Bransje: Sykehjem

Veiledning om avfallsreduksjon

Tiltak:

  • Be avfallsleverandøren om råd og veiledning for avfallsreduksjon og ombruk
  • Spør hvordan avfallsleverandørens prismodell skaper incentiver for avfallsreduksjon

 

Fakta/informasjon:

Norske myndigheter har satt mål om å produsere mindre avfall samtidig som velferdsnivået skal øke. For å oppnå dette må totalt avfallsvolum reduseres. Dette henger tett sammen med det øverste nivået i ressurspyramiden, avfallsminimering, som er et vesentlig element i sirkulærøkonomi. Veikartet for avfall og gjenvinningsbransjen konstaterer at bransjen skal «utforske nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon» og at dette er en viktig del av å utvikle grønn konkurransekraft.

Kun 2/5 private aktører tilbyr rådgivning for å oppnå avfallsminimering, mens 1/5 offentlige aktører eksperimenterer med prismodeller for å redusere avfall. Det er noe aktivitet knyttet til avfallsminimering, men omfanget og størrelsen på tiltakene er for lavt til å få utslag på avfallsstatistikken. Samtlige aktører tilbyr avfallsrapportering, men rådgivningen fokusert på avfallsminimering er i liten grad utbredt.  Selskapsanalysen over de 10 største aktørene i bransjen viser at aktørene ikke har ambisjoner og tiltak i tråd med bransjens veikart. De utforsker i liten grad nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon. Eksempelvis identifiserer selskapene fremdeles kjernevirksomheten som «søppelhenting» istedenfor «ressurseffektivisering».

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Still krav til renovasjonsselskapet

Tiltak:

Etterspør dokumentasjon på avfallsleverandørens miljø- og klimaarbeid for å tydeliggjøre etterspørsel fra markedet. Aktuelle tema å etterspørre dokumentasjon på kan være:

  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall som går til ombruk.
  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall sendt til materialgjenvinning
  • Virksomhetens metoder for god ettersortering av restavfall
  • Virksomhetens satsing på klimavennlig avfallstransport

 

Fakta/informasjon:

EUs avfallsdirektiv legger føringer for at bransjen må forberede seg på å øke aktivitet innen ombruk for å posisjonere seg i en sirkulær økonomi. Flere avfallsselskaper har enkeltprosjekter som oppfordrer til ombruk, for eksempel ombruksbutikker på gjenvinningsstasjoner, gjenbruksuker og redesignkonkurranser.

Norske myndigheter har forpliktet seg til at materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall skal nå 70% innen 2020. Avfallsbransjen spiller en avgjørende rolle for å nå målene, både gjennom å øke effektivitet i eksisterende gjenvinningsprosesser og gjennom innovasjon for å løfte ressurser fra deponi og energigjenvinning til materialgjenvinning. Til tross for et økt fokus på materialgjenvinning er Norge langt fra å nå målene for dette.

Flere aktører tester ettersortering av husholdningsavfall og det er høyt tempo for utvikling av nye metoder for materialgjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsbransjen som for eksempel returtre, sement, betong og gips.

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Deklarering av farlig avfall

Tiltak:

Bruk avfallsdeklarering.no til å deklarere eget farlig avfall, og spar penger ved å gjøre jobben selv.

 

Fakta/informasjon:

Alle virksomheter skal deklarere sitt farlige avfall før det leveres til godkjente mottakere. Noen setter denne jobben bort til avfallsentreprenørene, men det er ganske enkelt å gjøre dette selv – og man kan spare 150-500,- pr type farlig avfall pr. levering på å gjøre dette selv. Følg instruksjonene på https://www.avfallsdeklarering.no. Når man har begynt å bruke denne siden, så husker systemet hva man har gjort – og neste gang går deklareringen raskere. Farlig avfall skal deklareres uansett om man leverer til et kommunalt mottak (maksimal levering er 1000 kg/år) eller et annet godkjent mottak.

 

Les mer:

https://www.avfallsdeklarering.no

 

Takk til InErgeo for tipset!

Kartlegging og lagring av farlig avfall

Tiltak:

Kartlegg hva virksomheten har av farlig avfall og sørg for at det farlige avfallet og emballasje med rester av farlig avfall lagres tørt, under tak og utilgjengelig for uvedkommende.

 

Fakta/informasjon:

Farlig avfall skal sorteres ut fra ordinært avfall (lovkrav). Flytende farlig avfall skal lagres med spillsikring dersom dette ved lekkasje kan forurense grunnen eller renne ned i avløpsrør. Hvis man ikke sorterer ut farlig avfall, kan man få betydelige tilleggskostnader fra avfallsentreprenørene som mottar det.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Utebelysning

Tiltak:

Innfør behovsstyring av utebelysningen, enten klokkestyrt belysning eller lys med bevegelsessensorer. Sørg også for å skjerme lyset riktig for å unngå lysforurensning.

 

Fakta/informasjon:

Mye utebelysning står på når det ikke er behov for det, for eksempel når lyset ikke slukkes om morgenen eller når lys blir stående på hele natten på steder det ikke oppholder seg folk. Behovsstyring av utebelysningen kan spare strøm, og det reduserer mengden unødvendig lokal lysforurensning. Konsekvensene av lysforurensning reduseres også hvis man sørger for å skjerme lampene riktig, så man unngår at lys lekker ut.

Lysforurensning påvirker store deler av verden, men effektene av dette på mennesker og natur er ikke godt nok kjent. Studier tyder på at mye kunstig lys kan gi søvnproblemer for mennesker, og det kan ha store konsekvenser for visse typer insekter.

 

Les mer:

Artikkel om lysforurensning fra Forskning.no: https://forskning.no/teknologi/advarer-mot-konsekvenser-av-lysforurensning/1260487

Kurs i ergonomi

Tiltak:

Tilby alle ansatte å ta kurs i ergonomi, gjerne i samarbeid med bedriftshelsetjenesten.

 

Fakta/informasjon:

På ergonomikurs kan man lære hvordan man unngår og forebygger belastningsskader som kan oppstå på arbeidsplassen. Kurset kan gjerne være tilpasset bransjen, siden ulike yrkesgrupper møter ulike belastningsplager. I tillegg kan man lære å kartlegge og tilpasse arbeidsplassen ergonomisk. En arbeidsplass kan ofte få tilbud om kurs i ergonomi ved å kontakte bedriftshelsetjenesten.

Muskel- og skjelettplager er en vanlig årsak til sykefravær i Norge. God kunnskap om ergonomi på arbeidsplassen kan øke trivselen på jobb og redusere sykefraværet.

Smittefarlig avfall

Tiltak:

  • Sorter smittefarlig avfall i egne, sikre beholdere.
  • Husk å skille mellom smittefarlig avfall og miljøfarlig avfall, og ha separate risikobeholdere til dette.

 

Fakta/informasjon:

Smittefarlig avfall defineres som avfall fra medisinsk behandling som inneholder levedyktige mikroorganismer eller toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer. Smittefarlig avfall skal ikke blandes med annet avfall, og må håndteres separat og leveres til godkjent destruksjon.

Miljøfarlig avfall er avfall som inneholder miljøgifter som kan skade mennesker, skade andre levende organismer eller forurense vann og jord. For tannlegekontorer er kvikksølvholdig amalgamavfall det mest betydelige farlige avfallet, men avfall fra fotokjemikalier og røntgen klassifiseres også som farlig avfall.

 

Les mer:

Informasjon fra Norsk Gjenvinning om smittefarlig avfall: https://www.norskgjenvinning.no/tjenester/avfallstyper/medisinsk-avfall/smittefarlig-avfall/

Vaksinasjonsprogram for alle ansatte

Tiltak:

  • Tilby alle arbeidstakere et vaksinasjonsprogram som inkluderer alle relevante vaksiner for det arbeidet som utføres i virksomheten.

 

Fakta/informasjon:

Vaksinasjon av ansatte på en arbeidsplass gjøres både for å redusere risikoen for sykdom hos den enkelte arbeidstaker, og for å hindre at arbeidstakere sprer smitte videre. Noen typer vaksinasjon er arbeidsgivere pålagt å tilby, blant annet gjennom forskrift om utførelse av arbeid, arbeidsmiljøloven og forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten. Andre vaksiner som ikke er direkte knyttet til arbeidet som utføres kan man velge å tilby likevel for å redusere sykefraværet og styrke beredskapen på arbeidsplassen.

 

Les mer:

Rydd skapet

Tiltak:

  • Promoter apotekkampanjen «Rydd skapet» som skal oppfordre forbrukere til å levere gamle medisiner tilbake til apoteket.
  • Lever alltid utgåtte medisiner til forsvarlig håndtering hos apoteket.

 

Fakta/informasjon:

Apoteker har plikt til å ta imot medisiner fra privatkunder i retur, men kun halvparten av medisinene som kastes i Norge havner i apotekenes returordning. Medisiner som kastes i restavfallet, i vasken eller i toalettet kan føre til at uønskede stoffer slippes ut i naturen. Medisinene kan på denne måten påvirke vannlevende organismer negativt eller føre til andre miljøproblemer. Gamle medisiner bør også returneres for å hindre at farlige situasjoner oppstår, eksempelvis forveksling av medisiner eller bruk av medisiner utgått på dato. Derfor bør apoteker og helsevesen oppfordre privatkunder til å levere alle medisinrester tilbake til apoteket. Aktører i helsevesenet bør selvsagt også ha gode internrutiner for å levere utgåtte medisiner til apoteket.

«Rydd skapet» er en kampanje fra Apotekforeningen, Legemiddelverket og Norsk Vann. Virksomheter kan promotere kampanjen ved å henge opp informasjonsmateriell i butikker og på legekontorer, og ved å gi kunder og pasienter muntlig informasjon om hvordan de skal håndtere gamle medisiner.

 

Les mer:

Ryddig matvarelager

Tiltak:

  • Hold god orden på innholdet i matvarelager, kjøleskap og frysere. Sørg for at de eldste produktene og åpnede pakninger står lengst fram.
  • God organisering av matlager kan gjøres ved å:
    • Ha faste plasser til alle matvarer, med tydelig merking og et system som medarbeiderne følger opp.
    • Sørge for at nye varer alltid plasseres bakerst ved påfyll av varer.
    • Legge åpnet mat i tette bokser i kjøleskapet, gjerne gjennomsiktige. Boksene kan merkes med dato.
    • Ha en fast rutine for jevnlig gjennomgang av matlageret, og sørge for at maten brukes opp før den blir dårlig.

 

Fakta/informasjon:

Et oversiktlig matvarelager og faste plasser til alle matvarer gjør at man vet hva man har, og sjansen for at mat blir dårlig fordi den blir glemt eller gjemt bort reduseres. Gode rutiner for å bruke opp gammel mat og åpnede forpakninger først er også et matsvinnreduserende tiltak. I tillegg kan en jevnlig gjennomgang av matlageret inspirere til å lage matretter av maten man allerede har.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Inspirasjon til bruk av restemat

Tiltak:

  • Ha møter og samlinger på tvers av avdelinger, og inspirer hverandre til å finne måter å bruke matrester på.
  • Lag et internt oppskriftshefte med restematoppskrifter.
  • Sørg for at gode ideer og oppskrifter fra enkelte medarbeidere og kjøkken blir sett, og del det videre med andre kjøkken/institusjoner i kommunen.

 

Fakta/informasjon:

Utveksling av gode ideer mellom ulike kjøkken og institusjoner bidrar til at flere får glede av gode oppskrifter, og det inspirerer de enkelte medarbeiderne til videre utvikling når forslagene deres blir tatt godt imot. Tilsvarende institusjoner kan også ha samme typer matrester (brødskalker, skorper, kokte poteter, grønnsaker, melk eller andre ting), og kan ha god nytte av tips fra andre. I tillegg kan nye, spennende oppskrifter være til stor glede for beboere og brukere av tjenestene, og det er økonomisk gunstig å bruke opp alle rester.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Måle matsvinn på institusjoner

Tiltak:

  • Mål alt matsvinn fra institusjonen i en hel, representativ uke.
  • Drøft resultatene i etterkant, og finn tiltak som kan gjennomføres for å redusere matsvinnet.
  • Gjennomfør gjerne en ny måling etter en stund, og undersøk om tiltakene har hatt ønsket effekt på mengden matsvinn.

 

Fakta/informasjon:

Det er vanlig at medarbeidere på omsorgsinstitusjoner tror at matsvinnet er lavt, men så blir de overrasket over hvor mye det faktisk blir når det måles. Derfor kan en slik måling være en oppvekker for mange, og det kan inspirere til å ta grep. God oppfølging av resultatene er viktig for å finne ut hvor tiltak vil ha størst effekt. En ny måling etter at tiltakene er iverksatt kan motivere til å redusere matsvinnet så mye som mulig.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Inkluderende arbeidsliv

Tiltak:

  • Samarbeid med NAV om å ansette personer med lønnstilskudd for arbeidspraksis.
  • Arbeid for et inkluderende arbeidsliv gjennom IA-avtalen.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidstrening gjennom NAV er et tilbud til folk med liten arbeidserfaring eller nedsatt arbeidsevne som trenger bistand i en periode for å komme i arbeid. Bedrifter kan inngå avtaler med NAV om å gi arbeidstrening til en arbeidssøker i en viss periode. Disse får betaling gjennom støtteordninger fra NAV og regnes ikke som ansatte i virksomheten, men virksomheten gir dem opplæring, veiledning og arbeidserfaring. I mange tilfeller vil dette hjelpe arbeidssøkeren å komme i ordinært arbeid, eller det kan føre til at en fornøyd arbeidsgiver ansetter den arbeidssøkende etter at avtalen har opphørt.

IA-avtalen har som mål å senke det nasjonale sykefraværet og å redusere frafallet fra arbeidslivet. Siden januar 2019 har alle virksomheter blitt en del av IA-avtalen, man trenger ikke lenger skrive en særskilt avtale for å bli IA-bedrift.

 

Les mer:

Reparasjon av arbeidstøy

Tiltak:

  • Kjøp arbeidstøy i god kvalitet som varer lenge, og reparer ødelagt tøy fremfor å kjøpe nytt.
  • Lei eller kjøp arbeidstøy av en leverandør som tilbyr reparasjon.
  • Sørg for tilgjengelige reparasjonsmuligheter for private klær og sko på arbeidsplassen, for eksempel ved å ha rabattavtaler med lokale skreddere og skomakere.

 

Fakta/informasjon:

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og ta vare på det man har. Noen leverandører av arbeidstøy tilbyr reparasjonsmuligheter på klærne og/eller leie av arbeidstøy inkludert vask og reparasjon, og slike løsninger kan på sikt bidra til å redusere klesforbruket. Det finnes også bedrifter som inngår avtaler med virksomheter om å hente ødelagt tøy på arbeidsplassen, reparere det og levere det tilbake.

 

Les mer:

Håndtering av vold og trusler

Tiltak:

  • Gi medarbeiderne jevnlig opplæring i hvordan de skal håndtere vold og trusler på arbeidsplassen.
  • Sørg for gode rutiner for forebygging og oppfølging av vold- og trusselsituasjoner.

 

Fakta/informasjon:

Vold og trusler omfatter fysiske og psykiske angrep med hensikt å skade eller skremme en person. Helsearbeidere er blant de mest utsatte yrkesgruppene. Arbeidsgiver bør gjøre både fysiske og organisatoriske tiltak som forebygger vold og trusler mot ansatte, se forslag til tiltak fra Arbeidstilsynet i ekstern link. Ansatte bør også gis regelmessig opplæring i hvordan de skal reagere dersom truende situasjoner oppstår.

 

Les mer:

Rotasjon på arbeidsoppgaver

Tiltak:

  • Sørg for at de ansatte kan rotere på arbeidsoppgavene for å unngå belastningsskader og øke trivselen.

 

Fakta/informasjon:

Variasjon i arbeidsoppgaver reduserer risikoen for arbeidsrelaterte skader, fordi ensformig arbeid kan gi overbelastning i muskelgrupper. Det er viktig med både fysisk og psykisk variasjon i arbeidet for å øke medarbeidernes trivsel.

 

Les mer:

Influensavaksine

Tiltak:

  • Tilby gratis influensavaksine hvert år til alle ansatte.

 

Fakta/informasjon:

Folkehelseinstituttet anbefaler helsepersonell å vaksinere seg årlig mot influensa. Helsepersonell har en vesentlig høyere sjanse for å bli smittet av influensa enn andre voksne, og hvis man er smittet kan man spre sykdommen videre selv om man ikke har tydelige symptomer selv. Helsepersonell bør tilbys gratis vaksine på arbeidsplassen for å unngå å bli syke selv, for å verne pasienter i risikogrupper, og for å sikre beredskap av helsepersonell under større influensautbrudd.

 

Les mer:

Tilbud om behandling

Tiltak:

  • Gi ansatte tilgang på behandling hos fysioterapaut og/eller ernæringsfysiolog ved behov.

 

Fakta/informasjon:

Ansatte i helsevesenet har et gjennomsnittlig høyere sykefravær enn andre arbeidsgrupper, og mange arbeidstakere i omsorgsyrker har fysisk krevende og hektiske dager. Fokus på godt arbeidsmiljø og forebyggende tiltak mot belastningsskader kan bidra til å redusere sykefraværet og øke trivselen på jobb.

Tilrettelegging av turnus

Tiltak:

  • Tilrettelegg turnusen så langt det lar seg gjøre etter de ansattes ønsker.
  • Ha særlig fokus på tilrettelegging av turnus for arbeidstakere som er tilbake etter langtidssykemelding.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidsgiver har plikt til å tilretteleggere for arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne for å få dem raskere tilbake i jobb, så lenge det er mulig for arbeidsgiver og det ikke går utover andre arbeidstakere. I helsevesenet kan tilrettelegging av turnusarbeid etter ønske være et godt bidrag til å følge opp arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det er viktig at tilrettelegging for noen ikke gir dårligere arbeidsvilkår for andre arbeidstakere, så det bør være en dialog med alle medarbeiderne om hvordan turnusen fungerer.

 

Les mer:

Brukte møbler

Tiltak:

  • Kjøp brukte møbler og arbeidsredskaper fremfor nye.
  • Gi bort eller selg gamle møbler og annet gammelt utstyr fremfor å kaste det.

 

Fakta/informasjon:

Når en virksomhet har fungerende møbler som av ulike grunner ikke lenger er i bruk, bør de selges eller gis bort. Er det snakk om mye møbler kan man sende ut felles e-post til f.eks. tilsvarende virksomheter i kommunen eller bydelen og forhøre seg om noen andre ønsker dem. Ved innkjøp av nye møbler bør man sjekke om det er mulig å kjøpe brukt. Det finnes flere butikker og nettbutikker som selger pent brukte kontormøbler.

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt.

 

Les mer: 

Samme kaffekopp

Tiltak:

  • Oppfordre de ansatte til å bruke samme kaffekopp hele dagen. Skaff klesklyper med de ansattes navn på for å merke koppene.

 

Fakta/informasjon:

Ved å bruke samme kopp flere ganger reduserer man antall oppvaskmaskinvasker, og sparer strøm, vann, kjemikalier og tid.