Bransje: Gartneri

Veiledning om avfallsreduksjon

Tiltak:

  • Be avfallsleverandøren om råd og veiledning for avfallsreduksjon og ombruk
  • Spør hvordan avfallsleverandørens prismodell skaper incentiver for avfallsreduksjon

 

Fakta/informasjon:

Norske myndigheter har satt mål om å produsere mindre avfall samtidig som velferdsnivået skal øke. For å oppnå dette må totalt avfallsvolum reduseres. Dette henger tett sammen med det øverste nivået i ressurspyramiden, avfallsminimering, som er et vesentlig element i sirkulærøkonomi. Veikartet for avfall og gjenvinningsbransjen konstaterer at bransjen skal «utforske nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon» og at dette er en viktig del av å utvikle grønn konkurransekraft.

Kun 2/5 private aktører tilbyr rådgivning for å oppnå avfallsminimering, mens 1/5 offentlige aktører eksperimenterer med prismodeller for å redusere avfall. Det er noe aktivitet knyttet til avfallsminimering, men omfanget og størrelsen på tiltakene er for lavt til å få utslag på avfallsstatistikken. Samtlige aktører tilbyr avfallsrapportering, men rådgivningen fokusert på avfallsminimering er i liten grad utbredt.  Selskapsanalysen over de 10 største aktørene i bransjen viser at aktørene ikke har ambisjoner og tiltak i tråd med bransjens veikart. De utforsker i liten grad nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon. Eksempelvis identifiserer selskapene fremdeles kjernevirksomheten som «søppelhenting» istedenfor «ressurseffektivisering».

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Still krav til renovasjonsselskapet

Tiltak:

Etterspør dokumentasjon på avfallsleverandørens miljø- og klimaarbeid for å tydeliggjøre etterspørsel fra markedet. Aktuelle tema å etterspørre dokumentasjon på kan være:

  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall som går til ombruk.
  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall sendt til materialgjenvinning
  • Virksomhetens metoder for god ettersortering av restavfall
  • Virksomhetens satsing på klimavennlig avfallstransport

 

Fakta/informasjon:

EUs avfallsdirektiv legger føringer for at bransjen må forberede seg på å øke aktivitet innen ombruk for å posisjonere seg i en sirkulær økonomi. Flere avfallsselskaper har enkeltprosjekter som oppfordrer til ombruk, for eksempel ombruksbutikker på gjenvinningsstasjoner, gjenbruksuker og redesignkonkurranser.

Norske myndigheter har forpliktet seg til at materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall skal nå 70% innen 2020. Avfallsbransjen spiller en avgjørende rolle for å nå målene, både gjennom å øke effektivitet i eksisterende gjenvinningsprosesser og gjennom innovasjon for å løfte ressurser fra deponi og energigjenvinning til materialgjenvinning. Til tross for et økt fokus på materialgjenvinning er Norge langt fra å nå målene for dette.

Flere aktører tester ettersortering av husholdningsavfall og det er høyt tempo for utvikling av nye metoder for materialgjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsbransjen som for eksempel returtre, sement, betong og gips.

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Fang energityven

Tiltak:

Delta i Grønn Byggallianses prosjekt «Fang energityven» som går ut på å oppdage «energityver» i yrkesbygg som bruker unødvendig strøm når de ansatte har gått hjem.

 

Fakta/informasjon:

Grønn Byggallianse gjennomfører prosjektet i oktober, og det går ut på å gå manngard i yrkesbygg en kveld fra klokken 22 til 24. Målet er å oppdage energityver, så man kan iverksette enkle, billige og virkningsfulle tiltak for å redusere energibruken og fremme bevissthet rundt energibruk. Typiske energityver er ventilasjon-, varme- og lysanlegg som ikke slår seg av om natten, og elektriske apparater som står på. Virksomheter med mange energityver kan spare betydelige summer på å fange disse.

 

Les mer:

Fang energityven

Deklarering av farlig avfall

Tiltak:

Bruk avfallsdeklarering.no til å deklarere eget farlig avfall, og spar penger ved å gjøre jobben selv.

 

Fakta/informasjon:

Alle virksomheter skal deklarere sitt farlige avfall før det leveres til godkjente mottakere. Noen setter denne jobben bort til avfallsentreprenørene, men det er ganske enkelt å gjøre dette selv – og man kan spare 150-500,- pr type farlig avfall pr. levering på å gjøre dette selv. Følg instruksjonene på https://www.avfallsdeklarering.no. Når man har begynt å bruke denne siden, så husker systemet hva man har gjort – og neste gang går deklareringen raskere. Farlig avfall skal deklareres uansett om man leverer til et kommunalt mottak (maksimal levering er 1000 kg/år) eller et annet godkjent mottak.

 

Les mer:

https://www.avfallsdeklarering.no

 

Takk til InErgeo for tipset!

Kartlegging og lagring av farlig avfall

Tiltak:

Kartlegg hva virksomheten har av farlig avfall og sørg for at det farlige avfallet og emballasje med rester av farlig avfall lagres tørt, under tak og utilgjengelig for uvedkommende.

 

Fakta/informasjon:

Farlig avfall skal sorteres ut fra ordinært avfall (lovkrav). Flytende farlig avfall skal lagres med spillsikring dersom dette ved lekkasje kan forurense grunnen eller renne ned i avløpsrør. Hvis man ikke sorterer ut farlig avfall, kan man få betydelige tilleggskostnader fra avfallsentreprenørene som mottar det.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Gassflasker

Tiltak:

Dersom virksomheten bruker eller oppbevarer gassflasker, sørg for at disse lagres på en trygg måte (stående, sikret mot å falle, adskilt fra tennkilder og i et lager med lufting).

 

Fakta/informasjon:

Gassflasker er en betydelig risikokilde i enhver virksomhet som benytter eller oppbevarer dette. Noen gasser er brennbare eller eksplosive og gassflasker med høyt trykk (over 15 bar) kan utgjøre en HMS-risiko om ventilen slås av. Alle gassflasker skal lagres stående og sikret mot å falle, i en container eller et lagerrom som er merket med «gass under trykk». Lageret må ha lufting slik at gasslekkasjer ikke samler seg opp. Det må ikke lagres tennkilder (nødbluss, fyrverkeri, lett brennbare væsker, Lithium-Ion batterier eller lignende) sammen med gassflaskene.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Digitale signaturer

Tiltak:

Inngå en avtale med leverandører om at dokumenter kan signeres elektronisk.

 

Fakta/informasjon:

Digitale signaturer er like sikre og juridisk bindende som håndskrift, fordi begge parter identifiserer seg med elektronisk ID. Dette sparer tid og kostnader for virksomheten, fordi det fjerner behovet for utskrift og scanning av dokumenter til signering. Prosessen med signering av avtaler kan gjennomføre raskere og mer effektivt med elektronisk signering.

 

Takk til Heisrådgiveren for tipset!

Krav til valg av bank

Tiltak:

  • Krev at din bank anerkjenner miljøinnsats og prioriterer å gi lån til bedrifter med god miljøprofil.
  • Bytt bank dersom dere er misfornøyde med bankens miljøprofil og samfunnsansvar.
  • Etterspør grønne lån, fond og obligasjoner og forsikringsprodukter fra bank og forsikringsselskap.

 

Fakta/informasjon:

Banker og finansinstitusjoner har stor påvirkningskraft fordi de velger hvilke selskaper de gir lån og i hvilke selskaper de investerer egne og kundenes penger. Dermed har banker og finansinstitusjoner makt til å bidra til grønn omstilling hos alle bransjer gjennom å flytte kapital til grønne løsninger og bort fra miljøskadelige prosjekter. Som kunde av en bank kan man derfor kreve at banken tar samfunnsansvar, og har en tydelig miljøpolicy. Denne bør referere til bankens utlåns- og investeringsvirksomhet, og ikke bare bankens egne direkte miljøpåvirkninger. Bankene bør oppfordres til å innføre bærekraftskriterier i beslutningsmodellene sine, og å vektlegge disse like mye som de tradisjonelle finansielle kriteriene (betalingsevne og kvalitet på sikkerhet). Miljøfyrtårnsertifiserte banker skal ha rutiner for å ivareta miljøaspektene rundt bankens investeringer, så hvorvidt en bank er sertifisert eller ikke kan inngå i vurderingen av bank.

 

Les mer:

Etisk bankguide

Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv (EY, 2019)

 

Takk til Framtiden i våre hender for tipset!

Inkluderende arbeidsliv

Tiltak:

  • Samarbeid med NAV om å ansette personer med lønnstilskudd for arbeidspraksis.
  • Arbeid for et inkluderende arbeidsliv gjennom IA-avtalen.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidstrening gjennom NAV er et tilbud til folk med liten arbeidserfaring eller nedsatt arbeidsevne som trenger bistand i en periode for å komme i arbeid. Bedrifter kan inngå avtaler med NAV om å gi arbeidstrening til en arbeidssøker i en viss periode. Disse får betaling gjennom støtteordninger fra NAV og regnes ikke som ansatte i virksomheten, men virksomheten gir dem opplæring, veiledning og arbeidserfaring. I mange tilfeller vil dette hjelpe arbeidssøkeren å komme i ordinært arbeid, eller det kan føre til at en fornøyd arbeidsgiver ansetter den arbeidssøkende etter at avtalen har opphørt.

IA-avtalen har som mål å senke det nasjonale sykefraværet og å redusere frafallet fra arbeidslivet. Siden januar 2019 har alle virksomheter blitt en del av IA-avtalen, man trenger ikke lenger skrive en særskilt avtale for å bli IA-bedrift.

 

Les mer:

Rotasjon på arbeidsoppgaver

Tiltak:

  • Sørg for at de ansatte kan rotere på arbeidsoppgavene for å unngå belastningsskader og øke trivselen.

 

Fakta/informasjon:

Variasjon i arbeidsoppgaver reduserer risikoen for arbeidsrelaterte skader, fordi ensformig arbeid kan gi overbelastning i muskelgrupper. Det er viktig med både fysisk og psykisk variasjon i arbeidet for å øke medarbeidernes trivsel.

 

Les mer:

Feiring av miljøresultater

Tiltak:

Husk å feire små og store seiere i miljøarbeidet, for eksempel når virksomheten har nådd et av sine miljømål, klart å påvirke en leverandør til å ta miljøansvar eller liknende.

 

Fakta/informasjon:

Gode prestasjoner kan for eksempel feires med kake eller noe annet hyggelig for de ansatte, noe som vil bidra til å skape positiv oppmerksomhet rundt miljøarbeidet som gjøres.

Arbeidsmiljøundersøkelser

Tiltak:

  • Send ut generelle arbeidsmiljøundersøkelser og nyansatt- og sluttundersøkelser, og gjennomfør kartlegging og igangsetting av tiltak basert på resultatene av disse.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidsmiljøundersøkelsene bør ta for seg både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Ledelsen må sørge for at resultatene av undersøkelsene gjennomgås og følges opp, og det må diskuteres hvilke tiltak som skal iverksettes for å forbedre arbeidsmiljøet på de punktene der det trengs.

Arbeidsgiver bør være bevisst på hva som er formålet med undersøkelsen, sikre personvernet for arbeidstakerne, og unngå å bruke resultatene av undersøkelsen mot enkeltpersoner. Unngå arbeidsmiljøundersøkelser som fokuserer på enkeltpersoner fremfor system og organisering.

 

Les mer:

Oppfølging av arbeidstakere

Tiltak:

  • Fokuser på langsiktig arbeid med forebygging av arbeidsskader og ha god oppfølging av arbeidstakerne.
  • Ha tett oppfølging av sykemeldte, med gode planer for oppfølging og finn tilrettelagte tiltak for at arbeidstakeren kan komme raskere tilbake i arbeid.
  • Sikre oppfølgingen av gravide arbeidstakere for å redusere sykefraværet i denne gruppen.
  • Innfør særskilte tiltak for å forebygge belastningsskader, som for eksempel felles trening, massasjestol etc.

 

Fakta/informasjon:

Oppfølging av sykemeldte er lovpålagt, og tett oppfølging med planer om tilrettelagt arbeid, kortere arbeidstid, nye arbeidsoppgaver, omskolering osv. kan bidra til at den sykemeldte kommer raskere tilbake i arbeid. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for lavere sykefravær blant gravide arbeidstakere for eksempel ved at de kan være i jobb med andre arbeidsoppgaver. Tilretteleggingen kan gjerne gjøres i samarbeid med jordmor.

 

Les mer:

Sykkelvennlig arbeidsplass

Tiltak:

  • Tilrettelegg for sykkelvennlig arbeidsplass, for eksempel gjennom Syklistenes Landsforbunds sertifiseringsordning.
  • Eksempler på tilretteleggingstiltak er:
    • Trygg sykkelparkering, gjerne under tak.
    • Garderobefasiliteter med dusj, tørkeskap og låsbare skap.
    • Sykkelservice på arbeidsplassen og tilgjengelig verktøy for reparasjon.
    • Støtte til vedlikehold av sykkel og til dekkskift for vintersykling.
    • Utlån av sykler/elsykler til tjenestereiser og reiser til og fra arbeidsplass.
    • Sponsing av sykkelutstyr som hjelm, regntøy, lykter og liknende.
    • Kilometergodtgjørelse for sykkel.
    • Inkluder sykling til jobb og/eller dusjing i arbeidstiden én eller flere dager i uka.

 

Fakta/informasjon:

Transport står for 30% av klimagassutslippene i Norge, og over halvparten av transportutslippene stammer fra veitransport. For å redusere utslippene fra transport må man både gjøre tiltak som reduserer trafikkmengden, og i større grad benytte seg av nullutslippskjøretøy og transportformer med lave utslipp. Tilrettelegging for at ansatte kan sykle til arbeidsplassen og på tjenestereiser kan redusere personbiltrafikken, noe som er viktig for å redusere utslippene av klimagasser og mikroplast, i tillegg til at det bedrer lokal luftkvalitet og reduserer støy. Sykling har også positive helseeffekter for de ansatte, og tiltak som tilrettelegger for sykling kan bedre arbeidsmiljøet og styrke trivselen.

 

Les mer:

Gaver

Tiltak:

  • Velg bærekraftige gaver til ansatte, foredragsholdere og andre, og ta hensyn til både miljø og sosiale aspekter ved valg av leverandører. Gi gjerne bort opplevelser framfor materielle ting.
  • Hvis bedriften gir julegaver til de ansatte, unngå å gi unødvendige gjenstander. Gi heller gaver som kan spises eller drikkes, eller la de ansatte donere et beløp til et veldedig formål.

 

Fakta/informasjon:

Bærekraft har både miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter, så i tillegg til å velge miljøvennlige leverandører bør man også løfte frem det sosiale aspektet ved bærekraft. Bevissthet på å velge bærekraftige gaver reduserer også unødvendig forbruk.

En bærekraftig gave kan for eksempel være å gi bort en opplevelse, som et gavekort på kino, teater, konsert eller restaurantbesøk. Hvis man vil gi en ting kan det gjerne være noe spiselig, for eksempel lokalprodusert mat eller drikke. Man kan også kjøpe gaver av aktører som «Sisters in Business», «Moving Mamas» eller «Bokhari». Alle tre har fokus på sosialt ansvar, sysselsetting av kvinner med innvandrerbakgrunn og bærekraft.

 

Les mer:

Humlevennlige planter

Tiltak: 

  • Plant pollinatorvennlige planter på arealet virksomheten disponerer, i hage eller blomsterpotter. Plant gjerne blomster som blomstrer på ulike tider av året så insektene har tilgang på nektar gjennom hele våren og sommeren, men unngå å plante fremmede arter med høy risiko for spredning.

 

Fakta/informasjon: 

Villbier og humler har stor økologisk betydning da de er vesentlige for pollinering av en rekke planter, inkludert viktige matplanter for dyr og mennesker. Det er disse insektene som sørger for pollinering av blant annet epler, pærer, raps, tomater og mange typer bær. Likevel er det en nedgang i biebestandene, og en tredjedel av Norges biearter, humler inkludert, er rødlistede. Arealendringer, ødelagte leveområder og intensivering av landbruket regnes som hovedårsakene til nedgangen. Derfor er det viktig å ta vare på biene og humlene, og særlig i byer og tettbygde strøk vil planter i hager og blomsterkasser være en viktig matkilde for nektarspisende insekter. Ved å plante nektarrike blomster som humlene liker, og som blomstrer gjennom hele våren og sommeren, kan man hjelpe insektene og samtidig få det fint rundt arbeidsplassen.

 

Les mer: 

Fuglekasser og andre dyreboliger

Tiltak: 

  • Sett ut dyreboliger, for eksempel fuglekasser, humlekasser, insekthoteller og pinnsvinhuler dersom virksomheten disponerer utearealer.

 

Fakta/informasjon: 

Nedbygging av natur og endringer i arealbruk har fjernet og redusert leveområdene til mange fugler, insekter og pattedyr. Tiltak som tilrettelegger for dyreliv også i byer og i andre tettbygde strøk kan redusere den negative påvirkningen mennesker har hatt på naturen, og det kan hjelpe arter å gjenerobre tidligere leveområder. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe dyrene å tilpasse seg urbane miljøer er å ta vare på naturlige elementer som trær, busker, naturlig vegetasjon, dammer og liknende, men vi kan også imitere bol- og reirplasser som forekommer sjeldent i urbanisert natur. Fuglekasser etterlikner gamle hakkespetthull og naturlige hulrom i trær som mange fugler er avhengige av, og humlekasser etterlikner gamle musebol som er humlenes foretrukne bolplasser. Dette finnes det lite av naturlig i tettbygde strøk, så menneskeskapte dyreboliger kan hjelpe dyrelivet i nærområdet. Å tilrettelegge for dyreliv er også en spennende aktivitet som det er morsomt å følge med på.

 

Les mer: 

Fremmede plantearter

Tiltak: 

Unngå å plante planter som er oppført på fremmedartslisten med høy økologisk risiko, og ta dem bort hvis de allerede finnes på uteområdet virksomheten disponerer.

 

Fakta/informasjon: 

Innføring av fremmede arter er et stort miljøproblem fordi innførte arter som ikke hører naturlig hjemme i et område kan fortrenge viltvoksende arter og forandre naturlige økosystemer. Mange av planteartene som utgjør størst økologisk risiko ble opprinnelig innført som hageplanter, men så har de spredt seg til naturen. En del arter med høyest risiko er nå forbudt å selge og å sette ut, blant annet hagelupin, rynkerose og kanadagullris. Hvis man allerede har fremmede arter på eiendommen sin bør man fjerne dem og destruere avfallet (kaste i tett pose i restavfallet eller levere til eget mottak for farlig hageavfall) for å forhindre videre spredning. Det finnes også mange plantearter som ikke er forbudt, men som fortsatt kan ha høy økologisk risiko. Disse kan søkes opp i Fremmedartslista fra Artsdatabanken hvis man er i tvil om man bør plante dem ut.

 

Les mer:

Unngå tropisk tømmer

Tiltak: 

  • Unngå å kjøpe møbler, byggevarer, gulv, båter eller andre produkter som inneholder tropisk tømmer. Spør leverandøren om hvor tømmeret brukt i produksjonen kommer fra.

 

Fakta/informasjon: 

Tømmerhogst i regnskog og ødeleggelse av regnskog for å opprette tømmerplantasjer er viktige årsaker til at regnskog forsvinner. En stor andel av tømmeret som hogges i tropisk regnskog hogges ulovlig eller på en ikke-bærekraftig måte, og dette tømmeret brukes også i tre- og papirprodukter som selges til Norge. Difi sin kriterieveiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser tillater bare trevirke fra bærekraftig skogsdrift sertifisert etter PEFC- eller FSC-standardene, og tropisk tømmer tillates ikke. I følge Regnskogfondet finnes det ingen sertifiseringsordninger som er gode nok på å sertifisere tropisk tømmer. Derfor bør tømmer fra tropisk regnskog unngås.

Regnskogen kan inneholde så mye som 80 prosent av alle landlevende dyre- og plantearter og den lagrer enorme mengder karbon. Likevel skjer det fortsatt avskoging i høyt tempo, noe som er en stor trussel mot både artsmangfold, klima og urbefolkninger.

 

Les mer: 

Oversikt over avfallstyper

Tiltak:

  • Bruk den søkbare avfallsguiden til sortere.no for å finne informasjon om håndtering av alle avfallstyper.

 

Fakta/informasjon: 

Det kan være uklart hvordan man skal kildesortere en del typer avfall, og mange kaster produkter i restavfallet dersom de ikke vet om andre sorteringsløsninger. På sortere.no kan man enkelt søke opp produkter og avfallstyper for å finne ut hvordan de skal håndteres riktig. Å innføre dette som rutine i virksomheten når man er usikker på hvordan et produkt skal sorteres kan øke sorteringsgraden, noe som er positivt for miljøet av flere grunner. Riktig håndtering av avfall hindrer at miljøgifter og annet farlig avfall kommer på avveie, og det fører til at mer avfall blir materialgjenvunnet fremfor energigjenvunnet.

 

Les mer: 

Gammelt elektronisk utstyr

Tiltak: 

  • Lever gammelt elektronisk utstyr som ikke er i bruk til gjenvinning, eventuelt selg det hvis det fortsatt virker.
  • Oppfordre ansatte til å levere fra seg gammel elektronikk de har hjemme. Man kan for eksempel arrangere en innsamlingsdag.

 

Fakta/informasjon: 

Elektronisk utstyr inneholder store mengder verdifulle metaller som kan brukes igjen, i tillegg til miljøgifter som må håndteres på en forsvarlig måte. Resirkulering av elektronisk utstyr sørger derfor for at miljøgiftene ikke lekker ut i naturen, i tillegg til at elektronikkprodusenter kan gjenbruke verdifulle råvarer og dermed spare naturen for ressurskrevende og miljøskadelig gruvedrift. Derfor bør all småelektronikk som ikke lenger kan brukes (gamle telefoner, ladere, kjøkkenprodukter osv.) sendes til gjenvinning fremfor å bli liggende i skuffer og skap.

Forhandlere som selger EE-produkter er forpliktet til å ta imot tilsvarende produkter gratis fra privatpersoner. Mange dagligvarebutikker har også returstasjoner for batterier, og man kan benytte kommunale mottak eller innsamlingsordninger. Noen bedrifter har også panteordninger når man leverer gammel elektronikk.

 

Les mer: