10 %, vil en spare like mye energi som trengs til å varme opp seks eneboliger. Med en energipris på 50 øre/kWh er besparelsen 60 000 kroner i året. Som ekstra bonus kan dette gi bedre inneklima, som igjen kan redusere sykefravær.


    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Sertifisør sjekker om virksomheten har:

    1. mål for energi (skriftlig)
    2. planlagt eller iverksatt tiltak for å følge opp målene (dokumenteres i skriftlig handlingsplan, f.eks. utskrift fra årshjulet)
    3. en muntlig beskrivelse av bakgrunnen til målsetningen(e)

    HJELPEMIDLER

    • Mal for kartlegging av energibruk.

    Indikatorer

    • Mengde forbrukt (kWh) av ulike kilder.
    • Oppvarmet areal (m2).
    • Mengde egenprodusert elektrisitet.
  • Kriterium #2

    NB: Dette kriteriet tildeles virksomheter som har valgt byggeier i kriterievelgeren:

    Byggeiere med leietaker(e) skal tilrettelegge for at leietakere kan overvåke eget energibruk.


    VEILEDNING

    Presisering
    Byggeier skal tilrettelegge for at hver enkelt leietaker får tilgang til data om sitt energibruk. Dette kan enten gjøres ved å ha egne installerte strømmålere, eller at hver leietaker jevnlig får informasjon/faktura/annen dokumentasjon og slik kan følge opp eget forbruk.

    Energi til fellesareal kan fordeles per leietaker.

    Dokumentasjon
    Det er tilstrekkelig å muntlig oppgi hvilke tiltak (på generell basis) som er utført for å oppfylle kriteriet.


    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Dokumentasjon
    Sertifisør skal etterspørre en muntlig forklaring av hvilke tiltak som er utført for å ivareta kriteriet.


⚫ Transport

  • Introduksjon

    Transport og bruk av fossile drivstoff (CO2, NOx) er en svært stor kilde til klimagassutslipp og andre lokale miljøutfordringer (støy, luftforurensning). Aktivitetsreduksjon, bruk av kollektive løsninger, elektrifisering, og bruk av fossilfritt drivstoff vil være en del av løsningen for å redusere utslippene.

    De reviderte transportkriteriene skal bidra til at virksomhetene:

    • blir mer bevisste på eget transportbruk
    • blir mer bevisste på annen transportbruk virksomheten kan ha en påvirkningskraft på
    • kan kartlegge og identifisere gode tiltak for å redusere transportbehovet (hovedmål) 
    • reduserer klimagassutslipp knyttet til transport og mobilitet

    Miljøtema Transport vil dekke transport av personer og varer/tjenester. Anleggsmaskiner, traktorer og andre motorredskaper hører også hjemme under miljøtema transport (mer rettede kriterier i Bygg- og anlegg, bransjekriteriene), mens aggregater som benyttes til oppvarming og strømproduksjon kommer inn under miljøtema Energi.

  • Kriterium #1

    Virksomheten skal ha oversikt over sitt transportbruk. Den skal sette mål og definere tiltak for å redusere negativ miljøpåvirkning i forbindelse med transport.


    VEILEDNING

    Presisering
    Virksomheten skal kartlegge sine reisevaner og transportløsninger. Dette kan være valg av transportmidler til tjenestereiser (fly, tog, buss, bil osv.), transport av egne produkter/tjenester, oversikt over kjøretøy og maskiner m/drivstofforbruk, samt øvrig transportbruk som benyttes i tilknytning til driften.

    • Tjenestekjøring med privatbil skal inkluderes.
    • Ansattes reise til/fra arbeidsplass er frivillig å inkludere, men anbefales å ha med siden dette i enkelte tilfeller er av stor vesentlighet.
    • Ansattes privatbruk av firmabil skal ikke inkluderes.
    • Kunders/besøkendes/gjesters reisevaner til/fra lokasjon defineres ikke som en del av virksomhetens transportbruk. Her kan virksomheten likevel ha stor påvirkning, og vi anbefaler å vurdere insentiver for miljøvennlig transportbruk.

    Kartleggingens format og omfang defineres av virksomheten selv. Miljøfyrtårn har utviklet en mal som viser hvordan en kartlegging kan se ut.

    Basert på kartleggingen og virksomhetens miljøpolicy skal virksomheten sette seg mål for forbedringer. Et mål er en ønsket framtidig tilstand som virksomheten planlegger å oppnå. Husk følgende: Hva er virksomhetens største utfordringer på dette området, og hva kan gjøres for å redusere disse?

    Målene skal

    • defineres ut fra en hovedretning om å redusere negativ miljøpåvirkning i forbindelse med transportbruk
    • ta utgangspunkt i virksomhetens største utfordringer og muligheter innen transport
    • henge sammen med virksomhetens miljøpolicy
    • helst være tall- og tidfestet

    Når et mål er oppnådd, skal det vurderes om et nytt, mer ambisiøst mål skal settes, eller om man skal sette fokus på andre målområder.

    Virksomheten skal utvikle tiltak som beskriver hva som skal gjøres for å nå et mål. Tiltak inneholder alltid følgende elementer:

    • Tittel og beskrivelse av tiltaket.
    • Ansvarlig person for at tiltaket utføres.
    • Frist for iverksetting.
    • Hvilken effekt som ønskes oppnådd.

    I Miljøfyrtårns årshjul ligger maler for tiltak («tiltakskort»).

    Dokumentasjon

    1. Mål for transport (skriftlig).
    2. Tiltak for å følge opp målene (dokumenteres i skriftlig handlingsplan, f.eks. utskrift fra årshjulet).
    3. Muntlig beskrivelse av bakgrunnen til denne/disse målsetningen(e).

    Annen info
    Transporttyper, distanser og drivstoff rapporteres i klima- og miljørapporten og blir brukt i klimaregnskapet. Klimaregnskapet vil synliggjøre hvilken transportbruk som har høyest negativ påvirkning på klimaavtrykket. Det vil også vise hvilken andel av det totale drivstofforbruket som kommer fra fornybare kilder.

    For å settes seg mål og definere tiltak for å redusere negativ miljøpåvirkning i forbindelse med transport, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i transportpyramiden: Eksempel på transportpyramide i rapport Bærum kommune

    For å sette seg mål og definere tiltak for å redusere klimagassutslipp basert på valg av drivstofftype, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i drivstoffhierarki: Drivstoffhierarki-Miljødirektoratet

    Jo høyere opp i disse pyramidene, jo lavere er klimagassutslippene.


    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Sertifisør sjekker om virksomheten har

    1. mål for transport (skriftlig)
    2. planlagt eller iverksatt tiltak for å følge opp målene (dokumentert i skriftlig handlingsplan, f.eks. utskrift fra årshjulet)
    3. en muntlig beskrivelse av bakgrunnen til målsetningen(e)

    HJELPEMIDLER

    • mal for kartlegging

    Indikatorer

    • type transport
    • mengde drivstoff
    • kjørelengder (km)
  • Kriterium #2

    Virksomheten skal tilrettelegge for at de ansatte kan gå, sykle eller bruke kollektivtransport til/fra arbeid.


    VEILEDNING

    Presisering
    Gjelder for virksomheter med ansatte.

    Eksempler på tilrettelegging kan være god informasjon om miljøvennlige alternativer til bil, som samkjøringsordninger, støtte til sykkelkjøp, støtte til vedlikehold av sykkel, gode garderobeforhold med mulighet for dusj, og gode insentivordninger for ansatte, som månedskort eller godtgjøring/bonus for sykling osv.

    Flere av tiltakene vil også bidra til positive helseeffekter.

    Dokumentasjon
    Beskrivelse av tilrettelegging/rutiner. Man kan også vise til avsnitt i personalhåndboken.


    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Sertifisør skal etterspørre en beskrivelse av hvordan kriteriet er ivaretatt.

  • Kriterium #3

    NB: Dette kriteriet tildeles virksomheter som har valgt byggeier i kriterievelgeren:

    Virksomheten skal prioritere fossilfri transport i sine adkomst- og parkeringsløsninger.


    VEILEDNING

    Presisering
    Kriteriet gjelder byggeiere med ansvar for egne adkomst- og parkeringsløsninger.

    Parkeringsareal og adkomst- /vareutleveringsområder skal være utformet for å fremme sykling, fossilfri transport og samkjøring.

    Eksempler kan være å

    • innføre parkeringshierarki med hensyn til tilgjengelighet og avstand til bygg:
         1) sykkel- og handikapparkering
         2) delebiler
         3) el-biler og samkjøringsbiler
         4) fossilbiler
    • etablere gode sykkelparkeringsmuligheter med værbeskyttelse og mulighet for låsing i sykkelramme
    • etablere gode ladefasiliteter for el-sykler
    • etablere nullutslippssoner og legge til rette for fossilfri varetransport
    • tilrettelegge for lading av el-bil

    Dokumentasjon
    Beskrivelse, inspeksjon eller bilder av hvordan virksomheten tilrettelegger, eller en plan for hvordan dette skal implementeres innen resertifisering.


    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Sertifisør skal etterspørre en beskrivelse av hvordan kriteriet er ivaretatt, eller hvordan det er planlagt implementert innen resertifisering.


🟡 Naturmangfold og arealbruk

  • Introduksjon

    Naturmangfold og arealbruk har ikke vært et miljøtema i felleskriteriene tidligere, men siden desember 2020 har temaet blitt dekket av kriteriene for byggeier. Dette er en videreføring av byggeierkriteriene om dette temaet som allerede finnes, og de er rettet mot virksomheter som eier eller disponerer uteområder.

    Målet med disse kriteriene er at virksomhetene skal:

    • tilrettelegge for biologisk mangfold på egne områder
    • unngå tiltak som kan være skadelige for det biologiske mangfoldet

    NB: Alle kriteriene på dette temaet er styrt av spørsmålet «Eier virksomheten lokaler?» og oppfølgingsspørsmålet «Eier eller disponerer virksomheten uteområder?» i den innledende kriterievelgeren. Kriteriene legges bare til i felleskriteriene for virksomheter som svarer ja på begge disse spørsmålene. I tillegg brukes kriteriene også av virksomheter med utvalgte bransjekriteriesett.

  • Kriterium #2096

    NB: Dette kriteriet gjelder kun virksomheter som får det tildelt basert på svar i kriterievelgeren (ref. Introduksjon):

    Torvjord, kjemisk-syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel skal ikke benyttes på virksomhetens område. Midler som er godkjent for økologisk produksjon er tillatt. Særskilte forhold som krever unntak fra kriteriet, må begrunnes skriftlig.


    VEILEDNING

    Presisering
    Kriteriet gjelder virksomheter som eier eller forvalter uteområder, og dekker alle typer uteområder som eies og/eller forvaltes av virksomheten.

    Forbudet mot kjemisk-syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel gjelder både yrkespreparater og hobbypreparater som ikke er godkjente for økologisk bruk. Torvfri jord foretrekkes, men torvredusert jord kan benyttes ved behov.

    Kjemiske sprøytemidler kan benyttes for punktsprøyting dersom dette er nødvendig for å bekjempe skadelige fremmede arter. Andre særskilte forhold som krever unntak fra kriteriet må begrunnes skriftlig.

    Dokumentasjon
    Beskrivelse av hvordan kriteriet er ivaretatt og bekreftelse på at den/de som er ansvarlige for forvaltning av virksomhetens uteområder er gjort kjent med kravene.

    Dersom virksomheten har særskilte behov som krever bruk av kjemiske sprøytemidler, kunstgjødsel og/eller torvjord, skal det beskrives skriftlig hvilke midler som benyttes, til hvilke formål, og hvilke tiltak som gjøres for å redusere forbruket.

    Definisjoner

    • Kjemiske/syntetiske plantevernmidler: produkter som verner planter mot skadedyr, sopp og ugras, basert på stoffer som ikke forekommer naturlig, men er kjemisk framstilt.
    • Yrkespreparat: plantevernmidler beregnet for yrkesbrukere, som kun kan kjøpes og brukes av personer med autorisasjonsbevis.
    • Hobbypreparat: plantevernmidler beregnet på ikke-profesjonelle brukere, som kan brukes av personer uten autorisasjonsbevis.
    • Kunstgjødsel/mineralgjødsel: industrielt fremstilt gjødsel, ved bruk av råvarer som i hovedsak ikke er av organisk opprinnelse.
    • Godkjent for økologisk produksjon: i økologisk produksjon brukes ikke kjemisk-syntetiske plantevernmidler, men noen preparater er tillatt i økologisk landbruk. Kunstgjødsel brukes ikke i økologisk produksjon, men naturgjødsel og produkter merket med «godkjent for økologisk produksjon» kan benyttes

    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Dokumentasjon
    Beskrivelse av hvordan kriteriet er ivaretatt og bekreftelse på at den/de som er ansvarlige for forvaltning av virksomhetens uteområder er gjort kjent med kravene.

    Dersom virksomheten har særskilte behov som krever bruk av kjemiske sprøytemidler, kunstgjødsel og/eller torvjord, skal det beskrives skriftlig hvilke midler som benyttes, til hvilke formål, og hvilke tiltak som gjøres for å redusere forbruket.


    HJELPEMIDLER

    • Mer bakgrunnsinformasjon om kriteriet.
  • Kriterium #2146

    NB: Dette kriteriet gjelder kun virksomheter som får det tildelt basert på svar i kriterievelgeren (ref. Introduksjon):

    Virksomheter som disponerer utearealer skal arbeide for bevaring og/eller positiv tilrettelegging for natur på eget område.


    VEILEDNING

    Presisering
    Kriteriet gjelder byggeiere og andre virksomheter som eier og/eller har råderett over uteområder.

    Bevaring av natur innebærer å ta vare på naturområder og habitater som er viktige for biologisk mangfold, økosystemtjenester og naturopplevelser. Dette gjelder for eksempel store trær, urbane grøntområder og vannforekomster.

    Tilrettelegging for natur betyr å gjennomføre tiltak som kan øke biodiversiteten i et område. Eksempler på dette er restaurering av ødelagt natur, tilrettelegging for pollinatorer ved å plante pollinatorvennlige planter eller å la gressplener gro til natureng, anlegging av grønne tak, bekjempelse av fremmede arter eller åpning av lukkede bekker. Det anbefales at virksomheter som skal bedre forholdene for biologisk mangfold på egne uteområder engasjerer en fagperson for å kartlegge hva som finnes i området og lage en plan for å forsterke naturtypene som er naturlige for området.

    For mer bakgrunnsinformasjon om kriteriet og eksempler på tiltak som kan gjennomføres, se her

    Dokumentasjon
    Beskrivelse av planlagte og/eller gjennomførte tiltak for bedre tilrettelegging for naturmangfold. Planlagte tiltak kan dokumenteres i handlingsplanen.


    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Sertifisøren kontrollerer at virksomheten har planlagt eller gjennomført tiltak som bevarer eller tilrettelegger for naturmangfold, dersom virksomheten har råderett over uteområder.

    Planlagte og/eller gjennomførte tiltak kan beskrives i virksomhetens handlingsplan eller i et eget dokument.


    HJELPEMIDLER

    • Mer bakgrunnsinformasjon om kriteriet.
  • Kriterium #2148

    NB: Dette kriteriet gjelder kun virksomheter som får det tildelt basert på svar i kriterievelgeren (ref. Introduksjon):

    Virksomheten skal ikke plante ut eller med hensikt spre eller flytte plantearter som er forbudte å omsette. Dersom slike arter allerede finnes på virksomhetens uteområde, skal virksomheten enten forsøke å få dem fjernet eller iverksette tiltak som forhindrer videre spredning.

    Virksomheten skal foreta en risikovurdering før eventuell utplanting av fremmede arter som er oppført med svært høy risiko i fremmedartslista, men ikke omfattes av lovverket.


    VEILEDNING

    Presisering
    I henhold til forskrift om fremmede organismer har 16 plantearter vært forbudte å selge og plante ut siden 2016, og ytterligere 14 arter ble forbudte fra og med 2021. Hvis man allerede har disse artene, har man ikke lov til å dele formeringsmateriale med andre eller flytte dem til nye steder.

    Man har aldri lov til å kaste hageavfall i naturen. Dette gjelder alle planter.

    Planter oppført i vedlegg 1 i forskrift om fremmede organismer bør helst fjernes fra områdene virksomheten disponerer. Planteavfallet fra slike planter skal kastes i en lukket pose i restavfallet. Ved store mengder skal de leveres til godkjent mottak i lukkede poser. Egenkompostering kan bidra til spredning. Se vedlegg 1 i Forskrift om fremmede organismer for oversikt over hvilke arter forbudet gjelder. Der det er store forekomster av slike arter bør kommunen informeres.

    Fremmede plantearter som ikke er regulert av forskriften, men er oppført med svært høy risiko i Fremmedartslista, skal risikovurderes før eventuell utplanting. Risikovurderingen skal ta utgangspunkt i hvilket område beplantingen skal foregå, hvilke omkringliggende naturtyper som kan påvirkes, og hvilken påvirkning arten kan ha på disse naturtypene.  Risikovurderingen gjøres basert på bakgrunnsinformasjon om og risikovurderinge av hver enkelt art i Fremmedartslista. Virksomheter som ikke har fagkunnskap om planter bør unngå utplanting av høyrisikoarter.

    Dokumentasjon
    Kriteriet skal dokumenteres av virksomheter som kjøper, selger eller planter ut planter på eget eller andres uteområde. (Gjelder ikke planting i potter)

    Dokumentasjon kan være en liste over alle plantearter som benyttes, eller en rutine for hvordan virksomheten kontrollerer at nye planteinnkjøp samsvarer med kriteriet, og hvordan de foretar en risikovurdering når det er nødvendig (kun aktuelt for gartnere).

    Virksomheter som har kjente forekomster av plantearter oppført i vedlegg 1 på eget område skal beskrive hvordan de forsøker å få artene fjernet, eller om de gjennomfører tiltak for å hindre videre spredning.

    For utførende anleggsgartnere ligger ansvaret for risikovurdering hos tiltakshaver. Anleggsgartneren skal undersøke om risikovurdering er gjennomført dersom de får i oppdrag å plante ut høyrisikoarter.

    Annen info
    For informasjon om hvordan man kan bekjempe skadelige fremmede plantearter som allerede finnes på virksomhetens område, se Miljødirektoratets veileder og tips fra Sabima.


    VEILEDNING TIL SERTIFISØR

    Dokumentasjon
    Kriteriet skal dokumenteres av virksomheter som kjøper, selger eller planter ut planter på eget eller andres uteområde. (Gjelder ikke planting i potter)

    Dokumentasjon kan være en liste over alle plantearter som benyttes, eller en rutine for hvordan virksomheten kontrollerer at nye planteinnkjøp samsvarer med kriteriet, og hvordan de foretar en risikovurdering når det er nødvendig (kun aktuelt for gartnere).

    Virksomheter som har kjente forekomster av plantearter oppført i vedlegg 1 på eget område skal beskrive hvordan de forsøker å få artene fjernet, eller om de gjennomfører tiltak for å hindre videre spredning.

    For utførende anleggsgartnere ligger ansvaret for risikovurdering hos tiltakshaver. Anleggsgartneren skal undersøke om risikovurdering er gjennomført dersom de får i oppdrag å plante ut høyrisikoarter.


    HJELPEMIDLER

    • Mer bakgrunnsinformasjon om kriteriet.
    • Veiledning til gartnere om risikovurdering før utplanting.

🔴 Årshjul

  • Om verktøyet

    Et nytt system for planlegging og oppfølging av tiltak – året rundt.

    Planlegging og iverksetting av tiltak står sentralt i en velfungerende miljøledelse som bygger på følgende fire steg:
    planlegg, utfør, kontroller, korriger (PUKK-konseptet).

    Tiltak kan planlegges med ulike tidshorisonter, for eksempel:

    • tiltak som skal utføres i løpet av ett kalenderår
    • tiltak som ligger lenger fremme i tid
    • tiltak som kan være gjentakende gjøremål som skal utføres i faste intervaller

    For å kunne holde oversikt og sikre at alle typer tiltak blir utført, er det viktig med et godt system:

    Til dette lanserer Miljøfyrtårn nå et digitalt årshjul for sertifiserte virksomheter, som erstatter dagens tiltaksdel i handlingsplanen i klima- og miljørapporten.

    Årshjulet, som er bygd opp som et kalenderbasert system, lar deg gjøre følgende:

    • Opprette tiltakskort med beskrivelser av de ulike tiltakene.
    • Tagge tiltakskort for å skille mellom ulike typer tiltak.
    • Tildele ansvar til personer i organisasjonen.
    • Sette frist for iverksetting og varslingsintervaller.
    • Laste opp maler, rutiner og andre dokumenter.
    • Kvittere ut gjennomførte tiltak.
    • Se hvor mange tiltak som er planlagt og utført ved hjelp av et oversiktlig dashboard for virksomheten.
    • Ta ut rapporter over tiltak for en gitt tidsperiode (f. eks. til bruk som vedlegg til klima- og miljørapporten og kommunikasjon internt og eksternt).

    Alt i alt, vil du mye mer målrettet kunne følge opp virksomhetens gjøremål.

    Årshjulet kan brukes til tiltak relatert både til sertifiseringen, men også til andre virksomhetsspesifikke tiltak. Følgende funksjoner vil blant annet være tilgjengelige i alle nyopprettede årshjul:

    • Predefinerte tiltak for miljøfyrtårnspesifikke oppgaver.
    • Tiltak knyttet til internkontrollforskriftens § 5 (HMS-system).

    I motsetning til miljøkartleggingen og klima- og miljørapporten, vil årshjulet være et system som virksomheten kan bruke året rundt. Dermed blir årshjulet et levende styringssystem for miljøledelse mellom sertifiseringene.

    Se prototype av årshjulet her.