Miljøfyrtårnsertifisering som et virkemiddel

• | Utskrift |
•  E-post

Hvordan komme i gang med Miljøfyrtårn?

Før en kommune kan begynne å rekruttere de første virksomhetene, må ansvaret for Miljøfyrtårn i kommunen plasseres organisatorisk. Det trengs et politisk vedtak (formannskap eller kommunestyre, evt regionråd) for å sette i gang.

Her følger en "oppskrift" for å få dette på plass.
 

Utgangspunktet er at kommunen har bestemt seg for å kjøpe rettigheten (lisens) til å nytte Miljøfyrtårn som et verktøy for private og offentlige virksomheter i kommunen.

1) Allianse mellom miljø og næring

Det ideelle er om det først skapes en allianse mellom en person som har miljøansvar og en som har ansvar for næring (innad i kommunen). Dersom det ikke fins en næringsavdeling eller næringskonsulent i kommunen, finnes kanskje et næringsråd eller et regionalt næringsseskap. Da kan en miljøansvarlig, eller en næringsansvarlig i kommunen samarbeide med disse aktørene.
Tilsvarende allianser og planlegging gjøres forut for igangsetting av Miljøfyrtårn-sertifisering av kommunale virksomheter.

Et minimum for å få i gang Miljøfyrtårn lokalt er at det utpekes én kommunal tjenestemann/kvinne som er ansvarlig for fremdrift og oppfølging – en miljøfyrtårnansvarlig i kommunen.

2) Sak til politisk behandling

En sak om Miljøfyrtårn må fremmes til minst ett politisk utvalg. Saken må klargjøre plan, rollefordeling, kostnader og mål for Miljøfyrtårn-arbeidet.

Naturlig rollefordeling er at næringsansvarlig bidrar til å rekruttere bedrifter, mens miljøansvarlig sertifiserer og resertifiserer bedriftene på vegne av kommunen. Men som nevnt over er det andre muligheter for kommuner som mangler miljøvernansvarlig og eller næringsansvarlig. Ordføreren deler ut sertifikat.

Kommunens kostnader er knyttet til:

• selve sertifikatet
• løpende arbeid med sertifisering
• noe arbeid for å opprettholde en sekretariats-funksjon.
• evt. kommunal sponsing av bedrifter
• resertifisering
• kommunelisens (avhenger av innbyggertallet i kommunen, faktureres når første virksomhet får sertifikat)

Kostnadene må reflekteres i den politiske saken om Miljøfyrtårn.

Mål for Miljøfyrtårn kan være at 10 bedrifter sertifiseres i løpet av kommende år.

Forhold mellom kommune og konsulent

Miljøfyrtårnansvarlig i kommunen må orientere seg om hvilke Miljøfyrtårn-konsulenter som finnes i regionen, og gjerne kontakte disse for å gi klarsignal om at konsulentene nå kan tilby Miljøfyrtårn-tjenester i kommunen. Er konsulentkapasiteten lav, bør kommunen oppfordre konsulentmiljøet til å delta på konsulentkurs. Kommunen kan også utdanne egne internkonsulenter for egne kommunale virksomheter.

Rekruttering av bedrifter

I mange kommuner er det bedriftene selv som har vært pådriver for å få kommunen til å kjøpe Miljøfyrtårnlisens – og her vil kanskje tilsiget av bedrifter komme av seg selv. Kommunen bør uansett informere næringslivet om at de er blitt Miljøfyrtårn-kommune.

Andre steder er det kommunene som i første omgang har tatt avgjørelsen om å bli Miljøfyrtårn-kommune, og her må kanskje kommunen bruke noe tid og ressurser for å rekruttere virksomheter. Dette er ofte enklere for en næringssjef, en næringskonsulent eller for et kommunalt/interkommunalt næringsselskap - enn for en miljøvernleder. Det er lurt å plukke ut eller invitere nr.1-bedrifter/virksomheter i et begrenset antall bransjer i første omgang. Velg lokale pionerer i bransjer det fins bransjekrav.

Erfaring har vist at konsulentene, som ønsker nye kunder og vil tjene penger, er gode selgere. Den mest vellykkede markedsføring får man hvis konsulenter, næringsansvarlige/miljøansvarlige og representanter for næringslivet som laug, handelsstand og næringsråd samarbeider.

Utnytte bjellekuer

Når det først er sertifisert noen pionérer lokalt, er det om å gjøre å høste av det arbeidet som er nedlagt. Bedriftene hører på kolleger. Et sertifisert bilverksted som med glød forteller om gode tiltak, er den beste selgeren til nye bilverksted.

For privat sektor:

I samarbeid med laug, næringsråd, industriforening, handelstand osv. inviterer kommunen til informasjonsmøter i de bransjene det er sertifiserte bedrifter i. Eller laug, næringsråd, industriforening osv. kan selv stå som arrangør av møtene. Å legge Miljøfyrtårn inn som et tema på et medlemsmøte/årsmøte i et næringsråd, har vist seg å være smart. La pionerene slippe til med hvordan de opplevde Miljøfyrtårn, og hvilke tiltak som er gjort!

Offentlig sektor:

På samme måte kan det første sykehjemmet i kommunen informere andre sykehjem om vellykkede tiltak. Ellers kan spredningen skje via ledersjiktet i administrasjonen. Mange kommunen har vedtatt mål om Miljøfyrtårn-sertifisering av alle kommunale virksomheter, og det må da lages en konkret plan som sikrer effektuering av vedtaket – samt sikrer god nok konsulentkapasitet og sertifisørkapasitet.

Sertifisering

I utgangspunktet er det den av fagfolkene i kommunen med høyest miljøfaglig kompetanse som sertifiserer private bedrifter. Hvis kompetansen mangler, er det naturlig å samarbeide regionalt slik at tjenesten kan kjøpes inn av nabokommuner. Sertifisøren må gjennomføre sertifisørkurs i regi av Stiftelsen Miljfyrtårn før han/hun kan sertifisere/resertifisere virksomheter. For mer informasjon om sertifiseringen, se sertifiseringsveilederen.

Kommunen, eller kommunen i samarbeid med sertifiseringsinstansen, deler ut Miljøfyrtårn-sertifikat i glass og ramme når bedriftene tilfredsstiller alle bransjekrav.

Selve utdelingen av sertifikat

Det må gjøres stas på bedriftene ved utdelingen, f.eks ved å bruke anledninger der de får vist seg frem for kunder og samarbeidspartnere (offisielle tilstelninger, konferanser, bedriftenes egne arrangementer, messer og liknende). Ordføreren deler ut sertifikatet. Her finnes det selvsagt alternativer: varaordfører, miljøvernsjef, næringssjef.

Resertifisering

Bedriften/ virksomheten skal resertifiseres etter 3 år. Virksomheten har selv ansvaret for å følge dette opp, men får en påminnelse om dette noen måneder før sertifikatet utløper på dato.

Idédugnad og nettverk

For å få ny inspirasjon inn i miljøarbeidet, bør sertifiserte bedrifter (lokalt/ regionalt) møtes en gang eller to i året for å utveksle gode ideer. Dette kan skje i regi av bransjeforeninger, som likevel arrangerer møter jevnlig. Også kommune og enkeltbedrifter kan være initiativtakere.
Det kan også arrangeres møter mellom sertifiserte bedrifter i ulike bransjer.

Bruk av media

Å bruke media (aviser, internett, radio og TV) er sentralt. Kommunene må fortelle om programmet for å selge inn mot næringslivet, trekke med seg offentlige virksomheter og gjøre Miljøfyrtårn kjent i befolkningen.

Det er krevende å tenne media. Her gjelder det å være kreative: første frisør, første hotell osv., bedrift nr. 50, 100, 200 osv, bedrifter som har gjort noe helt eksepsjonelt, f.eks investert 1 million i et biobrenselanlegg. Aviser og TV kommer ikke løpende uten at vi gjør noen nye vrier!

Hvis det blir umulig å bryte nyhetsterskelen kan annonsering av hvem som har fått sertifikat vurderes. Samfinansiering mellom kommune og bedrift er en mulighet.

Rapporter og offentlighet

Det er behov for (og ønskelig) at statusrapporten fra miljøanalysen og den årlige rapporten fra hver bedrift er 100 prosent offentlig. Bedriftene har likevel rett til å reservere seg mot dette. Spørsmål om bruk av rapporter i informasjonssammenhenger må forelegges bedriftene ved innledningen til miljøanalysene. Kommune / konsulent må innføre en rutine slik at dette blir gjort.