Bransje: Handel

Registrering av mat utgått på dato

Tiltak:

Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato. Tyveri og fakturafeil holdes utenfor beregningen.

 

Fakta/informasjon:

Tiltaket kan brukes til å beregne svinn-prosenten i virksomheten, og benytte tallene til å iverksette spesifikke tiltak som reduserer matsvinn på grunn av dato.

Slik beregnes svinn-prosenten: mengde (kg) produkter svinnet / butikkens totale omsetning pr. år.  Hvordan butikkene beregner svinnprosenten kan variere, for andre kan det være mer hensiktsmessig å beregne; andel ikke-salgsvare/butikkens omsetning. Det må gjøres likt fra år til år skal det bli sammenlignbart.

Gjenbruksnett til frukt og grønt

Tiltak:

  • Tilby gjenbruksnett til frukt og grønt som alternativ til engangsposer.
  • Jobb for å selge mest mulig frukt og grønt i løsvekt.

 

Fakta/informasjon:

Engangsposer for frukt og grønt brukes som oftest bare for å transportere varer hjem og kastes rett etterpå. For å redusere avfallsmengder (både plast og papir) bør sertifiserte dagligvarebutikker tilby gjenbruksnett til frukt og grønt.

Det skal være et mål at mest mulig frukt og grønt også finnes i løsvekt, i et miljø som bidrar til holdbarhet, for eksempel poteter i mørkt og fuktig miljø og gulrøtter i jord. Emballering hindrer matsvinn i butikk, men fører også til at forbruker ikke kan kontrollere mengde selv, og kanskje kaster mer mat hjemme.

Utleie av miljøvennlige transportmidler til kunder

Tiltak:

Tilby utlån/utleie av miljøvennlige transportmidler, for eksempel elektriske lastesykler eller elvarebiler til kunder som trenger hjelp til å frakte store varer hjem.

 

Fakta/informasjon:

Elektriske lastesykler eller elektriske varebiler kan tilbys som miljøvennlig alternativ til biltilhengere i butikker som selger byggevarer, møbler eller andre store varer. Les mer om hvordan dette tiltaket har blitt tatt godt imot hos Maxbo Sinsen.

 

Veiledning om avfallsreduksjon

Tiltak:

  • Be avfallsleverandøren om råd og veiledning for avfallsreduksjon og ombruk
  • Spør hvordan avfallsleverandørens prismodell skaper incentiver for avfallsreduksjon

 

Fakta/informasjon:

Norske myndigheter har satt mål om å produsere mindre avfall samtidig som velferdsnivået skal øke. For å oppnå dette må totalt avfallsvolum reduseres. Dette henger tett sammen med det øverste nivået i ressurspyramiden, avfallsminimering, som er et vesentlig element i sirkulærøkonomi. Veikartet for avfall og gjenvinningsbransjen konstaterer at bransjen skal «utforske nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon» og at dette er en viktig del av å utvikle grønn konkurransekraft.

Kun 2/5 private aktører tilbyr rådgivning for å oppnå avfallsminimering, mens 1/5 offentlige aktører eksperimenterer med prismodeller for å redusere avfall. Det er noe aktivitet knyttet til avfallsminimering, men omfanget og størrelsen på tiltakene er for lavt til å få utslag på avfallsstatistikken. Samtlige aktører tilbyr avfallsrapportering, men rådgivningen fokusert på avfallsminimering er i liten grad utbredt.  Selskapsanalysen over de 10 største aktørene i bransjen viser at aktørene ikke har ambisjoner og tiltak i tråd med bransjens veikart. De utforsker i liten grad nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon. Eksempelvis identifiserer selskapene fremdeles kjernevirksomheten som «søppelhenting» istedenfor «ressurseffektivisering».

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Still krav til renovasjonsselskapet

Tiltak:

Etterspør dokumentasjon på avfallsleverandørens miljø- og klimaarbeid for å tydeliggjøre etterspørsel fra markedet. Aktuelle tema å etterspørre dokumentasjon på kan være:

  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall som går til ombruk.
  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall sendt til materialgjenvinning
  • Virksomhetens metoder for god ettersortering av restavfall
  • Virksomhetens satsing på klimavennlig avfallstransport

 

Fakta/informasjon:

EUs avfallsdirektiv legger føringer for at bransjen må forberede seg på å øke aktivitet innen ombruk for å posisjonere seg i en sirkulær økonomi. Flere avfallsselskaper har enkeltprosjekter som oppfordrer til ombruk, for eksempel ombruksbutikker på gjenvinningsstasjoner, gjenbruksuker og redesignkonkurranser.

Norske myndigheter har forpliktet seg til at materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall skal nå 70% innen 2020. Avfallsbransjen spiller en avgjørende rolle for å nå målene, både gjennom å øke effektivitet i eksisterende gjenvinningsprosesser og gjennom innovasjon for å løfte ressurser fra deponi og energigjenvinning til materialgjenvinning. Til tross for et økt fokus på materialgjenvinning er Norge langt fra å nå målene for dette.

Flere aktører tester ettersortering av husholdningsavfall og det er høyt tempo for utvikling av nye metoder for materialgjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsbransjen som for eksempel returtre, sement, betong og gips.

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Deling av transporttjenester

Tiltak:

Bruk digitale kanaler til å finne eksisterende transportressurser til varetransport. Både transportører og aktører med transportbehov kan kartlegge og fylle opp transportmidler med ledig kapasitet.

 

Fakta/informasjon:

Blant lastebiler i Norge er det 30% tomkjøring, og også på skip, fly og jernbane er det ofte ledig kapasitet til varetransport. Miljøgevinsten vil være stor dersom varetransporten blir mer effektiv, så behovet for antall kjøretøy og transportkilometer reduseres. For eksempel er Transportmarkedet.no en nettside der transportører som har ledig transportkapasitet kan legge ut dette, og komme i kontakt med aktører som trenger frakt. Hensikten er å gjøre det lettere for ulike aktører å samarbeide om transportoppdrag.

Fang energityven

Tiltak:

Delta i Grønn Byggallianses prosjekt «Fang energityven» som går ut på å oppdage «energityver» i yrkesbygg som bruker unødvendig strøm når de ansatte har gått hjem.

 

Fakta/informasjon:

Grønn Byggallianse gjennomfører prosjektet i oktober, og det går ut på å gå manngard i yrkesbygg en kveld fra klokken 22 til 24. Målet er å oppdage energityver, så man kan iverksette enkle, billige og virkningsfulle tiltak for å redusere energibruken og fremme bevissthet rundt energibruk. Typiske energityver er ventilasjon-, varme- og lysanlegg som ikke slår seg av om natten, og elektriske apparater som står på. Virksomheter med mange energityver kan spare betydelige summer på å fange disse.

 

Les mer:

Fang energityven

Deklarering av farlig avfall

Tiltak:

Bruk avfallsdeklarering.no til å deklarere eget farlig avfall, og spar penger ved å gjøre jobben selv.

 

Fakta/informasjon:

Alle virksomheter skal deklarere sitt farlige avfall før det leveres til godkjente mottakere. Noen setter denne jobben bort til avfallsentreprenørene, men det er ganske enkelt å gjøre dette selv – og man kan spare 150-500,- pr type farlig avfall pr. levering på å gjøre dette selv. Følg instruksjonene på https://www.avfallsdeklarering.no. Når man har begynt å bruke denne siden, så husker systemet hva man har gjort – og neste gang går deklareringen raskere. Farlig avfall skal deklareres uansett om man leverer til et kommunalt mottak (maksimal levering er 1000 kg/år) eller et annet godkjent mottak.

 

Les mer:

https://www.avfallsdeklarering.no

 

Takk til InErgeo for tipset!

Kartlegging og lagring av farlig avfall

Tiltak:

Kartlegg hva virksomheten har av farlig avfall og sørg for at det farlige avfallet og emballasje med rester av farlig avfall lagres tørt, under tak og utilgjengelig for uvedkommende.

 

Fakta/informasjon:

Farlig avfall skal sorteres ut fra ordinært avfall (lovkrav). Flytende farlig avfall skal lagres med spillsikring dersom dette ved lekkasje kan forurense grunnen eller renne ned i avløpsrør. Hvis man ikke sorterer ut farlig avfall, kan man få betydelige tilleggskostnader fra avfallsentreprenørene som mottar det.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Gassflasker

Tiltak:

Dersom virksomheten bruker eller oppbevarer gassflasker, sørg for at disse lagres på en trygg måte (stående, sikret mot å falle, adskilt fra tennkilder og i et lager med lufting).

 

Fakta/informasjon:

Gassflasker er en betydelig risikokilde i enhver virksomhet som benytter eller oppbevarer dette. Noen gasser er brennbare eller eksplosive og gassflasker med høyt trykk (over 15 bar) kan utgjøre en HMS-risiko om ventilen slås av. Alle gassflasker skal lagres stående og sikret mot å falle, i en container eller et lagerrom som er merket med «gass under trykk». Lageret må ha lufting slik at gasslekkasjer ikke samler seg opp. Det må ikke lagres tennkilder (nødbluss, fyrverkeri, lett brennbare væsker, Lithium-Ion batterier eller lignende) sammen med gassflaskene.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Datarom

Tiltak:

  • Gjennomfør en analyse av datarommet for å vurdere muligheter for energieffektivisering.
  • Iverksett eventuelle tiltak som energioptimaliserer oppsettet og utnyttelsen av driftsløsningen.
  • Vurder om det er mulig å utnytte overskuddsvarmen.

Utebelysning

Tiltak:

Innfør behovsstyring av utebelysningen, enten klokkestyrt belysning eller lys med bevegelsessensorer. Sørg også for å skjerme lyset riktig for å unngå lysforurensning.

 

Fakta/informasjon:

Mye utebelysning står på når det ikke er behov for det, for eksempel når lyset ikke slukkes om morgenen eller når lys blir stående på hele natten på steder det ikke oppholder seg folk. Behovsstyring av utebelysningen kan spare strøm, og det reduserer mengden unødvendig lokal lysforurensning. Konsekvensene av lysforurensning reduseres også hvis man sørger for å skjerme lampene riktig, så man unngår at lys lekker ut.

Lysforurensning påvirker store deler av verden, men effektene av dette på mennesker og natur er ikke godt nok kjent. Studier tyder på at mye kunstig lys kan gi søvnproblemer for mennesker, og det kan ha store konsekvenser for visse typer insekter.

 

Les mer:

Artikkel om lysforurensning fra Forskning.no: https://forskning.no/teknologi/advarer-mot-konsekvenser-av-lysforurensning/1260487

Digitale signaturer

Tiltak:

Inngå en avtale med leverandører om at dokumenter kan signeres elektronisk.

 

Fakta/informasjon:

Digitale signaturer er like sikre og juridisk bindende som håndskrift, fordi begge parter identifiserer seg med elektronisk ID. Dette sparer tid og kostnader for virksomheten, fordi det fjerner behovet for utskrift og scanning av dokumenter til signering. Prosessen med signering av avtaler kan gjennomføre raskere og mer effektivt med elektronisk signering.

 

Takk til Heisrådgiveren for tipset!

Krav til valg av bank

Tiltak:

  • Krev at din bank anerkjenner miljøinnsats og prioriterer å gi lån til bedrifter med god miljøprofil.
  • Bytt bank dersom dere er misfornøyde med bankens miljøprofil og samfunnsansvar.
  • Etterspør grønne lån, fond og obligasjoner og forsikringsprodukter fra bank og forsikringsselskap.

 

Fakta/informasjon:

Banker og finansinstitusjoner har stor påvirkningskraft fordi de velger hvilke selskaper de gir lån og i hvilke selskaper de investerer egne og kundenes penger. Dermed har banker og finansinstitusjoner makt til å bidra til grønn omstilling hos alle bransjer gjennom å flytte kapital til grønne løsninger og bort fra miljøskadelige prosjekter. Som kunde av en bank kan man derfor kreve at banken tar samfunnsansvar, og har en tydelig miljøpolicy. Denne bør referere til bankens utlåns- og investeringsvirksomhet, og ikke bare bankens egne direkte miljøpåvirkninger. Bankene bør oppfordres til å innføre bærekraftskriterier i beslutningsmodellene sine, og å vektlegge disse like mye som de tradisjonelle finansielle kriteriene (betalingsevne og kvalitet på sikkerhet). Miljøfyrtårnsertifiserte banker skal ha rutiner for å ivareta miljøaspektene rundt bankens investeringer, så hvorvidt en bank er sertifisert eller ikke kan inngå i vurderingen av bank.

 

Les mer:

Etisk bankguide

Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv (EY, 2019)

 

Takk til Framtiden i våre hender for tipset!

Trygg truckkjøring

Tiltak:

  • Ha fokus på trygg og riktig truckkjøring for å unngå skader og ulykker.

 

Fakta/informasjon:

Ifølge Arbeidstilsynet er truck en av maskinene som er involvert i flest ulykker. Ulykkene kan ramme både føreren av trucken og andre personer i lageret, i tillegg til at gods og materiell skades. Vanlige årsaker til ulykker med truck er bruk av feil type truck, dårlig sikring av last, dårlig sikring av kontainere og tilhengere, feil og mangler på trucken og høy fart.

 

Les mer:

Markedsføring av miljømerkede varer

Tiltak:

  • Arbeid systematisk for økt synlighet og markedsføring av miljømerkede produkter.
  • Merk lagerhyller og salgshyller som inneholder miljømerkede varer med miljømerket for å øke synligheten og bevisstheten rundt merkeordningen.

 

Fakta/informasjon:

Miljømerkede produkter oppfyller visse krav til kjemikalieforbruk, energiforbruk, materialvalg, produksjonsmetoder eller andre relevante miljøaspekter for å sikre et mer ansvarlig forbruk. Eksempler på miljømerker er Svanemerket, EU-blomsten og Bra miljöval. Det finnes også mer spesifikke miljømerker rettet mot bestemte typer produkter, for eksempel MSC og ASC (sjømat), FSC og PEFC (papir og trevarer), Rainforest Alliance (importert mat), Debio (økologisk mat) of mye mer.

 

Les mer:

Rydd skapet

Tiltak:

  • Promoter apotekkampanjen «Rydd skapet» som skal oppfordre forbrukere til å levere gamle medisiner tilbake til apoteket.
  • Lever alltid utgåtte medisiner til forsvarlig håndtering hos apoteket.

 

Fakta/informasjon:

Apoteker har plikt til å ta imot medisiner fra privatkunder i retur, men kun halvparten av medisinene som kastes i Norge havner i apotekenes returordning. Medisiner som kastes i restavfallet, i vasken eller i toalettet kan føre til at uønskede stoffer slippes ut i naturen. Medisinene kan på denne måten påvirke vannlevende organismer negativt eller føre til andre miljøproblemer. Gamle medisiner bør også returneres for å hindre at farlige situasjoner oppstår, eksempelvis forveksling av medisiner eller bruk av medisiner utgått på dato. Derfor bør apoteker og helsevesen oppfordre privatkunder til å levere alle medisinrester tilbake til apoteket. Aktører i helsevesenet bør selvsagt også ha gode internrutiner for å levere utgåtte medisiner til apoteket.

«Rydd skapet» er en kampanje fra Apotekforeningen, Legemiddelverket og Norsk Vann. Virksomheter kan promotere kampanjen ved å henge opp informasjonsmateriell i butikker og på legekontorer, og ved å gi kunder og pasienter muntlig informasjon om hvordan de skal håndtere gamle medisiner.

 

Les mer:

«Rydd skapet»-kampanjen fra Helsenorge

Inkluderende arbeidsliv

Tiltak:

  • Samarbeid med NAV om å ansette personer med lønnstilskudd for arbeidspraksis.
  • Arbeid for et inkluderende arbeidsliv gjennom IA-avtalen.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidstrening gjennom NAV er et tilbud til folk med liten arbeidserfaring eller nedsatt arbeidsevne som trenger bistand i en periode for å komme i arbeid. Bedrifter kan inngå avtaler med NAV om å gi arbeidstrening til en arbeidssøker i en viss periode. Disse får betaling gjennom støtteordninger fra NAV og regnes ikke som ansatte i virksomheten, men virksomheten gir dem opplæring, veiledning og arbeidserfaring. I mange tilfeller vil dette hjelpe arbeidssøkeren å komme i ordinært arbeid, eller det kan føre til at en fornøyd arbeidsgiver ansetter den arbeidssøkende etter at avtalen har opphørt.

IA-avtalen har som mål å senke det nasjonale sykefraværet og å redusere frafallet fra arbeidslivet. Siden januar 2019 har alle virksomheter blitt en del av IA-avtalen, man trenger ikke lenger skrive en særskilt avtale for å bli IA-bedrift.

 

Les mer:

Salg av egne brukte merker

Tiltak:

Innfør bruktsalg av egne merker i butikken. Kunder kan pante varer de ikke bruker lenger, som deretter kan selges videre på bruktmarked i butikken til reduserte priser.

 

Fakta/informasjon:

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, kjøpe brukte varer, og å ta vare på det man har.

 

Takk til Repairable for tipset!  

Reparere reklamasjoner

Tiltak:

  • Ta et standpunkt på at alle reklamasjoner over en viss verdi skal repareres hvis mulig.
  • Tilby utleie-/utlånsplagg hvis kunden trenger plagget i løpet av den tiden det tar å reparere.

 

Fakta/informasjon:

Selv om reparasjon er dyrt i Norge, bør ikke det stå i veien for at butikker skal ta ansvar for produktene de selger. Dersom man må reparere produkter med mangler, vil dette på sikt tvinge frem mer solide produkter som selges til høyere priser. Dette er mer bærekraftig enn dagens modell med «fast fashion». Selger har også rett til å reparere en feil inntil to ganger før man må levere ut et nytt produkt, men mange butikker leverer ny vare med en gang fordi det vanligvis er billigst og raskest, og fordi kundene forventer det. Utlånsprodukter mens varen repareres kan hindre at kundene blir misfornøyde.

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og å ta vare på det man har.

 

Les mer:

 

Takk til Repairable for tipset!

Tilby reparasjon og tilpasninger av klær

Tiltak:

  • Informer kunder om at de kan komme tilbake om de trenger vedlikehold, stell eller reparasjoner av klær.
  • Tilby tilpasning av klær til kunden slik at de passer bedre.

 

Fakta/informasjon:

Passer klærne godt bruker vi de lengre og tar bedre vare på dem. Det legger opp til at plagget tillegges mer verdi enn bare prisen. Butikken kan om de vil tilby rabatter på reparasjon og tilpasning av produkter kjøpt i butikken eller fastpris slik det er lettere tilgjengelig for forbruker.

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og å ta vare på det man har.

 

Takk til Repairable for tipset!