Bransje: Grunnskole

Belønning for miljøinnsats

Tiltak:

  • Gi en årlig miljøpris til klassen/klassene som har bidratt til miljøarbeidet på skolen.

 

Fakta/informasjon:

Klasser kan belønnes for miljøinnsats for eksempel ved en egen miljøpris. Miljøinnsats kan måles på bakgrunn av f.eks. kildesortering/kontroll på restavfallet i klasserommet, andelen elever som reiser miljøvennlig til og fra skolen, innsats på ryddedugnader, forslag fra elevene til miljøtiltak skolen kan gjøre, prosjektarbeid med bærekrafttema, klassemiljø eller andre bærekraftstiltak klassen jobber med.

Bærekraftig mat på skolekjøkken

Tiltak:

  • Bruk bærekraftige råvarer i faget mat og helse.
  • Lær elevene å lage bærekraftig mat som vegetarmat, mat med lokalproduserte råvarer i sesong, bærekraftig sjømat og mat basert på rester.
  • Inkluder miljøtemaer som råvarenes opprinnelse og matsvinnreduksjon i undervisningen.

 

Fakta/informasjon:

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Av miljømessige, etiske og økonomiske grunner er det derfor essensielt at vi reduserer matsvinnet.

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Inkludering av elever i miljøarbeid

Tiltak:

  • Utfordre elevrådet til å komme med innspill på miljøtiltak til skolen.
  • Inkluder praktiske miljøtiltak skolen gjør i undervisningen i ulike fag.

 

Fakta/informasjon:

Elevmedvirkning i skolens miljøarbeid kan både gi tips til gode miljøtiltak og øke miljøbevisstheten hos elevene. Mange skoleelever er svært engasjerte i miljøspørsmål, og det kan være nyttig å la dem bidra til å gjøre skolen grønnere.

Hvis skolen gjennomfører miljøtiltak kan dette brukes som praktiske eksempler i undervisningen i for eksempel matematikk og naturfag. Eksempel: La oss si at vinduene skal byttes ut for å redusere varmelekkasje. Lag en matteoppgave ut av det: Hvor mye strøm sparer vi i året?

På videregående skoler med medielinje kan elevene få i oppgave å lage en miljøkampanje til skolen, for eksempel en holdningskampanje om kildesortering eller miljøvennlig transport.

Brukte møbler

Tiltak:

  • Kjøp brukte møbler og arbeidsredskaper fremfor nye.
  • Gi bort eller selg gamle møbler og annet gammelt utstyr fremfor å kaste det.

 

Fakta/informasjon:

Når en virksomhet har fungerende møbler som av ulike grunner ikke lenger er i bruk, bør de selges eller gis bort. Er det snakk om mye møbler kan man sende ut felles e-post til f.eks. tilsvarende virksomheter i kommunen eller bydelen og forhøre seg om noen andre ønsker dem. Ved innkjøp av nye møbler bør man sjekke om det er mulig å kjøpe brukt. Det finnes flere butikker og nettbutikker som selger pent brukte kontormøbler.

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt.

 

Les mer: 

Barnebøker med miljøinnhold

Tiltak:

  • Skaff barnebøker som tar opp ulike temaer knyttet til natur, miljø og klima, og les dem for barna.

 

Fakta/informasjon:

De siste årene har det blitt utgitt mange barnebøker som handler om natur, naturvern, klima og andre miljøspørsmål. Bøkene er tilpasset ulike aldersgrupper, og det finnes både fagbøker og skjønnlitterære bøker.

 

Les mer:

Flerbruk av offentlige bygg

Tiltak:

  • Bruk offentlige bygg til flere aktiviteter enn de er ment for, for eksempel kan aktiviteter arrangeres i skolebygninger på kveldstid, i helger og i ferier.

 

Fakta/informasjon:

Det er god energiutnyttelse å bruke eksisterende bygg som varmes opp uansett i større tidsrom enn det de er ment for. Det er særlig effektivt hvis eksisterende bygg kan erstatte bruk av midlertidige telt og liknende. I tillegg er dette en fin måte å tilrettelegge for frivillig arbeid og kulturtilbud for barn og unge i kommunen.

 

Les mer:

Feiring av miljøresultater

Tiltak:

Husk å feire små og store seiere i miljøarbeidet, for eksempel når virksomheten har nådd et av sine miljømål, klart å påvirke en leverandør til å ta miljøansvar eller liknende.

 

Fakta/informasjon:

Gode prestasjoner kan for eksempel feires med kake eller noe annet hyggelig for de ansatte, noe som vil bidra til å skape positiv oppmerksomhet rundt miljøarbeidet som gjøres.

Arbeidsmiljøundersøkelser

Tiltak:

  • Send ut generelle arbeidsmiljøundersøkelser og nyansatt- og sluttundersøkelser, og gjennomfør kartlegging og igangsetting av tiltak basert på resultatene av disse.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidsmiljøundersøkelsene bør ta for seg både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Ledelsen må sørge for at resultatene av undersøkelsene gjennomgås og følges opp, og det må diskuteres hvilke tiltak som skal iverksettes for å forbedre arbeidsmiljøet på de punktene der det trengs.

Arbeidsgiver bør være bevisst på hva som er formålet med undersøkelsen, sikre personvernet for arbeidstakerne, og unngå å bruke resultatene av undersøkelsen mot enkeltpersoner. Unngå arbeidsmiljøundersøkelser som fokuserer på enkeltpersoner fremfor system og organisering.

 

Les mer:

Oppfølging av arbeidstakere

Tiltak:

  • Fokuser på langsiktig arbeid med forebygging av arbeidsskader og ha god oppfølging av arbeidstakerne.
  • Ha tett oppfølging av sykemeldte, med gode planer for oppfølging og finn tilrettelagte tiltak for at arbeidstakeren kan komme raskere tilbake i arbeid.
  • Sikre oppfølgingen av gravide arbeidstakere for å redusere sykefraværet i denne gruppen.
  • Innfør særskilte tiltak for å forebygge belastningsskader, som for eksempel felles trening, massasjestol etc.

 

Fakta/informasjon:

Oppfølging av sykemeldte er lovpålagt, og tett oppfølging med planer om tilrettelagt arbeid, kortere arbeidstid, nye arbeidsoppgaver, omskolering osv. kan bidra til at den sykemeldte kommer raskere tilbake i arbeid. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for lavere sykefravær blant gravide arbeidstakere for eksempel ved at de kan være i jobb med andre arbeidsoppgaver. Tilretteleggingen kan gjerne gjøres i samarbeid med jordmor.

 

Les mer:

Nettsider for bærekraftsundervisning

Tiltak:

Ta i bruk ulike undervisningsnettsider med undervisningsopplegg om bærekraft.

 

Les mer:

  • Global skole – En digital samling undervisningsressurser på globale utviklingsspørsmål for grunnskolen og videregående skole.
  • LOOP Miljøskole – Gratis undervisningsopplegg om kildesortering, gjenvinning, kretsløp og miljø. Materiellet finnes på bokmål og nynorsk, og for alle alderstrinn.
  • Klimavakten – Oppdatert kunnskap om klimaendringer og energiomstilling.
  • Enovas Energiutfordring – Digitalt læringsverktøy fra Enova tilpasset 5.–7. trinn. Gjennom et ferdig laget undervisningsprogram vil elevene få grunnleggende kunnskap om energi, energibruk og dagens utfordringer i klimaspørsmål. Undervisningen er laget med fokus på refleksjon, kritisk tenkning og løsninger for fremtiden.
  • FN-sambandet – Aktiviteter og undervisningsopplegg om FN og verden vi lever i.
  • Klimafilm – Filmer og tilhørende ressurser med oppdatert og forskningsbasert kunnskap om klima. For elever og lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole.
  • Miljølære – Et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som kan gjennomføres i skolens nærområder.
  • Miljøagentene – barnas miljøvernorganisasjon
  • Naturfagsenteret – Undervisningopplegg og informasjonsmateriale for barnehage, grunnskole og videregående skole. Se f.eks. Naturfagssenterets rapport KIMEN 1/15: Utdanning for bærekraftig utvikling.
  • Skolesidene til 2°C – Undervisningsopplegg for VG1 i naturfag, samfunnsfag og geografi.
  • Operasjon nullutslipp – 2018-utgaven av magasinet 2°C retter seg spesielt mot elever i videregående skole. Skolene kan bestille magasinet på tograder.no og få klassesett gratis tilsendt.
  • Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) – En samleside utarbeidet av RORG-samarbeidet (RammeavtaleORGanisasjoner).
  • Min lavutslippskommune – prosjektoppgave fra FN-sambandet for elever i videregående skole. Oppgaven handler om bærekraftig utvikling i lokal kontekst.
  • FNs side for sammenlikning av land – et verktøy der man kan sammenlikne blant annet befolkning, fattigdom, klima og utdanning i ulike land.
  • Klimaskolen fra Oslo kommune – Undervisningsopplegg, oppgaver og aktiviteter om klima om miljø laget i forbindelse med at Oslo var Europas miljøhovedstad i 2019. For alle trinn i grunnskolen og på videregående skole.

Sykkelvennlig arbeidsplass

Tiltak:

  • Tilrettelegg for sykkelvennlig arbeidsplass, for eksempel gjennom Syklistenes Landsforbunds sertifiseringsordning.
  • Eksempler på tilretteleggingstiltak er:
    • Trygg sykkelparkering, gjerne under tak.
    • Garderobefasiliteter med dusj, tørkeskap og låsbare skap.
    • Sykkelservice på arbeidsplassen og tilgjengelig verktøy for reparasjon.
    • Støtte til vedlikehold av sykkel og til dekkskift for vintersykling.
    • Utlån av sykler/elsykler til tjenestereiser og reiser til og fra arbeidsplass.
    • Sponsing av sykkelutstyr som hjelm, regntøy, lykter og liknende.
    • Kilometergodtgjørelse for sykkel.
    • Inkluder sykling til jobb og/eller dusjing i arbeidstiden én eller flere dager i uka.

 

Fakta/informasjon:

Transport står for 30% av klimagassutslippene i Norge, og over halvparten av transportutslippene stammer fra veitransport. For å redusere utslippene fra transport må man både gjøre tiltak som reduserer trafikkmengden, og i større grad benytte seg av nullutslippskjøretøy og transportformer med lave utslipp. Tilrettelegging for at ansatte kan sykle til arbeidsplassen og på tjenestereiser kan redusere personbiltrafikken, noe som er viktig for å redusere utslippene av klimagasser og mikroplast, i tillegg til at det bedrer lokal luftkvalitet og reduserer støy. Sykling har også positive helseeffekter for de ansatte, og tiltak som tilrettelegger for sykling kan bedre arbeidsmiljøet og styrke trivselen.

 

Les mer:

Gaver

Tiltak:

  • Velg bærekraftige gaver til ansatte, foredragsholdere og andre, og ta hensyn til både miljø og sosiale aspekter ved valg av leverandører. Gi gjerne bort opplevelser framfor materielle ting.
  • Hvis bedriften gir julegaver til de ansatte, unngå å gi unødvendige gjenstander. Gi heller gaver som kan spises eller drikkes, eller la de ansatte donere et beløp til et veldedig formål.

 

Fakta/informasjon:

Bærekraft har både miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter, så i tillegg til å velge miljøvennlige leverandører bør man også løfte frem det sosiale aspektet ved bærekraft. Bevissthet på å velge bærekraftige gaver reduserer også unødvendig forbruk.

En bærekraftig gave kan for eksempel være å gi bort en opplevelse, som et gavekort på kino, teater, konsert eller restaurantbesøk. Hvis man vil gi en ting kan det gjerne være noe spiselig, for eksempel lokalprodusert mat eller drikke. Man kan også kjøpe gaver av aktører som «Sisters in Business», «Moving Mamas» eller «Bokhari». Alle tre har fokus på sosialt ansvar, sysselsetting av kvinner med innvandrerbakgrunn og bærekraft.

 

Les mer:

Humlevennlige planter

Tiltak: 

  • Plant pollinatorvennlige planter på arealet virksomheten disponerer, i hage eller blomsterpotter. Plant gjerne blomster som blomstrer på ulike tider av året så insektene har tilgang på nektar gjennom hele våren og sommeren, men unngå å plante fremmede arter med høy risiko for spredning.

 

Fakta/informasjon: 

Villbier og humler har stor økologisk betydning da de er vesentlige for pollinering av en rekke planter, inkludert viktige matplanter for dyr og mennesker. Det er disse insektene som sørger for pollinering av blant annet epler, pærer, raps, tomater og mange typer bær. Likevel er det en nedgang i biebestandene, og en tredjedel av Norges biearter, humler inkludert, er rødlistede. Arealendringer, ødelagte leveområder og intensivering av landbruket regnes som hovedårsakene til nedgangen. Derfor er det viktig å ta vare på biene og humlene, og særlig i byer og tettbygde strøk vil planter i hager og blomsterkasser være en viktig matkilde for nektarspisende insekter. Ved å plante nektarrike blomster som humlene liker, og som blomstrer gjennom hele våren og sommeren, kan man hjelpe insektene og samtidig få det fint rundt arbeidsplassen.

 

Les mer: 

Blomstereng

Tiltak: 

  • Virksomheter som disponerer hage eller annet uteareal kan la være å klippe gresset eller lage blomstereng i en del av hagen.

 

Fakta/informasjon: 

Over 80 prosent av blomsterengene som før fantes i Norge er forsvunnet. Dette har hatt store konsekvenser for en del plantearter som lever i eng og slåttemark, og for mange av insektene som er knyttet til denne naturtypen. Mange humler, villbier og andre pollinerende insekter er avhengige av lysrike blomsterenger for å finne mat, i tillegg til at mange insekter bruker strå og død ved som levested. Blomsterengene og de tilhørende insektartene er først og fremst truet av endringer i arealbruk og intensivering av landbruket, som medfører gjødsling og sprøyting av gjenværende enger. Hvis man kan gjøre om deler av hager og parker til blomsterenger, kan dette bidra til å motvirke de negative effektene av den endrede arealbruken og beholde noen av insektene. Særlig i tettbygde områder vil blomster i hager og parker ha stor effekt for insektlivet.

 

Les mer: 

Store gamle trær

Tiltak: 

  • Virksomheter som disponerer hage eller annet uteareal kan beholde og ta vare på store, gamle trær og døde trær.
  • I byggeprosjekter bør store, gamle trær tas vare på så langt det lar seg gjøre.

 

Fakta/informasjon: 

Store, gamle løvtrær kan inneholde et stort artsmangfold, alt fra lav, mose og sopp som vokser på barken, insekter som lever i veden og fugler som lever i hulrom i stammen. Store eiketrær kan inneholde spesielt mange arter og er derfor beskyttet som utvalgt naturtype under Naturmangfoldloven, men andre løvtrær kan også ha stor økologisk verdi. Døde trær eller døde greiner på levende trær kan huse andre arter enn levende trær og greiner kan, inkludert mange rødlistede arter. Derfor er det spesielt verdifullt om død ved kan bli værende, eventuelt bli flyttet til et egnet sted i nærheten der veden kan råtne.

 

Les mer: 

Fuglekasser og andre dyreboliger

Tiltak: 

  • Sett ut dyreboliger, for eksempel fuglekasser, humlekasser, insekthoteller og pinnsvinhuler dersom virksomheten disponerer utearealer.

 

Fakta/informasjon: 

Nedbygging av natur og endringer i arealbruk har fjernet og redusert leveområdene til mange fugler, insekter og pattedyr. Tiltak som tilrettelegger for dyreliv også i byer og i andre tettbygde strøk kan redusere den negative påvirkningen mennesker har hatt på naturen, og det kan hjelpe arter å gjenerobre tidligere leveområder. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe dyrene å tilpasse seg urbane miljøer er å ta vare på naturlige elementer som trær, busker, naturlig vegetasjon, dammer og liknende, men vi kan også imitere bol- og reirplasser som forekommer sjeldent i urbanisert natur. Fuglekasser etterlikner gamle hakkespetthull og naturlige hulrom i trær som mange fugler er avhengige av, og humlekasser etterlikner gamle musebol som er humlenes foretrukne bolplasser. Dette finnes det lite av naturlig i tettbygde strøk, så menneskeskapte dyreboliger kan hjelpe dyrelivet i nærområdet. Å tilrettelegge for dyreliv er også en spennende aktivitet som det er morsomt å følge med på.

 

Les mer: 

Fremmede plantearter

Tiltak: 

Unngå å plante planter som er oppført på fremmedartslisten med høy økologisk risiko, og ta dem bort hvis de allerede finnes på uteområdet virksomheten disponerer.

 

Fakta/informasjon: 

Innføring av fremmede arter er et stort miljøproblem fordi innførte arter som ikke hører naturlig hjemme i et område kan fortrenge viltvoksende arter og forandre naturlige økosystemer. Mange av planteartene som utgjør størst økologisk risiko ble opprinnelig innført som hageplanter, men så har de spredt seg til naturen. En del arter med høyest risiko er nå forbudt å selge og å sette ut, blant annet hagelupin, rynkerose og kanadagullris. Hvis man allerede har fremmede arter på eiendommen sin bør man fjerne dem og destruere avfallet (kaste i tett pose i restavfallet eller levere til eget mottak for farlig hageavfall) for å forhindre videre spredning. Det finnes også mange plantearter som ikke er forbudt, men som fortsatt kan ha høy økologisk risiko. Disse kan søkes opp i Fremmedartslista fra Artsdatabanken hvis man er i tvil om man bør plante dem ut.

 

Les mer:

Fuglemat

Tiltak: 

Mat fuglene om vinteren på virksomhetens uteområde.

 

Fakta/informasjon: 

Mating av fugler om vinteren hjelper fuglene i nærområdet gjennom en tøff årstid med dårlig mattilgang, men stort energibehov. Fôring av fugler gir også fine naturopplevelser, nærkontakt med naturen og bedre kjennskap til fuglene i nærområdet.

 

Les mer: 

Mating av fugler fra Naturvernforbundet: https://naturvernforbundet.no/naturvern/hjelp-fuglene-gjennom-vinteren-article26327-149.html

Oversikt over avfallstyper

Tiltak:

  • Bruk den søkbare avfallsguiden til sortere.no for å finne informasjon om håndtering av alle avfallstyper.

 

Fakta/informasjon: 

Det kan være uklart hvordan man skal kildesortere en del typer avfall, og mange kaster produkter i restavfallet dersom de ikke vet om andre sorteringsløsninger. På sortere.no kan man enkelt søke opp produkter og avfallstyper for å finne ut hvordan de skal håndteres riktig. Å innføre dette som rutine i virksomheten når man er usikker på hvordan et produkt skal sorteres kan øke sorteringsgraden, noe som er positivt for miljøet av flere grunner. Riktig håndtering av avfall hindrer at miljøgifter og annet farlig avfall kommer på avveie, og det fører til at mer avfall blir materialgjenvunnet fremfor energigjenvunnet.

 

Les mer: 

Gammelt elektronisk utstyr

Tiltak: 

  • Lever gammelt elektronisk utstyr som ikke er i bruk til gjenvinning, eventuelt selg det hvis det fortsatt virker.
  • Oppfordre ansatte til å levere fra seg gammel elektronikk de har hjemme. Man kan for eksempel arrangere en innsamlingsdag.

 

Fakta/informasjon: 

Elektronisk utstyr inneholder store mengder verdifulle metaller som kan brukes igjen, i tillegg til miljøgifter som må håndteres på en forsvarlig måte. Resirkulering av elektronisk utstyr sørger derfor for at miljøgiftene ikke lekker ut i naturen, i tillegg til at elektronikkprodusenter kan gjenbruke verdifulle råvarer og dermed spare naturen for ressurskrevende og miljøskadelig gruvedrift. Derfor bør all småelektronikk som ikke lenger kan brukes (gamle telefoner, ladere, kjøkkenprodukter osv.) sendes til gjenvinning fremfor å bli liggende i skuffer og skap.

Forhandlere som selger EE-produkter er forpliktet til å ta imot tilsvarende produkter gratis fra privatpersoner. Mange dagligvarebutikker har også returstasjoner for batterier, og man kan benytte kommunale mottak eller innsamlingsordninger. Noen bedrifter har også panteordninger når man leverer gammel elektronikk.

 

Les mer: 

Energiopplæring

Tiltak: 

  • Lær barna hvordan man kan bruke mindre energi (slukke lys i rom etter bruk, energieffektive lyskilder, oppvarming, bruk av varmtvann osv).
  • Ta med barna aktivt på oppfølgingen av barnehagens/skolens eget energibruk.

 

Fakta/informasjon:

For å redusere energiforbruket er bevisstgjøring om energisparing viktig. Å la barna få vite hvordan og hvorfor man sparer energi, og la dem delta i barnehagens/skolens rutiner for energioppfølging kan gjøre at barna selv får en energibevisst tankegang og blir flinkere til å spare energi.

Å bruke mindre energi og å effektivisere energibruken er hensiktsmessig både økonomisk og miljømessig. Selv om mye av Norges energiproduksjon stammer fra fornybare, klimavennlige kilder, så er ren energi en begrenset ressurs. Mange av Norges vassdrag er allerede utbygd, og nye vannkraftutbygginger fører til naturinngrep og miljøbelastninger. Norge er en krafteksportør, så den fornybare energien vi produserer, men ikke bruker selv kan eksporteres til andre land med lavere dekningsgrad av fornybare energikilder. Mye av vårt energibehov som i dag dekkes av fossil energi vil i fremtiden måtte erstattes av fornybar energi. Derfor er det viktig at energien som produseres brukes så effektivt som mulig.

 

Les mer: