Bransje: Pukk og grusverk

Veiledning om avfallsreduksjon

Tiltak:

  • Be avfallsleverandøren om råd og veiledning for avfallsreduksjon og ombruk
  • Spør hvordan avfallsleverandørens prismodell skaper incentiver for avfallsreduksjon

 

Fakta/informasjon:

Norske myndigheter har satt mål om å produsere mindre avfall samtidig som velferdsnivået skal øke. For å oppnå dette må totalt avfallsvolum reduseres. Dette henger tett sammen med det øverste nivået i ressurspyramiden, avfallsminimering, som er et vesentlig element i sirkulærøkonomi. Veikartet for avfall og gjenvinningsbransjen konstaterer at bransjen skal «utforske nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon» og at dette er en viktig del av å utvikle grønn konkurransekraft.

Kun 2/5 private aktører tilbyr rådgivning for å oppnå avfallsminimering, mens 1/5 offentlige aktører eksperimenterer med prismodeller for å redusere avfall. Det er noe aktivitet knyttet til avfallsminimering, men omfanget og størrelsen på tiltakene er for lavt til å få utslag på avfallsstatistikken. Samtlige aktører tilbyr avfallsrapportering, men rådgivningen fokusert på avfallsminimering er i liten grad utbredt.  Selskapsanalysen over de 10 største aktørene i bransjen viser at aktørene ikke har ambisjoner og tiltak i tråd med bransjens veikart. De utforsker i liten grad nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon. Eksempelvis identifiserer selskapene fremdeles kjernevirksomheten som «søppelhenting» istedenfor «ressurseffektivisering».

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Still krav til renovasjonsselskapet

Tiltak:

Etterspør dokumentasjon på avfallsleverandørens miljø- og klimaarbeid for å tydeliggjøre etterspørsel fra markedet. Aktuelle tema å etterspørre dokumentasjon på kan være:

  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall som går til ombruk.
  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall sendt til materialgjenvinning
  • Virksomhetens metoder for god ettersortering av restavfall
  • Virksomhetens satsing på klimavennlig avfallstransport

 

Fakta/informasjon:

EUs avfallsdirektiv legger føringer for at bransjen må forberede seg på å øke aktivitet innen ombruk for å posisjonere seg i en sirkulær økonomi. Flere avfallsselskaper har enkeltprosjekter som oppfordrer til ombruk, for eksempel ombruksbutikker på gjenvinningsstasjoner, gjenbruksuker og redesignkonkurranser.

Norske myndigheter har forpliktet seg til at materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall skal nå 70% innen 2020. Avfallsbransjen spiller en avgjørende rolle for å nå målene, både gjennom å øke effektivitet i eksisterende gjenvinningsprosesser og gjennom innovasjon for å løfte ressurser fra deponi og energigjenvinning til materialgjenvinning. Til tross for et økt fokus på materialgjenvinning er Norge langt fra å nå målene for dette.

Flere aktører tester ettersortering av husholdningsavfall og det er høyt tempo for utvikling av nye metoder for materialgjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsbransjen som for eksempel returtre, sement, betong og gips.

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Gassflasker

Tiltak:

Dersom virksomheten bruker eller oppbevarer gassflasker, sørg for at disse lagres på en trygg måte (stående, sikret mot å falle, adskilt fra tennkilder og i et lager med lufting).

 

Fakta/informasjon:

Gassflasker er en betydelig risikokilde i enhver virksomhet som benytter eller oppbevarer dette. Noen gasser er brennbare eller eksplosive og gassflasker med høyt trykk (over 15 bar) kan utgjøre en HMS-risiko om ventilen slås av. Alle gassflasker skal lagres stående og sikret mot å falle, i en container eller et lagerrom som er merket med «gass under trykk». Lageret må ha lufting slik at gasslekkasjer ikke samler seg opp. Det må ikke lagres tennkilder (nødbluss, fyrverkeri, lett brennbare væsker, Lithium-Ion batterier eller lignende) sammen med gassflaskene.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Deklarering av farlig avfall

Tiltak:

Bruk avfallsdeklarering.no til å deklarere eget farlig avfall, og spar penger ved å gjøre jobben selv.

 

Fakta/informasjon:

Alle virksomheter skal deklarere sitt farlige avfall før det leveres til godkjente mottakere. Noen setter denne jobben bort til avfallsentreprenørene, men det er ganske enkelt å gjøre dette selv – og man kan spare 150-500,- pr type farlig avfall pr. levering på å gjøre dette selv. Følg instruksjonene på https://www.avfallsdeklarering.no. Når man har begynt å bruke denne siden, så husker systemet hva man har gjort – og neste gang går deklareringen raskere. Farlig avfall skal deklareres uansett om man leverer til et kommunalt mottak (maksimal levering er 1000 kg/år) eller et annet godkjent mottak.

 

Les mer:

https://www.avfallsdeklarering.no

 

Takk til InErgeo for tipset!

Kartlegging og lagring av farlig avfall

Tiltak:

Kartlegg hva virksomheten har av farlig avfall og sørg for at det farlige avfallet og emballasje med rester av farlig avfall lagres tørt, under tak og utilgjengelig for uvedkommende.

 

Fakta/informasjon:

Farlig avfall skal sorteres ut fra ordinært avfall (lovkrav). Flytende farlig avfall skal lagres med spillsikring dersom dette ved lekkasje kan forurense grunnen eller renne ned i avløpsrør. Hvis man ikke sorterer ut farlig avfall, kan man få betydelige tilleggskostnader fra avfallsentreprenørene som mottar det.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Utebelysning

Tiltak:

Innfør behovsstyring av utebelysningen, enten klokkestyrt belysning eller lys med bevegelsessensorer. Sørg også for å skjerme lyset riktig for å unngå lysforurensning.

 

Fakta/informasjon:

Mye utebelysning står på når det ikke er behov for det, for eksempel når lyset ikke slukkes om morgenen eller når lys blir stående på hele natten på steder det ikke oppholder seg folk. Behovsstyring av utebelysningen kan spare strøm, og det reduserer mengden unødvendig lokal lysforurensning. Konsekvensene av lysforurensning reduseres også hvis man sørger for å skjerme lampene riktig, så man unngår at lys lekker ut.

Lysforurensning påvirker store deler av verden, men effektene av dette på mennesker og natur er ikke godt nok kjent. Studier tyder på at mye kunstig lys kan gi søvnproblemer for mennesker, og det kan ha store konsekvenser for visse typer insekter.

 

Les mer:

Artikkel om lysforurensning fra Forskning.no: https://forskning.no/teknologi/advarer-mot-konsekvenser-av-lysforurensning/1260487

Digitale signaturer

Tiltak:

Inngå en avtale med leverandører om at dokumenter kan signeres elektronisk.

 

Fakta/informasjon:

Digitale signaturer er like sikre og juridisk bindende som håndskrift, fordi begge parter identifiserer seg med elektronisk ID. Dette sparer tid og kostnader for virksomheten, fordi det fjerner behovet for utskrift og scanning av dokumenter til signering. Prosessen med signering av avtaler kan gjennomføre raskere og mer effektivt med elektronisk signering.

 

Takk til Heisrådgiveren for tipset!

Kurs i ergonomi

Tiltak:

Tilby alle ansatte å ta kurs i ergonomi, gjerne i samarbeid med bedriftshelsetjenesten.

 

Fakta/informasjon:

På ergonomikurs kan man lære hvordan man unngår og forebygger belastningsskader som kan oppstå på arbeidsplassen. Kurset kan gjerne være tilpasset bransjen, siden ulike yrkesgrupper møter ulike belastningsplager. I tillegg kan man lære å kartlegge og tilpasse arbeidsplassen ergonomisk. En arbeidsplass kan ofte få tilbud om kurs i ergonomi ved å kontakte bedriftshelsetjenesten.

Muskel- og skjelettplager er en vanlig årsak til sykefravær i Norge. God kunnskap om ergonomi på arbeidsplassen kan øke trivselen på jobb og redusere sykefraværet.

Gjenbruk av masser

Tiltak:

  • Tilrettelegg for gjenbruk og gjenvinning av rene masser på anleggsplasser.

 

Fakta/informasjon:

Store mengder overskytende jord- og steinmasser vil vanligvis oppstå på anleggsplasser, og det er viktig med en plan for håndtering av disse for å effektivisere transporten, hindre forurensning og tilrettelegge for gjenbruk. Rene masser, det vil si fraksjoner som ikke er forurenset, kan gjenbrukes som fyllmasser eller gjenvinnes i produksjon av asfalt eller betong. Forurensede masser derimot, kan ikke brukes og må leveres til godkjent deponi. Derfor kreves det at man tar prøver av massene for å avgjøre hvordan avfallet skal håndteres.

God sortering av ulike typer masser på anleggsplassen øker sjansen for at massene kan gjenvinnes eller gjenbrukes. Gjenbruk og gjenvinning av mest mulig masser kan spare virksomheten for kostnader, og det bidrar til bærekraftig avfallshåndtering.

 

Les mer:

Krav til valg av bank

Tiltak:

  • Krev at din bank anerkjenner miljøinnsats og prioriterer å gi lån til bedrifter med god miljøprofil.
  • Bytt bank dersom dere er misfornøyde med bankens miljøprofil og samfunnsansvar.
  • Etterspør grønne lån, fond og obligasjoner og forsikringsprodukter fra bank og forsikringsselskap.

 

Fakta/informasjon:

Banker og finansinstitusjoner har stor påvirkningskraft fordi de velger hvilke selskaper de gir lån og i hvilke selskaper de investerer egne og kundenes penger. Dermed har banker og finansinstitusjoner makt til å bidra til grønn omstilling hos alle bransjer gjennom å flytte kapital til grønne løsninger og bort fra miljøskadelige prosjekter. Som kunde av en bank kan man derfor kreve at banken tar samfunnsansvar, og har en tydelig miljøpolicy. Denne bør referere til bankens utlåns- og investeringsvirksomhet, og ikke bare bankens egne direkte miljøpåvirkninger. Bankene bør oppfordres til å innføre bærekraftskriterier i beslutningsmodellene sine, og å vektlegge disse like mye som de tradisjonelle finansielle kriteriene (betalingsevne og kvalitet på sikkerhet). Miljøfyrtårnsertifiserte banker skal ha rutiner for å ivareta miljøaspektene rundt bankens investeringer, så hvorvidt en bank er sertifisert eller ikke kan inngå i vurderingen av bank.

 

Les mer:

Etisk bankguide

Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv (EY, 2019)

 

Takk til Framtiden i våre hender for tipset!

Trygg truckkjøring

Tiltak:

  • Ha fokus på trygg og riktig truckkjøring for å unngå skader og ulykker.

 

Fakta/informasjon:

Ifølge Arbeidstilsynet er truck en av maskinene som er involvert i flest ulykker. Ulykkene kan ramme både føreren av trucken og andre personer i lageret, i tillegg til at gods og materiell skades. Vanlige årsaker til ulykker med truck er bruk av feil type truck, dårlig sikring av last, dårlig sikring av kontainere og tilhengere, feil og mangler på trucken og høy fart.

 

Les mer:

Inkluderende arbeidsliv

Tiltak:

  • Samarbeid med NAV om å ansette personer med lønnstilskudd for arbeidspraksis.
  • Arbeid for et inkluderende arbeidsliv gjennom IA-avtalen.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidstrening gjennom NAV er et tilbud til folk med liten arbeidserfaring eller nedsatt arbeidsevne som trenger bistand i en periode for å komme i arbeid. Bedrifter kan inngå avtaler med NAV om å gi arbeidstrening til en arbeidssøker i en viss periode. Disse får betaling gjennom støtteordninger fra NAV og regnes ikke som ansatte i virksomheten, men virksomheten gir dem opplæring, veiledning og arbeidserfaring. I mange tilfeller vil dette hjelpe arbeidssøkeren å komme i ordinært arbeid, eller det kan føre til at en fornøyd arbeidsgiver ansetter den arbeidssøkende etter at avtalen har opphørt.

IA-avtalen har som mål å senke det nasjonale sykefraværet og å redusere frafallet fra arbeidslivet. Siden januar 2019 har alle virksomheter blitt en del av IA-avtalen, man trenger ikke lenger skrive en særskilt avtale for å bli IA-bedrift.

 

Les mer:

Fagbrev

Tiltak:

  • Gi ansatte som ønsker det muligheten til å ta fagbrev innenfor aktuelt arbeidsområde, for eksempel gjennom ordningen «Fagbrev på jobb».

 

Fakta/informasjon:

«Fagbrev på jobb» er en ordning som gir arbeidstakere muligheten til å ta fagbrev i faget han eller hun arbeider med på egen arbeidsplass. Dette er en fleksibel måte for arbeidstakere å ta fagprøven på uten at de må gå gjennom et normalt løp på videregående skole, og det gir fritak fra fellesfagene. Arbeidstaker må ha vært ansatt i en stilling i minimum 12 måneder, og må være i en fast stilling for å kunne benytte seg av avtalen. Arbeidstaker og bedrift må inngå en avtale om opplæring som fører til fagprøven, og denne avtalen må godkjennes av fylkeskommunen.

 

Les mer:

Reparasjon av arbeidstøy

Tiltak:

  • Kjøp arbeidstøy i god kvalitet som varer lenge, og reparer ødelagt tøy fremfor å kjøpe nytt.
  • Lei eller kjøp arbeidstøy av en leverandør som tilbyr reparasjon.
  • Sørg for tilgjengelige reparasjonsmuligheter for private klær og sko på arbeidsplassen, for eksempel ved å ha rabattavtaler med lokale skreddere og skomakere.

 

Fakta/informasjon:

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og ta vare på det man har. Noen leverandører av arbeidstøy tilbyr reparasjonsmuligheter på klærne og/eller leie av arbeidstøy inkludert vask og reparasjon, og slike løsninger kan på sikt bidra til å redusere klesforbruket. Det finnes også bedrifter som inngår avtaler med virksomheter om å hente ødelagt tøy på arbeidsplassen, reparere det og levere det tilbake.

 

Les mer:

Årlig sertifisering av utstyr

Tiltak:

  • Sørg for at maskiner og arbeidsutstyr sertifiseres årlig av eksterne.

 

Fakta/informasjon:

Årlig ekstern kontroll av maskiner og utstyr, for eksempel anleggsmaskiner, heiser, trucker og liknende, kan avdekke feil og redusere risikoen for arbeidsulykker. Arbeidstilsynet kan utpeke private sertifiseringsorganer til å drive sakkyndig kontroll og sertifisering av maskiner og arbeidsutstyr.

 

Les mer:

Rotasjon på arbeidsoppgaver

Tiltak:

  • Sørg for at de ansatte kan rotere på arbeidsoppgavene for å unngå belastningsskader og øke trivselen.

 

Fakta/informasjon:

Variasjon i arbeidsoppgaver reduserer risikoen for arbeidsrelaterte skader, fordi ensformig arbeid kan gi overbelastning i muskelgrupper. Det er viktig med både fysisk og psykisk variasjon i arbeidet for å øke medarbeidernes trivsel.

 

Les mer:

Ryddig lager

Tiltak:

  • Sørg for å ha et systematisk og oversiktlig lager for redskap og verktøy der alt er samlet på samme sted.
  • Sørg for at de ansatte kjenner til og følger opp systemet.

 

Fakta/informasjon:

Et ryddig og oversiktlig lager sparer tid og gir økt produktivitet, men det har også miljøgevinster i form av mindre svinn fra lageret og mindre kjøring på grunn av færre «bomturer» der man mangler nødvendig utstyr.

 

Les mer:

Feiring av miljøresultater

Tiltak:

Husk å feire små og store seiere i miljøarbeidet, for eksempel når virksomheten har nådd et av sine miljømål, klart å påvirke en leverandør til å ta miljøansvar eller liknende.

 

Fakta/informasjon:

Gode prestasjoner kan for eksempel feires med kake eller noe annet hyggelig for de ansatte, noe som vil bidra til å skape positiv oppmerksomhet rundt miljøarbeidet som gjøres.

Miljøvennlig ansattkantine

Tiltak:

  • Selg matrester/overskuddsmat fra kantinen billig til de ansatte på slutten av arbeidsdagen i pakker de kan ta med hjem.
  • Reduser kjøttforbruket i kantinen, for eksempel ved å ha egne kjøttfrie dager, alltid ha gode vegetartilbud, selge kjøttretter til høyere pris enn vegetarretter osv.

 

Fakta/informasjon:

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Av miljømessige, etiske og økonomiske grunner er det derfor essensielt at vi reduserer matsvinnet.

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Arbeidsmiljøundersøkelser

Tiltak:

  • Send ut generelle arbeidsmiljøundersøkelser og nyansatt- og sluttundersøkelser, og gjennomfør kartlegging og igangsetting av tiltak basert på resultatene av disse.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidsmiljøundersøkelsene bør ta for seg både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Ledelsen må sørge for at resultatene av undersøkelsene gjennomgås og følges opp, og det må diskuteres hvilke tiltak som skal iverksettes for å forbedre arbeidsmiljøet på de punktene der det trengs.

Arbeidsgiver bør være bevisst på hva som er formålet med undersøkelsen, sikre personvernet for arbeidstakerne, og unngå å bruke resultatene av undersøkelsen mot enkeltpersoner. Unngå arbeidsmiljøundersøkelser som fokuserer på enkeltpersoner fremfor system og organisering.

 

Les mer:

Oppfølging av arbeidstakere

Tiltak:

  • Fokuser på langsiktig arbeid med forebygging av arbeidsskader og ha god oppfølging av arbeidstakerne.
  • Ha tett oppfølging av sykemeldte, med gode planer for oppfølging og finn tilrettelagte tiltak for at arbeidstakeren kan komme raskere tilbake i arbeid.
  • Sikre oppfølgingen av gravide arbeidstakere for å redusere sykefraværet i denne gruppen.
  • Innfør særskilte tiltak for å forebygge belastningsskader, som for eksempel felles trening, massasjestol etc.

 

Fakta/informasjon:

Oppfølging av sykemeldte er lovpålagt, og tett oppfølging med planer om tilrettelagt arbeid, kortere arbeidstid, nye arbeidsoppgaver, omskolering osv. kan bidra til at den sykemeldte kommer raskere tilbake i arbeid. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for lavere sykefravær blant gravide arbeidstakere for eksempel ved at de kan være i jobb med andre arbeidsoppgaver. Tilretteleggingen kan gjerne gjøres i samarbeid med jordmor.

 

Les mer: