Bransje: Videregående skole

Skolepantordningen

Tiltak:

Bli medlem av Skolepant fra Infinitum, en panteordning for skoler som sikrer at flere flasker og bokser samles inn og resirkuleres. Innsamlet pant kommer skolen eller valgfritt formål til gode.

 

Fakta/informasjon:

Skolepant fra Infinitum er en panteordning spesiallaget for skoler, som sikrer at flere flasker og bokser samles inn og resirkuleres på en miljøvennlig måte. Innmelding i skolepantordningen er gratis og innsamlet pant kommer skolen til gode. Flere hundre skoler i Norge har tatt i bruk tjenesten.

Infinitum leverer utstyr som trengs for å komme i gang:

  • Pantesekker og strips: bestilles etter behov og koster 395kr + moms. Denne kosten refunderes sammen med oppgjør for panten. Panten og godtgjørelsen overføres til en konto skolen melder inn hos Infinitum. Fulle sekker hentes kostnadsfritt innen fem virkedager etter bestilling.
  • Pantebeholdere: Infinitum tilbyr pantebeholdere laget fra resirkulerte oljefat. Beholderne koster 2280kr + moms per stykk inklusive frakt. Det er ikke et krav at skolen bestiller disse.

 

For mer informasjon og innmelding: https://infinitum.no/andre-innsamlingsordninger/skolepant

Still krav til renovasjonsselskapet

Tiltak:

Etterspør dokumentasjon på avfallsleverandørens miljø- og klimaarbeid for å tydeliggjøre etterspørsel fra markedet. Aktuelle tema å etterspørre dokumentasjon på kan være:

  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall som går til ombruk.
  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall sendt til materialgjenvinning
  • Virksomhetens metoder for god ettersortering av restavfall
  • Virksomhetens satsing på klimavennlig avfallstransport

 

Fakta/informasjon:

EUs avfallsdirektiv legger føringer for at bransjen må forberede seg på å øke aktivitet innen ombruk for å posisjonere seg i en sirkulær økonomi. Flere avfallsselskaper har enkeltprosjekter som oppfordrer til ombruk, for eksempel ombruksbutikker på gjenvinningsstasjoner, gjenbruksuker og redesignkonkurranser.

Norske myndigheter har forpliktet seg til at materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall skal nå 70% innen 2020. Avfallsbransjen spiller en avgjørende rolle for å nå målene, både gjennom å øke effektivitet i eksisterende gjenvinningsprosesser og gjennom innovasjon for å løfte ressurser fra deponi og energigjenvinning til materialgjenvinning. Til tross for et økt fokus på materialgjenvinning er Norge langt fra å nå målene for dette.

Flere aktører tester ettersortering av husholdningsavfall og det er høyt tempo for utvikling av nye metoder for materialgjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsbransjen som for eksempel returtre, sement, betong og gips.

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Veiledning om avfallsreduksjon

Tiltak:

  • Be avfallsleverandøren om råd og veiledning for avfallsreduksjon og ombruk
  • Spør hvordan avfallsleverandørens prismodell skaper incentiver for avfallsreduksjon

 

Fakta/informasjon:

Norske myndigheter har satt mål om å produsere mindre avfall samtidig som velferdsnivået skal øke. For å oppnå dette må totalt avfallsvolum reduseres. Dette henger tett sammen med det øverste nivået i ressurspyramiden, avfallsminimering, som er et vesentlig element i sirkulærøkonomi. Veikartet for avfall og gjenvinningsbransjen konstaterer at bransjen skal «utforske nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon» og at dette er en viktig del av å utvikle grønn konkurransekraft.

Kun 2/5 private aktører tilbyr rådgivning for å oppnå avfallsminimering, mens 1/5 offentlige aktører eksperimenterer med prismodeller for å redusere avfall. Det er noe aktivitet knyttet til avfallsminimering, men omfanget og størrelsen på tiltakene er for lavt til å få utslag på avfallsstatistikken. Samtlige aktører tilbyr avfallsrapportering, men rådgivningen fokusert på avfallsminimering er i liten grad utbredt.  Selskapsanalysen over de 10 største aktørene i bransjen viser at aktørene ikke har ambisjoner og tiltak i tråd med bransjens veikart. De utforsker i liten grad nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon. Eksempelvis identifiserer selskapene fremdeles kjernevirksomheten som «søppelhenting» istedenfor «ressurseffektivisering».

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Treningsutstyr i fellesområde

Tiltak:

Sett ut treningsmatter, medisinballer, balanseputer og/eller annet treningsutstyr i fellesområdet så medarbeiderne kan gjøre ulike treningsøvelser ved behov.

 

Fakta/informasjon:

Mulighet til å bevege kroppen og strekke ut musklene i løpet av arbeidsdagen vil være positivt for ansatte som sitter mye stille. Helsedirektoratet anbefaler å begrense tiden man sitter i ro, og heller stykke opp tiden man sitter stille med mer aktive perioder.

 

Les mer: 

Anbefalinger fra Helsedirektoratet om fysisk aktivitet og mindre stillesitting

 

Takk til Dentalstøp Tannteknikk AS for tipset!

Antall kontormaskiner

Tiltak:

Reduser antall kopimaskiner, printere og andre kontormaskiner til et minimum.

 

Fakta/informasjon:

Utskrifter og kopier har flere miljøaspekter enn bare papirforbruk. Selve maskinene er ressurskrevende å produsere, og de forbruker tonerkassetter og slitedeler, som må produseres, transporteres og emballeres. Derfor bør virksomheter vurdere hvor mange printere og kopimaskiner de faktisk trenger, og ikke anskaffe flere enn minimumsbehovet. Når medarbeiderne blir flinkere til å arbeide mer digitalt og ta færre papirutskrifter, vil også behovet for printere reduseres.

Fang energityven

Tiltak:

Delta i Grønn Byggallianses prosjekt «Fang energityven» som går ut på å oppdage «energityver» i yrkesbygg som bruker unødvendig strøm når de ansatte har gått hjem.

 

Fakta/informasjon:

Grønn Byggallianse gjennomfører prosjektet i oktober, og det går ut på å gå manngard i yrkesbygg en kveld fra klokken 22 til 24. Målet er å oppdage energityver, så man kan iverksette enkle, billige og virkningsfulle tiltak for å redusere energibruken og fremme bevissthet rundt energibruk. Typiske energityver er ventilasjon-, varme- og lysanlegg som ikke slår seg av om natten, og elektriske apparater som står på. Virksomheter med mange energityver kan spare betydelige summer på å fange disse.

 

Les mer:

Fang energityven

Deklarering av farlig avfall

Tiltak:

Bruk avfallsdeklarering.no til å deklarere eget farlig avfall, og spar penger ved å gjøre jobben selv.

 

Fakta/informasjon:

Alle virksomheter skal deklarere sitt farlige avfall før det leveres til godkjente mottakere. Noen setter denne jobben bort til avfallsentreprenørene, men det er ganske enkelt å gjøre dette selv – og man kan spare 150-500,- pr type farlig avfall pr. levering på å gjøre dette selv. Følg instruksjonene på https://www.avfallsdeklarering.no. Når man har begynt å bruke denne siden, så husker systemet hva man har gjort – og neste gang går deklareringen raskere. Farlig avfall skal deklareres uansett om man leverer til et kommunalt mottak (maksimal levering er 1000 kg/år) eller et annet godkjent mottak.

 

Les mer:

https://www.avfallsdeklarering.no

 

Takk til InErgeo for tipset!

Kartlegging og lagring av farlig avfall

Tiltak:

Kartlegg hva virksomheten har av farlig avfall og sørg for at det farlige avfallet og emballasje med rester av farlig avfall lagres tørt, under tak og utilgjengelig for uvedkommende.

 

Fakta/informasjon:

Farlig avfall skal sorteres ut fra ordinært avfall (lovkrav). Flytende farlig avfall skal lagres med spillsikring dersom dette ved lekkasje kan forurense grunnen eller renne ned i avløpsrør. Hvis man ikke sorterer ut farlig avfall, kan man få betydelige tilleggskostnader fra avfallsentreprenørene som mottar det.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Utebelysning

Tiltak:

Innfør behovsstyring av utebelysningen, enten klokkestyrt belysning eller lys med bevegelsessensorer. Sørg også for å skjerme lyset riktig for å unngå lysforurensning.

 

Fakta/informasjon:

Mye utebelysning står på når det ikke er behov for det, for eksempel når lyset ikke slukkes om morgenen eller når lys blir stående på hele natten på steder det ikke oppholder seg folk. Behovsstyring av utebelysningen kan spare strøm, og det reduserer mengden unødvendig lokal lysforurensning. Konsekvensene av lysforurensning reduseres også hvis man sørger for å skjerme lampene riktig, så man unngår at lys lekker ut.

Lysforurensning påvirker store deler av verden, men effektene av dette på mennesker og natur er ikke godt nok kjent. Studier tyder på at mye kunstig lys kan gi søvnproblemer for mennesker, og det kan ha store konsekvenser for visse typer insekter.

 

Les mer:

Artikkel om lysforurensning fra Forskning.no: https://forskning.no/teknologi/advarer-mot-konsekvenser-av-lysforurensning/1260487

Inkluderende arbeidsliv

Tiltak:

  • Samarbeid med NAV om å ansette personer med lønnstilskudd for arbeidspraksis.
  • Arbeid for et inkluderende arbeidsliv gjennom IA-avtalen.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidstrening gjennom NAV er et tilbud til folk med liten arbeidserfaring eller nedsatt arbeidsevne som trenger bistand i en periode for å komme i arbeid. Bedrifter kan inngå avtaler med NAV om å gi arbeidstrening til en arbeidssøker i en viss periode. Disse får betaling gjennom støtteordninger fra NAV og regnes ikke som ansatte i virksomheten, men virksomheten gir dem opplæring, veiledning og arbeidserfaring. I mange tilfeller vil dette hjelpe arbeidssøkeren å komme i ordinært arbeid, eller det kan føre til at en fornøyd arbeidsgiver ansetter den arbeidssøkende etter at avtalen har opphørt.

IA-avtalen har som mål å senke det nasjonale sykefraværet og å redusere frafallet fra arbeidslivet. Siden januar 2019 har alle virksomheter blitt en del av IA-avtalen, man trenger ikke lenger skrive en særskilt avtale for å bli IA-bedrift.

 

Les mer:

Miljøprofilering av skole

Tiltak:

  • Profiler skolen som en miljøvennlig skole som har fokus på bærekraft i undervisningen, på ekskursjoner og i skolens daglige drift.

 

Fakta/informasjon:

Profilering av skolen som en miljøskole kan bidra til at flere av elevene blir mer miljøbevisste og bidrar til skolens miljøarbeid. Tiltaket kan også øke søkertallene da mange elever er opptatt av miljø og bærekraft.

Varmekamera

Tiltak:

  • Skaff et varmekamera/IR-kamera til bruk i undervisningen så elevene kan se hvor varmen lekker ut av bygget.

 

Fakta/informasjon:

Varmekameraer oppdager temperaturforskjeller, og brukes blant annet av håndverkere til å oppdage trekk fra hus. Det finnes egne varmekameraer til bruk i undervisning, og de kan brukes til forsøk innen energi og termodynamikk. Elevene kan selv oppdage varmetap fra bygninger, og på den måten får de større forståelse og interesse for termodynamikk og energisparing enn de får ved ren teoretisk opplæring.

Slå av utstyr

Tiltak:

  • Innfør en regel om at teknisk utstyr som Smartboards, datamaskiner og prosjektorer må slås helt av ved skoledagens slutt og når det ikke er i bruk.

 

Fakta/informasjon:

Elektriske apparater som står i standby-modus trekker overraskende mye strøm. I store lokaler med mye teknisk utstyr, for eksempel skoler, vil apparater i standby-modus bidra til en vesentlig del av skolens strømforbruk dersom det ikke finnes rutiner for å skru av apparatene ved skoledagens slutt.

Automatiske kraner

Tiltak:

  • Installer automatiske kraner på alle toaletter.

 

Fakta/informasjon:

Berøringsfrie kraner stanser når man fjerner hendene, og hindrer unødvendig sløsing av vann ved at kraner står og renner. I tillegg er berøringsfrie kraner et hygienisk valg på offentlige toaletter.

Selv om Norge har god tilgang på rent drikkevann sammenliknet med mange andre land, er det flere grunner til at vi også bør spare på drikkevannet. Med klimaendringene er det ventet hyppigere og lengre tørkeperioder i hele verden, og et lavere vannforbruk blir viktigere også her. Lavere vannforbruk vil også spare strøm fordi behovet for oppvarmet vann blir mindre. I tillegg vil et lavt vannforbruk redusere presset på kloakk- og avløpssystemet.

 

Les mer:

Ryddige naturfagssaler

Tiltak:

  • Rydd naturfagssalene for gamle kjemikalier, og send farlige kjemikalier til destruering.

 

Fakta/informasjon:

Mange skoler har kjemikalier stående som ikke lenger er aktuelle å bruke i undervisningen. Farlige kjemikalier krever destruering ved spesielle anlegg. Stoffene må først deklareres av noen med kompetanse for deklarering av kjemikalier, og deretter leveres til godkjent mottak. Hvis ingen på skolen har kompetanse til å deklarere kjemikalier må man hente hjelp utenfra.

 

Les mer:

Kjøttfri dag i elevkantine

Tiltak:

  • Ha en kjøttfri dag i uka i elevkantinen, og sørg for gode vegetartilbud hver dag.
  • Server kjøttfrie og kjøttreduserte middager jevnlig på folkehøgskoler og internatskoler.

 

Fakta/informasjon:

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Inkludering av elever i miljøarbeid

Tiltak:

  • Utfordre elevrådet til å komme med innspill på miljøtiltak til skolen.
  • Inkluder praktiske miljøtiltak skolen gjør i undervisningen i ulike fag.

 

Fakta/informasjon:

Elevmedvirkning i skolens miljøarbeid kan både gi tips til gode miljøtiltak og øke miljøbevisstheten hos elevene. Mange skoleelever er svært engasjerte i miljøspørsmål, og det kan være nyttig å la dem bidra til å gjøre skolen grønnere.

Hvis skolen gjennomfører miljøtiltak kan dette brukes som praktiske eksempler i undervisningen i for eksempel matematikk og naturfag. Eksempel: La oss si at vinduene skal byttes ut for å redusere varmelekkasje. Lag en matteoppgave ut av det: Hvor mye strøm sparer vi i året?

På videregående skoler med medielinje kan elevene få i oppgave å lage en miljøkampanje til skolen, for eksempel en holdningskampanje om kildesortering eller miljøvennlig transport.

Bevisst bruk av papir

Tiltak:

  • Skap en holdningsendring der papirer i større sendes elektronisk til elever og medarbeidere, og i mindre grad kopieres og deles ut.
  • Vis saker på storskjerm i møter framfor å skrive ut papirer.

 

Fakta/informasjon:

Skoler rapporterer om at det for lett skrives ut og kopieres papirer til elever og medarbeidere som kunne vært sendt elektronisk. Mange skoler deler ut mye kopierte hefter og papirer som tillegg til skolebøkene, og mye av dette kunne vært digitalt siden elevene allerede bruker PC/nettbrett. Produksjon og transport av papir krever energi og ressurser, så det er positivt for miljøet å spare papir der man kan.

Bærekraftsuke

Tiltak:

  • Arranger en tverrfaglig bærekraftsuke for hele skolen med aktiviteter og undervisningsopplegg relatert til bærekraftig utvikling.

 

Fakta/informasjon:

Bærekraftig utvikling er et av de prioriterte flerfaglige undervisningstemaene som inngår i de nye læreplanene som tas i bruk fra 2020. I tillegg til at bærekraft er en del av det faste undervisningsopplegget kan skolene øke fokus på bærekraft ved å arrangere en egen bærekraftsuke for hele skolen. Både miljømessige og sosiale aspekter ved bærekraft bør være en del av bærekraftsuka.

Forslag til aktiviteter som kan gjennomføres:

  • Bruk undervisningsopplegg fra FN-sambandet. Her finnes blant annet foredrag, film, spill, rollespill og gruppeoppgaver knyttet til bærekraft.
  • Få besøk av organisasjoner, forskere eller andre som jobber med miljø og bærekraft.
  • Ha fokus på gjenbruk, redesign og miljøvennlig materialbruk i programfag, kunstfag og liknende.
  • Arranger en søppelplukkedugnad med elever og lærere.
  • Arranger byttemarked for elever med f.eks. klær og sportsutstyr.

 

Les mer:

Kjemikaliebruk i kjemiforsøk

Tiltak:

  • Gjør kjemiforsøk i mikro-format for å bruke mindre farlige kjemikalier.

 

Fakta/informasjon:

Farlige kjemikalier er kjemikalier som kan medføre helse-, miljø- eller brannfare. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgifter spres i naturen, så av miljø- og sikkerhetsgrunner bør man begrense bruken og utføre forsøk i mikro-format når det lar seg gjøre.