Bransje: Folkehøgskole

Skolepantordningen

Tiltak:

Bli medlem av Skolepant fra Infinitum, en panteordning for skoler som sikrer at flere flasker og bokser samles inn og resirkuleres. Innsamlet pant kommer skolen eller valgfritt formål til gode.

 

Fakta/informasjon:

Skolepant fra Infinitum er en panteordning spesiallaget for skoler, som sikrer at flere flasker og bokser samles inn og resirkuleres på en miljøvennlig måte. Innmelding i skolepantordningen er gratis og innsamlet pant kommer skolen til gode. Flere hundre skoler i Norge har tatt i bruk tjenesten.

Infinitum leverer utstyr som trengs for å komme i gang:

  • Pantesekker og strips: bestilles etter behov og koster 395kr + moms. Denne kosten refunderes sammen med oppgjør for panten. Panten og godtgjørelsen overføres til en konto skolen melder inn hos Infinitum. Fulle sekker hentes kostnadsfritt innen fem virkedager etter bestilling.
  • Pantebeholdere: Infinitum tilbyr pantebeholdere laget fra resirkulerte oljefat. Beholderne koster 2280kr + moms per stykk inklusive frakt. Det er ikke et krav at skolen bestiller disse.

 

For mer informasjon og innmelding: https://infinitum.no/andre-innsamlingsordninger/skolepant

Veiledning om avfallsreduksjon

Tiltak:

  • Be avfallsleverandøren om råd og veiledning for avfallsreduksjon og ombruk
  • Spør hvordan avfallsleverandørens prismodell skaper incentiver for avfallsreduksjon

 

Fakta/informasjon:

Norske myndigheter har satt mål om å produsere mindre avfall samtidig som velferdsnivået skal øke. For å oppnå dette må totalt avfallsvolum reduseres. Dette henger tett sammen med det øverste nivået i ressurspyramiden, avfallsminimering, som er et vesentlig element i sirkulærøkonomi. Veikartet for avfall og gjenvinningsbransjen konstaterer at bransjen skal «utforske nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon» og at dette er en viktig del av å utvikle grønn konkurransekraft.

Kun 2/5 private aktører tilbyr rådgivning for å oppnå avfallsminimering, mens 1/5 offentlige aktører eksperimenterer med prismodeller for å redusere avfall. Det er noe aktivitet knyttet til avfallsminimering, men omfanget og størrelsen på tiltakene er for lavt til å få utslag på avfallsstatistikken. Samtlige aktører tilbyr avfallsrapportering, men rådgivningen fokusert på avfallsminimering er i liten grad utbredt.  Selskapsanalysen over de 10 største aktørene i bransjen viser at aktørene ikke har ambisjoner og tiltak i tråd med bransjens veikart. De utforsker i liten grad nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon. Eksempelvis identifiserer selskapene fremdeles kjernevirksomheten som «søppelhenting» istedenfor «ressurseffektivisering».

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Still krav til renovasjonsselskapet

Tiltak:

Etterspør dokumentasjon på avfallsleverandørens miljø- og klimaarbeid for å tydeliggjøre etterspørsel fra markedet. Aktuelle tema å etterspørre dokumentasjon på kan være:

  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall som går til ombruk.
  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall sendt til materialgjenvinning
  • Virksomhetens metoder for god ettersortering av restavfall
  • Virksomhetens satsing på klimavennlig avfallstransport

 

Fakta/informasjon:

EUs avfallsdirektiv legger føringer for at bransjen må forberede seg på å øke aktivitet innen ombruk for å posisjonere seg i en sirkulær økonomi. Flere avfallsselskaper har enkeltprosjekter som oppfordrer til ombruk, for eksempel ombruksbutikker på gjenvinningsstasjoner, gjenbruksuker og redesignkonkurranser.

Norske myndigheter har forpliktet seg til at materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall skal nå 70% innen 2020. Avfallsbransjen spiller en avgjørende rolle for å nå målene, både gjennom å øke effektivitet i eksisterende gjenvinningsprosesser og gjennom innovasjon for å løfte ressurser fra deponi og energigjenvinning til materialgjenvinning. Til tross for et økt fokus på materialgjenvinning er Norge langt fra å nå målene for dette.

Flere aktører tester ettersortering av husholdningsavfall og det er høyt tempo for utvikling av nye metoder for materialgjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsbransjen som for eksempel returtre, sement, betong og gips.

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Fang energityven

Tiltak:

Delta i Grønn Byggallianses prosjekt «Fang energityven» som går ut på å oppdage «energityver» i yrkesbygg som bruker unødvendig strøm når de ansatte har gått hjem.

 

Fakta/informasjon:

Grønn Byggallianse gjennomfører prosjektet i oktober, og det går ut på å gå manngard i yrkesbygg en kveld fra klokken 22 til 24. Målet er å oppdage energityver, så man kan iverksette enkle, billige og virkningsfulle tiltak for å redusere energibruken og fremme bevissthet rundt energibruk. Typiske energityver er ventilasjon-, varme- og lysanlegg som ikke slår seg av om natten, og elektriske apparater som står på. Virksomheter med mange energityver kan spare betydelige summer på å fange disse.

 

Les mer:

Fang energityven

Kartlegging og lagring av farlig avfall

Tiltak:

Kartlegg hva virksomheten har av farlig avfall og sørg for at det farlige avfallet og emballasje med rester av farlig avfall lagres tørt, under tak og utilgjengelig for uvedkommende.

 

Fakta/informasjon:

Farlig avfall skal sorteres ut fra ordinært avfall (lovkrav). Flytende farlig avfall skal lagres med spillsikring dersom dette ved lekkasje kan forurense grunnen eller renne ned i avløpsrør. Hvis man ikke sorterer ut farlig avfall, kan man få betydelige tilleggskostnader fra avfallsentreprenørene som mottar det.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Gassflasker

Tiltak:

Dersom virksomheten bruker eller oppbevarer gassflasker, sørg for at disse lagres på en trygg måte (stående, sikret mot å falle, adskilt fra tennkilder og i et lager med lufting).

 

Fakta/informasjon:

Gassflasker er en betydelig risikokilde i enhver virksomhet som benytter eller oppbevarer dette. Noen gasser er brennbare eller eksplosive og gassflasker med høyt trykk (over 15 bar) kan utgjøre en HMS-risiko om ventilen slås av. Alle gassflasker skal lagres stående og sikret mot å falle, i en container eller et lagerrom som er merket med «gass under trykk». Lageret må ha lufting slik at gasslekkasjer ikke samler seg opp. Det må ikke lagres tennkilder (nødbluss, fyrverkeri, lett brennbare væsker, Lithium-Ion batterier eller lignende) sammen med gassflaskene.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Utebelysning

Tiltak:

Innfør behovsstyring av utebelysningen, enten klokkestyrt belysning eller lys med bevegelsessensorer. Sørg også for å skjerme lyset riktig for å unngå lysforurensning.

 

Fakta/informasjon:

Mye utebelysning står på når det ikke er behov for det, for eksempel når lyset ikke slukkes om morgenen eller når lys blir stående på hele natten på steder det ikke oppholder seg folk. Behovsstyring av utebelysningen kan spare strøm, og det reduserer mengden unødvendig lokal lysforurensning. Konsekvensene av lysforurensning reduseres også hvis man sørger for å skjerme lampene riktig, så man unngår at lys lekker ut.

Lysforurensning påvirker store deler av verden, men effektene av dette på mennesker og natur er ikke godt nok kjent. Studier tyder på at mye kunstig lys kan gi søvnproblemer for mennesker, og det kan ha store konsekvenser for visse typer insekter.

 

Les mer:

Artikkel om lysforurensning fra Forskning.no: https://forskning.no/teknologi/advarer-mot-konsekvenser-av-lysforurensning/1260487

Krav til valg av bank

Tiltak:

  • Krev at din bank anerkjenner miljøinnsats og prioriterer å gi lån til bedrifter med god miljøprofil.
  • Bytt bank dersom dere er misfornøyde med bankens miljøprofil og samfunnsansvar.
  • Etterspør grønne lån, fond og obligasjoner og forsikringsprodukter fra bank og forsikringsselskap.

 

Fakta/informasjon:

Banker og finansinstitusjoner har stor påvirkningskraft fordi de velger hvilke selskaper de gir lån og i hvilke selskaper de investerer egne og kundenes penger. Dermed har banker og finansinstitusjoner makt til å bidra til grønn omstilling hos alle bransjer gjennom å flytte kapital til grønne løsninger og bort fra miljøskadelige prosjekter. Som kunde av en bank kan man derfor kreve at banken tar samfunnsansvar, og har en tydelig miljøpolicy. Denne bør referere til bankens utlåns- og investeringsvirksomhet, og ikke bare bankens egne direkte miljøpåvirkninger. Bankene bør oppfordres til å innføre bærekraftskriterier i beslutningsmodellene sine, og å vektlegge disse like mye som de tradisjonelle finansielle kriteriene (betalingsevne og kvalitet på sikkerhet). Miljøfyrtårnsertifiserte banker skal ha rutiner for å ivareta miljøaspektene rundt bankens investeringer, så hvorvidt en bank er sertifisert eller ikke kan inngå i vurderingen av bank.

 

Les mer:

Etisk bankguide

Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv (EY, 2019)

 

Takk til Framtiden i våre hender for tipset!

Inspirasjon til bruk av restemat

Tiltak:

  • Ha møter og samlinger på tvers av avdelinger, og inspirer hverandre til å finne måter å bruke matrester på.
  • Lag et internt oppskriftshefte med restematoppskrifter.
  • Sørg for at gode ideer og oppskrifter fra enkelte medarbeidere og kjøkken blir sett, og del det videre med andre kjøkken/institusjoner i kommunen.

 

Fakta/informasjon:

Utveksling av gode ideer mellom ulike kjøkken og institusjoner bidrar til at flere får glede av gode oppskrifter, og det inspirerer de enkelte medarbeiderne til videre utvikling når forslagene deres blir tatt godt imot. Tilsvarende institusjoner kan også ha samme typer matrester (brødskalker, skorper, kokte poteter, grønnsaker, melk eller andre ting), og kan ha god nytte av tips fra andre. I tillegg kan nye, spennende oppskrifter være til stor glede for beboere og brukere av tjenestene, og det er økonomisk gunstig å bruke opp alle rester.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Måle matsvinn på institusjoner

Tiltak:

  • Mål alt matsvinn fra institusjonen i en hel, representativ uke.
  • Drøft resultatene i etterkant, og finn tiltak som kan gjennomføres for å redusere matsvinnet.
  • Gjennomfør gjerne en ny måling etter en stund, og undersøk om tiltakene har hatt ønsket effekt på mengden matsvinn.

 

Fakta/informasjon:

Det er vanlig at medarbeidere på omsorgsinstitusjoner tror at matsvinnet er lavt, men så blir de overrasket over hvor mye det faktisk blir når det måles. Derfor kan en slik måling være en oppvekker for mange, og det kan inspirere til å ta grep. God oppfølging av resultatene er viktig for å finne ut hvor tiltak vil ha størst effekt. En ny måling etter at tiltakene er iverksatt kan motivere til å redusere matsvinnet så mye som mulig.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Inkluderende arbeidsliv

Tiltak:

  • Samarbeid med NAV om å ansette personer med lønnstilskudd for arbeidspraksis.
  • Arbeid for et inkluderende arbeidsliv gjennom IA-avtalen.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidstrening gjennom NAV er et tilbud til folk med liten arbeidserfaring eller nedsatt arbeidsevne som trenger bistand i en periode for å komme i arbeid. Bedrifter kan inngå avtaler med NAV om å gi arbeidstrening til en arbeidssøker i en viss periode. Disse får betaling gjennom støtteordninger fra NAV og regnes ikke som ansatte i virksomheten, men virksomheten gir dem opplæring, veiledning og arbeidserfaring. I mange tilfeller vil dette hjelpe arbeidssøkeren å komme i ordinært arbeid, eller det kan føre til at en fornøyd arbeidsgiver ansetter den arbeidssøkende etter at avtalen har opphørt.

IA-avtalen har som mål å senke det nasjonale sykefraværet og å redusere frafallet fra arbeidslivet. Siden januar 2019 har alle virksomheter blitt en del av IA-avtalen, man trenger ikke lenger skrive en særskilt avtale for å bli IA-bedrift.

 

Les mer:

Ryddig matvarelager

Tiltak:

  • Hold god orden på innholdet i matvarelager, kjøleskap og frysere. Sørg for at de eldste produktene og åpnede pakninger står lengst fram.
  • God organisering av matlager kan gjøres ved å:
    • Ha faste plasser til alle matvarer, med tydelig merking og et system som medarbeiderne følger opp.
    • Sørge for at nye varer alltid plasseres bakerst ved påfyll av varer.
    • Legge åpnet mat i tette bokser i kjøleskapet, gjerne gjennomsiktige. Boksene kan merkes med dato.
    • Ha en fast rutine for jevnlig gjennomgang av matlageret, og sørge for at maten brukes opp før den blir dårlig.

 

Fakta/informasjon:

Et oversiktlig matvarelager og faste plasser til alle matvarer gjør at man vet hva man har, og sjansen for at mat blir dårlig fordi den blir glemt eller gjemt bort reduseres. Gode rutiner for å bruke opp gammel mat og åpnede forpakninger først er også et matsvinnreduserende tiltak. I tillegg kan en jevnlig gjennomgang av matlageret inspirere til å lage matretter av maten man allerede har.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Miljøprofilering av skole

Tiltak:

  • Profiler skolen som en miljøvennlig skole som har fokus på bærekraft i undervisningen, på ekskursjoner og i skolens daglige drift.

 

Fakta/informasjon:

Profilering av skolen som en miljøskole kan bidra til at flere av elevene blir mer miljøbevisste og bidrar til skolens miljøarbeid. Tiltaket kan også øke søkertallene da mange elever er opptatt av miljø og bærekraft.

Automatiske kraner

Tiltak:

  • Installer automatiske kraner på alle toaletter.

 

Fakta/informasjon:

Berøringsfrie kraner stanser når man fjerner hendene, og hindrer unødvendig sløsing av vann ved at kraner står og renner. I tillegg er berøringsfrie kraner et hygienisk valg på offentlige toaletter.

Selv om Norge har god tilgang på rent drikkevann sammenliknet med mange andre land, er det flere grunner til at vi også bør spare på drikkevannet. Med klimaendringene er det ventet hyppigere og lengre tørkeperioder i hele verden, og et lavere vannforbruk blir viktigere også her. Lavere vannforbruk vil også spare strøm fordi behovet for oppvarmet vann blir mindre. I tillegg vil et lavt vannforbruk redusere presset på kloakk- og avløpssystemet.

 

Les mer:

Bærekraftsuke

Tiltak:

  • Arranger en tverrfaglig bærekraftsuke for hele skolen med aktiviteter og undervisningsopplegg relatert til bærekraftig utvikling.

 

Fakta/informasjon:

Bærekraftig utvikling er et av de prioriterte flerfaglige undervisningstemaene som inngår i de nye læreplanene som tas i bruk fra 2020. I tillegg til at bærekraft er en del av det faste undervisningsopplegget kan skolene øke fokus på bærekraft ved å arrangere en egen bærekraftsuke for hele skolen. Både miljømessige og sosiale aspekter ved bærekraft bør være en del av bærekraftsuka.

Forslag til aktiviteter som kan gjennomføres:

  • Bruk undervisningsopplegg fra FN-sambandet. Her finnes blant annet foredrag, film, spill, rollespill og gruppeoppgaver knyttet til bærekraft.
  • Få besøk av organisasjoner, forskere eller andre som jobber med miljø og bærekraft.
  • Ha fokus på gjenbruk, redesign og miljøvennlig materialbruk i programfag, kunstfag og liknende.
  • Arranger en søppelplukkedugnad med elever og lærere.
  • Arranger byttemarked for elever med f.eks. klær og sportsutstyr.

 

Les mer:

Belønning for miljøinnsats

Tiltak:

  • Gi en årlig miljøpris til klassen/klassene som har bidratt til miljøarbeidet på skolen.

 

Fakta/informasjon:

Klasser kan belønnes for miljøinnsats for eksempel ved en egen miljøpris. Miljøinnsats kan måles på bakgrunn av f.eks. kildesortering/kontroll på restavfallet i klasserommet, andelen elever som reiser miljøvennlig til og fra skolen, innsats på ryddedugnader, forslag fra elevene til miljøtiltak skolen kan gjøre, prosjektarbeid med bærekrafttema, klassemiljø eller andre bærekraftstiltak klassen jobber med.

Kjøttfri dag i elevkantine

Tiltak:

  • Ha en kjøttfri dag i uka i elevkantinen, og sørg for gode vegetartilbud hver dag.
  • Server kjøttfrie og kjøttreduserte middager jevnlig på folkehøgskoler og internatskoler.

 

Fakta/informasjon:

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Brukte møbler

Tiltak:

  • Kjøp brukte møbler og arbeidsredskaper fremfor nye.
  • Gi bort eller selg gamle møbler og annet gammelt utstyr fremfor å kaste det.

 

Fakta/informasjon:

Når en virksomhet har fungerende møbler som av ulike grunner ikke lenger er i bruk, bør de selges eller gis bort. Er det snakk om mye møbler kan man sende ut felles e-post til f.eks. tilsvarende virksomheter i kommunen eller bydelen og forhøre seg om noen andre ønsker dem. Ved innkjøp av nye møbler bør man sjekke om det er mulig å kjøpe brukt. Det finnes flere butikker og nettbutikker som selger pent brukte kontormøbler.

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt.

 

Les mer: 

Feiring av miljøresultater

Tiltak:

Husk å feire små og store seiere i miljøarbeidet, for eksempel når virksomheten har nådd et av sine miljømål, klart å påvirke en leverandør til å ta miljøansvar eller liknende.

 

Fakta/informasjon:

Gode prestasjoner kan for eksempel feires med kake eller noe annet hyggelig for de ansatte, noe som vil bidra til å skape positiv oppmerksomhet rundt miljøarbeidet som gjøres.

Arbeidsmiljøundersøkelser

Tiltak:

  • Send ut generelle arbeidsmiljøundersøkelser og nyansatt- og sluttundersøkelser, og gjennomfør kartlegging og igangsetting av tiltak basert på resultatene av disse.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidsmiljøundersøkelsene bør ta for seg både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Ledelsen må sørge for at resultatene av undersøkelsene gjennomgås og følges opp, og det må diskuteres hvilke tiltak som skal iverksettes for å forbedre arbeidsmiljøet på de punktene der det trengs.

Arbeidsgiver bør være bevisst på hva som er formålet med undersøkelsen, sikre personvernet for arbeidstakerne, og unngå å bruke resultatene av undersøkelsen mot enkeltpersoner. Unngå arbeidsmiljøundersøkelser som fokuserer på enkeltpersoner fremfor system og organisering.

 

Les mer:

Miljøvennlig ansattkantine

Tiltak:

  • Selg matrester/overskuddsmat fra kantinen billig til de ansatte på slutten av arbeidsdagen i pakker de kan ta med hjem.
  • Reduser kjøttforbruket i kantinen, for eksempel ved å ha egne kjøttfrie dager, alltid ha gode vegetartilbud, selge kjøttretter til høyere pris enn vegetarretter osv.

 

Fakta/informasjon:

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Av miljømessige, etiske og økonomiske grunner er det derfor essensielt at vi reduserer matsvinnet.

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer: