Slik kan du jobbe politisk

Klimaendringer er vår tids største utfordring, og behovet for synlige virkemidler i klimapolitikken er voksende. Miljøfyrtårn er en konkret og relevant sertifiseringsordning der formålet er å heve miljøprestasjonene. Gjennom klima- og miljørapporteringen legger Miljøfyrtårn også til rette for virksomheter som vil lage klimahandlingsplaner og klimaregnskap. Dermed gis kommune-Norge et klart og tydelig verktøy i den lokale klimapolitikken.

De fleste kommuner velger i dag hovedkontormodellen når de skal sertifisere seg. Modellen innebærer at 45 % av kriteriene til enhetene kan dekkes av hovedkontoret – altså sentraladministrasjonen/rådhuset for en kommunes del. Det sikrer en forankring av miljøstyringssystemet der ansvaret naturlig hører hjemme, samtidig som underliggende enheter må oppfylle sine miljøkriterier.

Enten du selv er folkevalgt eller du er en engasjert innbygger, så er det flere måter du kan jobbe for å få din kommune til å starte prosessen for å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Det endelige målet er at kommunestyret skal fatte et vedtak om sertifisering, og vi håper vi med dette kan hjelpe deg litt på vei! I tillegg til å beskrive hvordan både innbyggere og folkevalgte kan jobbe for miljøsertifisering, vil vi også si litt om den lisensen hver kommune må ha for å kunne sertifisere nye Miljøfyrtårn, og vi vil gi deg et par gode eksempler på kommuner som har blitt Miljøfyrtårn, og lenker til informasjon vi tror du kan ha nytte av i arbeidet.

 

For innbyggerne

Det er i hovedsak to måter du som innbygger kan sette miljøfyrtårnsertifisering på agendaen i kommunestyret. Enten gjennom å få en folkevalgt politiker til å fremme et forslag, eller ved å fremme et såkalt innbyggerforslag. I begge tilfellene er det viktig å være godt forberedt, og å stå flest mulig innbyggere bak kravet. Her vil vi kort beskrive hvordan du kan gå frem!

Gjennom en politiker:
Politikere kan sette en sak på dagsorden gjennom å fremme et forslag i kommunestyret eller i et annet folkevalgt organ. Det kan de gjøre på ulike måter, og du kan lese om noen av måtene i avsnittet For folkevalgte. Din jobb er å få en eller flere politikere til å bli så engasjert i saken at de velger å sette den på dagsorden. For å gjøre det trenger de kunnskap om hva Miljøfyrtårn er og gode argumenter for hvorfor akkurat deres kommune skal sertifisere seg. Du finner mye informasjon du kan bruke i avsnittene Gode eksempler og Nyttige lenker. Når du har argumentene klare, er det på tide å kontakte politikerne – enten enkeltvis eller via partier. Du kan for eksempel be om et eget møte – eller om å få komme på et partis gruppemøte. Det kan kanskje være et tips å starte med politikere og partier du vet har engasjert seg i miljøsaken tidligere. I møte med politikerne er din jobb å overbevise dem om at det er både viktig og riktig å ta opp saken politisk. Du kan støtte dem ved å sørge for at de har nok informasjon og gode argumenter. I tillegg kan du bruke media, eksempelvis ved å skrive et leserinnlegg, til å gjøre saken kjent.

Gjennom et innbyggerforslag:
Et innbyggerforslag plikter kommunestyret til å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens virksomhet, dersom minst 2 % av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen, står bak forslaget. Kommunestyret må ta stilling til forslaget innen 6 måneder etter det er fremmet. Rettigheten er forankret i Kommuneloven, og nettportalen www.minsak.no gjør det mulig å både foreslå saker og samle inn underskrifter. Samtidig som man jobber med å fremme et innbyggerforslag, er det lurt å jobbe opp mot politikerne for å samle støtte når saken kommer til behandling.

Mange kommuner har også systemer for åpen spørretime, der du som innbygger kan melde inn et spørsmål på forhånd, som du så stiller til ordføreren ved oppstart av kommunestyremøtet. Også det kan være en måte å sette en sak på agendaen.

 

For folkevalgte

Du som kommunestyremedlem har mulighet til å fremme forslag som omhandler kommunens virksomhet. Det finnes en rekke ulike måter å sette miljøfyrtårnsertifisering på den politiske agendaen.

I en eksisterende sak:
På kommunestyrets årshjul står det ofte saker og planer der miljøsertifisering kan være et relevant tema. Eksempelvis behandlingen av en miljø- og klimaplan, revidering av kommunens innkjøpsreglement eller i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. I tilfeller der sertifisering kan ha direkte relevans for saken, er det mulig å fremme et forslag direkte. Det er likevel alltid klokt å jobbe med å skaffe flertall for forslaget i forkant av møtet.

Sette saken på agendaen:
Som folkevalgt har du ulike måter å sette en ny sak på agendaen. Du kan for eksempel ta opp spørsmålet om sertifisering i formannskapet eller et annet utvalg du sitter i, gjerne under en eventueltpost. Tar du opp saken i forbindelse med en annen sak på agendaen, slik vi beskrev i forrige avsnitt, så er det ikke sikkert kommunestyret eller utvalget ønsker å realitetsbehandle den der og da. Da kan det være en god idé å be om at forslaget behandles som et oversendelsesforslag, slik at det senere kommer på agendaen som egen sak. En grundig utredning og prosess kan også øke muligheten for å få flertall for saken.

Fremme en interpellasjon:
En interpellasjon er en forespørsel til lederen av et folkevalgt organ. I kommunestyret er det ordføreren som besvarer interpellasjonen, og det er normalt åpning for en kortere debatt. Hver kommune har sine regler for tidsfrister og behandling av interpellasjoner. Du trenger ikke fremme et forslag i forbindelse med interpellasjonen, men dersom du gjør det, så kan ordfører eller 1/3 av kommunestyret avgjør om forslaget skal realitetsbehandles, siden det ikke står på møtets agenda. Det kan derfor ofte være klokt å formulere forslaget som et oversendelsesforslag, slik det er beskrevet i avsnittet over. Mange folkevalgte har allerede fremmet en interpellasjon om Miljøfyrtårn, og det er mange gode tips å hente. Vi har laget et forslag til interpellasjonstekst, om du vil ha noe å ta utgangspunkt i.

Når du skal fremme et forslag om vedtak er det viktig at det er forpliktende og med tydelige tidsfrister. Det gjør det enklere å følge opp at vedtaket faktisk gjennomføres innen rimelig tid.

 


Forslag til vedtak om sertifisering:
X kommune skal sertifiseres som Miljøfyrtårn. Rådmannen bes kontakte en miljøfyrtårnkonsulent for snarlig igangsetting av prosessen frem mot                             sertifisering. Sertifisering skal være ferdig innen XX.


Forslag til oversendelsesforslag:

Kommunestyret ber rådmannen fremme en egen sak om sertifisering av X kommune som Miljøfyrtårn.

 

Har ikke kommunen din Miljøfyrtårn-lisens?

Før private eller offentlige virksomheter kan sertifiseres, må kommunen gå til anskaffelse av en lisens. Det forplikter de til å legge til rette for Miljøfyrtårn-sertifisering og oppfølging i sin kommune. En slik linsens gjør at kommunen får sertifiseringsmyndighet, både overfor offentlige og private virksomheter. Kommunen kan benytte godkjente sertifisører fra egen organisasjon eller fra andre virksomheter. I dag har over 300 kommuner lisens. Er ikke din kommune på denne listen, så kan det fremmes forslag i kommunestyret om å gå til anskaffelse av en slik lisens. Et forslag kan for eksempel formuleres som i firkanten under.

            
Forslag til vedtak om anskaffelse av lisens:
X kommune skal delta i Miljøfyrtårn-ordningen, slik at både offentlige og private virksomheter i kommunen kan sertifiseres som Miljøfyrtårn. 

 

Gode eksempler

Vi vil her gi deg to eksempler på kommuner som drar fordeler av å være Miljøfyrtårn.


Med ordføreren som fyrtårn!
I 2009 vedtok bystyret i Sandefjord at kommunen skulle redusere CO2-utslippene med 25 % innen 2020. De satte miljøledelse i system gjennom hovedkontormodellen, og hittil er rundt 20 av kommunens virksomheter sertifisert som Miljøfyrtårn. Kommunen har egen utlånsordning for ansatte som trenger bil i løpet av arbeidsdagen, de resirkulerer vannet i fontenene og har bygd nytt fjernvarmeanlegg. Ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) er klar på at den politiske forankringen er avgjørende: – Det var politikerne som mente at kommunen måtte gå foran. Dersom vi ikke feier for vår dør, så kan vi heller ikke kreve at næringslivet skal ta ansvar.

Les mer om Sandefjord kommunes arbeid med Miljøfyrtårn her.

Store besparelser med miljøledelse satt i system
Hordaland fylkeskommune har satt miljøstyring i system og spart millioner. De direkte CO2-utslippene er mer enn halvert siden 2010. De arbeider etter hovedkontormodellen og sertifiserer alle enheter, deriblant videregående skoler, tannhelsetjenesten og egen administrasjon. Gjennom Miljøfyrtårn-sertifiseringen kom det også krav om en samlet miljøhandlingsplan for hele organisasjonen. Det har blant annet ført til 5 millioner kroner i investeringsmidler for 2015 – som skal brukes til å fase ut fossilbiler og anskaffe om lag 40 elbiler. – Miljøfyrtårn har vært viktig for å få til systematisk miljøstyring, forteller Per Hjalmar Svae, seniorrådgiver i Klima- og naturressursseksjonen i fylkeskommunen.

Les mer om Hordaland fylkeskommunes arbeid med Miljøfyrtårn her.


Du finner flere gode eksempler her.

 

Nyttige lenker

sjekk Dette er Miljøfyrtårn
sjekk Slik blir du Miljøfyrtårn
sjekk Kommunen i miljøfyrtårnarbeidet
sjekk
Miljøfyrtårns policydokument


Har du spørsmål, eller vil ha mer informasjon om hvordan din kommune kan sertifisere seg som Miljøfyrtårn, eller skaffe Miljøfyrtårn-lisens? Kontakt Linn Grøtberg, leder for marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn, på 402 02 964 / Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.