Bransje: Bensinstasjon

Veiledning om avfallsreduksjon

Tiltak:

  • Be avfallsleverandøren om råd og veiledning for avfallsreduksjon og ombruk
  • Spør hvordan avfallsleverandørens prismodell skaper incentiver for avfallsreduksjon

 

Fakta/informasjon:

Norske myndigheter har satt mål om å produsere mindre avfall samtidig som velferdsnivået skal øke. For å oppnå dette må totalt avfallsvolum reduseres. Dette henger tett sammen med det øverste nivået i ressurspyramiden, avfallsminimering, som er et vesentlig element i sirkulærøkonomi. Veikartet for avfall og gjenvinningsbransjen konstaterer at bransjen skal «utforske nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon» og at dette er en viktig del av å utvikle grønn konkurransekraft.

Kun 2/5 private aktører tilbyr rådgivning for å oppnå avfallsminimering, mens 1/5 offentlige aktører eksperimenterer med prismodeller for å redusere avfall. Det er noe aktivitet knyttet til avfallsminimering, men omfanget og størrelsen på tiltakene er for lavt til å få utslag på avfallsstatistikken. Samtlige aktører tilbyr avfallsrapportering, men rådgivningen fokusert på avfallsminimering er i liten grad utbredt.  Selskapsanalysen over de 10 største aktørene i bransjen viser at aktørene ikke har ambisjoner og tiltak i tråd med bransjens veikart. De utforsker i liten grad nye forretningsmodeller for avfallsreduksjon. Eksempelvis identifiserer selskapene fremdeles kjernevirksomheten som «søppelhenting» istedenfor «ressurseffektivisering».

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Still krav til renovasjonsselskapet

Tiltak:

Etterspør dokumentasjon på avfallsleverandørens miljø- og klimaarbeid for å tydeliggjøre etterspørsel fra markedet. Aktuelle tema å etterspørre dokumentasjon på kan være:

  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall som går til ombruk.
  • Tiltak som gjøres for å øke andelen avfall sendt til materialgjenvinning
  • Virksomhetens metoder for god ettersortering av restavfall
  • Virksomhetens satsing på klimavennlig avfallstransport

 

Fakta/informasjon:

EUs avfallsdirektiv legger føringer for at bransjen må forberede seg på å øke aktivitet innen ombruk for å posisjonere seg i en sirkulær økonomi. Flere avfallsselskaper har enkeltprosjekter som oppfordrer til ombruk, for eksempel ombruksbutikker på gjenvinningsstasjoner, gjenbruksuker og redesignkonkurranser.

Norske myndigheter har forpliktet seg til at materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall skal nå 70% innen 2020. Avfallsbransjen spiller en avgjørende rolle for å nå målene, både gjennom å øke effektivitet i eksisterende gjenvinningsprosesser og gjennom innovasjon for å løfte ressurser fra deponi og energigjenvinning til materialgjenvinning. Til tross for et økt fokus på materialgjenvinning er Norge langt fra å nå målene for dette.

Flere aktører tester ettersortering av husholdningsavfall og det er høyt tempo for utvikling av nye metoder for materialgjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsbransjen som for eksempel returtre, sement, betong og gips.

 

Kilde: Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Deklarering av farlig avfall

Tiltak:

Bruk avfallsdeklarering.no til å deklarere eget farlig avfall, og spar penger ved å gjøre jobben selv.

 

Fakta/informasjon:

Alle virksomheter skal deklarere sitt farlige avfall før det leveres til godkjente mottakere. Noen setter denne jobben bort til avfallsentreprenørene, men det er ganske enkelt å gjøre dette selv – og man kan spare 150-500,- pr type farlig avfall pr. levering på å gjøre dette selv. Følg instruksjonene på https://www.avfallsdeklarering.no. Når man har begynt å bruke denne siden, så husker systemet hva man har gjort – og neste gang går deklareringen raskere. Farlig avfall skal deklareres uansett om man leverer til et kommunalt mottak (maksimal levering er 1000 kg/år) eller et annet godkjent mottak.

 

Les mer:

https://www.avfallsdeklarering.no

 

Takk til InErgeo for tipset!

Kartlegging og lagring av farlig avfall

Tiltak:

Kartlegg hva virksomheten har av farlig avfall og sørg for at det farlige avfallet og emballasje med rester av farlig avfall lagres tørt, under tak og utilgjengelig for uvedkommende.

 

Fakta/informasjon:

Farlig avfall skal sorteres ut fra ordinært avfall (lovkrav). Flytende farlig avfall skal lagres med spillsikring dersom dette ved lekkasje kan forurense grunnen eller renne ned i avløpsrør. Hvis man ikke sorterer ut farlig avfall, kan man få betydelige tilleggskostnader fra avfallsentreprenørene som mottar det.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Gassflasker

Tiltak:

Dersom virksomheten bruker eller oppbevarer gassflasker, sørg for at disse lagres på en trygg måte (stående, sikret mot å falle, adskilt fra tennkilder og i et lager med lufting).

 

Fakta/informasjon:

Gassflasker er en betydelig risikokilde i enhver virksomhet som benytter eller oppbevarer dette. Noen gasser er brennbare eller eksplosive og gassflasker med høyt trykk (over 15 bar) kan utgjøre en HMS-risiko om ventilen slås av. Alle gassflasker skal lagres stående og sikret mot å falle, i en container eller et lagerrom som er merket med «gass under trykk». Lageret må ha lufting slik at gasslekkasjer ikke samler seg opp. Det må ikke lagres tennkilder (nødbluss, fyrverkeri, lett brennbare væsker, Lithium-Ion batterier eller lignende) sammen med gassflaskene.

 

Takk til InErgeo for tipset!  

Utebelysning

Tiltak:

Innfør behovsstyring av utebelysningen, enten klokkestyrt belysning eller lys med bevegelsessensorer. Sørg også for å skjerme lyset riktig for å unngå lysforurensning.

 

Fakta/informasjon:

Mye utebelysning står på når det ikke er behov for det, for eksempel når lyset ikke slukkes om morgenen eller når lys blir stående på hele natten på steder det ikke oppholder seg folk. Behovsstyring av utebelysningen kan spare strøm, og det reduserer mengden unødvendig lokal lysforurensning. Konsekvensene av lysforurensning reduseres også hvis man sørger for å skjerme lampene riktig, så man unngår at lys lekker ut.

Lysforurensning påvirker store deler av verden, men effektene av dette på mennesker og natur er ikke godt nok kjent. Studier tyder på at mye kunstig lys kan gi søvnproblemer for mennesker, og det kan ha store konsekvenser for visse typer insekter.

 

Les mer:

Artikkel om lysforurensning fra Forskning.no: https://forskning.no/teknologi/advarer-mot-konsekvenser-av-lysforurensning/1260487

Digitale signaturer

Tiltak:

Inngå en avtale med leverandører om at dokumenter kan signeres elektronisk.

 

Fakta/informasjon:

Digitale signaturer er like sikre og juridisk bindende som håndskrift, fordi begge parter identifiserer seg med elektronisk ID. Dette sparer tid og kostnader for virksomheten, fordi det fjerner behovet for utskrift og scanning av dokumenter til signering. Prosessen med signering av avtaler kan gjennomføre raskere og mer effektivt med elektronisk signering.

 

Takk til Heisrådgiveren for tipset!

Egen kopp

Tiltak:

Oppfordre gjester til å kjøpe kaffe/te eller annen drikke i egen, medbragt kopp, og gi rabatt på drikke til gjester som ikke trenger å ta en engangskopp.

 

Fakta/informasjon:

Serveringssteder bør som hovedregel unngå å gi ut engangsartikler til servering av mat og drikke for å redusere avfallsmengdene. Når gjestene skal ta med seg mat og drikke ut fra spisestedet er det likevel nødvendig, men et alternativ er at gjestene har muligheten til å bruke egen kopp. Informasjon om at man kan ta med egen kopp, og at det gir rabatt på drikke, kan bidra til at avfallsmengden fra take-away-krus reduseres.

Marin forsøpling er et stort miljøproblem, og på verdensbasis er det anslått at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast har svært lang nedbrytningstid og kan bli i havet i uoverskuelig framtid, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plastavfall kan også brytes ned til mikroplast, som er et stort miljøproblem fordi plasten i seg selv kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, men i tillegg binder mikroplasten til seg miljøgifter som allerede finnes i naturen. Disse partiklene blir spist av plankton og smådyr, og føres så videre i næringskjeden og kan påvirke hele økosystemer. Mikroplast er påvist i en rekke arter plankton, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

 

Les mer:

Flaskefond

Tiltak:

  • Bli medlem av Flaskefond, en bedrift som henter panteflasker hos virksomheter og bruker panten til å støtte klimavennlige oppstartsbedrifter.

 

Les mer:

Krav til valg av bank

Tiltak:

  • Krev at din bank anerkjenner miljøinnsats og prioriterer å gi lån til bedrifter med god miljøprofil.
  • Bytt bank dersom dere er misfornøyde med bankens miljøprofil og samfunnsansvar.
  • Etterspør grønne lån, fond og obligasjoner og forsikringsprodukter fra bank og forsikringsselskap.

 

Fakta/informasjon:

Banker og finansinstitusjoner har stor påvirkningskraft fordi de velger hvilke selskaper de gir lån og i hvilke selskaper de investerer egne og kundenes penger. Dermed har banker og finansinstitusjoner makt til å bidra til grønn omstilling hos alle bransjer gjennom å flytte kapital til grønne løsninger og bort fra miljøskadelige prosjekter. Som kunde av en bank kan man derfor kreve at banken tar samfunnsansvar, og har en tydelig miljøpolicy. Denne bør referere til bankens utlåns- og investeringsvirksomhet, og ikke bare bankens egne direkte miljøpåvirkninger. Bankene bør oppfordres til å innføre bærekraftskriterier i beslutningsmodellene sine, og å vektlegge disse like mye som de tradisjonelle finansielle kriteriene (betalingsevne og kvalitet på sikkerhet). Miljøfyrtårnsertifiserte banker skal ha rutiner for å ivareta miljøaspektene rundt bankens investeringer, så hvorvidt en bank er sertifisert eller ikke kan inngå i vurderingen av bank.

 

Les mer:

Etisk bankguide

Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv (EY, 2019)

 

Takk til Framtiden i våre hender for tipset!

Ryddig matvarelager

Tiltak:

  • Hold god orden på innholdet i matvarelager, kjøleskap og frysere. Sørg for at de eldste produktene og åpnede pakninger står lengst fram.
  • God organisering av matlager kan gjøres ved å:
    • Ha faste plasser til alle matvarer, med tydelig merking og et system som medarbeiderne følger opp.
    • Sørge for at nye varer alltid plasseres bakerst ved påfyll av varer.
    • Legge åpnet mat i tette bokser i kjøleskapet, gjerne gjennomsiktige. Boksene kan merkes med dato.
    • Ha en fast rutine for jevnlig gjennomgang av matlageret, og sørge for at maten brukes opp før den blir dårlig.

 

Fakta/informasjon:

Et oversiktlig matvarelager og faste plasser til alle matvarer gjør at man vet hva man har, og sjansen for at mat blir dårlig fordi den blir glemt eller gjemt bort reduseres. Gode rutiner for å bruke opp gammel mat og åpnede forpakninger først er også et matsvinnreduserende tiltak. I tillegg kan en jevnlig gjennomgang av matlageret inspirere til å lage matretter av maten man allerede har.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Inkluderende arbeidsliv

Tiltak:

  • Samarbeid med NAV om å ansette personer med lønnstilskudd for arbeidspraksis.
  • Arbeid for et inkluderende arbeidsliv gjennom IA-avtalen.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidstrening gjennom NAV er et tilbud til folk med liten arbeidserfaring eller nedsatt arbeidsevne som trenger bistand i en periode for å komme i arbeid. Bedrifter kan inngå avtaler med NAV om å gi arbeidstrening til en arbeidssøker i en viss periode. Disse får betaling gjennom støtteordninger fra NAV og regnes ikke som ansatte i virksomheten, men virksomheten gir dem opplæring, veiledning og arbeidserfaring. I mange tilfeller vil dette hjelpe arbeidssøkeren å komme i ordinært arbeid, eller det kan føre til at en fornøyd arbeidsgiver ansetter den arbeidssøkende etter at avtalen har opphørt.

IA-avtalen har som mål å senke det nasjonale sykefraværet og å redusere frafallet fra arbeidslivet. Siden januar 2019 har alle virksomheter blitt en del av IA-avtalen, man trenger ikke lenger skrive en særskilt avtale for å bli IA-bedrift.

 

Les mer:

Pappkomprimator

Tiltak:

  • Skaff en pappkomprimator dersom virksomheten har mye pappavfall.
  • Sørg for å holde containeren låst når virksomheten er stengt for å unngå at annet avfall kastes i pappcontaineren.

 

Fakta/informasjon

En komprimator til avfall reduserer behovet for avfallstransport, så det vil lønne seg for virksomheter som genererer store mengder avfall.

Automatiske kraner

Tiltak:

  • Installer automatiske kraner på alle toaletter.

 

Fakta/informasjon:

Berøringsfrie kraner stanser når man fjerner hendene, og hindrer unødvendig sløsing av vann ved at kraner står og renner. I tillegg er berøringsfrie kraner et hygienisk valg på offentlige toaletter.

Selv om Norge har god tilgang på rent drikkevann sammenliknet med mange andre land, er det flere grunner til at vi også bør spare på drikkevannet. Med klimaendringene er det ventet hyppigere og lengre tørkeperioder i hele verden, og et lavere vannforbruk blir viktigere også her. Lavere vannforbruk vil også spare strøm fordi behovet for oppvarmet vann blir mindre. I tillegg vil et lavt vannforbruk redusere presset på kloakk- og avløpssystemet.

 

Les mer:

Digitalt stoffkartotek

Tiltak:

  • Opprett digitalt stoffkartotek for farlige kjemikalier som alle medarbeidere har tilgang til, og oppdater det jevnlig.
  • Gi opplæring i hvordan stoffkartoteket skal benyttes så det blir en naturlig del av hverdagen.

 

Fakta/informasjon:

Et stoffkartotek er en samling av all informasjon om miljø- og helseskadelige kjemikalier som brukes, dannes eller frigjøres i virksomheten. Arbeidsgivere i virksomheter som håndterer farlige kjemikalier er pålagt å opprette et stoffkartotek. Det finnes mange digitale stoffkartoteksystemer som er enkle i bruk, og medarbeiderne kan ha det tilgjengelig via en app. Stoffkartoteket bør oppdateres jevnlig med nye og utgående produkter, og sikkerhetsdatabladene bør brukes aktivt til å erstatte skadelige produkter med mindre skadelige. Det er viktig at aktiv bruk av stoffkartoteket blir en naturlig del av hverdagen til de ansatte for å sikre trygg bruk av kjemikaliene og minst mulig miljøbelastning. Derfor er det viktig med god og jevnlig opplæring og oppfølging av dette.

 

Les mer:

Vedlikehold av rensesystemer og oljeutskillere

Tiltak:

  • Sørg for jevnlig vedlikehold og målinger av rensesystemer, sandfang og oljeutskillere.
  • Ha faste avtaler for jevnlig tømming av oljeutskiller og oljetank.
  • Ta vannprøve av utgående vann ved hver tømming for å sikre at oljeutskilleren fungerer optimalt.

 

Fakta/informasjon:

Jevnlig kontroll, vedlikehold og tømming av rensesystemer og oljeutskillere er viktig for å sikre at de fungerer som de skal og hindrer lekkasje av olje og kjemikalier.

 

Les mer:

Rotasjon på arbeidsoppgaver

Tiltak:

  • Sørg for at de ansatte kan rotere på arbeidsoppgavene for å unngå belastningsskader og øke trivselen.

 

Fakta/informasjon:

Variasjon i arbeidsoppgaver reduserer risikoen for arbeidsrelaterte skader, fordi ensformig arbeid kan gi overbelastning i muskelgrupper. Det er viktig med både fysisk og psykisk variasjon i arbeidet for å øke medarbeidernes trivsel.

 

Les mer:

Reduser antall kjemikalier

Tiltak:

  • Registrer alle kjemikalier brukt i produksjonen i ett felles system (digitalt stoffkartotek), og undersøk om virksomheten benytter unødvendig mange kjemikalier.
  • Erstatt miljø- og helseskadelige kjemikalier med mer miljøvennlige produkter der det finnes gode alternativer.

 

Fakta/informasjon:

Et godt system for kjemikaliehåndtering gir bedre oversikt og mulighet til å begrense omfanget, noe som både sparer miljøet og er økonomisk gunstig. Maskinentreprenøren Løvaas Maskin AS hadde mer enn 300 kjemikalieprodukter, som ble redusert til 85 etter at de registrerte alt i et digitalt stoffkartotek.

 

Les mer:

Feiring av miljøresultater

Tiltak:

Husk å feire små og store seiere i miljøarbeidet, for eksempel når virksomheten har nådd et av sine miljømål, klart å påvirke en leverandør til å ta miljøansvar eller liknende.

 

Fakta/informasjon:

Gode prestasjoner kan for eksempel feires med kake eller noe annet hyggelig for de ansatte, noe som vil bidra til å skape positiv oppmerksomhet rundt miljøarbeidet som gjøres.

Arbeidsmiljøundersøkelser

Tiltak:

  • Send ut generelle arbeidsmiljøundersøkelser og nyansatt- og sluttundersøkelser, og gjennomfør kartlegging og igangsetting av tiltak basert på resultatene av disse.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidsmiljøundersøkelsene bør ta for seg både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Ledelsen må sørge for at resultatene av undersøkelsene gjennomgås og følges opp, og det må diskuteres hvilke tiltak som skal iverksettes for å forbedre arbeidsmiljøet på de punktene der det trengs.

Arbeidsgiver bør være bevisst på hva som er formålet med undersøkelsen, sikre personvernet for arbeidstakerne, og unngå å bruke resultatene av undersøkelsen mot enkeltpersoner. Unngå arbeidsmiljøundersøkelser som fokuserer på enkeltpersoner fremfor system og organisering.

 

Les mer:

Oppfølging av arbeidstakere

Tiltak:

  • Fokuser på langsiktig arbeid med forebygging av arbeidsskader og ha god oppfølging av arbeidstakerne.
  • Ha tett oppfølging av sykemeldte, med gode planer for oppfølging og finn tilrettelagte tiltak for at arbeidstakeren kan komme raskere tilbake i arbeid.
  • Sikre oppfølgingen av gravide arbeidstakere for å redusere sykefraværet i denne gruppen.
  • Innfør særskilte tiltak for å forebygge belastningsskader, som for eksempel felles trening, massasjestol etc.

 

Fakta/informasjon:

Oppfølging av sykemeldte er lovpålagt, og tett oppfølging med planer om tilrettelagt arbeid, kortere arbeidstid, nye arbeidsoppgaver, omskolering osv. kan bidra til at den sykemeldte kommer raskere tilbake i arbeid. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for lavere sykefravær blant gravide arbeidstakere for eksempel ved at de kan være i jobb med andre arbeidsoppgaver. Tilretteleggingen kan gjerne gjøres i samarbeid med jordmor.

 

Les mer: